Innhold SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Effekt av olje på fugl Rehabiliteringsprosessen HMS
Hva og hvem er SWAN? Biologikonsulentfirma med spisskompetanse på viltberedskap og rehabilitering av skadd vilt SWAN eies av Karen Tvedt og Naomi Paulsen Biologer utdannet ved Universitetet i Bergen. Spesialisert oss innen rehabilitering av oljeskadd vilt gjennom opphold hos IBRRC i California som har over 35 års erfaring på feltet. Vi har erfaring fra 4 oljeulykker så langt. SWAN tok initiativ til 2 av aksjonene og hadde da ansvar for rehabiliteringen.
Hva er rehabilitering? Målet er å tilbakeføre fuglene/dyrene til naturen i en god, naturlig tilstand. Rehabilitering i dag er basert på mer enn 35 års erfaring fra bl.a. IBRRC og IFAW Alle metoder er basert på forskning og veterinærmedisin.
Hvorfor skal vi rehabilitere oljeskadd vilt? Skadebegrensning! Olje på vilt forurenser og kan forårsake skader på natur og predatorer Vi har kunnskapen til å gjennomføre rehabilitering Bevaring av populasjoner av vanlige og truete arter
Hvorfor skal vi rehabilitere oljeskadd vilt? Kunnskap kan brukes innen forvaltning Arter, kjønn, alder Muligheter til å innhente data (genetikk, sykdom) Ved ulykker e.l. blir ofte befolkningen engasjert, og ønsker at noe skal gjøres Organisert rehabilitering gir bedre resultater Mange bestander er i nedgang
Er rehabilitering etisk? Dyr blir stresset av menneskets nærvær, men det er ikke mindre stressende å bli skutt på, eller å fryse og/eller sulte i hjel Nedskyting forårsaker stress og kan øke skadeomfanget Vi praktiserer minst mulig håndtering
Er rehabilitering etisk? Rehabilitering er kortvarig stress - > dyret blir satt tilbake i sitt naturlige habitat i så god tilstand som mulig Fugler er godt tilpasset til takle stress! 40-100% av fuglene blir satt ut igjen
Rehabilitering-Norge-Verden Norge er en av de største oljenasjonene i verden, samt en av de rikeste landene i verden Risikoen for oljesøl langs kysten er ganske stor Norge lurer fortsatt på om rehabilitering har noe for seg, mens resten av verden har rukket å opparbeide seg 35 års erfaring... Belgia, England og Frankrike har rehabilitering implementert i den nasjonale oljeberedskapsplanen. Land som Sverige, England, Irland, Spania, Estland, Argentina og Sør-Afrika har opp til flere rehabiliteringssenter for skadd vilt.
Så hvorfor har ikke Norge et beredskap for vilt? Det generelle synet er at en ikke kan redde populasjoner og bestander, bare individer At det er ressurskrevende og veldig dyrt om du regner per fugl/dyr. Rehabiliteringen koster som oftest mellom 1-5% av hele oljevernaksjonen! Forvaltningen i Norge mener at om det er svært utrydningstruede arter som er oljeskadd, kan rehabilitering være et alternativ. Dersom man skal rehabilitere rødliste arter må man opparbeide kunnskap på forhånd!
Window of opportunity Vinduet for suksess for rehabilitering er svært lite og avhenger av mange faktorer: Vær og vind Lokalet Ventilasjon Vann varmt & kaldt Strøm Oljeavskiller/lukket system Temperatur Størrelse og inndeling
Window of opportunity Personell og kompetanse Få personer i Norge med kompetanse Utstyr og ressurser Medisinsk Riktig bur Penger Fugleart Når Hvor Art Antall Oljen Samarbeidsvilje
Effekt av olje Kollapser fjærstrukturen Fuglen mister isolasjonsevne, samt ofte flyte og flyge evnen Drukning Hypotermia Dehydrering Undernæring
Det er fjærenes unike struktur som skaper et isolerende luftlag, sørger for at fuglen er vanntett og gir den evnen til flyte. Gortex Fjærstruktur
Effekt av olje Brannsår Mage og tarm irritasjoner, blødninger Anemi Lever og nyre skader Nedsatt fertilitet, egglegging og klekking Nedsatt immunforsvar Lungebetennelse
Rehabilitering Fangst Strandsøk Fangst fra båt Kvalifisert personell Minimum 2 personer i hver team, helst 3 i båt Planlagt strategi Putetrekk og transportkasser Avtalt avleveringssted Skjema; art, dato, tid, sted (GPS), person
