Kommunedelplan for Kultur

Lunner kommune Kommunedelplan for Kultur 2012 2015 Forslag til rullering av planen 2012-2015 Arkiv 09/182-36

2

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 5 1.3 Politisk behandling... 5 1.4 Arbeidsform... 5 1.5 Disposisjon...5 2 Sammendrag... 7 3 Dette har andre bestemt... 8 3.1 Bibliotek... 8 3.2 Barn og unge... 9 3.3 Kulturskolen... 9 3.4 Kulturvern og museer... 9 3.5 Kultur- og kunstformidling... 10 3.6 Idrett... 10 3.7 Andre kulturaktiviteter... 12 4 Dette har vi bestemt... 13 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdel... 13 4.2 Andre vedtak... 14 5 Slik har vi det... 16 5.1 Bibliotek... 16 5.2 Barn og unge... 16 5.3 Kulturskolen... 18 5.4 Kulturvern og museer... 20 5.5 Kultur- og kunstformidling... 20 5.6 Idrett... 21 5.7 Andre kulturaktiviteter... 22 6 Hva forteller tall og statistikk... 24 7 Utfordringer og muligheter... 25 7.1 Bibliotek... 25 7.2 Barn og unge... 25 7.3 Kulturskolen... 26 7.4 Kulturvern og museer... 27 7.5 Kultur- og kunstformidling... 27 7.6 Idrett... 29 7.7 Andre Kulturaktiviteter... 29 8 Slik kan vi gjøre det... 31 8.1 Bibliotek... 31 8.2 Barn og unge... 31 8.3 Kulturskolen... 32 8.4 Kulturvern og museer... 32 8.5 Kultur- og kunstformidling... 33 8.6 Idrett... 33 8.7 Andre kulturaktiviteter... 33 9 Dette vil vi få til... 34 9.1 Bibliotek... 34 9.1.1 Målsettinger... 34 9.1.2 Strategiske valg med begrunnelse... 34 9.2 Barn og unge... 35 9.2.1 Målsettinger... 35 9.2.2 Strategiske valg med begrunnelse... 36 9.3 Kulturskolen... 37 3

9.3.1 Målsettinger... 37 9.3.2 Strategiske valg med begrunnelse... 37 9.4 Kulturvern og museer... 38 9.4.1 Målsettinger... 38 9.4.2 Strategiske valg med begrunnelse... 38 9.5 Kultur- og kunstformidling... 38 9.5.1 Målsettinger... 38 9.5.2 Strategiske valg med begrunnelse... 39 9.6 Idrett... 39 9.6.1 Målsettinger... 39 9.6.2 Strategiske valg med begrunnelse... 40 9.7 Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret)... 40 9.7.1 Målsettinger... 40 9.7.2 Strategiske valg med begrunnelse... 41 9.8 Frivilligsentral... 41 9.8.1 Målsettinger... 41 9.8.2 Strategiske valg med begrunnelse... 41 10 Tiltaksplaner... 42 10.1 Tiltaksplan investering... 42 10.2 Tiltaksplan drift... 42 11 Vedlegg... 43 11.1 Kommunens planstruktur... 43 11.2 Tilskudd til lag og foreninger 2009... 45 11.3 Notat vedr. gymsal / idrettshall på Harestua... 48 11.4 Innspill på større idrettsanlegg i Lunner 2011-2014... 61 11.5 Handlingsprogram 2011 2022... 62 4

Innledning Kommunedelplan Kultur ble første gang utarbeidet for perioden 2011 2014, vedtatt av kommunestyret 29.4.2010 sak 21/10. Denne planen rulleres nå slik at planperioden blir 2012 2015. 1.1 Mandat Innenfor vedtatt struktur for sektorplaner utarbeides kulturplan, som kommunedelplan, innen følgende områder: - Bibliotek - Barn og unge - Kulturskolen - Museer - Kunstformidling - Idrett 1.2 Avgrensninger og definisjoner Planen omhandler kommunens egne tilbud innen kulturområdet, samt samhandling med lag og foreninger hvor kommunen bidrar med økonomiske tilskudd og/eller koordinering/veiledning. I tillegg berører planen institusjoner hvor kommunen bidrar økonomisk, for eksempel museer. Kommunedelplan for Idrett og Fysisk Aktivitet skal heretter være inkludert i Kommunedelplan Kultur. Da kommunestyret, på grunn av spillemiddelsøknader, måtte behandle rullering av denne handlingsplanen innen desember 2009, ga ad hoc-utvalget en uttalelse i denne saken. 1.3 Politisk behandling Kommunestyret opprettet 11.3.2010 sak 10/10 følgende plangrupper: a) Plangruppene Samfunnsutvikling, Oppvekst, Omsorg, Kultur og Teknisk, med hjemmel i kommuneloven 10a som kommunestyrekomiteer. b) Plangruppe Kommuneorganisasjon, med hjemmel i kommuneloven 25 og fungerer både som plangruppe og partssammensatt utvalg. Plangruppe Kultur har møte 6. september hvor det vedtas et forslag til rullert plan. Innstilling fra plangruppa går videre som innspill til kommunestyrets plan- og strategidager 29. 30. september. Formannskapet koordinerer alle kommunedelplanene i sin innstilling til kommunestyret. Rullering av kommuneplanene vedtas i form av vedtatt handlingsprogram i desember måned. Se for øvrig vedlegg 11.1. 1.4 Arbeidsform Administrasjonen forbereder rullering av planen ved å oppdatere kap. 3, 4, 5, 6 og 7. Det gis også innspill til endringer i de øvrige kapitlene, men dette er i større grad endringer som nedfelles gjennom den politiske prosessen. Det vises for øvrig til kap. 1.3. 1.5 Disposisjon Alle kommunedelplanene følger samme oppbygging. Kapittel 2 er et sammendrag av planens konklusjoner. Dette kapittelet skrives først i forhold til at planen legges ut til offentlig ettersyn. Da vil det innholde, i tillegg til sammendrag, påpekinger av ulike alternativer på spørsmål hvor det kan være dissenser i utvalget. Det er viktig i en høringsfase at slike spørsmål/ulike synspunkter synliggjøres. 5

