Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2011-2018

Planprogram: Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 15.09.2010 Knut Helge Olsen Hanna F. Gjesdal Marit Selberg Sigurdson

1. INNLEIING... 3 1.1. Kvifor utarbeidar vi eit planprogram...4 1.2. Naudsynt å revidere kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008...4 1.3. Lovgrunnlag...4 1.4. Føremålet med planen...4 2. OVERORDNA FØRINGAR FOR PLANARBEIDET... 5 2.1. Statleg idretts- og friluftslivspolitikk...5 2.2. Regionale føringar...6 2.3. Kommunale føringar og strategiar...7 3. STATUS FRÅ FØRRE PLAN... 9 3.1. Målsettingar i førre plan...9 3.2. Kor langt ein er komen...9 3.2.1. Mål 1: Byggja idrettsanlegg etter behov til rett tid på rett stad...9 3.2.2. Mål 2: Betre barn og unge sine føresetnader for å drive med leik og fysisk aktivitet i skulen og nærmiljøa...10 3.2.3. Mål 3: Styrka tilrettelegginga for at heile befolkninga skal kunne driva eit enkelt friluftsliv...10 3.2.4. Mål 4: Fokusera på driftsrammene til idrettslaga...11 3.2.5. Langsiktige behov Uprioritert liste fram til 2018...11 4. UTFORDRINGAR I HØVE DAGENS SITUASJON... 11 4.1 Tilrettelegging for fysisk aktivitet...12 4.2 Bygging av idrettsanlegg...12 4.3. Samspelet mellom kommunen og idrettslaga...12 5. OMFANGET TIL PLANEN... 13 5.1. Universell utforming og folkehelsearbeid...13 5.2. Regionalisering...14 5.3 Tema i planen...14 2

5.3.1 Rollar og ansvarsliner i høve frivillige organisasjonar...14 5.3.2. Idrett og idrettsanlegg...15 5.3.3. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjonsområde i strandsona og utmark...15 5.4. Trong for utgreiing...16 5.4.1. Rollar og ansvarsliner i høve frivillige organisasjonar...16 5.4.2. Kapasitet og retningsliner for utleiga av idrettsanlegg...16 6. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD... 17 6.1. Organisering av arbeidet...17 6.2. Medverknad...18 6.2.1 Folkemøte...18 6.2.2 Temamøte...19 6.2.3. Aktuelle samarbeidspartar...19 6.3. Høyringar...19 6.4. Framdriftsplan...20 VEDLEGG 1: KLARGJERING AV OMGREP... 21 VEDLEGG 2: SKISSE TIL ARBEIDSOPPLEGG.22 3

1. Innleiing 1.1. Kvifor utarbeidar vi eit planprogram I samband med iverksettinga av ny plan og bygningslov 1. juli 2009 blei det stadfesta som krav at det skal utarbeidast planprogram for alle kommunedelplanar. Planprogrammet skal i korte trekk gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medverknad. Ein skal og vurdere verknadane for miljø og samfunn, og synleggjere alternativa i planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn i minimum seks veker. 1.2. Naudsynt å revidere kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 2018 er ei revidering av Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008. Dette er det femte plandokumentet innan planområdet. Eit av dei viktigaste føremåla med planen er å få eit grunnlag for å kunne søke spelemidlar til friluftsføremål, idrettsanlegg osv. Planlegginga på dette feltet er noko på etterskot i høve behova. Det er difor viktig at kommunen får eit oppdatert planverktøy som speglar dagens situasjon og ønskje for framtida, i høve føringane frå statlege, regionale og kommunale mynde. 1.3. Lovgrunnlag Planen er tematisk og har status som kommunedelplan innanfor samfunnsplanlegginga etter plan- og utbyggingslova, men utan heimel til arealdisponeringar. I den grad det er naudsynt vil ein i dette planarbeidet kunne gje tilrådingar om arealdisponeringar til kommuneplanens sin arealdel. Staten krev at kommunane har utarbeida ein eigen plan for å få rett til statlege spelemidlar. Styresmaktene har i denne samanheng også innført minstekrav til innhald i planen (V-0798B). 1.4. Føremålet med planen Kommunedelplanen skal vere eit overordna politisk styringsdokument der samfunnsmessige behov vert avdekka, og kvar ein set mål og vedtek løysingar for området på kort og lang sikt. Kommunedelplanen er òg eit utgangspunkt for rådmannen sitt administrative arbeid og forvaltinga av oppgåver innan områda idrett og fysisk aktivitet. Såleis vil planen vera styrande i høve samarbeidet mellom kommune og dei frivillige organisasjonane. Planen skal m.a. sikre: 4

Sterk kommunal styring av anleggsutbygginga Klar politisk prioritering innan planfeltet Riktige mål og vegval Tydelege rolle- og ansvarsliner i høve idrettslaga, Fjell Idrettsråd, Bergen og Omland Friluftsråd og andre organisasjonar 2. Overordna føringar for planarbeidet 2.1. Statleg idretts- og friluftslivspolitikk Grunngjevinga for ein statleg medverknad og støtteordningar til idrettsføremål er knytt til eigen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet, der nytteverdien særskild er knytt til førebyggande helsearbeid. Dei viktigaste retningsgjevande meldingane og planane er: Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000), Idrettslivet i endring. I meldinga vert idrett og fysisk aktivitet for alle utheva som den overordna visjonen for statleg idrettspolitikk. Departementet signaliserar at ikkje berre organisert idrett har rett til offentleg støtte, men at alle skal få moglegheit til å drive idrett og fysisk aktivitet tilpassa den lokale aktivitetsprofilen. Barn og unge er primære målgrupper. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplanen framhever viktigheita av fysisk aktivitet for befolkninga si helse og trivsel. Auka fysisk aktivitet skal bli nådd gjennom ein samla strategi som omfattar tiltak på fleire samfunnsområde og arena - i barnehage, skule, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. St.meld.nr. 39 (2000-2001), Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Gjeldande friluftslivspolitikk legg til grunn at friluftsliv er eit velferdsgode som skal sikrast og fordelast jamt i befolkninga som eit bidrag til god livskvalitet, auka trivsel, betre folkehelse og ei berekraftig utvikling. Allemannsretten, sikring av naturområde, utvikling av samanhengande grøntområde og aktivitetstilbod til barn og unge er dei viktigaste nasjonale måla i planen. Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova Føremålet er å fremje likestilling og likeverd, sikre like moglegheiter og rettar til samfunnsdeltaking 5

