Instituttrapport for studieåret 2014-2015 Instituttets navn: INSTITUTT FOR ESTETISKE FAG Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): BA (180 stp) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Kunst og design Drama og teaterkommunikasjon Praktisk pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk og drama og teaterkommunikasjon MA (120 stp) Master i estetiske fag Deltidstudium Digitale bilder (15 stp) Kommunikasjon i digitale medier (15 stp) Digital kunst kultur og kommunikasjon (15 stp) Trykk og digital foto (15 stp) Digital kunst og håndverk (30stp) Billedterapi (60 stp) Filmkunst 1 (30 stp) Antall innleverte rapporter fra emneevalueringer i studieprogrammene: 18 Emneevalueringene Totalt antall gjennomførte emner i programmene: 18 Årsak til eventuelle manglende innleveringer av rapporter fra emneevalueringene: Samtlige emneevalueringer er gjennomført \, enten skriftlig eller muntlig. Hvordan jobber instituttet med å ta i bruk varierte evalueringsmetoder i emneevalueringene? Basis for emneevalueringene er lærernes undervisningsevaluering i alle emner. Lærerne på EST er pedagoger og didaktikere og har høy kompetanse i bruk av varierte evalueringsformer. Evalueringen foretas i undervisningstiden med lærer som er ansvarlig for emnet tilstede. Deretter oppsummeres studentuttalelsene og godkjennes av studenttillitsvalgt. Lærer og studenter samtaler om forbedringspotensialet i etterkant. 1
Lærerteamet i de ulike emnene fokuserer også på evalueringene i forbindelse med plandager for neste studieår og ved semesteravslutning der lærerne sammenfatter undervisningsevalueringene i studieprogrammet som helhet. Teamkoordinatorene på EST bruker i stor grad klassens time for kontinuerlig tilbakemelding og evaluering. Emneevalueringer er også gjenstand for diskusjon i de årlige medarbeidersamtaler. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studentene til å delta i emneevalueringene? Det legges hovedvekt på at studenten deltar aktivt i emneevalueringene, og det legges spesielt til rette for dette ved at evalueringene foretas i undervisningstiden. En ytterligere stimulering er at evalueringen tas opp i samtale direkte med studentene, og at lærerteamene tar forbedringsforslagene aktiv med i undervisningsplanleggingen og programrevideringsarbeidet. Vi bruker i tillegg funn fra Studiebarometeret, Førsteårsstudenten og Sisteårsstudenten inn i samtale med klassen i klassens time, i undervisningen og i de faste møtene instituttledelsen har med studentrådet. Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i emneevalueringene: Generelt er studentene fornøyde med: godt læringsmiljø lærernes kompetanse og engasjement og det kvalitative nivået på undervisningen god balanse mellom teori og praksis, f.eks. praksisnær undervisning i teorifagene dyktige koordinatorer og gode gjesteforelesere god organisering av undervisningen og struktur i emnene grundige tilbakemeldinger og god mulighet for dialog, f.eks. gjennom dialogbaserte forelesninger godt læringsutbyttet og god variasjon i undervisningen god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger; studentene opplever at de blir sett positivt med det tverrestetiske perspektivet og tverrfaglig samarbeid Studentene trekker frem disse forbedringsområdene: mer tid til refleksjon etter undervisningen og praksisperiodene mer undervisning og tydeligere progresjon i undervisningen i akademisk skriving gjennom programløpene for stort pensum og stor arbeidsmengde i noen av emnene større og bedre tilrettelagte verksteder med bedre og mer oppdatert utstyr små undervisningsrom med dårlig ventilasjon mer fagorienterte eksempler på de tverrestetisk emnene i MAEST tydeligere struktur fra teamledelsen utvikle nettverk og relasjoner med eksterne samarbeidspartnere 2