I kapittel 3 beskrives sentrale føringer som lover, forskrifter og andre vedtak som kommunen må forholde seg til på området. Kapittel 4 beskriver de vedtak vi selv har gjort som er relevante. Sentralt her står gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Denne er imidlertid utarbeidet i en annen planstruktur og står for tur til å bli revidert. Kapittel 5 beskriver hvordan en opplever dagens situasjon. Kapittel 6 inneholder tall og statistikker, i hovedsak KOSTRA-tall med kommentarer. Kapittel 7 beskriver utfordringer og muligheter for de ulike temaene planen omfatter. Dette skal omfatte både dagens muligheter og utfordringer, også satt inn i et framtidig perspektiv. Kapitlet skal i liten grad være begrensende i forhold til løsninger/tiltak. Kapittel 8 presenterer ulike valgmuligheter og løsningsforslag på aktuelle muligheter og utfordringer beskrevet i kapittel 7. Kapittel 9 nedfeller målsettinger for alle områder. Det er beskrevet hensikten med de ulike kulturtilbud og foreslått målsettinger for disse. Det er angitt hvor høy måloppnåelse en skal ha i planperioden, samt hvordan måloppnåelsen skal måles. Målsettingene gir føringer for hvilke strategiske valg en bør ta og hvilke tiltak en må gjennomføre. Det er foretatt begrunnede strategiske valg for de ulike områdene. Det skal rapporteres i forhold til kapittel 9 både ved 1. tertial og ved årsmelding. Kapittel 10 inneholder fireårige tiltaksplaner for henholdsvis investerings- og driftstiltak. Summen av alle kommunedelplanenes kapittel 9 og 10 utgjør det fireårige handlingsprogrammet. Dette vedtas årlig samtidig med vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og investeringsbudsjett med videre. 6

2 Sammendrag Området Kultur i Lunner kommune har sin hovedtyngde innen frivillige lag og foreninger. Det er et rikt spekter av disse både innen formidling av kunst, innen ulike idretter og allmenne foreninger både for unge og voksne/eldre. At slike foreninger får best mulige vilkår for å drive sin aktivitet understøtter visjonen om at Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune! Nær naturen nær byen! Lunner kommune bidrar med økonomisk støtte og har som viktig oppgave å bistå lag og foreninger i å skaffe ytterligere økonomiske ressurser. I tillegg skal kulturkontoret, som vi har felles med Gran kommune, ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller lignende. Målet er å kunne legge til rette for et samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Det er behov for egnede lokaler til ulike typer kulturformidling, - et kulturhus hvor det ikke er konflikter mellom ulike formål. Skøienhallen brukes, men en ser her at dette påvirker skolens bruk. Det er også et spørsmål om lokaler som bygges til kombinasjonsbruk er gode kulturhus. En ser imidlertid ikke økonomiske muligheter for å realisere et kommunalt kulturhus i denne planperioden. Det foreslås at kommunen går i dialog med Lunner Allmenning for å vurdere om eksisterende bygningsmasse på Sagtomta på Harestua kan nyttes til kulturelle formål. Slike muligheter må da evt. vurderes ved rullering av denne planen. Bibliotektjenesten består av hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Planen fastslår at hovedbiblioteket skal flyttes til lokaler ved nåværende Hadeland videregående skole avd. Roa når Lunner ungdomsskole flyttes dit. Planen gir også føringer for planlegging av lokalene. Gran kommune har invitert til å utvide samarbeidet om bibliotektjenesten. Dette er knyttet til etableringen av ny videregående skole på Hadeland. Lunner kommune ønsker å beholde samarbeidet på det nivået det ligger i dag hvor en samarbeider om satsingsområder og strategier. Det gjennomføres årlig en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge. Planen stadfester videreføring av disse. Ungdomshuset Kløvertun har behov for oppgradering, noe som må fanges opp i Kommunedelplan Teknisk (Vedlikeholdsplanen). I tillegg skal det etableres en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Lunner kommune kjøper kulturskoletjenester fra Gran kommune. Det er venteliste i forhold til å få tilbud om undervisning ved skolen. Planen foreslår å øke bevilgningene med 20% over en 4-års periode. Hadeland Bergverksmuseum er nå en del av Randsfjordmuseene AS. Planen foreslår at det skal utredes muligheten for etablering av også et Nordmark-museum i tilknytning til Bergverksmuseet eller på Harestua. Det foreslås også at det utarbeides en plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan). Det er ikke lagt inn økte økonomiske ressurser til disse tiltakene. Innen idrett er det bygging av en idrettshall på Harestua og etablering av kunstgressbaner som har vært sentrale spørsmål. Med utgangspunkt i behovet for økt kapasitet og dagens standard når det gjelder gymsal ved Harestua skole, Kommuendelplan Samfunnsutvikling som fastslår at 80% av all ny utbygging skal skje fra Grua og sørover og det pågående planarbeidet for sentrums-utvikling på Harestua, anbefales det at en ikke bare øker kapasiteten på skolens gymsal. Det er behov for en idrettshall som gir gode aktivitetsmuligheter sentralt på Harestua. Dette bør planlegges sammen med den øvrige sentrumsutviklingen. Når det gjelder kunstgressbaner, er det behov for slike arenaer både på Frøystad og Harestua da standarden på disse banene er dårlig. Fotball er en aktivitet med mange utøvere og kommunen har pr. i dag ingen baner hvor aktiviteten kan drives så mange timer pr. døgn/så mange dager pr. år som kunstgressbaner gir muligheter for. Lunner kommune ligger generelt på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner hva gjelder bevilgninger til de formål som er definert inn under denne planen. Det er derfor vanskelig å se for seg at en kan realisere nye tiltak i den størrelsesorden planen foreslår uten at dette skjer etter en helhetlig prioritering innen kommunens totale virksomhet. 7