for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Plikta til universell utforming av offentlege bygg og anlegg er heimla i 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). 2.2. Regionale føringar Hordaland fylkeskommune har ei sentral rolle som regional utviklar og har det regionalpolitiske ansvaret for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hordaland fylkeskommune har fått delegert mynde frå Kulturdepartementet til å godkjenna kommunale delplanar for idrett og friluftsliv. Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 skal difor sendast fylkeskommunen for endeleg godkjenning. Fylkesdelplan 2008-2012, Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Aktiv kvar dag Gjeldande fylkesdelplan er retningsgjevande for arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fram mot 2013. Hovudmålet er at flest mogleg skal kunne vere aktiv kvar dag nært der dei bur. Prioriterte satsingsområde i perioden er: Partnarskap for folkehelse Tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Anlegg for idrett og friluftsliv Kommunedelplanen for Idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 bør stå i samanheng med aktivitets- og anleggspolitikken som vert skissert i fylkesdelplanen. Handlingsprogram for folkehelse 2007 2008 Folkehelse er eit satsingsområde som er høgt prioritert nasjonalt og på fylkesnivå. Dei overordna måla er: Fleire leveår med god helse i befolkninga som heilskap Redusere helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn Handlingsprogrammet tek til orde for at folkehelseperspektivet må inn i alle relevante kommunale planar. 6

Fylkesdelplan 2006 2009, Deltaking for alle - universell utforming Den overordna målsetnaden er at alle skal kunne delta i samfunnet på like vilkår. Planen skisserar fleire strategiar for å nå dette, m.a. ved at: Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019 All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming Det skal vere universelt utforma turløyper i kvar region/destinasjon 2.3. Kommunale føringar og strategiar Kommunedelplanen for Idrett og fysisk aktivitet må sameina med eksisterande plandokument og politiske vedtak i Fjell kommune. Strategiar og tiltak som har grensesnitt mot anleggs- og aktivitetssatsingar er: Tiltredingserklæringa, FrP, H, KrF, 2007-2011 I si tiltredingserklæring tek partia til orde for at kommunen sine naturgjevne føresetnadar for kystkultur og friluftsliv skal utnyttast og vidareutviklast. Friluftsområda i Fjell skal få betre tilgang ved å bygge ut fleire turstiar. Så langt det er praktisk/økonomisk mogleg skal desse tiltaka ha universell utforming. Eigna badeplassar, båtvikar, turområde og friområde ved sjøen og på fjellpartia i kommunen skal løysast inn og leggjast til rette. Handlingsprogram 2008-2013 Tiltaka i handlingsplanen speglar gjeldande planar i kommunen, der i blant førre plan for idrett og friluftsliv. I høve områda idrett og friluftsliv vert det skildra tiltak knytt til å styrke folkehelsearbeidet, vedlikehald og utvikling av Nordsjøløypa, opparbeide og utvikle andre turvegar, samt lage universelt utforma turløyper i einskilde område. Kommuneplanen sin arealdel 2007-2018 Kommuneplanen er kommunen sitt fremste arealpolitiske styringsverktøy og legg rammene for den langsiktige utviklinga av kommunen. Dette set overordna rammer for den fysiske og framtidige lokaliseringa av m.a. anlegg, løypetrasear og friluftsområde. 7

Kommunedelplan Straume 2005-2018 Planen vil vere styrande for utviklinga på Straume, og eit kommunalt verktøy for framtidig satsing og forvalting. Planen avklarar framtidig arealbruk i området. Det vert sikra betre tilgjenge for alle brukargrupper ved at planen legg opp til eit nettverk av gang/ sykkelvegar (Straumemila) gjennom heile planområdet, med god kontakt med sjøen, friområda, leikeareal og sentrum. Planen slår fast at bygg og løypetrasear skal vere universelt utforma. Mellom by og hav, Kommunedelplan for kultur 2007-2010 Ei sentral målsetjing er å leggje til rette for opplevingar og aktivitetar i tilknyting til kystkulturen og naturen. Dette kan til dømes vere tilrettelegging for ekstremsport, og å etablere ei effektiv og godt marknadsført opplevingsbussrute til regionen. Ein tenkjer seg ei direkte rute frå Bergen til aktivitetar knytt til naturen. I planen vert det lagt vekt på det store potensiale for utviding av naturbaserte aktivitetstilbod. Strategisk næringsplan for Fjell 2004-2007 Planen uthevar tilbod innan aktivitetar, kultur og kjelder til oppleving som ein stadig viktigare føresetnad for ei positiv utvikling i næringslivet, og som eit direkte innsatsområde for ny næringsverksemd. Energi, miljø og klimaplan 2009-2012 Planen legg føringar for korleis ein skal ivareta eit heilskapleg miljøperspektiv i anleggsutbygging. Det vert også lagt opp til ei satsing på samanhengande gang- og sykkelvegar, og betre tilrettelegging av parkeringsplassar og turvegar. Helse, sosial og omsorgsplan 2008-2011 Sentrale strategiar i planen er ei styrking av folkehelsearbeidet og helseførebygginga blant vaksne og eldre, deltaking i regionale folkehelseprosjekt, samt auka fokuset på rehabilitering og habilitering. 8