Rehabilitering Transport Transport bur for katt/hund Evt. pappesker med luftehull Normalt bare 1 fugl i hvert bur, med unntak av koloniarter som lomvi og ærfugl Transportmiddel (bil) må kunne ha relativ god ventilasjon og temp opp til 25 grader Transport over 2 timer re-hydrering og eventuelt førstehjelp
Inntak Temperatur BAR, QAR, NAR Lunger og hjerte Hydrering Vekt Hode Kropp Vinger Oljeskade Blod Bilde Journal og videre plan Rehabilitering
Rehabilitering Triage/Prioritering Hvert individ blir kategorisert for videre behandling (inkl avliving) Bygger på: Funn under inntak Prognose for overlevelse Antall dyr på mottak Personell Artsprioritering
Rehabilitering Avlivingskriterier Vurderinger skjer alltid i samråd med veterinær! PCV < 15 (% røde blodceller i blodet) TP < 1g/dl (totalprotein i blodet) Temperatur under 36 selv etter 3 t oppvarming Smerter Skader på brystbein Alvorlig svekkelse Beinbrudd sammen med andre problemer Smittsom sykdom Problermer med vanntetthet over lang tid
Rehabilitering Stabilisering Dvs førstehjelp og grunnleggende stell Temperatur Væske, elektrolytter Mat: ensure, mash og fast føde Sondefôring Sikre tilstrekkelig hydrering og ernæring Skyller ut evt olje Avtar når fuglen tar til seg tilstrekkelig Oppvarming
Rehabilitering Vask Dette kan først skje når fuglen er: BAR Vekt innenfor 60 % av ideal Blodverdier PVC > 30 % (% røde blodceller, viser evt. anemi) BC < 2 % (% hvite blodceller, viser evt. infeksjon) TP > 3g/dl - 6/dlg (mengde protein, viser næringstilgang) 40 C Yes eller Dawn 20-40 minutters prosedyre
Rehabilitering Skyll Viktigste delen for fjerning av olje 40 C 60-80 psi (trykk, 2-4 atm.) Spesial dusjhode 20-40 minutters prosedyre
Rehabilitering Tørk Foregår ved hjelp av pet dryers eller hundetørkere Godt ventilert bur God temperatur 30 min til 6 timer (avhenger av art)
Rehabilitering Vanntetthet og bassengtrenging Etter vask skal alle fuglene testes for vanntetthet Alle fugler skal være vanntett for de kan evalueres for utsetting Aklimatisering
Rehabilitering Utslipp BAR Vanntett, artspesifikke krav Aklimatisert Vekt innenfor 10 % av ideal Artspesifikke blodverdier Fiskemåke Larus canus PCV=> 32 % TP= > 3.0 g/dl Vanntetthet: 48 timer i strekk uten planke i basseng Kroppsform: rimelig-god Adferd: Normal og velfødde Gode lunger Vekt: hanner=> 0,410 kg Hunner=> 0,360 kg
Inndeling og HMS Rehabiliteringsmottaket deles i 2 skitten sone ren sone HMS rehabiliterinsmottaket Desinfiserende fotbad Verneutstyr (tyvek, hansker, munnbind, vernebriller) Skal ikke inn i personalsoner Skal ikke forlate rehabiliteringsmottaket
Skitten sone Ren sone
HMS! - Generelt Mål Unngå personskader Unngå og avgrense skader på miljøet Unngå skader på materiell og utstyr Før du starter arbeidet skal du Få utdelt verneutstyr, og få opplæring i riktig bruk Få informasjon om konsekvenser av kontakt med oljen og arbeid med fugl Ha en generell sikkerhetsgjennomgang av arbeidet du skal gjøre med arbeidsleder eller anvarlig personell Gjøre deg kjent med hvor nærmeste førstehjelpsskrin finnes Sjekk at vaksine mot stivkrampe og hepatitt ikke er utgått
HMS! - Generelt Noen punkter som alltid gjelder Oljen er giftig, unngå kontakt med huden, om uhellet er ute vask det av umiddelbart Bruk alltid redningsvest når du er i skjærgården/ute i båt Husk at berg ved sjøen er sleipe med og uten olje Alle ulykker skal rapporteres til din nærmeste overordnete Arbeidsleder skal rapportere HMS status hver dag Alle har ansvar for å skaffe seg tilstrekkelig informasjon og ta nødvendig ansvar for egen sikkerhet Fugler kan ha smittsomme sykdommer som er overførbar til mennesker, vær derfor nøye med personlig hygiene
Internet: http://www.youtube.com/watch?v=qwsrjqvgfes http://www.ibrrc.org/gulf-oil-spill-birds-treatednumbers-2010.html www.ibrrc.org www.sea-alarm.org www.oiledwildlife.eu www.oiledwildlife.no
Karen Tvedt, karen@swaninfo.no Naomi Paulsen naomi@swaninfo.no www.swaninfo.no Ta kontakt om du har spørsmål, eller ønsker å lære mer om rehabilitering av vilt!