REGISTRERINGS- GRUPPE PERIODE SIDE

Nr. 25/84 20. juni 1984 INNHOLD EMNE- REGISTRERINGS- GRUPPE PERIODE SIDE 17 Konsumprisindeksen 15. mai 1984 1 23 Reaksjoner i forseelsessaker 1983 4 05 Utenriksregnskap. Foreløpige tall 1.kv. 1984 6 16 Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk 31. mars 1984 11 17 Engrosprisindeksen Mai 1984 13 17 Produsentprisindeksen Mai 1984 14 11 Innførsel og utførsel etter transportmåte 1.kv. 1984 15 11 Samhandelen med land og landområder Jan.-april 1984 17 06 Tømmerfløtingen 1983 19 04 Arbeidstakerstatistikk for oljeutvinning,' bergverksdrift, industri, bygge- og anleggsvirksomhet 1.kv. 1984 20 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1984 24 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i juni 1984 26 Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver

1 (SU nr. 25, 1984) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. MAI 1984 Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. mai 1984 viste en stigning på 0,1 prosent fra 15. april. Indekstallene var henholdsvis 160,8 og 160,6 (1979 = 100). Fra 15. mai 1983 til 15. mai 1984 steg konsumprisindeksen med 6,6 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,5 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i 1983. Indekstallet for konsumgruppen klær og skotoy steg med 0,2 prosent fra april til mai i Ar og for mobler og husholdningsartikler steg indeksen med 0,5 prosent. For reiser og transport steg indekstallet med 0,4 prosent og for andre varer og tjenester med 0,1 prosent. To av konsumgruppene viste fall, drikkevarer og tobakk med 0,3 prosent og bolig, lys og brensel med 0,1 prosent. De tre konsumgruppene matvarer, helsepleie og fritidssysler og utdanning var uendret fra april til mai. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Endring i prosent Mai April 1984- Mai 1983- Jan.-mai 1983-1984 mai 1984 mai 1984 jan.-mai 1984 Totalindeks 160,8 0,1 6,6 6,5 Matvarer 165-6,9 6,9 Drikkevarer og tobakk 176-0,3 5,6 6,0 Klær og skotoy 147 0,2 5,4 4,8 Bolig, lys og brensel. 4 168-0,1 7,9 7,8 MObler og husholdningsartikler 159 0,5 5,0 5,1 Helsepleie 156-5,4 4,4 Reiser og transport 160 0,4 6,8 6,8 Fritidssysler og utdanning 146-6,3 6,6 Andre varer og tjenester 173 0,1 6,0 6,1

2 Tabell 2. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt April 0/00 1983 Mai April Mai 1983 1984 1984 Totalindeks 1 000,3 150,6 150,9 160,6 160,8 Matvarer 201,5 153 154 165 165 Drikkevarer og tobakk 38,3 166 167 177 176 Klær og skotøy 91,0 139 139 147 147 Bolig, lys og brensel 180,5 156 156 168 168 MObler og husholdningsartikler 89,1 151 151 158 159 Helsepleie 20,7 147 147 156 156 Reiser og transport 194,6 150 150 159 160 Fritidssysler og utdanning 110,7 137 138 146 146 Andre varer og tjenester 73,9 163 164 173 173 Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt April Mai April Mai 0/00 1983 1983 1984 1984 Totalindeks 1 000,3 150,6 150,9 160,6 160,8 1. Jordbruksvarer 121,5 152,0 152,8 162,6 161,7 1.1 Mindre bearbeidde 74,1 152,0 151,4 163,4 161,9 1.2 Mer bearbeidde 47,4 152,0 154,8 161,2 161,4 2. Fiskevarer 14,1 167,3 169,3 176,5 177,4 3. Andre norskproduserte konsumvarer 348,9 159,5 159,7 170,9 171,3 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 115,4 161,1 161,2 176,5 176,5 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 105,1 170,9 170,7 181,7 182,1 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 128,4 149,1 149,5 157,4 158,3 4. Importerte konsumvarer 4.1 Uten norsk konkurranse 228,9 132,8 133,3 140,4 141,0 125,2 133,3 133,8 142,2 143,1 4.2 Med norsk konkurranse 103,7 132,4 132,9 138,4 138,6 5. Husleie 97,0 145,0 145,0 155,8 155,8 6. Andre tjenester 189,9 158,2 158,4 168,3 168,4 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 61,3 149,3 149,4 157,7 157,9 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 128,6 162,5 162,8 173,4 173,4 Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring. 1979 = 100 Vekt April Mai April Mai 0/00 1983 1983 1984 1984 Totalindeks 635,9 148 149 158 158 Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler 278,4 154 155 165 165 Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 98,2 140 140 147 148 Detaljh. med møbler og innbo 53,1 136 136 141 141 Detaljh. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 21,7 151 151 159 160 Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler 17,6 148 149 156 156 Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 129,1 151 151 160 161 Detaljh. ellers 37,8 140 141 150 151