3. Status frå førre plan 3.1. Målsettingar i førre plan Kommunedelplan Idrett og friluftsliv 2005-2008 hadde eit stort fokus på idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Visjonen for førre plan var: Fjell kommune skal leggja forholda til rettes slik at flest mogleg av innbyggjarane, særleg barn og unge, skal kunne drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Fire mål vart definert med tilhøyrande tiltak og handlingsprogram: Mål 1: Byggja idrettsanlegg etter behov til rett tid på rett stad Mål 2: Betra barn og unge sine føresetnader for å drive med leik og fysisk aktivitet i skulen og nærmiljøa Mål 3: Styrka tilrettelegginga for at heile befolkninga skal kunne driva eit enkelt friluftsliv Mål 4: Fokusera på driftsrammene til idrettslaga 3.2. Kor langt ein er komen Store delar av handlingsprogrammet i førre plan er gjennomført. Nokre punkt knytt til Storhall og Fleirbrukshall på Litlesotra er lagt inn i planane for vidare utvikling av Straume Idrettspark. Vidare er nokre tiltak knytt til frivillige organisasjonar ikkje gjennomført. Kommunen sitt arbeid med turstiar og badeanlegg er godt i gang, men det er framleis oppgåver som må følgjast opp, t.d. behov for etablering av parkeringsplassar i nærleiken av visse rekreasjonsområde. 3.2.1. Mål 1: Byggja idrettsanlegg etter behov til rett tid på rett stad Handlingsprogram 2004-2008 Ordinære anlegg Anlegg Status Bildøyhallen, rehabilitering (Fjell kommune) Ikkje gjennomført Idrettshus / klubbhus (Båtlaget RAN) Ferdig Kunstgrasbane, Ågotnes (Fjell kommune) Ferdig Liten idrettshall, Knappskog (Fjell kommune) Ferdig Lysanlegg KI (IL Øygard) Ikkje gjennomført Lysanlegg KII ( IL Øygard) Ikkje gjennomført Terapibasseng (Fjell kommune) Ferdig Kunstgrasbane, Skålvika (Fjell kom/il Nest-Sotra) Ferdig Stall, Møvika (Sotra trav og hestesportlag) Ikkje gjennomført Liten kunstgrasbane, Skålvika (Fjell kom/il Nest-Sotra) Ferdig Idrettshus / klubbhus (Sotra dykklubb) Ikkje gjennomført Bowlinganlegg, Møvika (Fjell-ly) Ferdig Ridehall, Møvika (Sotra trav og hestesportlag) Ikkje gjennomført 9

Kunstgrasbane, Foldnes (Foldnes IL) Gått ut Tiltaka klubbhus for Sotra Sportsdykkarklubb og ridehall/stall på Møvika er ikkje gjennomført, men bør vurderast på nytt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018. 3.2.2. Mål 2: Betre barn og unge sine føresetnader for å drive med leik og fysisk aktivitet i skulen og nærmiljøa Førre plan la vekt på m.a. samordning av handlingsprogram for nærmiljøanlegg med behova for utvikling av uteområda i Skulebruksplanen 2000-2003. Planen hadde ei liste med spesifiserte og uspesifiserte nærmiljøanlegg knytt til skule og bustadområde. Planen tok ikkje stode til lokalisering av nærmiljøanlegga, då dette er ei årleg politisk oppgåve i samband med fordelinga av kommunale løyvingar og handsaminga av spelemidlar. Om lag 10 nærmiljøanlegg vart etablert i førre planperiode, der mange av desse var knytt til skular. Behova knytt til nærmiljøanlegg skal per i dag vere dekka. 3.2.3. Mål 3: Styrka tilrettelegginga for at heile befolkninga skal kunne driva eit enkelt friluftsliv Planen la opp til merking og skilting av 3-4 turløypar, sikring av ei rekkje badeplassar, samt øyremerke tilskot til vøling av eigedomen på Hissøyna. Både kommunen og Bergen og Omland Friluftsråd har lagt ned mye arbeid knytt til tiltaka, og fleire område er framleis under arbeid. Frå kommunen si side er det særleg lagt ned mykje arbeid knytt til Nordsjøløypa knytt til m.a. avtalar med grunneigarane, rydding og merking av løypa. Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) har dei siste åra gjennomført store rehabiliteringar i høve huset og eigedomen på Hissøyna. Prosjektet er ressurskrevjande og har vore BOF sitt prioriterte innsatsområde i planperioden. Etter at kystledhuset står ferdig rehabilitert ønskjer BOF å vidareutvikle Hissøyna som ein læringsarena for barn og unge innan kystkultur, naturvern og fysisk aktivitet. I planperioden er det gjennomført kartlegging av turløyper, samt utbetra våtstrekningar. Det er også produsert eit felles turkart for dei tre kommunane Fjell, Sund og Øygarden, som er til sals i rådhuset og butikkar i området. 10

