22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

Like dokumenter
Velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon

Trygghet og mestring for brukere i bolig og institusjon organisering og ledelsesforankring utgangspunkt forankring

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Från pilot till verklighet. Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

rev Velferdsteknologi i Fredrikstad Organisering og hovedlinjer mandat for arbeidsgruppene. Ulf Harry Evensen

Velferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering. Tulle Koefoed-Jespersen, 2017

NOTAT Helsevakt i Fredrikstad utkast til drøfting og godkjenning av KLG 1. BAKGRUNN

1.1 Eksempel fra Fredrikstad kommune

Velferdsteknologi i Fredrikstad Dialog med Direktoratet for ehelse og Fylkesmann

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen

Mobil voldsalarm ved bruk av Sensio innendørs posisjonering

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen

Integrert velferdsteknologi og byggdrift

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Fra brukerbehov til nye løsninger

Sak nr. Beskrivelse - vedtak Ansvarlig - tidsfrist 1 Dokumenter i saken og historikk Vedlagt referatet.

2/9/ Velferdsteknologi

Velferdsteknologi i Fredrikstad Teknologisk plattform ansatte - brukere

28. mai Helsevakten. - kommunesamarbeid. Nina Tangnæs Grønvold, rådmann kst.

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Smart Fredrikstad. Beat for beat 2017

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

Velferdsteknologi i Fredrikstad - for brukere i bolig, institusjon og bofellesskap

Invitasjon til Dialogseminar for anskaffelse av velferdsteknologi.

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Anskaffelse av trygghetspakker

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Velferdsteknologiens Abc

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Velferdsteknologi det gjelder også deg!

Innføring velferdsteknologi Agder

UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens. Samspill avslutningskonferanse

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Mer tid til omsorg. Integrert velferdsteknologi? Hvordan kan byggene tilrettelegges for dette uten at personvernet blir utfordret

Velferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon Bjørn Inge Furunes

Hva er velferdsteknologi

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

«Tildelingskriterier og egenbetaling»

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

Erfaringer med Velferdsteknologi

Prosjekt VT-respons Evy Bue Fadnes og Trine Vos

Innføring av Velferdsteknologi

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Innføring velferdsteknologi Agder

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Kartleggingsskjema for velferdsteknologi

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi i Sarpsborg. Mona Kristoffersen, Sarpsborg kommune

Trygghetspakke 3. Sigrid Aketun. Morten Thorgersen, Helseetaten. en integrert del av daglig drift

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget

BINDAL KOMMUNE Helse- og omsorgssektoren Sørfjordveien 14 B 7980 Terråk

Velferdsteknologi. Velkommen til vår demo-bolig; Bergvikveien 28. Evenes kommune

VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

ressurspersoner Juridiske forhold: Prosedyrer fra søknad, via behovskartlegging til vedtak om tjeneste og involvering av pårørende som Rune Fensli

På tide å ta i bruk GPS!

Erfaringer med velferdsteknologi

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og

Vi ønsker å bli vokt over- Vi ønsker ikke å bli overvåket! «Velferdsteknologi er teknologi som forebygger, assisterer eller leverer velferdsytelser.

Være med på å utarbeide verktøy og standarder for at kommunene lettere skal kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god måte.

Velferdsteknologi og telemedisin i Kvinesdal. Utsikten

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

kommune i samarbeid om etablering av responssenterløsning

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund:

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Til deg som snart skal skrives ut fra sykehuset

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt Program for Velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015

Mer tid til omsorg. Vår erfaring med innovative offentlige anskaffelser. Ellen Tønjum Moldskred Sensio AS Safemate AS

Anbefalt oppsett av Profil versjon

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

Transkript:

22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm

Fra analog til digital trygghetsalarm Vi har hatt 440 analoge trygghetsalarmer med 170 røykvarslere for tjenesten assistert rømning. Aktive ca. 350-400 alarmer pr juni 2015 Målsetting 2015 og første kvartal 2016: o Innføring av 400 digitale trygghetsalarmer o Pilotering av 100 utvidede trygghetspakker som kan inneholde andre sensorer og digitalt tilsyn. o 25 av de utvidede trygghetspakkene skal inneholder digitalt tilsyn o Pilotering og utrulling av 500 elås i fase 1 + 500 i 2016 MÅLSETTING 2500 brukere i løpet av 2019 3

Innføring elås Erstatter alle dagens nøker mot brukers bolig og port-dører Elektronisk nøkkelknippe på Mobil Alle ansatte i virksomhet får nøkkel til alle brukere i virksomheten tidsbegrenset o Dag - kveld o Natt Bruk logges sentralt i system og i lås som sikkerhet (beskyttet) 4