3 Dette har andre bestemt Kommunens ansvar innen kultur (unntatt idrett) er hjemlet i Ot. Prp. Nr 50 (2006-2007) Om lov om offentleg styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova). Kulturlovens 1 Formål: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 4 slår fast at kommunen skal bruke økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak til å fremme og legge til rette for variert kulturvirksomhet. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 holder frem: Den profesjonelle kunsten, og den faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. Ett bredt spekter skapende, utøvende, dokumenterende, og formidlende innsats fra alle deler av kulturfeltet som motsats til ulike kommersielle krefter i samfunnet. Kultursektor skal være en kilde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper for alle, og de med spesielle interesser og behov. Økonomisk medvirkning fra det offentlige er nødvendig for å kunne dra nytte av potensialet i kulturinstitusjoner, og hos kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere. Et aktivt og engasjerende kulturliv er viktig på individnivå og samfunnsnivå. Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt ny strategiplan i april 2009: Kulturpolitikk for Oppland Kulturpolitiske satsningsområder frem mot år 2014. Visjon: Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for allsidig, mangfoldig og skapende kunst og kulturliv i fylket. Kunst og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte menneske 3.1 Bibliotek Lov om folkebibliotek, 1. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Lov om grunnskole og den videregående opplæringa. 9 fastsetter at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Nærmere bestemmelser er gitt i sentrale forskrifter. Bibliotekreform 2014. Kultur og kirkedepartementet 2006. Bibliotekutredningen er utarbeidet av ABM-utvikling på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 Kjelder til kunnskap og oppleving (1999-2000). Meldingen legger vekt på: - krav til omstilling i ei IKT-tid - utvikling av Det sømløse bibliotek - utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotektjenestene - nærmere samordning av virksomheten i bibliotekene, museene og arkivene Oppland fylkesbibliotek har i perioden 2003 2007 gjennomført prosjektet Det sømløse bibliotek i Oppland med økonomisk støtte fra ABM-utvikling. Alle kommunene i Oppland deltar. Fylkesplan for Oppland. De regionale konkurranseprofilene er utformet i regionene med utgangspunkt i prosesser i de 6 regionene. Fylkeskommunen og andre utviklingsaktører skal bygge opp under de ulike profilene. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid.

Region Hadeland handlingsprogram. Programmet gir føringer for hva som skal vektlegges i regional sammenheng. Planen vil gi innspill til bibliotekene som aktører i realiseringen av handlingsprogrammet. Bibliotekplan for Oppland Det sømløse bibliotek Oppland. Overordnede strategier for bibliotekutviklingen i Oppland med definerte tiltak. 3.2 Barn og unge Utdyping av 4 i Kulturloven sier Bevilgningsnivået skal være tilstrekkelig for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, dvs. en variasjon i kulturuttrykk og aktiviteter som møter ulike behov i befolkningen (adm. Utheving her). I praksis betyr dette et bredt kulturtilbud som tar opp i seg både lokale tradisjoner og internasjonale impulser som bidrar til den enkeltes utvikling og trivsel uavhengig evner og forutsetninger i et trygt lokalsamfunn. 3.3 Kulturskolen Kommunens ansvar for kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven - 13-6 Musikk og kulturskoletilbod. Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Kulturskole som fagområde er knyttet til grunnskoleloven. Dette basert på tidligere idealer om at kulturskolen skal være et tilbud til alle uansett bosted, økonomi og sosial status. Dette prinsippet har vært gjennomgående i alle fora i flere tiår før kulturskolene ble lovfestet. Bakgrunnen for lovfestingen er at kultur ikke bare er et fritidsgode, men også en naturlig del av elevens kompetanse i det moderne samfunn på lik linje med matematikk, norsk og samfunnsfag. 3.4 Kulturvern og museer Lovreguleringer: Plan- og bygningsloven Kulturminnelova av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Hovedprinsipp at gjenstander eldre enn 1537 tilhører staten Stortingsmelding nr. 22 1999 2000, Arkiv, bibliotek, museer (ABM) melding. Trekker skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette. Det stilles krav til museene om konsolidering i større enheter for å motta statlig støtte. Stortingsmelding nr. 16 2004 2006, Kulturminnemeldinga NOU 1996:7 Museum, minne og møtestad NOU 2002:1 fortid former framtid NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskap Oppland fylkeskommune, Handlingsprogram for kulturminnevernet 2007 2010. Hovedmål 1: Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av kulturminner og kulturmiljøer i Oppland. Hovedmål 2: Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Oppland fylkeskommune, Fylkesminnevern 2002 2005 9

3.5 Kultur- og kunstformidling 2 i Kulturlova: Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, Kommunen skal legges til rette for å skape, produsere, uttøve lokalt via lokale institusjoner og organisasjoner, drift av kulturanlegg, aktivitets-, produksjons og prosjektstøtteordninger, ulike former for stipendordninger m.v. for kunstnere og andre kulturarbeidere. St. meld. Nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida har mål og prinsipp om at: Gjennom Den kulturelle skulesekken (DKS) skal elevene få møte profesjonell aktører frå kultursektoren. Ordninga er etablert for å sikre at desse møta finn stad. Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må liggje til grunn for ordninga. DKS skal ikke erstatte estetiske fag i skolen. Kunstnere og kulturarbeidere skal ikke være lærere, men komme i tillegg til disse. St. meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, og Lærerplanverket for Kunnskapsløftet, 2006. Målet for kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende dugelighet og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Kunst og kultur skal bidra til dette. Det skapende menneske er et mål, og muligheten sikres gjennom Strategiplan fra Kunnskapsdepartementet (2007) Skapende læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. Oppland fylke har utarbeidet og vedtatt strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Oppland 2008-2011. Kommunen har inngått avtale med Oppland fylkeskommune om DKS. Regjeringen etablerte i 2007 Den kulturelle spaserstokken. Målet er at alle eldre skal gis ett bredt og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet. I statsbudsjettet i 2009 har regjeringen bevilget 20 mill. kroner (økt fra 10 mill. kr. I 2007) og inviterer kommune til å søke om tilskudd. Kommunene skal legge til rette for og utvikle gode kunst og kulturprosjekt lokalt for eldre via et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren. St. m. nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer (2005-2006) peker på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Meldingen påpeker: Kunst og kultur som viktige kilder til opplevelser og gir oss språk og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for. Kulturelle uttrykk har derfor sin egen verdi knyttet til selve livet. Ved å integrere kunst- og kulturtilbud i helse og velferdstjenester økes tilgangen til de gode opplevelser for de med behov for ekstra tilrettelegging. Den kulturelle spaserstokken nevnes her spesielt (10.3 Kultur og omsorg). Videre foreslås det å ansette kulturarbeidere på alle sykehjem (10.3 Kultur og omsorg). 3.6 Idrett Kultur- og kirkedepartementet har i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) satt følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart For at planlagte anlegg skal kunne søke om statlige spillemidler, stiller Kultur- og kirkedepartementet krav om at tiltaket må være vedtatt i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 10