3.2.4. Mål 4: Fokusera på driftsrammene til idrettslaga Førre plan tok til orde for å følgje opp dei nye vedtekne kommunale tilskottsordningane til ålment kultur- og fritidsarbeid, noko som er innarbeida i dagens praksis. Ein har også følgt opp planen med omsyn til å stille kommunale idrettsanlegg til disposisjon for lokale idrettslag til ordinært lagarbeid. 3.2.5. Langsiktige behov Uprioritert liste fram til 2018 Anlegg Status Storhall, Litlesotra Planarbeid pågår Kunstgrasbane, Bildøyna Ikkje gjennomført Ridesti, Møvika Lysanlegg grasbane, KIII IL Øygard Ikkje gjennomført Klubbhus, Ågotnes Ikkje gjennomført 18 hol golfanlegg, privat anlegg Byggetrinn 1: 9-holsbane er ferdig Symjeanlegg Ikkje aktuell Garderobeanlegg, Skålvika Ikkje gjennomført Fleibrukshall, Litlesotra / Brattholmen Planarbeid pågår Punkta om storhall og fleirbrukshall på Litlesotra er lagt inn i planarbeidet kring utvikling av Straume idrettspark. Kommunestyret vedtok 26.08.2010 å realisere fleirbrukshallen i Straume Idrettspark snarast. Fjell kommune vert byggherre og eigar av tomt og hall, samt hovudansvarleg for finansieringa. Sotra Sportsklubb vert ein viktig samarbeidspartnar for realiseringa av hallen. Sportsklubben overfører tomta vederlagsfritt til kommunen og tek også del i finansieringa elles. 4. Utfordringar i høve dagens situasjon Sidan Sotrabrua opna i 1971 har Fjell kommune opplevd ein sterk vekst i folketalet, frå om lag 7 000 innbyggjarar i 1971 til knappe 22 000 i dag. Kommunen har ei av dei yngste befolkningane i landet med 29% under 18 år (2009). Framskrivingar av befolkningsstrukturen viser at auka i talet på barn og unge vil flate ut, medan aldersgruppa 67 år og over, vil auke med ca. 77% innan 2020. Ambisjonen er å leggje til rette for at alle, uansett alder, skal kunne vere fysisk aktive om dei ønskjer det. Inaktivitet er definert av Helsedirektoratet som ein av dei største truslane mot folkehelsa. Nordmenn lev lengre, men svekka helse kombinert med høgare levealder vil føre til ei stor auke i helsekostnadene. 11

4.1 Tilrettelegging for fysisk aktivitet Folkehelsearbeidet er eit satsingsområde nasjonalt, regionalt og lokalt. Arbeidet er sektorovergripande og omfattar tema frå kosthald, fysisk aktivitet, røyk og rus til trivsel og velvere. Samhandling og samordning på tvers av ulike fagområde er utfordrande, men naudsynt. Folkehelsearbeidet har heile befolkninga som målgruppe, både barn og unge, vaksne og eldre. Det er viktig å leggje til rette for at barn og unge kan etablere gode aktivitetsvanar, men det er også viktig å leggje til rette for at vaksne og eldre kan få høve til å oppretthalde eller auke sin fysiske aktivitet. Ved tilrettelegging for fysisk aktivitet bør ein derfor ha fokus på alle aldersgrupper, og satse særleg på aldersnøytrale tiltak og lågterskeltilbod. Ei utfordring er å skape godt tilrettelagte anlegg og område, som inspirerar til aktivitetsutfalding for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Tilgjengelege turstiar kan betraktast som eit av dei viktigaste lågterskeltilboda som fremjar fysisk aktivitet, og Fjell kommune har lagt ned mykje arbeid knytt til fleire turstiar i kommunen t.d. Nordsjøløypa og Fjell festning. Erfaringa visar at desse er svært mykje brukt av innbyggjarane. Men ein har også ei rekkje utfordringar i høve tilrettelegging og infrastruktur knytt til rekreasjonsområda, m.a. parkeringshøva. Det er også ei utfordring å sikre areal til rekreasjon og friluftsliv i pressområde som Straume, Ågotnes og Litlesotra, der aktiviteten kring bustad- og næringsutvikling er særleg stor. 4.2 Bygging av idrettsanlegg Fjell kommune skal byggje ein ny fleirbrukshall på Straume, som ei storstove for ein kommune i vekst og ein nærregion i rask utvikling. Dette er eit uttalt behov og ønskje frå idretten sine eigne organ. Brutto er det tale om ei investering på 135 mill., netto lånesum er ca. 100 mill. når momskompensasjon og spelemidlar er trekt i frå. Investeringa vil difor gjere det krevjande å realisere andre anleggsprosjekt innanfor ei tidsramme på minimum fire år. Fokuset dei neste åra må derfor vere på rehabilitering og betre vedlikehald av eksisterande anlegg, heller enn å byggje nye. 4.3. Samspelet mellom kommunen og idrettslaga Frivilligheit og dugnadsand i norsk organisasjonsliv er i endring og tilbakegang. Dette er ein nasjonal trend, og det er ingen grunn til å tru det er annleis i Fjell kommune. Ein konsekvens er at stadig færre ønskjer å delta i dugnadsarbeid eller verv i organisasjonane. Dette gir frivillige lag og organisasjonar store utfordringar knytt til m.a. vedlikehald av anlegg. Vidare har uklare rammer mellom kommunen 12