3 Konsumprisindeks, 1979 100 Totalindeks Matvarer * Klær og skotøy 174 172 170 168 166 164 162 160 158 156 154 152 150 p. 174 172 170 168 166 164 162 160 158 156 154 152 150 148 146 148 146 144 142 144 142 140 138 e 140 138 136 136 134 132 130 134 132 130 128 126 124 J F MA MJ J AS ON DJ FM AM J J A SO N DJ F MA M JJ AS 0 N D 1982 1983 1984 128 126 124 Prosentvis endring fra tilsvarende maned året for Prosent 14 12 10 8 6 4 2 Prosent 14 12 10 8 6 4 2 JF MA MU J AS 0 ND 3 F M A N JJAS ON DJ F M AM J J A SO N 1982 1983 1 984

4 (SU nr. 25, 1984) REAKSJONER I FORSEELSESSAKER 1983 I 1983 ble det gitt 135 000 reaksjoner for forseelser. Dette er 5 prosent flere enn året før, og tilsvarer 41 reaksjoner pr. 1 000 innbyggere 14 år og over. I alt 112 500, eller 84 prosent, av reaksjonene gjaldt vegtrafikkforseelser. Ordensforstyrrelse beruset tilstand utgjorde vel 4 prosent og andre forseelser vel 11 prosent. Litt over 6 800, eller 6 prosent, av vegtrafikkforseelsene gjaldt promillekjøring. Av alle reaksjoner var det 2 328 som gjaldt kombinerte forseelses-/forbrytelsessaker. Reaksjonene rene forseelsessaker fordelte seg med 4 prosent på ubetinget fengsel, 92 prosent på forelegg eller bot og 4 prosent på andre typer reaksjoner. Tabell 1. Reaksjoner i forseelsessaker, etter reaksjonens art og type hovedforseelse Type hovedforseelse 1983 Reaksjonens art IL rene orseelsessaker Overføring Ubetinget til barne- Forenklet Betinget fengsel Kombiverns- forelegg, fengsel alene nerte nemnd forelegg alene eller Annen for- 1981 1982 I alt I alt eller på eller eller sammen reak- seelses-/ taleunn- idømt sammen med sjon forbrytellatelse bot med bot annen sessaker eller reaksjon str.pl. Alle typer forseelser, 117482 128679 135027 1) 132413 3426 121792 1613 5461 121 2328 Vegtrafikkfcf,- 95286 seelser 105025 i alt 112454 110'743 1967 102028 1355 5357 36 1711 Promillekjøring Annen vegtrafikkforseelse 6088 6333 6808 5779 8 318 721 4715 17 1029 89198 98692 105646 104964 1959 101710 634 642 19 682 Alkohollovforseelser i alt 1766 1624 868 838 26 781 18 13-30 Hjemmebrenning 149 158 183 172 3 156 9 4-11 Smugling etter alkoholloven 81 47 158 158 2 148 3 5 - - Annen alkohollovforseelse 1536 1419 527 508 21 477 6 4-19 Smugling av alkohol etter tollloven 1031 1500 1416 1398 28 1364 4 2 18 Ordensforstyrrelse i beruset tilstand 5443 5039 5944 5656 151 5460 31 8 6 288 Annen forseelse 13956 15491 12545 12264 1088 10811 205 81 79 281 1) For Vest-Agder politikammer mangler opplysninger om forseelsens art, og idømte reaksjoner kan ikke fordeles på domstype. 2) Registrerte motorkjøretøy (årsgjennomsnitt) var for 1981 1 720 093, for 1982 1 797 932 og for 1983 1 877 541.