Anleggsutbyggingen skal forankres i behovsvurderinger og planen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og særinteresser. Kommunedelplanen vil dessuten redegjøre for kommunens investeringsbehov i perioden og dokumenterte behov skal ligge til grunn for denne satsingen. Planen skal bestå av en langsiktig del (12 års perspektiv) som revideres hvert 4. år og et kortsiktig handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er dessuten en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. I St.meld. nr. 14: Idrettslivet i utvikling er Idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet og bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Det er spesielt lagt vekt på at det er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) som er den viktigste målgruppen og at anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet både i organiserte og egenorganiserte former i lokalmiljøet skal prioriteres. St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet er grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med friluftsliv. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Dessuten er følgende nasjonale mål for friluftslivet fastslått: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga, har som et av hovedmåla å øke innsatsen på forebyggende arbeid, for gjennom dette å bidra til å redusere innsatsen på reparasjon. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. Helse i Plan (2005) som er oppfølging av St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga legges det føringer for hvordan Plan- og bygningsloven skal kunne benyttes som virkemiddel slik at folkehelsearbeidet får en tverrfaglig og tverrsektoriell forankring i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet har som hovedmål å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive og har fokusert på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. 11

Av andre statlige føringer kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, plan- og bygningsloven, krav om tilgjengelighet for alle/universell utforming m.v. Oppland fylkesting vedtok 8. desember 2010 Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland. Denne planen er gjeldende fra 2011 og handlingsprogrammet gir føringer for når de største idrettsanleggene i fylket kan forvente å få spillemiddeltilskudd i et 4-års perspektiv. Kun anlegg med spillemiddelsøknad som er blitt godkjent av fylkeskommunen tas med handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet vil imidlertid bli supplert med nye godkjente spillemiddelsøknader samtidig som den årlige fordelingen av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir foretatt. I nylig vedtatte Kulturpolitikk i Oppland kulturpolitiske satsingsområder frem mot 2014 er Folkehelsearbeidet videreført som et høyt prioritert arbeidsområde for Oppland fylkeskommune. Oppland fylkeskommune har lenge vært en ledende aktør i arbeidet med folkehelse og det er klare mål om å videreutvikle dette området. Et av fylkes prioriterte satsingsområder i 2009-2014 er Kultur som drivkraft for folkehelse. 3.7 Andre kulturaktiviteter St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 slår fast at de frivillige organisasjonene er viktige både for kulturlivet og for samfunnet mer allment. Imidlertid stiller ikke meldingen noen konkrete krav eller pålegg til den enkelte kommunes rolle på kulturområdet. Gjennom Ot.prp. nr 50 Kulturlova fastlegges derimot de offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Deltagelse omfatter både det å være tilskuer og det å være utøver. Kulturlovas 5 gir klare signaler til kommunene om hvilke ansvar de har i forhold til kulturvirksomhet Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Dette betyr at det skal legges til rette for mest mulig forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet gjennom kommunens økonomiplan. 12

4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdel Mål Kultur- og organisasjonslivet skal være grunnlag for samhørighet og identitet. Barn og ungdom skal sikres et godt oppvekstmiljø. Natur- og kulturlandskapet skal forvaltes bærekraftig og gi grunnlag for livskvalitet. Strategier Fritidstiltak for barn og unge Det skal legges til rette for et allaktivitetshus for ungdom sentralt i nordbygda og i sørbygda. Fritidstiltak for uorganisert ungdom skal styrkes. Det skal tilrettelegges for etablering av møtesteder/fritidsklubber i grendene. Frivillige lag og organisasjoner (ungdoms- og idrettsarbeid) skal styrkes ved hjelp av kommunale tilskudd, veiledning og informasjon. Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet og fysisk fostring. Barn og unges delaktighet i lokalsamfunnet og ansvar for egne aktiviteter skal styrkes. Det skal arbeides med å videreutvikle tilbudet i den interkommunal musikkskolen med bredt tilbud. Ungdom skal gis et ansvar for å råde over egne ressurser gjennom ungdomsrådet. Nærmiljøanlegg i eksisterende skolekretser skal opprettholdes. Allerede eksisterende tilbud/tiltak skal videreutvikles. MOT og SLT (samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende tiltak) er eksempler på dette. Det skal arbeides for å få egen ungdomsleder i kommunen. Kommunen skal i løpet av 4 års perioden frem til neste revisjon av arealdelen, i samarbeid med Lunner skytterlag, søke å avklare spørsmålet om ny lokalisering av skytebanen. Spesielle tiltak for eldre Kommunen skal legge til rette for at private lag og foreninger kan yte frivillig hjelp til eldre, inkludert etablering av servicesentral. Det må arbeides kontinuerlig for å bedre de eldres livskvalitet. Kultur Det bør innledes et nært samarbeid til interkommunal musikkskole for å sikre kvaliteten på musikkundervisningen i grunnskolen Samarbeidet mellom vennskapskommunene skal videreutvikles Kommunen skal styrke frivillige lag og foreninger som arbeider med kulturaktiviteter ved hjelp av for eksempel tilskudd, lokaler, plass på kommunens hjemmeside og merkantile tjenester. Det skal arbeides videre med utbygging av eksisterende kirkegårder og anleggelse av ny urnelund på Harestua. Verdifulle kulturminner, kulturlandskap, veger og gutuer skal kartlegges og søkes vernet. Informasjonen skal brukes som grunnlag i kommunal planlegging og forvaltning. Nye lokaler for bibliotek skal innpasses i forbindelse med rehabiliteringen av Frøystad. Bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur. Kommunen skal arbeide for å lokalisere et regionalt kulturbygg i området rundt rådhuset på Roa. Tilrettelegging for miljø og friluftsliv Skolebarn skal sikres trygg skoleveg. Kommunen skal medvirke til at befolkningens muligheter for friluftsliv bedres, samt sikre allmennretten til å ferdes i skog og mark. Dette skal gjøres med bruk av økt kontrollaktivitet i forhold til å følge opp om lover og forskrifter, samt at bestemmelsene i kommuneplanen følges. 13