5 Fra analog til digital trygghetsalarm Samme grunnfunksjonalitet Fast analog trygghetsalarm Bedre lyd og ekstra funksjoner Erstatter analog linje med mobil abonnement Registrere tilstede og avsluttet oppdrag en knapp på alarmen Mobil trygghetsalarm skal piloteres Sensio AS 2015

Fase 1 Mottak og oppfølging Starte innfasing ny trygghetsalarm i SYD med 100-150 alarmer PROSESS: Mottak: legevakt som skal motta vurdere og beslutte Oppfølging: Alarmer som utlyste oppdrag ALARM på LMP til hjemmesykepleien Pilotere direkte mottak Hjemmesykepleien på avklarte brukere Kartlegge brukerbehov mange som ikke håndterer alarm i dag 6

Digitalt tilsyn Digitalt tilsyn med medverdi for bruker og hjemmesykepleien Kameratilsyn Sengealarm og nattlys Sensorer for fall Sensor for vandring 7

Brukerkort i Gerica

Tjenestevisning

Pasientjournal

Elektronisk helsekort

Oppfølging medisinsk måling

13

Håndtering av alarmer Håndtering av aktive og passive alarmer fra bolig og institusjon Personal institusjon (Mobilt Vaktrom) Kommunale tjenester bolig (LMP) Bolig Institusjon Sensio Unity Kommunal Helsevakt (esense) Gerica Vaktmestere / installatører Private tjenester / Pårørende/frivillige Spesialisthelsetjenesten

Velferdsteknologi i Fredrikstad Sentrale forutsetninger og mål

Oppstart digitalt mottak Mål: innen 31. januar er alle analoge trygghetsalarmer byttet ut med o 200-400 stk - bytte ut fra analog til digital faste digitale alarmer med røykvarsler o Opp mot 100 stk - utvidede trygghetsalarmer med digitalt tilsyn o 100-300 stk - pilotering av mobile trygghetsalarmer avhengig av avklaring Helsedirektoratet o 500 stk - elås Milepæler med evaluering fase 1 - rekkefølge: o o o 100-400 trygghetsalarmer er idriftsatt i virksomhet SYD med mottak Legevakt Inntil 100 utvidede trygghetspakker med digitalt tilsyn er startet opp og piloteres med mottak hjemmesykepleiens virksomheter 100-300 mobile trygghetsalarmer er idriftsatt med GPS sporingstjeneste. Antallet alarmer i faser må avklares underveis i kartleggingen av brukere og avstemmes ved hver milepæl totalt antall 500 brukere. 16

Forutsetninger 1 Nytt digitalt mottak for alarmer med mottak Legevakt og oppfølging av hjemmesykepleien er etablert og operativt Vaktmestertjenesten styrkes for å sette opp og administrere trygghetsalarmer og elås og sikre beredskap ved feilsituasjoner på utstyr. Kartlegge dagens brukere av trygghetsalarm for å sikre rett tjeneste, hjelpemidler og trygghetspakke i: o Tildelingskontoret har ansvar for kartlegging av brukere med fokus på egenmestring isamhandling med Friskliv og mestring. o Sammen med hjemmesykepleien avklares brukere i faser for overgang til ulike typer trygghetspakker basert på omforente tildelingskriterier. 17

Forutsetninger 2 18 Ruting av alarmer skal kunne skje til relevant tjeneste nær bruker i hjemmesykepleien ved at alarm avklares i mottak eller ved oppsett av tjeneste som genererer alarmoppdrag til vakt/arbeidslister på LMP og Gerica plan Innføring av mobil trygghetsalarm vil kreve en sporingstjeneste i alarmmottaket. Dagens prosedyrer for sporing av brukere og ansvarsforhold beholdes. Avklare tjenestebeskrivelse og kriterier før idriftsetting. Etablere kompetansetiltak og nye prosedyrer og samhandlingsformer mellom legevakt, hjemmesykepleie og omkringliggende tjenester. Sikre god informasjon til brukere og pårørende Dagens satser for egenandel for trygghetsalarm beholdes inntil nytt politisk vedtak. Bruker betaler selv kommunikasjonskostnad.