5 Tabell 2. Reaksjoner i forseelsessaker, etter reaksjonens art. Absolutte tall og pr. 1 000 innbyggere Reaksjonens art Absolutte tall Pr. 1 000 innbyggere 14 Ar og over 1981 1982 1983 1981 1982 1983 117 Forseelser i alt 482 128 679 135 027 1) 36,04 39,13 40,68 Kombinerte forseelses-/ forbrytelsessaker 2 053 2 482 2 328 0,63 0,76 0,70 Rene forseelsessaker 115 429 126 197 132 413 35,41 38,37 39,89 Overføring til barnevernsnemnd eller påtaleunnlatelse etter str. p.l. 4 477 4 166 3 426 1,37 1,27 1,03 Forenklet forelegg, forelegg eller idømt bot 104 736 115 680 121 792 32,13 35,17 36,69 Betinget fengsel alene eller sammen med bot 1 275 1 331 1 613 0,39 0,41 0,49 Ubetinget fengsel alene eller sammen med annen reaksjon 4 838 4 925 5 461 1,48 1,50 1,65 Annen reaksjon 103 95 121 0,03 0,03 0,04 1) Se note 1, tabell 1.

6 (SU nr. 25, 1984) UTENRIKSREGNSKAPET FOR 1. KVARTAL 1984. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for 1. kvartal 1984 viser et overskudd på driftsregnskapet på 7 808 mill.kr mot 1 690 mill.kr i 1. kvartal 1983. For varer og tjenester i alt var det i 1. kvartal 1984 et eksportoverskudd på 11 989 mill.kr mot 6 486 mill.kr i samme periode i 1983. Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på 4 181 mill.kr i 1. kvartal 1984 mot 4 797 mill.kr i 1. kvartal 1983. Norges nettogjeld viste en nedgang på 10 068 mill.kr i 1. kvartal 1984. Overskuddet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på 3 486 mill. kr og en netto utgang av kortsiktig kapital på 4 321 mill. kr. Reserver i alt viste en oppgang på 3 234 mill.kr fra utgangen av 1983. De utgjorde 40 916 mill.kr ved utgangen av mars 1984.

' 7 Tabell 1. Utenriksregnskap for 1. kvartal 1984 1)2). Foreløpige tall. Avarta 1. Driftsregnskap Eksport ' Inngari. import, Utgang EKS Inngang ort. Ut ang A. Varer og tjenester 1. Varer.0 a*** a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen 0064. b. Skip, nybygde. 4000**446 4404644.40446446 C. Skip, eldre. 60040006044664646604444604644 d. Oljeplattformer, nybygde 00000040000444 e. Oljeplattformer, eldre 044444046060460* f. Direkte eksport 3 /import ved oljevirksomhet...... g. Andre varer... 666 6 404 6 2. Tjenester 44004000440044046040004060440040040 a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 4) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksportiimport ved annen, Oievirksomhet..,... 464406444004644.4 d. Eksport av rørtjenester 04464466644.444f* e. Reisetralikk 5 44404.04444604446660464444. f..andre tjenester.40.0 64.6 6*04 046.0000066. i alt Eksportoverskudd (inn limp :itoverskudd (utg.) *, 4 0 0 0 t 0 4 4 4 33 4 3 0 0 0 4 4 4 4 IL 3 B. Renter og stønader 2 e, Aksjeutbytte mv... ib 3. StOnader. 006 646 0 3 0 * 4 3 3 Rente- og stonadsoverskudd -underskudd (utg.) Overskudd (inn -.)lunderskl. driftsregnskapet. 0 0 6 4 0 4 0 6 6 6 3 0 0 0 0 3 ea 30 3 0 k' B. i alt. 31 539 26 591 38 865 29 15 688 19 773., 445 2.016 226 2 291 795 68 1 655 399-02 550 204 42 1 237 229 14 366 22 417 17 1 2 1 25 464 12 507 10 9e 8 13 461. 11 412 7 321 4 li9lt 722 82 0 7 8.3% 2r' 2 639 44 045 2 782 Endringer i fordringer oa, 7 id ikke foriīrsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF *44.6 B. Endring i fordring og gjeld pe. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonalf, reserver 2. Kortsiktig ltinegjeld og andre reserver 3. Fordringer ellers 4 4 33 4. Langsiktig lånegjeld 5. Annen gjeld..., 0 3 C C. Andre omvurderinger... a 74 Lk Nedgang (inng.)loppgan. utg Norges nettogjeld Tallene for tidligere perioder er rettet, 2) Uoverensstemmelser i tabc:lene 3) Korreksjonspost for 4) Medregnet omb-l,,tging4...;.,.i,:' 5) Medregnet grensehandel.