Offentlige arealer som ligger sentralt til, bør opparbeides og pleies slik at de fremstår som tiltalende. Lunner Kommune markedsføres som en god og naturskjønn miljøkommune med gode muligheter for friluftsliv. Ved planlegging av boligfelt, skoler og barnehager skal det være god og trygg atkomst til lek og aktivitet i varierte og sammenhengende grøntområder. 4.2 Andre vedtak Generelt Kulturplan for Lunner kommune 2006-2010, ble vedtatt i K.sak 0058/05. Handlingsprogrammet ble rullert og gjelder for perioden 2007-2011. Felles kulturkontor for Lunner og Gran kommuner Kommunestyret vedtok i sak 32/03 den 22.5.2003 følgende: 1. Gran kommune og Lunner kommune inngår samarbeid på kulturområdet ved at Lunner kommunes nåværende kulturavdeling samordnes med Kultur og Fritid (virksomhetsområdene 5.0 Kulturadministrasjon/Almenne kulturtiltak og 5.3 Kommunale fritidstiltak) i Gran kommune og lokaliseres til Gran rådhus. 2. Samarbeidet gjennomføres ved salg av tjenester innenfor avtalens definerte områder og ved at Gran kommune påtar seg arbeidsgiveransvaret for nåværende medarbeidere i kulturavdelingen i Lunner kommune. Avtalen om samarbeid på kulturområdet mellom Lunner og Gran kommune godkjennes med følgende tillegg: Kulturrådet og Idrettsrådet i Lunner kommune holdes løpende orientert og tilsendes nødvendige dokumenter og saksframlegg. Hadeland musikk- og kulturskole I 2004 ble det inngått rammeavtale med Gran kommune om kjøp av tjenester fra Hadeland musikk- og kulturskole. Denne avtalen må revideres. Bibliotek Regional bibliotekplan for Hadeland 2008 2012. Dette er en strategiplan for utvikling av biblioteksektoren på Hadeland. Gran, Jevnaker og Lunner biblioteker skal spisse sin kompetanse på forskjellige områder for å gi innbyggerne på Hadeland et helhetlig tilbud. Dette er fordelt slik: Gran: læringsarena Jevnaker: Lunner: lokal og spesialsamlinger en kulturell møteplass for alle, i tillegg til at barn og unge er prioritert som brukergruppe Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring i Lunner kommune. Dette er en plan inn under kommunedelplan Oppvekst. Den berører bl.a. samarbeid mellom skolene og biblioteket. Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur at skole- og folkebiblioteket på Roa lokaliseres på nye Lunner ungdomsskole (nåværende videregående skole på Roa) eller på Lunner rådhus i tilknytning til Servicetorget. 14

Kultur- og kunstformidling Den kulturelle skolesekken Lunner kommune vedtok i 2002 å igangsette arbeidet med Den kulturelle skolesekken (heretter DKS) i 2003. Rammeplan for Den kulturelle skolesekken 2010-2012 (Krav fra Oppland fylkeskommune knyttet til samarbeidsavtale.). Rulleres 2012. Samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og Lunner kommune om Den kulturelle skolesekken, om kulturtilbud til barn under skolepliktig alder og eventuelle åpne tilbud utover dette Forpliktende gjensidig avtale om økonomi, organisering og innhold i form av 3-årig rammeplan for utvikling, handlingsplan med budsjett for hvert skoleår, og årlig rapport med revidert regnskap. Den kulturelle spaserstokken I 2007 ble Den kulturelle spaserstokken igangsatt lokalt. Det ble enighet om et samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner (initiert av ordførerne i begge kommuner) og ansvaret ble lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Det er utarbeidet en felles plan, og sendes felles søknad til Kultur- og kirkedepartementet. Tilskuddsordningen videreføres av regjeringen i økende omfang. Det er blitt gitt tilsagn på kr 170.000 i 2011 og søkes våren 2011 for 2012. Forutsetninger/krav: Profesjonalitet i utøvelse og formidling Utvikling ved samarbeid mellom kommuner, ulike aktører og fagmiljøer Forankring i lokal medfinansiering/kommunale planer, forpliktende organisering og kontinuitet. Nyutvikling av tiltak ikke erstatte delfinaniser planlagte tiltak Idrett Kommunestyret vedtok i sak 45/08 Ungdomsskolestruktur: Det skal utredes ny gymsal på Harestua med kostnadsramme 10 mill. kroner. I samarbeid med Lunner idrettsråd nedsettes det en arbeidsgruppe som skal vurdere framtidige idrettsanlegg i kommunen. Arbeidsgruppen skal særlig ha fokus på utbygging av idrettsanlegg i nærområdet til Harestua skole. Regionale idrettsanlegg på Hadeland samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter Kommunestyret vedtok i sak 82/09 den 17.12.2009 følgende: 1. Lunner kommunes vedtak sak 2/06 hvor kommunen slutter seg til forslag til anleggsstrategi for regionale idrettsanlegg på Hadeland oppheves. 2. Forslag til felles avtale om interkommunale idrettsanlegg mellom Gran og Jevnaker kommuner tas til orientering. 3. Samarbeidsavtale vedr. Lygna skisenter godkjennes. Handlingsprogram/økonomiplan 2011-2014 og årsbudsjett 2011 Kommunestyret vedtok i sak 92/10 den 16.12.2010 å avsette investeringsmidler i 2011 til etablering av kunstgressbane på Frøystad og kunstgressbane/aktivitetspark på Harestua. Beløpene som ble avsatt er kommunens egenandel + forskuttering av spillemidler. Det vil komme sak til politisk behandling vedr totalramme og tilskudd fra idrettslagene. I forbindelse med etableringen av disse anleggene er det inngått avtaler mellom Lunner kommune, og henholdsvis Lunner Fotballklubb og Harestua Idrettslag, om finansiering av byggekostnader, samt drift og vedlikehold. 15