I en slik oppsummering av hovedfunn er det viktig å gjøre oppmerksom på at fagområdene på EST har et stort spenn og behovene kan dermed variere sterkt for de ulike emnene og studieprogrammene. Praksisansvarliges egne faglige vurdering: Det er generelt gode tilbakemeldinger på organisering og gjennomføring av emnet. Det er et gjennomgående ønske om at det er mer tid til undervisningsforberedelse og mindre observasjon på skolene. Studentene ønsker en fastere struktur på veiledningsarbeidet som gjøres på praksisstedet. Praksisadministrasjonen skal i samarbeid med fagteamet komme tidligere på banen med informasjon om praksis, økonomi, hva som forventes i praksisperioden og legge til rette for at ingen annen undervisning blir lagt i praksisperioden. Praksisskolene er fornøyde med organiseringen av praksis. De gir tilbakemelding på at det er lett å kommunisere med praksisadministrasjonen, og at det oppleves at praksisadministrasjonen lytter og endrer etter ønske fra praksislærerne. Faglige begrunnelse for hvorfor ev. studentenes forslag til endringer ikke tas til følge/følges opp av tiltak: Praksisisadministrasjonen og fagteamene legger til rette for at ingen annen undervisning blir lagt i praksisperioden. Men studentene må ta høyde for at enkelte arbeidsperioder vil ligge tett opp til hverandre. Praksisadministrasjonens ambisjon er at de fleste praksisskolene/stedene ligger i eller nær Oslo sentrum. På grunn av våre krav til praksislærerne (faglærere + yrkeserfaring + <60% stilling) så må vi knytte til oss lærere i andre kommuner/fylker. Praksisansvarlig ser at dette er en utfordring for studentene. Derfor har EST en generøs reisestøtte-ordning slik at deler av eventuell reisevei blir dekket. Emneansvarliges faglige begrunnelse for hvorfor ev. praksisstedenes forslag til endringer ikke tas til følge/følges opp av tiltak: Ang. godgjøring til praksislærere så forholder praksisadministrasjon seg til gjeldende rammer for godgjøring. Instituttleders vurdering og analyse av hovedfunnene i programrapportene: (er resultatene som forventet? Er det endringer siden fjorårets rapportering? Sammenfaller funnene med funn fra andre kilder som studentundersøkelser, eksterne evalueringer, nøkkeltall o.l.?) I store trekk er resultatene som forventet, og det er ingen store endringer fra fjorårets evaluering. Vi ser av programrapportene at studentene uttrykker stor tilfredshet med studieinnholdet, forelesere, studiekvalitet og læringsmiljø. Dette bekreftes også av Studiebarometeret, Førsteårsstudenten og Sisteårsstudenten. 3
Tre av studiene på Est har blitt evaluert av ekstern tilsynssensor og har fått meget positiv omtale. Det være seg maskespill og figurteater, samt 1.år i drama- og teaterkommunikasjon. I disse dager arbeider et utvalg med ekstern evaluering av hele BA i drama- og teaterkommunikasjon. For instituttledelsen er det viktig at studentene er fornøyd med læringsmiljøet, med organisering og progresjon i undervisningen. I de estetiske fagområdene er det også viktig og dermed positivt - at studentene erfarer sammenhengen mellom praksisfag og teori. Det er generelt gode tilbakemeldinger på organisering og gjennomføring av praksisemnet. Det er et gjennomgående ønske om at det er mer tid til undervisningsforberedelse og mindre observasjon på skolene, samt tydeligere informasjon. Når det gjelder punktet om omfattende pensum og stor arbeidsmengde, er dette riktig, men man forholder seg til regler for pensum og arbeidsmengde på et høgskolenivå. Dette kan man ikke renonsere på. Kravene kan ikke senkes. Her kan det eventuelt vurderes om det må settes inn en større læringsressurs eller å etablere kollektivgrupper etter forelesninger. Instituttledelsen er klar over at det fysiske miljøet i verksteder og teorirom kunne vært bedre og tar dette med jevne mellomrom opp med Drift og fakultetsledelsen. Undervisningsrom er for små med dårlig ventilasjon, og det er for dårlig tilrettelagte verksteder. Noen forbedringer er skjedd med avtrekk, nytt foto-rom, nytt master-rom, innkjøp av utstyr og nye møbler. Problemet løses også ved å ha færre studenter i gruppene gjennom gruppeoppdeling eller ved å unngå overbooking i opptaket. Instituttet arbeider hele tiden med å utvikle nye nettverk og relasjoner til eksterne samarbeidspartnere, eksempelvis interesseorganisasjoner som SET, FKS, DTP og med nyetablering av kontakter med bedrifter, jfr. praksisplasser i kunst- og design-studiene. Dersom instituttet planla noen felles tiltak for endringer på emnivå i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltak gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort): Revisjon av programplanene er gjennomført de to siste årene (med unntak av Praktisk pedagogisk utdanning der nye rammeplaner ennå ikke foreligger). Effekten av dette vil først bli synlig fra studieåret 2015-16. Eventuelle planlagte tiltak på emnenivå 4
Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak på emnenivå fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Innføring av flere emner med eksamen i KD 2 år. Konsekvenser for endringer og årsplan og budsjett 08.15 06.16 Gjennomgå og utbedre rutiner i forhold til praksis 08.15 Praksisadministrasjonen og fagmiljøet Ca andel førstestillinger (i prosent) som underviser på studieprogram (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Faglærerutdanningen FKH 5,5 årsverk av 10,5 årsverk + 0,75 årsverk stipendiat Kunst og design 7,5 årsverk av 9,5 årsverk + 0,75 årsverk stipendiat Drama og teaterkommunikasjon 4,5 årsverk av 5 årsverk + noen timelærere + Praktisk pedagogisk utdanning Digital kommunikasjon i digitale medier Masterstudiet i estetiske fag Digital kunst og håndverk Trykk og digital foto Digital kunst, kultur og kommunikasjon Billedterapi 1,5 årsverk stipendiat 3 årsverk av 3 årsverk + noen timelærere 0,1 årsverk av 0,3 årsverk + noen timelærere 4,8 årsverk av 4,8 årsverk + gjestelærere 0,1 årsverk av 0,3 årsverk + noen timelærere 0,1 årsverk av 0,3 årsverk + noen timelærere 0,1 årsverk av 0,3 årsverk + noen timelærere 0 årsverk av 0,6 årsverk + noen timelærere Inntakskvalitet Dersom instiuttet planla tiltak for kvalitetsområdet inntakskvalitet i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Inntakskvalitet er ikke definert i forrige rapportering, men diverse tiltak har blitt gjennomført: Dette omfatter økt inntakskrav på Faglærerutdanningen 1.år; til karakter 3 i matematikk og norsk, diverse tiltak for makedsføring og synliggjøring, som utvikling av alumninettverk, utstarkt bruk av sosiale medier, to konferanser samt økt annonsering. EST satser tungt på gjennomføring av Åpen dag/åpne dager med forestillinger, fortellerstunder og motevisninger, og man inviterer elever og lærere fra grunn- og 5
videregående skoler. Elever og lærere kan også besøke våre verskteder.ellers er det en utstrakt kontakt med bedrifter og praksislærere i skoler. Praksisstudenter bidrar også til synligjøring av våre fagområder og tilbud i videregående skole. Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: DTK: reduksjon i antall søkere studieprogrammet må markedsføres bedre FKH: studenter med for svakt teoretisk grunnlag studenter som ikke tilfredstiller målkravene i norsk og matte studenter med lese og skrivevansker KD: høye søkertall, men få som takket ja til tilbudet. Delstudium: de ulike deltidstiumene har varierende søkertall, men markedsføring og synliggjøring utad er en utfordring for samtlige. Master: forholdsvis god søkning, men gjennomgående færre som takker ja til studieplassen. DTK Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) De forutnevnte funn er ikke overraskende. Det har vært mye fokus i media på risiko ved å søke seg til estetiske fag. Departementets initiativ ved å fokusere på kompetanser og fag- og timefordeling i grunn- og vidregående skole vil kanskje endre på nåværende trend. FKH: igangsatte tiltak i inneværende studieår er blant annet ekstra oppfølging i form av veiledning og skrivekurs samt innstramming av inntak i samråd med opptakskontoret. DTK: studieprogrammet må markedsføres bedre og opptaksrutinene må forbedres. KD: studieprogrammet må markedsføres bedre og opptaksrutinene må forbedres. Delstudium: studieprogrammet må markedsføres bedre og opptaksrutinene må forbedres. Master: studieprogrammet må markedsføres bedre og opptaksrutinene må forbedres. Intituttet imøteser økt satsning på de praktiske og estetiske fagene i grunn- og videregående skole. Mastertilbudet er nettopp utvidet til fire studieretninger. Dette er nytt og må innarbeides over en periode for å nå målgruppen. En økt synliggjøring av studietilbudet er derfor særlig viktig. Vi ser at det er nødvendig å sette i gang tiltak for markedsføring og synliggjøring i løpet av studiet. Det bør også vurderes oppføging i opptaksprosessen og i den kritiske fasen mellom 6