8 Utenriksregnskapet for 1. kvartal 1984 (forts.) IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner. kvartal 1983 1984 Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) 370 4 217 289 3 966 a. Lån fra utlandet.......... 298 4 048 209 3 876 1. Statsforvaltningen - 3 966-3 447 2. Kommuneforvaltning (inkl. foretak) 298 82 209 429 b. Andre finansobjekter 72 169 80 90 (ii) Finansinstitusjoner 446 1 405 1 388 1 465 a. Lån fra utlandet 118 488 1 021 460 b. Andre finansobjekter 328 917 367 1 005 (iii) Andre innenlandske sektorer 10 931 9 723 9 192 8 925 a. Lån fra utlandet............ 7 093 6 258 5 260 4 780 1. Statsforetak 1 705 1 743 1 461 2 163 2. Rederier 2 192 877 3 084 1 182 3. Andre 3 196 3 638 715 1 436 b. Direkte investeringer i Norge 2 660 2 180 1 511 1 190 C. Direkte investeringer i utlandet 93 636 256 1 149 d. Lan til utlandet 61 128 74 29 e. Andre finansobjekter 1 024 521 2 091 1 778 A. i alt 11 746 15 345 10 869 14 356 Langsiktige kapitaltransaksjoner netto 3 599 3 486 B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) 30 157 37 45 (ii) Finansinstitusjoner 10 501 2 090 6 041 4 516 1. Norges Bank 8 571 1 785 3 102 4 174 a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) 8 571 822 3 102 3 728 b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg ) - 963-446 2. Forretnings- og sparebanker 1 716-2 871 - a. Fordringsreduksjon (inng.)/økning (utg.).. b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) 3. Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/økning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg ) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) B. i alt V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (IV. C+V) 214 3. 305 252 68-342 308 211 53 68 34 8 839 13 628 11 168 14 145 3 402 5 818 4 805 7 032 5 437 7 809 6 363 7 114-1 586-2 859 19 370 17 461 17 245 21 566 1 910 4 321 1 690 7 807 2 260 10 067

9 Utenriksregnskap for 1. kvartal 1984 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring Beholdning 1/1-1/1- Pr. Pr. 31/3 31/3 31/3 31/3 1983 1984 1983 1984 I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) -6 751 416 41 536 50 926 a. Offisielle internasjonale reserver (1+2+3+4) -6 858 16 41 884 51 279 1. Gull - - 285 285 2. Reserveposisjon i IMF 811 45 2 729 3 360 3. Spesielle trekkrettigheter i IMF 11 111 2 224 2 185 4. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer -7 680-140 36 646 45 449 b. Utenlandske kroneinnskudd i Norges Bank -107-400 348 353 II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) -4 877-1 200-16 384-21 325 a. Bankinnskudd i utlandet -3 475-380 7 753 8 807 b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskudd i forretnings- og sparebanker 1 402 820 24 137 30 132 III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) 4 497 4 018 10 296 11 315 a. Bankinnskudd i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) 3 946 4 217 25 258 25 996 b. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer 3 498 3 210 19 115 18 042 C. Bankinnskudd i utenlandsk valuta i norske banker (inkludert i II. a) 448 1 007 6 143 7 954 d. Kortsiktig valutalån i utlandet -999-808 8 819 6 727 Iv. Reserver i alt (I+II+III) -7 131 3 234 35 448 40 916 Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. kvartal 1983 1984 1. Rederienes opptak av lån 2. Rederienes avdrag på lån 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskuddsbetalinger ved skipsimport 5. I alt (1+2+3+4) 2 240 3 279-1 063-1 323 324 38 1 501 1 994 Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip 229-55 Utlån (netto) ved eksport av eldre skip 105 436 Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen -4 035-3 501 2. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner 7 452 1 448 3. Netto kapitalinngang til rederier 579 775 4. Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1). -5 685-6 530 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet (1+2+3+4) -1 690-7 807 6. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. -2 260 7. Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6). -10 067 1) Inkluderer statistiske feil.