Kompetanse og informasjon Innføring av nye trygghetsalarmer, elås, digitale tilsyn og ny organisering av mottak alarmer må forankres godt mot både brukere, pårørende, ansatte og ledelse. Det er behov for å informere i god tid før endringer trer i kraft og en form for medvirkning fra partene er viktig, Informasjon om personvern, sikkerhet og bruk av velferdsteknologi og informert samtykke er nødvendig. Det er spesielt viktig å gi god kompetanse til førstelinjepersonell som møter brukere og pårørende. Et eget kompetanse opplegg for hjemmesykepleie, praktisk bistand, tildelingskontor og fysioergoterapitjenesten må prioriteres. 19

Tjenester og tildelingskriterier Basis trygghet bolig o Fast digital trygghetsalarm, m smykke m/u lyd, snortekk og panikkbrytere o Assistert rømning - røykvarsler o Skarpe alarmer/sensorer (Epilepsi mm) o Nattlys seng mot bad Mobil trygghetsalarm med GPS og elektronisk gjerde Elektronisk dialog Digitalt tilsyn o Kameratilsyn o Trygghet i soverom og bad - Ut av seng- tilbake i seng - Fallalarm - Lydbryter o Vandrealarm o Medisinsk oppfølging Elektronisk tilgang bolig 20

Velferdsteknologi i Fredrikstad Kartlegging, tildeling og evaluering

Kartlegging brukere og «filtrering» Kartlegge/finne A4 brukere for enkel overgang fra analog til digital alarm med midlertidige vedtak som sikrer evaluering i runde 2 Screening og mulig dybdekartlegging av identifiserte brukere med mulig behov for utvidet trygghetspakker min. 100 brukere Avklare organisering tverrfaglig kartlegging av brukere og bruk av ressursteam o Oversikt over dagens ressurser og team Sikre samhandling mellom Tildelingskontor, Friskliv og mestring og Hjemmesykepleien på kartlegging og oppfølging brukere 22

Forutsetninger o Oppstartmøte med berørte ansatte for å sikre forankring o Godkjent kartleggingsmetodikk, prosedyrer, skjema og dokumentasjon i Gerica o Avklart kartleggingsmetode, både screening og dybdekartlegging, med nullpunktsmåling for å sikre evaluering av kvalitet og kostnytte vha COPM, IPLOS og ADL med rapporter i Gerica og Corporater for balansert målstyring o Organisering av dybdekartlegging og tildeling av tjenester og hjelpemidler ved å sikre tverrfaglighet med eksisterende eller nye ressursteam o Sikre rett kompetanse på kartleggingsmetode og verktøy for ansatte både på Tildelingskontoret og Friskliv og mestring o Avklart tjenester og tjenestetildelingskriterier o Oppdaterte rutiner for samtykke og vedtak ved tvang o Avklart egenbetaling o Avklart nye vedtaksmaler og flettedokumenter i Gerica 23

Andre avklaringer og forutsetninger 2 o Administrasjon og vedlikehold: - Avklare ansvar og prosedyrer på oppgaver og prosesser på tvers av virksomheter - Fra tildeling til administrasjon drift - Endringsbehov innenfor og utenfor vedtak - Endret brukerbehov og endrede omgivelser o Mottak og oppfølging: - Sikre god kartlegging av bruker og forutsetninger for å avklare god omsorgskjede for rett oppfølging - Sikre tiltak for å forebygge og hindre repetisjon av hendelser o Velferdsteknologi i praksis: - Avklare mottak og tjenester oppfølging med bruk av sporing med GPS 24

Velferdsteknologi i Fredrikstad Velferdsteknologi i praksis

Oppgaver Informasjon og kompetansebygging o Ansatte, Brukere, Pårørende, Beslutningstakere Avtaler med brukere og huseiere på bruk av velferdsteknologi og elås Avklare egenfinansiering, og delfinansiering med Husbanken og NAV Avklare tjenesters omfang og tildelingskriterier ved bruk av velferdsteknologi og hjelpemidler Helhetlig tilnærming til bruk av velferdsteknologi sammen med innføring av hverdagsrehabilitering 26

Forutsetninger og annet Forutsetninger o Forankre og sikre innføring av hverdagsrehabilitering med god samhandling innføring og bruk av velferdsteknologi Viktige punkter å avklare o Avklare mottak og tjenester oppfølging med bruk av sporing med GPS 27

Velferdsteknologi i Fredrikstad Statistikk dagens trygghetsalarm

Registrering av Hendelser Legevakt 1 % 7 % 11 % 22 % Falsk alarm Teknisk feil Uavklart hendelse Dialog 23 % 9 % Bistand hjemmesykepleie Medisinsk hendelse Fall 3 % 24 % Akutt hendelse 29

Hendelser med oppfølging 1 % 16 % Pr uke: 35 % Uavklart hendelse Uavklart hendelse 36 10 % 5 % Dialog Bistand hjemmesykepleie Medisinsk hendelse Fall Akutt hendelse Dialog 5 Bistand hjemmesykepleie 34 Medisinsk hendelse 11 Fall 16 Akutt hendelse 1 SUM 102 33 % 30