Samtidig ble det satt av midler til etablering av idrettshall på Harestua, her er summen kr 19 mill i 2012. Tiltaksplan drift i ovennevnte handlingsprogram/økonomiplan omfatter også kr 30 000 i 2011 til temakart. Frivilligsentral Kommunestyret vedtok i sak 88/09 den 17.12.2009 følgende: Ved etablering av Lunner frivilligsentral vil det være med kommunalt eierskap Andre planer: Lunner kommune har dessuten følgende planer som bør tas hensyn til i arbeidet med kommunedelplan for kultur inkl. idrett og fysisk aktivitet: Kommunedelplan Samfunn 2009-2013 Omsorgsplan for Lunner kommune 2009-2012 Kommunedelplan Oppvekst 2009-2013 Trafikksikkerhetsplan for Lunner kommune 2005-2010 5 Slik har vi det 5.1 Bibliotek Biblioteket er et gratis tilbud til hele befolkningen. Det understøtter opplæring i skoler og barnehager. Det er et forebyggende tiltak i forhold til at det er et åpent sted og det er et sted for kultur- og informasjonsformidling. Lunner bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua. Alle utlånsstedene er lokalisert til skoler som biblioteket har et godt samarbeid med. Det er faste opplegg hvor 1. trinn inviteres på biblioteket og biblioteket deltar foreldremøter for dette trinnet. Alle fra 3. trinn besøker biblioteket som en del av den kulturelle skolesekken. 8. trinn gis søkekurs i forhold til å bruke bibliotekets nett-tjenester. Barnehagene er også flinke til å benytte seg av tilbudet med eventyrstund. Barnehager på Grua og Kalvsjø har faste avtaler om besøk på biblioteket. Biblioteket har etablert seg som Møteplassen. For første gang på 4 år har vi hatt nedgang i utlån mens besøkstallene øker. Dette får vi til fordi biblioteket er der folk bor. Særlig på Harestua og Grua kan de fleste gå til biblioteket, og dette er særlig viktig for barn og unge. Det arrangeres Seniorsurf-dagen for de over 50 år. Her gis et tilbud om grunnleggende dataopplæring. Vi har også gått ut med tilbud om en til en opplæring. Dette er et tilbud som blir svært godt mottatt. Med tilskudd fra flyktningtjenesten bygges det opp en samling for fremmedspråklige Bibliotekene på Hadeland jobber hele tiden på tvers av kommunegrensene. Vi låner fra hverandres samlinger, har felles lånekort og felles låneregler. Lånerne kan levere det de har lånt på det biblioteket som passer best. Det er etablert en transportordning slik at bøker og annet materiale kan utveksles mellom alle bibliotek i Norge. Dette har ført til økende etterspørsel, da biblioteket på denne måten kan tilby et større utvalg til lånerne. 5.2 Barn og unge Fritidstilbud Kulturkontoret organiserer følgende faste tilbud til ungdom gjennom året: Ungdomsklubben på Kløvertun ungdomshus Lunner kommune har en fast drevet ungdomsklubb på Kløvertun. Tilbudet her er på mandager og torsdager. Driften ivaretas av to personer med til sammen 41% stilling. 16

Ungdomsklubb på Harestua. Nyopprettet fritidstilbud høsten 2010 på Harestua skole. Tilbudet er etablert i samarbeid med ungdom og er ukentlig tilbud på onsdager i tidsrommet 14.00 18.00. To ansatte fritidsarbeidere ( til sammen 22% stilling) samt klubbstyre drifter tilbudet. Høst og vinterfestival: Dette er varierte tilbud til ungdom i skolens høst og vinterferier. Filmbussen: Dette er et(ut) Årlig tilbud til ungdom som vil lære om filmproduksjon. Selve tilbudet er et todagers kurs i regi av av Oppland Fylkeskommune. Tilhold organiseres lokalt og kurset er på Kløvertun. Det er siden 2005 blitt gjennomført rusfrie ungdomsarrangement. Aktiv sommer Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som inneholder ulike kultur og fritidsaktiviteter 4 uker av skoleferien. Målgruppa er 13-18 år og basene for aktivitetene fordeles utover i kommune. Filmfokus 2011 Nytt regionalt ungdomsprosjekt i 2011 som inneholder produksjon av film, formidling av film, og utprøving av en felles ungdomsarena med tema film som hovedingrediens. Gjennomføres høsten 2011. Fritidstiltak for funksjonshemmede Fritidsklubben Apo (Brandbu) klubben er et fast ukentlig tilbud for alle. Hundekjøring tilbys multifunksjonshemmede hver 14. dag i sommersesongen, og er i samarbeid med Hadeland Hundeklubb. Det er innkjøpt spesialvogner og klubben gis tilskudd for gjennomføringen. Friluftsdager på Sagvollen med ulike aktiviteter tilbys alle hver høst (sammen med Gran). Idrettskolen gir ukentlig tilbud for alle om friidrett, fotball og turn i samarbeid med 3 frivillige idrettsforeninger. Det gis tilbud via Hadeland Kulturskole innen teater/drama og musikk til barn og ungdom. Alle tilbudene formidles til utviklingshemmede og andre aktuelle deltakere og benyttes kontinuerlig i ulik grad ut i fra kapasitet, ønsker og behov. Tiltakene er i samarbeid med Gran kommune (kjøp av tjenester/plasser). Tilrettelagte tilbud for barn og unge Mekkeverksted Kulturkontoret gir i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb tilbud om mekkeverksted som en del av ungdomsklubbtilbudet. Motorcrosstilbud Kulturkontoret i samarbeid med Kløvertun ungdomsklubb og Lunner motorsport klubb gir tilbud om crosskjøring i sommersesongen. Det er innkjøpt en crossykkel og det gis tilskudd til Lunner motorsport klubb for organisering og gjennomføring. Det er et løpende behov for å legge til rette for aktiviteter som kan gi mulighet for ekstra opplæring, utprøving og positive lystbetonte erfaringer som inspirerer til en aktiv fritid på generelt grunnlag. Oppslutningen er jevnt god. 17