10 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr 1982* Brutto Netto Netto Brutto Netto Overeksport eksport eks- Netto eks- eks- Eks- Rente- skudd av rå- av skip port frakter port port av port og stø - På olje og og olje- av ved av NI andre over- nads- drifts- andrei, varer skudd natur- gass plattformer skipsfart tjenester tjenester overskudd regnskapet Januar 4 897-322 -2 971 1 011 281-337 2 560-2 014 545 Februar 4 173-3 -3 174 765 249-407 1 603-571 1 032 Mars 4 544 286-3 109 790 270-378 2 403-1 236 1 167 April 4 912-542 -2 662 962 293-571 2 392-2 216 176 Mai 3 897-148 -2 273 1 001 259-301 2 435-905 1 531 Juni 3 536-71 -3 647 455 213-287 200-1 703-1 504 Juli 4 449 52-2 863 829 242-852 1 857-2 168-311 August 4 226-74 -3 605 637 211-577 818-517 302 September 4 179 373-3 974 1 002 236-782 1 035-652 382 Oktober 4 364 418-3 678 807 254-865 1 300-297 1 003 November 4 625-311 -3 394 1 033 241-605 1 588-1 134 454 Desember 5 670-381 -3 192 568 272-751 2 186-2 758 - -572 I alt (året).. 53 472-723 -38 542 9 860 3 021-6 713 20 377-16 171 4 205 1983* Januar 5 277-1 054-3 044 955 327-667 1 794-2 695-901 Februar 5 185-593 -2 673 1 000 242-551 2 611-751 1 860 Mars 5 225 204-3 581 767 251-785 2 082-1 351 731 April 5 751 310-1 939 1 048 231-1 151 4 251-1 706 2 545 Mai 5 354-871 -2 916 810 191-1 531 1 035-977 58 Juni 4 824 39-3 119 630 220-1 495 1 098-1 7.76-677 Juli 5 276 984-1 944 789 212-1 132 4 185-1 127 3 058 August 4 925 555-3 081 965 204-1 347 2 220-895 1 325 September 4 803-60 -2 738 767 215-1 072 1 915-926 989 Oktober 4 974 1 172-3 069 663 270-676 3 333-716 2 618 November 6 189-499 -2 727 823 270-606 3 450-1 111 2 339 Desember 6 020 1 085-3 032 827 282-550 4 633-2 297 2 336 I alt (Aret) 63 803 1 272-33 862 10 043 2 913-11 563 32 606-16 327 16 279 1984* Januar 2) 7 003-325 -2 272 686 337-431 5 000-1 867 3 132 Februar 2) 6 624-606 -2 956 1 001 216-370 3 910-963 2 947 Mars 6 146-429 -3 254 743 234-360 3 079-1 351 1 729 1) Medregnet import av olje og gass. 2) Tallene er rettet.

