Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Like dokumenter
Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Beredskap og tiltak etter rømming

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1

Hva skal jeg snakke om :

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Finnmark 1

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Gytebestand i Sautso

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Sogn og Fjordane 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Hardangerfjordseminaret

Vannforvaltning og akvakultur

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

RAPPORT FRA DET NASJONALE OVERVÅKINGSPROGRAMMET 2014

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Villaksens krav til oppdrettslaksen

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

P P Rådgivende Biologer AS 2400

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Kvalitetsnorm for villaks

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Gjenfangst av oppdrettslaks etter rømming fra lokaliteten Apalvikneset i Hardangerfjorden i juni 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2625

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Lakselv grunneierforening

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Hva vet vi om effekten av kultivering?

RØMT OPPDRETTSLAKS I VASSDRAG I 2018

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Skandinavisk naturovervåking AS

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Transkript:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen:

Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål med overvåkingsaktivitetene Ulike kvalitet/intensitet med overvåking Ulike metoder med overvåking Mange ulike datasett og forvaltningsråd Trengte et koordinert og kvalitetsikret overvåkingsprogram

Overvåkning 2014: Oppdragets bakgrunn NFD: Instruerte HI å starte et nytt overvåkningsprogram HI ble tildelt ekstra midler til oppdraget Oppdraget: Skal utføres sammen med Fiskeri direktoratet Skal integrere kunnskap og erfaringer fra NINA Skal sørge for effektiv og koordinert ressursforbruk nasjonalt Gjensidige utveksling av data mellom Fiskeri/Miljø Skal bygge på eksisterende aktiviteter/ tidsserier

Overvåkingsprogrammet et prosjekt med flere samarbeidspartnere Del 1 Sportsfiske data Bestiller: NFD / FiskeriDir Datalagring, tilgjengeliggjøring, og rapportering Del 2 Høstdata Del 3 Gytefisk telling Design, implementering, kvalitetssikring HI - hovedansvarlig 1. Økt kvantitet av overvåkning 2. Økt kvalitet av overvåkning Del. 4 Samordning med data fra andre overvåkingsprosjekter NINA R. Biologer Uni Research Miljø Vet. Inst. Bilde. Øystein Skaala

Skjell lesing Kartlegger vekstsoner i lakseskjellene Kategoriene: Rømt oppdrettslaks, vill laks, utsatt fra klekkeri, usikkert Skjell lesing for prøver tatt i forbindelse med sportsfiske, høstfiske, samt stamfiskkontroll ~ 20 000 skjell analysert i prosjektgruppen i 2014 Bilde. Øystein Skaala

Sportsfiske Baseres på innlevering av skjellprøver i forbindelse med sportsfiske om sommeren Skjell leses og fiskens opprinnelse fastsettes Fordeler mange prøver per elv, eksisterende tidsserier Ulemper oppdrettslaks har seinere tilbakevandring = underestimere. Utsetting = noe problematisk. Bilde. Kevin Glover

Høstfiske Fiske eller fangst etter fiskeseasong og opp mot gyting Skjell leses og fiskens opprinelse fastsettes Stamfiskkontroll kan være en form for høstfiske Fordeler seint tilbakevandring av rømt oppdrettslaks Ulemper krevende (logistikk + ressurser), oppdrettslaks har høy bitevillighet Bilde. Vidar Børretzen

Gytefisktelling Telling av fiskene i deler av, eller hele elven, basert på snorkling. Visuell identifisering av rømt og vill laks av erfarne snorklere/dykkere Fordeler ser alle fisk i elven, et lag kan undersøke mange elver, foregår nær gytetidspunkt Bilde. Sofia Knutar Ulemper avhengig av gode forhold, underestimerer rømt laks som ligner mye på villaks av utseende

Andre kilder F. Eks Fiskefeller med mer. Bilde. Øystein Skaala

Kriteria for valg av vassdrag Geografisk fordeling Eksisterende tidsserier Tilstand på vassdraget Størrelse på populasjon NLV og ikke NLV Koordinering med pågående undersøkelser Bilde. Sofia Knutar

Hovedresultater Innslag i 140 elver basert på alt tilgjengelig data: Lavt til moderat (< 10%) = 85 elver Middels (~ 10%) = 25 elver Høyt (> 10%) = 30 elver Uveid gjennomsnitt (median) Sportsfiske = 5,4% (2,6%) Høstfiske = 11,2% (6,2%) Årsprosent = 8,6 % (6,5%) NB. Årsprosent estimert i 86 vassdrag

Innslag av rømt oppdretslaks i 140 elv Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%)

Sammenligning av metoder Data fra diverse kilder = utfordring å komme fram til ett estimat Data fra elver med flere metoder i overvåkingen fra 2014 vist i figur: Gytefisktellinger 3,7% rømt oppdrettslaks Sportsfiske 8,0% Høstfisket 13,1% Behov for mer data og spesifikke undersøkelser for bedre sammenligninger mellom metodene

Vedleggene ~500 sider arrangert fylkesvis Presentere alle data og kvalitetsgrunnlaget for hver elv En fullstendig gjennomsiktig prosess med grunnlagsdataene tilgjengelig

Vedleggene fort

Vedleggene fort

Vedleggene fort

Arbeid framover Videre økning av kvantitet og kvalitet Økt synergi med andre kilde til data Vurdere estimat som dekker alle datatypene Tids og regionale trender Effektivisering av data håndtering Koordinering av programmet med uttaksfiske Bedre kommunikasjon utad (Forvaltere, lokale lag mm.) Bilde. Kevin Glover

Takk for oppmerksomheten Rapporten tilgjengelig www.imr.no Bilde. Kevin Glover