Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard
Plan- og kulturminnesamling i Loen 5. -7. 11. 2013 Senioringeniør Åse Bollingmo
Tema om DMF (Bergvesenet før) nokre mineralfakta kommunen og DMF minerallov/plan- og bygningslov
Om meg sivil- (berg)ingeniør frå NTH 1980 praksis i bergindustri, 9 år etterutdanning bl.a. ped, miljø, plan undervisning vgs, 1 år stor og liten kommune, 16 år Bergvesenet/DMF, 6 år
Om DMF samfunnsoppdraget vårt DMF skal arbeide for at mineralressursane i Noreg vert forvalta og utnytta til beste for samfunnet. Dette inneber at DMF skal legge grunnlag for økt verdiskaping, basert på ei samfunnsmessig forsvarleg utvinning og foredling av mineral, der omsynet til bode næringsverksemd og miljø vert ivareteke.
Meir om DMF Nærings- og handelsdepartementet 24 fast tilsette 10 med bergfagleg kompetanse dekker heile Noreg + Svalbard mineralloven kom i 2010 med ny kvardag for DMF etaten er i ein omfattande endringsprosess
hovedpunkt ei verdiskapande og lønnsam mineralnæring med god vekstkraft norsk mineralnæring skal vere blant dei mest miljøvenlege i verda og aktivt søke fremtidsretta løysningar forutsigbar og effektiv sakshandsaming
Nokre mineralfakta Planseminar Finnmark 22.-23.10.2013
2 hovudkategoriar mineralførekomstar : STATEN SINE mineral som svovelkis og kobberkis (før kalt mutbare) GRUNNEIGAR SINE mineral dvs. industrimineral og naturstein som olivin marmor og gneis og byggeråstoff som pukk og grus
Mineralindustrien i Noreg, 2012 Produksjonsverdi (primær) NOK 12 713 millioner Eksport fra primærproduksjon: Import av malm, matte, etc.: Import av industrimineraler: NOK 7 381 millioner NOK 21 933 millioner NOK 2 853 millioner Mineralbasert produksjon (smelteverk, rafinerier, etc.): NOK 67 000 millioner (2011) Eksport av rafinerte metaller/leg.: NOK 55 492 millioner Norge er Europas (EU35) viktigste produsent av: Aluminium-metall Ferrolegeringer Manganlegeringer Nikkelmetall Silisium-metal Ultrarein kvarts Kalkfiller Grafitt (flak) Mineral-basert gjødsel Nefelin Olivin Titanium-mineraler (ilmenitt) og nr. 3 av koboltmetall
Kva gjerdmf? sakshandsaming etter mineralloven prøvedriftsløyve driftskonsesjonar bergrettar (staten sine mineral) ekspropriasjon sanksjonar ved brot på loven drift (meir eller mindre) 1450 stader i landet 175 i Sogn- og Fjordane landet: 350 har ny eller gamal konsesjon
Meir om driftskonsesjonen først avklarer kommunen arealbruken i arealdelen, reguleringsplan, dispensasjon inkl. forureiningsspørsmål så handsamer DMF søknad om driftskonsesjon
Meir om driftskonsesjonen driftskonsesjonen skal sikre at drivaren er skikka og egna må ha driftsplan, bergteknisk kompetanse, økonomisk garanti for opprydding søknaden vert send på høyring 75 driftskonsesjonar til no overgangsregel ut 2014
Meir om driftsplanen bygger på reguleringsplanen (nokre unntak) verksemda sin reiskap for å planlegge og drive effektivt og rasjonelt er grunnlaget for DMF sitt tilsyn
Meir om driftsplanen driftsplanveileder på www.dirmin.no
Mer om driftsplanen eksempler på kartvedlegg til driftsplan
Reguleringsplankart Døme på driftsplan enkelt steinbrot murestein pukk Sætergård skiferbrudd Snillfjord kommune
365 370 375 380 385 390 365 375 380 385 390 395 400 395 405 Ekvidistanse 5 m
Meir om økonomisk sikkerheit den økonomiske sikkerheita skal vere tilrekkeleg til å dekke tiltakshaver sin plikt etter mineralloven 49 og 50 til å sikre og rydde opp etter drifta jamvel ved konkurs og liknande
Meir om bergteknisk kompetanse føresegna 3-1 ved alle uttak skal det vere ein bergteknisk ansvarleg person, som skal syte for berekraftig og teknisk forsvarleg drift omsyn til arbeidstakarar, bygningar og omgivnadane elles at drifta følger ein ajour og godkjend driftsplan
Kompetansekrava øker med omfang og kompleksitet kvalifisert?