søknadsfrist, tilbud om studieplass, ja-svar og studiestart. Dette er særlig viktig for studier der en ser at det er mange søkere, men få ja-svar. Den kan synes som om perioden mellom søknadsfrist og tilbud om studieplass er for lang. I tillegg bør det vurderes å gi oppfølging i perioden mellom tilbud om studieplass og jasvar; for eksempel i form av lenker til infovideoer, aktiviteter i sosiale medier m.m. Fagområdene på EST blir sjelden dekket inn i de sentrale markedsføringstiltakene på HiOA, og det fordrer dermed spesifikk økonomi og ressurser for å gjennomføre slike tiltak på institutt/fakultetsnivå. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for c) endring av programplanene d) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Intensivering av veiledning og 08.15 06.16 Studieleder skrivekurs, i tillegg ser vi på mulighet for utvikling av kurs i mattematikk. Dette får konsekvenser for årsplan og budsjett Intensivere egen synliggjøring av 08.15 06.16 Ledelse og fagmiljø studiene gjennom aktiviteter Intensivere nettverkesbygging med segmentet og målgruppen 08.15 06.16 Ledelsen og fagmiljø Instituttets forslag til tiltak på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt gjennomføring av tiltak Intensivere synliggjøring og markedsføring av studiene ved EST i 03.16 Fakultetsledelse og administrasjon de sentrale markedsføringstiltakene på HiOA Forbedring av opptaksrutinene og 03.16 Opptakskontoret studentoppfølging Forbedring av studentoppfølging og 03.16 Ledelse og fagmiljøet karrerveildeling Fakultetsadministrasjonen må i større grad være en tydelig og aktiv støtte for instituttet 03.16 Fakultetsledelse og administrasjon 7
Kvalitet på infrastruktur og informasjon Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet infrastruktur og informasjon i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Planlagte tiltak i forrige periode: Det var nødvendig å sette inn ekstra ressurs for å kvalitetssikre timeplanleggingen og rombookingen. Effekt av dette tiltaket var mer ro rundt timeplanleggingen og mindre behov for å justere og rette opp feil i løpet av studieåret. Nye møbler og utstyr er kjøpt inn og gammelt skiftet ut. Det er ennå mangler som må utbedres, men trivselen har økt. Treverkstedet er utvidet og oppgradert. Keramikkverkstedet er utbedret. Ventilasjonsanlegget er utbedret og oppdatert i begge verkstedsrom. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Studentene uttrykker tilfredshet med studiekvalitet og læringsmiljø, og EST ligger godt over gjennomsnittet på Studiebarometeret. Under forbedringspotensialet er punktet om mangel på undervisningsrom, for små og for dårlig tilrettelagte verksteder og for små undervisningsrom med dårlig ventilasjon, et velkjent og alvorlig problem på instituttet som drøftes med jevne mellomrom med Drift og fakultetsledelsen, se for øvrig side 4. Det uttrykkes også behov for oppdatert programvare og IKT-utstyr. Dette bekreftes i særlig stor grad i Studiebarometeret der Est ligger godt under gjennomsnittet. Samarbeid mellom faglig og administrativt ansatte trekkes frem som en utfordring. Faglig ansatte melder om at de i stadig større grad må ivareta administrative arbeidsoppgaver. Studieprogrammene må markedsføres bedre. Dette er også beskrevet under Inntakskvalitet. Kort formulert: Vi ser at det er nødvendig å sette i gang tiltak for markedsføring og synliggjøring av studiene. Karriereveiledning og oppfølging er også viktig både i opptaksprosessen og i den kritiske fasen mellom søknadsfrist, tilbud om studieplass, ja-svar og studiestart. 8
Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Hovedfunnene i forrige boks er forventede og må forbederes. Det er særlig romsituasjonen som må utbedres med flere rom som er bedre tilpasset undervisningen, og IKT-utstyr må oppdateres og vedlikeholdes. Ventilasjon må utbedres. Det må utvikles bedre rutiner for HMS. Adminitrative rutiner og oppgaver må samkjøres bedre med den faglige aktiviteten ved instituttet. Studieprogrammene må markedsføres bedre av Avdeling for samfunnskontakt og av instituttet. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for e) endring av programplanene f) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Markedsføring av studiene -konsekvenser for budsjett 01.16 Instituttledelsen og fagmiljøet, Avdeling for samfunnskontakt Utvikle bedre rutiner for HMS. 01.16 Ledelse og fagmiljøet Ettårig 30 sp. emne på DTK forskyves fra høstsemestert til vårsemesteret 01.16 Instituttledelsen og fagmiljøet Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Romsituasjonen må forbedres 08.15 drift/eiendomsdirektør Ventilasjon må forbedres 08.15 drift/eiendomsdirektør IKT-utstyr må oppdateres og vedlikeholdes Bedre samkjøring av administrative og faglige rutiner og oppgaver 08.15 Instituttledelsen og fagmiljøet 08.15 Instituttledelsen og fagmiljøet Kvalitet på programplan Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet programplan i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket 9
gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Flere tiltak er gjennomført uten at de var beskrevet som planlagte tiltak i forrige instituttrapport. Revidering av programplaner på FKH og KD er gjennomført. Dette gjelder også filmkunst og veildening av nyutdannede samt design og kommunikasjon i digitale medier. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Programrapportene viser at studentene i stor grad er tilfreds med studiene og programplanene. De sentrale evalueringene som for eksempel Studiebarometeret viser at kvaliteten på de tre BA-studiene ligger godt over gjenomsnittet, og masterprogrammet ligger også godt over 4 på mange av sprøsmålene. I FKH vil det bli arbeidet med i å endre læringsutbyttebeskrivelsene og sikre progresjonen yttreligere i studiet i tiden fremover. Den internasjonale aktiviteten på EST ligger ganske høyt. Det er god representasjon av innog utreisende studenter, og man har avtaler med mange land i Europa, med USA, Sør- Amerika, Kina og Afrika. Flere studier foregår på engelsk,- det være seg maskespill, fortellerkunst, estetikk i KD-formidling og på master i estetiske fag. Masterteamet er for øvrig tilknyttet en nordisk master der det foregår utveksling av lærere og studenter. Fellesemnene gis på engelsk. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Funnene er i stor grad positive, men revidering av programplaner og justering av læringsutbyttebeskrivelser vil være et pågående arbeid på instituttet. Det er også viktig at instituttet og fakultetet samarbeider om å endre kategori med tildelingssatser av masterstudiet i estetiske fag, på BA-studiet i mote og produksjon og i BA-studiet i drama- og teaterkommunikasjon. Instituttet har utarbeidet et notat om saken som er oversendt fakultetet som må ta saken opp med rektor og KD. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for g) endring av programplanene h) årsplan og budsjett 10
Programmets eventuelle planlagte tiltak fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Endre læringsutbyttebeskrivelsene og 08.15 06.16 Fagstab FKH sikre progresjonen på FKH Utvikling av nett- og samlingsbasert PPU 08.15 06.17 Fagstab PPU - studieleder Utvikling av nett- og samlingsbasert Master - studieretning FKD 10.15 06.18 Fagstab studieleder Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Endring på kategori med tildelingssatser av masterstudiet i estetiske fag, mote og produksjon og drama- og teaterkommunikasjon 1.11.15 Fakultetsledelsen og rektor Kvalitet på faglig utbytte Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet kvalitet på faglig utbytte i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Revidering av programplanene er gjennomført. Mer veiledning i verkstedene er delvis gjennomført og arbeidet med dette vil fortsette. Det er gjennomført tilsynssensur på DTK. Man forsøker å styrke forskerkompetansen på instituttet ved å ansette flere stipendiater og postdoktorander. FoU-arbeid generelt blir vektlagt, og produksjon av artikler på nivå blir fremhevet. Videre inspirerer man til kompetanseheving. Faglig ansatte med høgskolelektorkompetanse blir bedt om å søke om opprykk til førstestilling, det avsettes midler til kommisjoner. Det avsettes også midler til å ta imot gjesteforskere; 3 stykker var invitert høst 2014. Tiltakene er gjennomført 2 stipendiater og 2 post.doc er ansatt, og flere gjesteforskere har besøkt instituttet. 3 nye opprykksøknader er innvilget. Produksjon av artikler på nivå gikk noe ned, som skyldes tidkrevende vurderingsprosesser, men vil gi positive reultater ved neste rapportering. 11
Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Studentene gir positive tilbakemeldinger og er fornøyd med læringsutbytte. Dette bekreftes også av Studiebarometeret. Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er høyt prioritert. Av 30,0 årsverk brukes 9,19 årsverk til FoU. FoU-arbeid er et svært viktig bidrag for utviklingen av instituttets programkvalitet og faglig kvalitet. Dette gir ny kunnskap til undervisningen og synliggjør vår aktivitet utad. Kompetansehevingen av faste ansatte og ansettelse av stipendiater og postdoktorander er også et viktig bidrag for å heve programkvaliteten og den faglige kvalitet i studiene og undervisningen. Fagstabens FoU-arbeid avspeiles i arbeidet med studieprogrammene, og flere trekker også studenetene inn i sitt FoU-arbeid og utøver FoU-basert undervisning gjennom dette. Faglig ansatte har i tillegg fokus på pedagogisk utviklingsarbeid. Den faglige kvaliteten på undervisningen forbedres og nyutvikles til stadighet. Produksjon av artikler på nivå blir fremhevet, og i tillegg utvikles det læremidler som ikke er på nivå, men som har faglig betydning for programkvaliteten. EST har gjennomført andre faglige utviklingsprosjekter som har tilført ny kompetanse og kunnskap om og erfaring med varierte undervisningformer. Dette omfatter blant annet utvikling av digitale læremidler, videoer og utprøving av nettbrett i undervisningen. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) De forutgående funnene er ikke overraskende. Instituttet ser at arbeidet med FoU, som på ESTogså favner pedagogisk utviklingsarbeid, er svært viktig. Dette arbeidet videreføres og utvikles kontinuerlig blant annet gjennom EIK s aktiviteter. Kompetanseheving av ansatte er også et felt som har og bør prioriteres. Se for øvrig tiltak under punktet «Kvalitet på programplan». Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for i) endring av programplanene j) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak på fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt 12
Kompetanseheving av faglig ansatte i aktuelle emner 08.15 Instituttledelsen Videreføring og utvikling av FoU og 08.15 Fagstab og EIK pedagogisk utviklingsarbeid Utarbeide artikler og læremidler 08.15 Fagstab og EIK Igangsette og drifte utviklingsprosjekter 08.15 EIK og instituttledelse Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Sikre finansiering for FoU og 08.15 Fakultetsledelsen pedagogisk utviklingsarbeid Sikre finansiering rettet mot utdanninsgkvaliteten 08.15 Fakultetsledelsen Samfunnsrelevans Fylles ut primært for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse, men kan også brukes dersom instituttet har data som svarer på indikatorene Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet samfunnsrelevans i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Samfunnsrelevans er ikke beskrevet i forrige rapport, derav ingen synlig planlagte tiltak i forrige periode. Vi har tidligere gjennomført kandidat og arbeidslivsundersøkelse. En rekke tiltak har derimot blitt gjennomført. Dette omfatter: Nettverksbygging gjennom kurs og og konferanser rettet mot tidligere studenter. Alumninettverk har blitt opprettet. I tillegg har vi tiltak rettet mot nyutdannede lærere som er i jobb. Gjennom disse tiltakene holder vi kontakt med de strømninger som skjer i arbeidslivet. I tillegg er fagmiljøet sterkt representert i det fagpolitiske arbeidet gjennom diverse interesseorganisasjoner. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: 13