og idrettslag knytt til eigarskap, drift og vedlikehald av anlegga vist seg å vere ei utfording ved fleire høve. Ut i frå desse perspektiva er det naudsynt å sjå nærare på kommunen sitt framtidige tilhøve til frivillige organisasjonar når det gjeld rolle-, oppgåve- og ansvarsdeling. 5. Omfanget til planen Ved planlegging av idrett og fysisk aktivitet er det føremålstenleg å ha perspektiv langt fram i tid, og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 vil strekkje seg over to valperiodar. Ei av årsakene til det lange perspektivet er at svært mykje ressursar vert bunden opp i realiseringa av fleirbrukshall ved Straume Idrettspark. Det er likevel naudsynt å leggje føringar for andre idrettsanlegg, turstiar og badeplassar, sjølv om realiseringa ligg langt fram i tid. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i bustadområde (nærmiljøanlegg) vert ikkje teken med i den nye planen. Dette av di ein kan rekne kommunen som godt dekka med omsyn til slike anlegg (ballbingar, leikeplassar, grendahus), samt at tilrettelegging for utbygging av funksjonelle nærmiljøanlegg bør vere eit krav i avtalar om nye utbyggingsplanar. Bygging av sosiale arenaer som t.d. grendahus er dessutan meir naturleg å knyte til kulturfeltet enn til idrett og fysisk aktivitet. 5.1. Universell utforming og folkehelsearbeid Både nasjonale, regionale og kommunale føringar legg grunnlag for ei endring av namn på kommunedelplanen, frå Idrett og friluftsliv til Idrett og fysisk aktivitet. Planen vil såleis famne om folkehelsearbeidet og gje eit utvida innhald til omgrepet tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det handlar ikkje berre om anleggsutvikling og organisert idrett. Gjennom tilrettelegging for spontan og/eller eigenorganisert aktivitet (turstiar, badeplassar osv) vil ein gjere aktive val enkle. Vidare skal omsynet til universell utforming vere ein faktor i all tilrettelegging for fysisk aktivitet. Omsynet til folkehelsearbeidet og universell utforming skal ikkje fortrengje fokuset på barn og unge, lag- og organisasjonsidrett og friluftsliv, men skal derimot vere retningsgjevande for dette arbeidet. Det vert derfor lagt opp til eit eige kapittel om universell utforming og folkehelsearbeid, men ikkje ein eigen tiltaksdel. 13

5.2. Regionalisering Planen tek også sikte på å løfte opp regionalisering som perspektiv i tilrettelegginga av idrett og fysisk aktivitet. Region Vest består av Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Dersom ein ser på reiseavstandane mellom idrettsanlegga i dei fire kommunane, vert det tydeleg at ei samordning kring utbygging og utleige av anlegga kan vere føremålsteneleg. Ein tek ikkje sikte på å knytte tiltaket til eit kapittel om regionalisering, men opnar for vidare utgreiing i løpet av planperioden. 5.3 Tema i planen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 vil omhandle tre tema, kvart med eigen tiltaksdel: 1. Roller og ansvarsliner i høve frivillige organisasjonar 2. Idrett og idrettsanlegg 3. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsona og utmark Ved fleire høve vil tema i planen ligge nært opp til andre planar og fagområde, t.d. kultur, helse, trafikktryggleik og fysisk aktivitet i skulen. Det er i slike høve viktig å gjere avgrensingar, særleg med omsyn til tiltaksdelen i planen, samstundes som ein visar korleis ulike temaplanar og fagområde er knytt saman. 5.3.1 Rollar og ansvarsliner i høve frivillige organisasjonar Som nemnt er oppgåve- og ansvarsdelinga mellom kommunen og tredje sektor ofte uklar. I visse tilfeller er det slik at kommunen eig heile eller delar av eit anlegg, eit idrettslag har ansvar for drifta, medan det er uklart kven som har ansvaret for å vedlikehalde og rehabilitering av anlegget. Per i dag har kommunen eigne avtaler med lag/organisasjonar knytt til kvart enkelt idrettsanlegg. I nokre høve er det etablert AS med kommunen og aktuelle lag/organisasjonar, men grunna lovendringar i MVA-reglementet er ikkje dette økonomisk føremålstenleg i dag. Det vert ikkje lengre gitt momskompensasjon til AS sjølv om kommunen er den største eigaren i selskapet. Ei samordning av dei ulike avtalane knytt til idrettsanlegg vil vere føremålstenleg. Denne planen tek sikte på å leggje fram ein modell for oppgåve og ansvarsdeling mellom kommunen og lag/organisasjonar som kan nyttast i høve anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 14