5.3 Kulturskolen Lunner kommune kjøper tjenester fra Hadeland Kulturskole. Undervisningen skjer desentralisert. Individuell undervisning i Hadeland kulturskole Kulturskolen gir individuell undervisning en gang pr. uke i løpet av skoleåret, og følger skoleruta. Kulturskolen gir følgende tilbud: piano, keyboard, trekkspill, gitar, bass, fiolin og sang. Tabell: Antall aktive elever, og elever på venteliste, fra Lunner kommune i kulturskolens individuelle semesterundervisning våren 2009 Disiplin Aktive elever vår Venteliste vår Band 0 2 Fiolin 3 1 Strykeorkester 3 1 Keyboard 1 5 Kor 0 0 Piano 9 10 Gitar 11 3 Trekkspill 1 0 Bassgitar 0 1 Sang Meldt behov, men vi har ikke midler til denne disiplinen 2 Kulturskolen har vårsemesteret 24 elever fra Lunner i sin ordinære semesterundervisning og disiplinene representert er band, gitar, keyboard, piano og SmåTrall. Kulturskolen har vårsemesteret 10 elever på kurs og disiplinene representert er Fix-fax, fotokurs, roadiekurs, tegnekurs og teaterkurs laiv. Til sammen utgjør lærerressursen for ordinær semesterundervisning 12,83 årstimer. Undervisning for blåseinstrumenter skjer i samarbeid med skolekorpsene og omfatter - treblås: fløyte, klarinett, saksofon - messing: kornett, trompet, althorn, waldhorn, trombone eufonium og tuba - dirigenttjenester Gruppeundervisning Gruppeundervisningen foregår en gang pr, uke, og følger skoleruta. Her opplever elevene samspill, og samarbeider mot prosjekt, konserter og forestillinger. Undervisningen foregår fra 60 minutter til 2,5 times undervisning. Undervisningen foregår på Granvang og på skoler i kommunene. Gruppeundervisning må være basert på pedagogiske vurderinger, ikke på mangel av ressurser. Kulturskolen gir følgende tilbud: - 2 band - barnekoret SmåTrall - korps - tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede i band og dramagruppe - strykeorkester Fra høsten 2011 startes det opp gruppetilbud i visuelle kunstfag. 18

Salg av tjenester Grua og Harestua skolekorps og Lunner skolekorps kjøper noen av sine instruksjonstjenester og dirigenttjenester av kulturskolen. Skoleåret 2011/11 kjøpes følgende undervisning Dirigenttjeneste 7,5t Fløyteundervisning 3t Klarinettundervisning 6t Messingundervisning 11,5t Saksofonundervisning 4,5t Totalt 32,5t Disse 32,5 årstimene er pr. i dag fordelt på 25,5 A-timer og 7 B-timer. Korpset har hatt god rekruttering dette skoleåret og vil ved fortsatt økning i rekrutteringen ha behov for å kjøpe flere undervisningstimer fra kulturskolen. Korpset mangler slagverkslærer. 44 elever får instrumentalundervisning i korpset og totalt har korpset 51 elever som er med på korpsøvelsene. Hadeland Kulturskole selger også tjenester til teatermiljøene innen forskjellige sjangre. Dette fører til økt kompetanse og heving av nivået i forestillinger. Denne ordningen er svært liten i omfang og løses ved frilanslærere på oppdragskontrakt. Dette er uheldig da det fører til parallelle private avtaler mellom teatergruppen og instruktøren. Instruktøren får også dårlige arbeidsvilkår. Dette fører videre til vanskeligheter med å rekruttere og beholde gode instruktører. For skoleåret 2010/11 dreier det seg om salg av én årstime til Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU). Det er et ønske fra FABU om å kjøpe mer subsidiert instruksjon gjennom kulturskolen og FABU trenger ny instruktør fra høsten 2011. Lunner kommune bør ved økte midler til kulturskolen bidra til FABU. Kulturskolen kan da ansette en fast teaterlærer som knyttes opp til FABU ved tjenestesalg etter samme modell som korpsene. Kommunen bør i samråd med kulturskolen og FABU se på muligheter å gjennomføre dette og hva slag kostnader en slik ordning innebærer. Ungdommens kulturmønstring (UKM) Hadeland kulturskole har ansvaret for gjennomføring av UKM for Lunner og Gran, og samarbeider med Jevnaker kommune. Dette er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge og i de fleste kommuner kan du delta fra du er 10 år. På landsmønstringen og på mange fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år for å delta. Fra og med UKM 2012 blir UKM Hadeland for Lunner og Gran da Jevnaker har trukket seg ut av samarbeidet. UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltagere som representerer kommunen i fylkesmønstringen. Fra fylkesmønstringene blir det sendt ca. 25 deltagere til landsmønstringen, som vanligvis arrangeres i Trondheim. UKM er ingen konkurranse. Juryenes utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. 19

Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe andre ungdommer fra andre steder. Det er stort sett en mønstring pr. kommune, men ofte går to eller flere små kommuner sammen om å arrangere lokalmønstring. I 2007 og 2008 arrangerte vi felles mønstring for Lunner og Gran kommuner med totalt 24 deltakere, mens vi i 2009 gikk vi inn i et samarbeid med Jevnaker kommune for å lage et større arrangement for hele Hadelandsregionen med hele 83 utøvere. Lokalmønstringen ble i år arrangert på Glassheim i Jevnaker. I 2007 gikk 7 innslag videre til fylkesmønstringen, mens 11 gikk videre i 2008. Ingen innslag gikk videre til landsmønstringen. 5.4 Kulturvern og museer Randsfjordmuseene AS er en felles administrativ enhet for Kittilbu Utmarksmuseum, Lands Museum og Hadeland Folkemuseum. Fra 1.1.2010 er Hadeland Bergverksmuseum konsolidert inn under Randsfjordmuseene AS. Hadeland Folkemuseum ble i 1913 grunnlagt som et regionalt museum for Gran, Jevnaker og Lunner. Museet, som ligger ved Tingelstad gamle kirke (St. Petri) inneholder mer enn 30 bygninger fra det 17. til 20 århundre. Bygningene er samlet inn fra vårt eget distrikt og gir et godt bilde på hverdagslivet slik det var tidligere. Hadeland Bergverksmuseum åpnet sin virksomhet i Grua stasjon i september 1993 og ble egen stiftelse den 24.04.95. Bakgrunnen for dannelsen av Hadeland Bergverksmuseum er den lange og allsidige historie som knytter seg til Grua. Grua har kanskje mer enn noen gruvelokalitet i Norge en sammenhengende historie som strekker seg over hele 400 år. De kulturelle påvirkninger av denne historien på samfunn, næring og landskap er underestimert. Grua og områdene omkring, på kontaktsonen mellom de kambrosiluriske avsetningsområdene på Hadeland og de eruptive bergartene i sør og øst, representerer noe av det mest interessante i norsk geologi med tanke på undervisning og forskning. Museet kan være et bidrag til Lunners kulturelle identitet med bergverkshistorien som det viktigste element. Kulturvern/kulturminnevern, ut over museumsdrift og vedlikeholdet knyttet til Rundelen minnestøtte, følges opp gjennom plan- og byggesaksbehandling. 5.5 Kultur- og kunstformidling Den kulturelle spaserstokken Tiltaket ble igangsatt i 2007 i samarbeid med Pleie og omsorg i Gran og Lunner kommuner og Frivillighetssentralen i Gran. Alle eldre med hovedvekt på brukere av omsorgstjenester gis profesjonelle kunst- og kulturtilbud innen teater, musikk, sang, kulturhistorie, dans, litteratur og film. I all hovedsak er produksjonene utviklet/formidlet av og med lokale og regionale profesjonelle utøvende kunstnere og kulturinstitusjoner samt frivillige kulturorganisasjoner. Eldre i Lunner og Gran gis totalt tilbud om i snitt 20 ulike kulturopplevelser fordelt på 8 ulike visningssteder/avdelinger pr år. I alt er det gjennomført i snitt 70 enkeltarrangement med fra 30 120 publikummere. Tiltaket finansieres via en kommunal egenadel og egeninnsats og årlige statstilskudd etter søknad. Regjeringen viderefører og utvider ordningen med tilskudd til Den kulturelle spaserstokken. Kulturkontoret søker - via fellessøknad - om tilskudd i samme omfang som tidligere for så lenge ordningen eksisterer. 20

Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle elever i grunnskolen får i snitt 4-5 kulturopplevelser og verksteder og ekskursjoner bestående av lokalkultur, litteratur, visuell kunst, film og scenekunst. I snitt deltar/opplever elevene ca 25 ulike kulturproduksjoner hvorav ca 10-14 er av og med lokale kunstnere og kulturinstitusjoner. Årlig gjennomføres ca 170 arrangementer fordelt på 4 skoler på 10 klassetrinn. DKS finansieres via en kommunal egenandel, egeninnsats og statsmidler, samt at vi benytter Oppland fylkes abonnementsordning og menyordning og har en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale der fylket bidrar på alle måter også økonomisk. Ulike temaer/satsningsområder knyttes opp mot Den kulturelle skolesekken. 5.6 Idrett Tilskuddsordninger Hovedansvaret for forvaltning av de kommunale tilskuddsordningene til drift og til investeringer samt informasjon og bistand i forbindelse med statlige tilskuddsordninger (spillemidler) er lagt til Kulturkontoret for Lunner og Gran. Friluftssentralen Det er etablert en kommunal friluftssentral i Gran kommune. Den driftes i hht. en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp. Lunner kommune betaler et årlig driftstilskudd på kr 20.000,- slik at skoler, lag/foreninger, familier og privatpersoner kan leie alt fra kanoer, kanohenger, lavvoer, reinsdyrskinn til steikeheller m.v. Fysisk aktivitet i regi av lag/foreninger m.v. I Lunner kommune foregår i hovedsak all organisert idrett og fysisk aktivitet gjennom frivillige organisasjoner. Pr. 1. mars 2009 er det registrert i overkant av 15 idrettslag/foreninger som driver aktivitet i kommunen. Aktiviteter/grupper disse lagene har er langrenn, fotball, idrettskoler, alpint, trim, skyting, friidrett, helsesport, skøyter, svømming, turn, sykling, ridning, o-løp, håndball, motocross m.v. Antall aktive kan være registrert flere ganger da hver aktivitet teller er på ca. 2500. I tillegg til de tradisjonelle idrettslagene finnes et stort antall foreninger hvor fysisk aktivitet på forskjellig nivå og form er hel- eller delmål. For eksempel Hadeland Turlag, Jeger- og fiskerforeninger, Marsjklubben, danseringer, pensjonist/eldretreff og lignende. Spesielt nevnes Hadeland Turlag, som har over 800 medlemmer og som er meget aktivt. Det er også tilbud om fysisk aktivitet i egne anlegg på mer kommersielt grunnlag. Egenorganisert fysisk aktivitet Det er ingen tvil om at egenorganisert fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, som å gå tur, sykle, ski, skøyter, lek m.v. Det tilrettelegges for egenorganisert aktivitet gjennom gang- og sykkelstier, turstier, skiløyper, nærmiljøanlegg o.a. som er åpent for allmennheten. Det tilbys folkebad ved svømmehallene på Harestua og Frøystad. Det finnes flere badeplasser i kommunen, ca. 350 km skiløyper blir vinterhalvåret preparert for allmenn ferdsel, det er et stort nett med turstier (både i nærmiljøet og i utmark), og det er flere muligheter for fiske i kommunen. Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg I Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister er det registrert ca. 80 ulike idretts- og nærmiljøanlegg i kommunen, hvor de aller fleste er eid og driftet av lag/foreninger. Dette omfatter imidlertid alt fra asfalterte håndballbaner, o-kart, gymnastikksaler, fotballbaner, badeplasser, turstier, fiskeplasser osv. Kommunale anlegg Av idrettsanlegg drifter kommunen Lunnerhallen. Selve idrettshallen eies av Lunner kommune mens vestibylen eies av kommunen og fylkeskommunen i fellesskap. Utleie av hallen er satt bort til Lunner I.L. Håndball. Frøystadanlegget (fotballbane og løpebaner) driftes av kommunen og lånes gratis ut til 21