Studenter har uttrykt ønske om økt kontakt med eksterne samarbeidspartnere og et økt antall institusjoner som kan tilby praksisplasser. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Dette er et punkt studentene i sin evaluering ikke legger stor vekt på. Dette kan ha sammenheng med at studentene har en klar formening om hva de har valgt som studiested og som fremtidig fagområde. Studentene uttrykker gjennom den eksterne evalueringen at de er godt fornøyd med sitt valg av studium. Eventuelle planlagte tiltak Angi om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak på fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Nettverksbygging gjennom kurs og 08.15 Instituttledelsen og konferanser og andre aktiviteter Opprettholde arbeidet med alumni og veileding av nyutdannede 08.15 Instituttledelsen og fagmiljøet Fortsette å være representert i det fagpolitiske arbeidet 08.15 Fagmiljøet Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Synligjøre de praktiske og estetiske fagene gjennom lobbyvirksomhet 08.15 Fakultetsledelsen Instituttets tre prioriterte tiltak Instituttet skal velge seg ut tre overordnede prioriterte tiltak for utvikling av studiekvalitet Status for gjennomføring av prioriterte tiltak fra forrige rapporteringsrunde 14
tiltak INNENFOR BUDSJETT: Fullføre revideringen av programplanene Spisse studieretningene på BA for å skape større sammenheng mellom BA og MA i estetiske fag Tilsetting av 2 nye stipendiater i drama og 2 nye postdoktorander samt invitere gjesteforskere høst 2014 UTENFOR BUDSJETT Arbeide langsiktig med å få flere arbeidsrom og arbeidsplasser til det praktiske og estetiske arbeidet Arbeide langsiktig med å etablere en profesjonell kunsthall og en barneteaterscene. Arbeide langsiktig for å utvikle nye studier og påbygningsstudier; det være seg filmkunst 2, deltidsstudium i praktisk pedagogisk utdanning samt MA i billedterapi i samarbeid med Fakultet for helsefag Gjennomført: JA/NEI/DELVIS JA JA JA NEI DELVIS DELVIS Hvis JA: Effekt/NEI: hvorfor ikke/delvis: hva er gjort/ikke gjort og hvorfor Revisjon av programplanene er gjennomført de to siste årene (med unntak av praktisk pedagogisk utdanning der nye rammeplaner ennå ikke foreligger). Effekten av dette vil først bli synlig fra studieåret 2015-16 Gjennomført i ulik grad på de ulike bachelorprogrammene. Helhetlig gjennomført i FKH og DTK. Mer utfordrende på moteløpet på KD. Styrker forskerkompetanse og forskergruppene på instituttet. Øker produskjonen av tellende artikler på nivå. Økonomiske og plassmessige utfordringer rundt dette Kunst og designhall HiOA er i drift i en vellykket pilotperiode 2013 15 Barneteaterscenen er i planleggingsfasen. Filmkunst 2 starter opp høsten 2016. Deltidsstudium i praktisk pedagogisk utdanning er under planlegging. Det er utarbeidet og godkjent programplan for studiet og lagt til rette for overgang til MA for kullet som starter høsten 2015, blant annet ved at studentene tar metode og vitenskapsteori på Fakultet for helsefag. 15
Tre overordnede prioriterte tiltak for utvikling av studiekvalitet Arbeide langsiktig med å utvikle den samlingsbaserte/nettbaserte studieporteføljen på EST. Dette omfatter deltids PPU, nettbasert og samlingsbasert master, videreutdanningstilbud samt MA i billedterapi i samarbeid med Fakultet for helsefag. Fortsatt fokus på forskning, men også på kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid. Økt samarbeid med eksterne aktører og næringsliv. Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttet planlegger følgende forbedringstiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Fortsette arbeidet med å få etablert en barneteaterscene -konsekvens for budsjett 08.15 Studentrådet og fagmiljøet Fortsette arbeidet med å få etablert deltidsstudium i praktisk pedagogisk utdanning samt MA i billedterapi i samarbeid med Fakultet for helsefag -konsekvens for budsjett 08.15 08.16 Instituttledelsen, EIK og fagmiljøet Instituttets forslag til tre prioriterte tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Større og bedre tilrettelagte verksteder til det praktiske og estetiske arbeidet samt flere undervisnings- og grupperom. - konsekvens for budsjett 08.15 Fakultetsledelsen og Eiendom 16
Fortsette arbeidet i samarbeid med Institutt for produktdesign og TKD med å etablere en profesjonell kunst og designhall sentralt på HiOA -konsekvens for budsjett 08.15 08.16 Rektor, dekan og instituttledelsen Dato: 1.11.2015 (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Åshild Vethal 17