5.3.2. Idrett og idrettsanlegg Det skal byggjast fleirbrukshall på Straume, og dette bind opp store ressursar dei fyrste åra i planperioden. Trong for nye anlegg, vedlikehald, rehabilitering og tilbygg må setjast i eit langsiktig perspektiv der rehabilitering og betre vedlikehald vert prioritert framføre nye anlegg. I planen skal det bli utarbeida ei prioriteringsliste for utbygging og rehabilitering av anlegg. Det er mykje som tydar på at arbeidsdeling og retningsliner for utleige av idrettsanlegga kan gjerast meir effektivt enn i dag. Ei styrking av Fjell Idrettsråd sin rolle og ansvar kan vere ein føremålstenleg strategi for å få dette til. I eit folkehelseperspektiv kan dei offentlege idrettsanlegga bli sett på som helsetilbod på lik line med Terapibassenget på Straume, og det bør vere mogleg å nytte same prinsipp for utleige; det skal vere gratis for alle lag og organisasjonar, men med ei prioritering ut frå behov. Barn og unge bør halde fram som ei prioritert gruppe. 5.3.3. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjonsområde i strandsona og utmark Friluftsliv og naturbaserte fritidsaktivitetar har ein godt dokumentert effekt på fysisk og psykisk helse, og har innverknad på stressreduksjon, livslengde og livskvalitet. I eit folkehelseperspektiv bør det derfor bli oppmuntra til å få fleire ut i naturen. Auka aktivitet blant dei som allereie deltar vil ha gunstig effekt, men den største samfunnsmessige helsegevinsten ligg i å få fleire ut i naturen. God tilrettelegging for fotturar og sykkelturar kan vere spesielt gunstig, fordi dette er lavterskelaktivitetar som nærast alle, uavhengig av økonomi, alder og fysisk form, kan gjennomføre. Fjell kommune har flotte naturområde som gjev høve til eit mangfald av aktivitetar, men ikkje alle områda er like lett tilgjengelege. Ulike tilretteleggingstiltak kan auke tilgjengelegheita for fleire. Det er gjort ei utgreiing knytt til trong for parkeringsplassar ved turvegar / stiar. Å etablere parkeringsplassar nær friluftslivområde vil gjere det enklare å nytte seg av tilboda og unngå parkering på privat grunn i nærområdet. Det vil såleis vere eit gode for alle partar, og gjere Fjell kommune meir attraktiv for innbyggarar og turistar. Vidare vil utbetring av sanitærforhold og rullestolrampar, t.d. ved badeplassar, auke tilgjengelegheita for mange. Tilrettelegging vil også dreie seg også om å utvide turnettet i kommunen, rydding og merking av turstiar, informere og marknadsføre bredda i aktivitetstilbod, som t.d. turstiar med kulturelle innslag og høve til å drive ekstremsport. Planen tek sikte på å tilrå areal for turstiar som bør bli innarbeida i arealplan ved rullering. Den varierte og spanande naturen, med sin sentrale lokalisering i Bergensregionen, er ein fantastisk arena for klatring, buldring og havaktivitetar som kajakkpadling. Det er utvika ei rekkje klatrefelt, og 15

til dømes i området ved Tellnes / Haganes finn ein flotte naturleg sikra linjer som trekk klatrarar frå både innland og utland. Tilrettelegging for naturbaserte aktivitetar og opplevingar er område der Fjell kommune har eit stort utviklingspotensiale. Ein kan vurdere å gå i gang med fyrtårnssatsingar som kan setje Fjell kommune på kartet som arena for aktive naturopplevingar. Særskilt klatring/buldring og kajakkpadling er områder der kommunen har naturlege føresetnadar for å hevde seg. 5.4. Trong for utgreiing Som del av utarbeidinga av planen vil det vere naudsynt å framskaffe data, statistikk og kunnskap kring dei ulike tema. I samarbeid med Fjell Idrettsråd og Bergen og Omland Friluftsråd vil ein gjere ei behovskartlegging knytt til både idrettsanlegg og turstiar. Frå Servicetorget føreligg det allereie ei oversikt over behovet for parkeringsplassar knytt til friluftsliv. 5.4.1. Rollar og ansvarsliner i høve frivillige organisasjonar Det må gjerast ei større utgreiing knytt til framlegging av modellar for rollar og ansvarsliner mellom Fjell kommune og dei frivillige organisasjonane i høve eigarskap, utvikling, drift og vedlikehald av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I utgreiinga bør ein ta omsyn til sentrale føringar, t.d. for spelemidlar, MVA-reglar, sjå til praksis i andre kommunar og drøfte kva som er føremålstenleg for Fjell kommune og dei lokale frivillige organisasjonane. Utgreiinga må også sjå hen til utfordringane dei frivillige organisasjonane møter, t.d. knytt til endring i dugnadsanda. Sjølv om det kan vere føremålstenleg for Fjell kommune å sjå på relasjonane til heile spekteret av frivillige lag og organisasjonar i kommunen, vil denne utgreiinga avgrensast til lag og organisasjonar knytt til idrett og idrettsanlegg. Det skal framskaffast ei oversikt over alle idrettsanlegga og eigarskap knytt til desse, kva idrettslag som er involvert og kommunen si rolle. 5.4.2. Kapasitet og retningsliner for utleiga av idrettsanlegg Det bør gjerast ei mindre utgreiing av korleis dei frivillige organisasjonane nyttar idrettsanlegga, og om fleire kan nytte dei ved å auke omfanget av timeleige framfor dagleige. Vidare bør ein sjå på arbeidsdelinga og retningslinene for utleige av anlegga, m.a. med omsyn til behov, gratisprinsippet og ei mogleg styrking av Fjell Idrettsråd si rolle og ansvar. 16

6. Planprosess og medverknad 6.1. Organisering av arbeidet Planen høyrer til under Servicetorgsjefen, men andre fagleiarar, t.d. helsesjefen og kultursjefen er sentrale partar i planarbeidet. Plan og utbyggingssjefen ved Samfunnsplan får ansvar for sekretariat, prosjektleiing og det faglege arbeidet i planen. I planprosessen vert det lagt opp til brei fagleg deltaking. Det er føremålstenleg å organisere temamøte der berørte partar og sentrale fagmiljø vert invitert til å presentere tema. Avhengig av tema for møtet, vil relevante regionale og lokale representantar bli invitert. Det er tradisjon med brei deltaking og opne prosessar innan temaplanlegginga i Fjell kommune. Innafor dette området har ein tidlegare hausta gode erfaringar med styringsgrupper der både politiske representantar og berørte partar arbeidar saman. Ein vil likevel leggja fram to alternativ til organisering av arbeidet. 6.1.1.Alternativ A Ein moglegheit er å etablere ein bredt samansatt styringsgrupper med både politiske representantar og berørte partar. Ei slik samansetting opnar for god dialog mellom fagavdelingane i kommunen, eksterne partar og politikarane. Dermed er ein sikra at både dei som skal vedta planen og dei som skal realisere han er med i styringsgruppa. Det er likevel fleire veikskapar ved ei slik samansetting, m.a. vert styringsgruppa stor, noko som kan gjere ein del av drøftingane svært utfordrande og tidkrevjande. Ein bredt samansett styringsgruppe kan ha slik representasjon: 4 politiske representantar 2 representant frå idretten 1 representant frå Bergen og Omland Friluftsråd 1 representant frå Servicetorgsjefen/Kultursjefen 1 representant frå Helsesjefen 1 representant frå Eigedomssjefen 1 representant for barna v/margun Landro 17