Døme på bergmessig forsvarleg drift Halsvik Aggregates, Gulen
Litt om bergrettar staten sine mineral pr oktober 2013 Undersøkelsesrettar Sogn og Fjordane tal på område 23 samla areal 8 km² Utvinningsrettar Sogn- og Fjordane tal på område 9 samla areal 3 km² Landet elles (undersøking+utvinning) tal på område 2958 samla areal 18 000 km² 6 firma
Bergrettar på www.dirmin.no
Kva gjer DMF elles?
rydder opp etter eldre gruvedrift
sikrer gamle gruveåpninger, ca. 500 område
fører tilsyn med drift
ved tilsyn sjekker vi m.a. pallsikring midlertidig gjerde Ulvedalen steinbrudd Øystre Slidre kommune
DMF og NGU lager mineralstatistikk
Bergmeisteren for Svalbard Svalbardmiljøloven Svalbardtraktaten Bergverksordningen for Svalbard
DMF oppgaver etter andre lover Høyringsinstans for planar som får følger for mineralske ressursar: plan- og bygningsloven, flest arealplaner naturmangfoldloven - verneplanar vassdragslover - kraftutbygging
Kommunen og DMF
Tiltak frå mineralstrategien Tettare samarbeid mellom kommuner og DMF ved konsekvensutgreiing av større mineraluttak Forslag til planprogram ved større mineraluttak skal sendes både til kommunen og til Direktoratet for mineralforvaltning. Kommunen og direktoratet blir enige om opplegget for gjennomføring av konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Hvis kommunen ønsker det, skal direktoratet stå for gjennomføring av konsekvensutgreiinga. Kommunen skal fortsatt være den planstyresmakta som gjer vedtak.
Ein kommunal planhandsamar sin første tanke, når det ligg ein massetak-sak i posthylla skrekk? uvant, få saker, lite rutine, mange år sidan sist, ny sakshandsamar..
god hjelp mange lovverk og styresmakter er involverte i massetak-saker
DMF skal høyrest i plansaker som kjem inn på mineralske ressursar vi gjev faglege råd i uttalen vår ved varsel om planoppstart/planprogram høyring DMF kan ha motsegn
I uttala til kommuneplanen viser vi ofte til
Kommuneplanen forts no hadde det vært kjekt med ein regional plan for pukk og grus
Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning.
I uttalen vår til reguleringsplanar ved oppstart/høyring kommenterer vi om planen er tilrekkeleg opplyst mtp mineral-tema ivaretek førekomsten godt nok eller ikkje er unødvendig detaljert legg opp til nabokonflikter har element som vil hemme drifta utløyser spørsmål om motsegn
Gråsoner der kommuner ofte er i villrede om rett saksgang masseuttak som skal bli industriområde skogsveganlegg med masseuttak
Gråsoner forts. ulik handsaming like av lokale aktørar dei smarte slepp lettare enkelte unngår mineralloven ulike konkurransetilhøve enkelte får drive utan offentleg tilsyn bransjen sitt omdømme vert svekka (ytterligere)
Gråsoner forts. massetak som skal bli industriområde, skal handsamast etter mineralloven hvis drift meir enn 2 3 år, og massene vert selde mest korrekt saksgang er å regulere til blanda føremål, evt. i rekkefølge kva når det tas ut litt ekstra masse i skogsveganlegg?
Ta gjerne kontakt! Takk for meg!
+ Evt flere bilete under
Istandsetting grustak Jordbruksarealer (dyrkingsareal) ikke brattere enn 1:7 beiteareal kan være mye brattere. Skogbruksarealer ikke brattere enn 1:3 av driftstekniske hensyn. Planering av bunnarealer jordtildekking. Illustrasjon: Statens vegvesen
Aktuelle terrengarbeider steinbrudd: Bearbeiding av pallvegger kontursprenging - stabil veggvinkel - tilstrekkelige sikringshyller stabile hyller vegetasjonsetablering. Restsprenging lave kratervegger, skjemmende knauser sprenges ned for å avrunde til mer naturlige terrengformer. Istandsetting og sikring steinbrudd Rensk av fjellskjæringer dette er spesielt viktig i områder som skal tas i bruk til menneskelig aktivitet. Illustrasjon: Statens vegvesen
Klassifisering av mineralforekomster NGU vil operere med følgende terminologi: Forekomster av internasjonal betydning Forekomster av nasjonal betydning Forekomster av regional betydning Forekomster av lokal betydning Forekomster av antatt liten/ingen økonomisk verdi Forekomster som ikke er klassifisert
Kriterier for regional betydning vurderes 1. Mineralforekomster som har et bekreftet eller sannsynlig fremtidig verdiskapingspotensial med in situ-verdi på mellom 100 og 1000 millioner kroner 2. Mineralforekomster som er særdeles viktig for regional infrastruktur herunder industrimineral-, naturstein-, grus- og pukkforekomster som er særlig viktig for forsyninger innen en region herunder natursteinsforekomster som har eller har hatt særlig betydning for byggeskikk og arkitektur i en region