11 (SU nr. 25, 1984) SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 31. MARS 1984 Skadeforsikringsselskapene Økte i første kvartal 1984 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med 17 mill.kr (0,4 prosent) til 4 637 mill.kr pr. 31. mars 1984, viser oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I samme tidsrom i 1983 var det en økning i utlånene på 282 mill.kr (6,9 prosent). Tabell 1. Skadeforsikringsselskaper. Balanseutdrag pr. 31. desember 1982-31. mars 1984. Mill.kr Aktivaposter 1982 1983 1983 1984 31. des. 31. mars 31. d e s. 2) 31. mars 1. Sed/er og skillemynt 5 4 5 4 2. Bankinnskudd 4 236 3 658 4 162129 a. Norges Bank 1 7 2 1 b. Postgiro og Postsparebanken 35 39 43 47 C. Forretningsbanker og sparebanker 3 727 3 1853 747 3) 3 596 d. Utenlandske banker 473 427370 485 3. Statskasseveksler 7 5 12 8 a. Norske - - - - b. Utenlandske 7 5 12 8 4. Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi) 1 427 1 601 1 901 2 191 a. Statsforvaltningen 1 26 129 234 b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 15 15 17 25 C. Statsbanker 0-0 0 d. Private kredittforetak 68 108 143 167 e. Statsforetak 16 13 30 44 f. Andre norske sektorer 77 57 96 184 g. Utenlandske ihendehaverobligasjoner 1 250 1 382 1 486 1 537 5. Aksjer (bokført verdi) 1 877 2 021 2 364 2 602 a. Forretningsbanker........ b. Statsbanker.... c. Forsikringsselskaper........ d. Andre finansinstitusjoner... e. Statsforetak.... f. Andre norske sektorer........ g. Utlandet 546 428 494 492 6. Utlån før en ) bloc-avskrivningl 5 552 5 851 6 029 026 I alt 13 104 13 140 14 473 14 960 1) Spesifikasjon, se tabell 2. 2) Foreløpige tall. 3) Korrigerte tall.

12 Tabell 2. Skadeforsikringsselskaper. Utlån etter låntakersektor pr. 31 desember 1982-31. mars 1984. Mill. kr Låntakersektor 1982 31. des. 1983 31. mars 1983 * 31. des. 1984 31. mars I ALT 5 552 5 851 6 029 1) 6 026 344 A. Offentlig forvaltning 340 352 362 1. Statsforvaltningen 100 100 102 100 2. Trygdeforvaltningen 1 1 1 1 03. Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak 243 239 249 261 B. Finansinstitusjoner 1 357 1 374 1 300 1 ) 1 282 6. Forretningsbanker 5 4 8 6 7. Sparebanker 2 3 2 2 10. Private kredittforetak 4 4 30 30 11. Private finansieringsselskaper 1 336 1 332 1 2501)1 231 12. Livsforsikringsselskaper - - - - 13. Skadeforsikringsselskaper 10 31 10 13 C. Andre innenlandske sektorer 3 846 4 132 4 371 4 376 14. Statsforetak 50 49 15. Private ikke-personlige foretak 2 032 2 628 16. Personlige foretak 714 223 17. Personlig næringsdrivende 138 327 0 18. Lønnstakere o.l....... 800 988 20. Andre private sektorer 112 156 D. Utlandet 5 5 6 6 E. Spesifikasjoner: 1. Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) 4 089 4 371 4 620 4 637 2. Av post 18 boliglån 688 916 1) Korrigerte tall.

13 (SU nr. 25, 1984) ENGROSPRISINDEKSEN FOR MAI 1984 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) var uendret fra april til mai 1984. Indekstallene var 118 i begge måneder. Fra mai 1983 til mai 1984 steg engrosprisindeksen med 6,4 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,2 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i fjor. Engrosprisindeksen (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands). 1981=100 Endring i prosent Vekt Mai April 1984- Jan.-mal 1983- Mai 1983-0/00 1984 mai 1984 jan.-mg 1984 mai 1984 Totalindeks 1 000,0 118 6,2 6,4 Matvarer og levende dyr 210,0 119-0,3 6,7 6,7 Drikkevarer og tobakk 20,8 133 0,1 6,5 6,8 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 71,0 116 0,4 12,6 11,8 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv. 180,7 124 0,1 6,5 8,3 Dyre- og plantefett, voks. 3,6 138 0,1 28,4 27,0 Kjemikalier 66,2 114 0,1 5,7 5,9 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 178,0 118 0,3 5,3 5,6 Maskiner og transportmidler.. 159,1 113-3,8 3,6 Forskjellige ferdigvarer 107,2 117-0,1 5,4 4,4 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 252,2 122-0,2 6,3 6,2 Investering 91,5 113 4,1 4,0 Vareinnsats i bygg og anlegg 104,1 118 0,2 5,5 5,6