6.1.2 Alternativ B Eit anna alternativ er å nytte Komité for drift som styringsgruppe for planen og etablere ein administrativ arbeidsgruppe der t.d. følgjande einingar vert representert: 1 representant for Servicetorgsjefen 1 representant for Kultursjefen 1 representant for Helsesjefen 1 representant for Eigedomssjefen 1 representant for barna v/margun Landro 2 representantar for Idrettsrådet 1 representant for Bergen og Omland friluftsråd 1 representant for Kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne 1 representant for Eldrerådet 1 representant for Ungdommens kommunestyret Arbeidsgruppa har ansvaret for å gjennomføre naudsynte utgreiingar og arbeide fram innhaldet i planen, samt halde styringsgruppa orientert. Naudsynt fagkompetanse vert henta inn etter behov ved utgreiing av ulike tema og problemstillingar i planen. 6.2. Medverknad Opplegget for medverknad vil vere det same uansett kva alternativ til organisering ein vel. Gjennom heile arbeidsprosessen med ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 er medverknad frå idrettslag, interessegrupper, næringsliv, frivillig sektor, nabokommunar, regionale og statlege myndigheiter viktig. Planprogrammet legg opp til brei deltaking under heile utarbeidingsfasen slik at planutkastet som vert sendt på høyring er godt forankra hjå innbyggjarane, så vel som hjå dei som skal nytte planen i arbeidet for tilrettelegging av idrett og fysisk aktivitet i Fjell kommune. 6.2.1 Folkemøte Det vert lagt opp til at styringsgruppa inviterer til to folkemøte i planprosessen. Det første folkemøtet vert arrangert ved oppstart av planprosessen. Dette vil i hovudsak vere eit informasjonsmøte der styringsgruppa presenterar seg og spisskompetanse vert invitert inn til å belyse viktige tema og utfordringar på området idrett og fysisk aktivitet. Dette vil gi alle aktørane i planprosessen så likt 18

utgangspunkt som mogleg for refleksjon og innspel til planen. Når planutkastet ligg føre er det lagt opp til eit nytt folkemøte der mål, strategiar og tiltak vert drøfta. Det vil også vere aktuelt å drøfte gjennomføringa av planarbeidet. Folkemøta vil bli kunngjort i presse og på internett, i tillegg til at dei mest sentrale aktørane vil bli invitert. 6.2.2 Temamøte For at planen skal byggja på eit bredt kunnskapsgrunnlag vert det lagt opp til temamøte med sentrale interne og eksterne aktørar, samt styringsgruppa eller arbeidsgruppa (avhengig av kva alternativ til organisering ein vel). På temamøte vert aktuelle tema og utfordringar presentert av fagpersonar. Temamøta skal sikre god kunnskap og aktiv medverknad frå alle grupper, og særskilt grupper som krev spesiell tilrettelegging, m.a. barn og unge. 6.2.3. Aktuelle samarbeidspartar (ikkje utfyllande) Fjell idrettsråd Bergen og omland friluftsråd Ungdommens kommunestyre Vest næringsråd Eldrerådet Kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne Hordaland fylkeskommune Sund kommune Øygarden kommune Askøy kommune Bergen klatreklubb Njord kajakklubb, Øygarden Havkajakk Klubb 6.3. Høyringar Det skal gjennomførast to høyringar i samband med arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018. Første dokument som skal på høyring og offentleg ettersyn er planprogrammet. Forslag til planprogram vert sendt på høyring samstundes med varsling av planoppstart. Plan- og bygningsloven set krav om minimum seks veker høringsperiode. Det er viktig at statlege og regionale myndigheiter, og eventuelt andre, gjev klare innspel, samt beskjed om planen kan kome i konflikt med viktige nasjonale eller regionale omsyn. Det kan påverke retten til å fremje fråsegn seinare i prosessen. Høyringa vil bli kunngjort i presse og på internett i tillegg til at dei mest sentrale aktørane (høyringsinstansar) vil få eigne høyringsbrev. 19

Når endeleg utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 med mål, strategiar og tiltak ligg føre, skal dette sendast på høyring i 12 veker. Høyringa vil bli kunngjort i presse og på internett, i tillegg til at dei mest sentrale aktørane (høyringsinstansar) vil få eigne høyringsbrev. 6.4. Framdriftsplan Plan- og bygningsloven set krav til planprosess og medverknad. Det er føremålstenleg å dele arbeidet fram mot den ferdige planen opp i tre fasar. I alle fasar vil høyringar eller folkemøte nyttast for å sikre brei medverknad. Arbeidet vil bli delt inn i følgjande tre fasar: Fase Aktivitetar Tidspunkt 2010-2011 Oppstartfase - Utarbeiding av planprogram - Politisk handsaming - Høyring (6 veker) Utarbeidingsfase - Konstituering av styringsgruppe - Folkemøte - Temamøtar - Oppsummeringsmøte/folkemøte - Utarbeiding av planutkast Vedtaksfase - Politisk godkjenning av planutkast - Høyring (12 veker) - Vedtak av endeleg kommunedelplan Veke 32 49 Veke 50 17 Veke 18 39 Truleg vil slutthandsaminga av planen bli lagt til etter valet hausten 2011 slik at det nye kommunestyret vedtek kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018. Det er likevel viktig at planutkastet vert politisk godkjent og sendt på høyring før sumaren 2011. Vedlagt ligg detaljert aktivitetskalender. Tidsskjema for utarbeidingsfasen er stramt, men med god planlegging med omsyn til dato, tema og deltakarar vil det gje ein tett og solid prosess fram mot eit godt planutkast. 20

Vedlegg 1: klargjering av omgrep Idrett: aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Friluftsliv: opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Kan også inkluderast i omgrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg: i høve spelemiddelfordelinga vert følgjande klassifisering av idrettsanlegg nytta: Nærmiljøanlegg: anlegg eller område tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg lagt i tilknyting til bustad- og/eller andre opphaldsrområde. Nærmiljøanlegg/område skal vere fritt ålment tilgjengeleg. Anlegga kan eksempelvis vere lokalisert i tilknyting til skuleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ordinære anlegg: er i hovudsak knytt til konkurranse- og treningsverksemd for den organiserte idretten. Anlegga er stønadsretta til tilskot etter forskrift om spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv. Friluftsområdar og friområde: felles omgrep på område som er tilgjengeleg for ålmenta si frie ferdsel. Friluftsområde er store, ofte uregulerte, område som i hovudsak er eigd av private, og som vert omfatta av allemannsretten. Vanlege aktivitetar i områda er turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanen sin arealdel er friluftsområda som oftast vist som LNF-område. I reguleringsplanen kan friluftsområde setjast av til spesialområde for friluftsliv. Friområde er avgrensa område med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for ålmenta si uhindra rekreasjon og opphald. Områda er ofte erverva, opparbeida og halden vedlike av kommunen, og kan t.d. vere parkanlegg, turvegar, lysløyper, leikeplassar, nærmiljøanlegg og badeplassar. Sikra friluftsområde: område eigd av Bergen og Omland Friluftsråd. Utmark er udyrka mark, og omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka, mindre areal i dyrka mark reknast ikkje som utmark. 21

Universell utforming: utforming av produkt, byggverk og uteområde som er i alminneleg bruk på ein slik måte at alle menneske skal kunne nytte dei på ein likestilt måte, så langt som råd er, utan spesielle tilpassingar eller hjelpemiddel. Folkehelse: folkehelsa vert skildra gjennom å studere helsetilstanden i ein befolkning og i befolkningsgrupper. Det inneber at ein i folkehelsestudium først og fremst interesserar seg for helsa til heile befolkninga eller spesifikke grupper. Folkehelsearbeid: er samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje folkehelsa. Viktige faktorar knytt til denne definisjonen er omgrep som ansvar, medverknad, solidaritet, meistring og kontroll over eige liv og eigen situasjon. 22

Vedlegg 2: Skisse til arbeidsopplegg Skisse til arbeidsopplegg kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 2010 2011 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni juli aug sept Oppstartsfase Administrativt fellesmøte førebuing av oppstart 18.aug Koordineringsmøte PUS - Førebuing av oppstart kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet 23.aug Klargjering av arbeidsopplegg v 34-36 Skisse til planprogram utarbeida v 34-36 Administrativt fellesmøte koordinering før framlegg i rådmannens utvida leiarteam v 36 Møte i rådmannens utvida leiarteam, godkjenning av arbeidsopplegg og skisse til planprogram 14.sep Planprogram handsamast i PAU - styring til rett utval for handsaming av planarbeid 21.sep Planprogram vedtas av komite for drift, forslag til val av styrings/arbeidsgruppe 05.okt Planprogram vedtas av kommunestyret, val av styrings/arbeidsgruppe 28.okt Kunngjering og høyring av planprogram - 6 veker Veke 44-49 Utarbeidsingsfase Administrativt fellesmøte - koordinering før møte med styringsgruppe/arbeidsgruppe v 50 Oppstartsmøte i styringsgruppe/arbeidsgruppe: konstituering, innleiande presentasjon 11.jan Folkemøte - oppstart 25.jan Første temamøte: Roller og ansvarsliner mellom kommunen og frivilligeorganisasjonar 08.feb Andre temamøte: Idrett og Idrettsanlegg 22.feb Tredje temamøte: Tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjon i strandsone og utmark 08.mar Oppsumeringsmøte: Mål, strategi, tiltak, konklusjon med samandrag av prosessen så langt 22.mar Folkemøte - Diskusjon av planarbeidet og mål, strategi og tiltak etter tema. 05.apr Skriveprosess: Ferdigstilling av plandokument Vedtaksfase Godkjenning av plandokument i styrings/arbeidsgruppe - førstegangshandsaming Godkjenning av plandokument i komite for drift - førstegangshandsaming Godkjenning av plandokument i kommunestyre - førstegangshandsaming vedtak off. høyring Kunngjering om offentleg høyring av plandokument i 3 månader veke 22-33 (12v) Møte i styringsgruppa: Etterarbeid høyring klargjering av plandokument for slutthandsaming Godkjenning av plandokument i komite for drift - slutthandsaming Godkjenning av plandokument i kommunestyre - slutthandsaming