14 (SU nr. 25, 1984) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR MAI 1984 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, produsentprisindeksen, steg med 0,2 prosent fra april til mai 1984. Indekstallene var 122 i begge måneder. Fra mai 1983 til mai 1984 steg produsentprisindeksen med 7,1 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,3 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i fjor. Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift steg med 0,8 prosent fra april til mai 1984, mens indeksen for kraftforsyning falt med 0,7 prosent. Indeksen for industri steg med 0,2 prosent. Fra mai 1983 til mai 1984 steg indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift med 5,8 prosent. Indeksen for industri steg med 6,7 prosent. For kraftforsyning steg indeksen med 12,4 prosent. Produsentprisindeksen for mai 1984 (1981=100) Endring i prosent Mai April 1984- Jan.-mai 1983- Mai - 1983-1984 mai 1984 jan.-mai 1984 mai 1984 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 122 0,2 6,3 7,1 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 123 0,8 1,8 5,8 Utvinning av råolje og naturgass 124 0,9 1,8 6,2 Bryting og utvinning av malm 111 0,6-1,3 0,5 INDUSTRI 119 0,2 6,5 6,7 Produksjon av nwringsmidler, drikkevarer og tobakk 123-7,0 7,3 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 112-3,5 3,3 Produksjon av trevarer 116 0,1 5,6 5,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 116 0,3 6,4 5,9 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 113-0,4 2,5 4,9 Produksjon av mineralske produkter 121 0,1 7,8 7,9 Produksjon av metaller 130 1,3 18,4 15,4 Produksjon av verkstedprodukter 116 0,2 3,7 3,4 KRAFTFORSYNING 147-0,7 12,3 12,4

15 (SU nr. 25, 1984) INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER TRANSPORTMATE I 1. KVARTAL 1984 I 1. kvartal 1984 utgjorde vekten av innførte varer (utenom fly, skip og andre flytende innretninger) i alt 5 487 tusen tonn. Av dette ble 1 266 tusen tonn (23 prosent) fraktet med norske skip, 3 103 tusen tonn (57 prosent) fraktet med utenlandske skip, 158 tusen tonn (3 prosent) med jernbane på ferje eller bil på ferje, 273 tusen tonn (5 prosent) med jernbane, 663 tusen tonn (12 prosent) med bil og 3 tusen tonn med fly. Vekten av utførte varer i 1. kvartal 1984 utgjorde i alt 18 751 tusen tonn. Med norske skip ble det fraktet 4 911 tusen tonn (26 prosent), med utenlandske skip 2 927 tusen tonn (16 prosent), med jernbane på ferje eller bil på ferje 112 tusen tonn (1 prosent), med jernbane 152 tusen tonn (1 prosent), med bil 444 tusen tonn (2 prosent) og med fly 2 tusen tonn. RA mineralolje og gass utført i rør utgjorde 10 202 tusen tonn (54 prosent). Fordelingen på varegrupper viser at 28 prosent av den innførte mengden bestod av mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 12 prosent for hver av gruppene rå mineraler og andre malmer enn jernmalm, 7 prosent tømmer og trelast og 6 prosent for hver av gruppene fast brensel og metaller. For utførselen var vektandelen 74 prosent for mineralolje, mineraloljeprodukter og gass, 5 prosent for jernmalm og skrapjern. Videre var det 4 prosent for hver av gruppene rå mineraler og metaller.

16 Innførsel og utførsel etter transportmåte i 1. kvartal 1984 1). 1 000 tonn Varegruppe 2) Innførsel I alt Andre Med Med Med trannorske utenl. Med jern- Med Med sportskip skip ferje3 bane bil fly mich) ) ler 1. Korn 108,3 8,9 98,4 0,5 0,1 0,5-0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker 82,6 10,4 31,3 22,1 7,4 11,4 0,1-3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 120,6 30,2 20,5 14,1 18,1 37,7 0,0 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefro 85,2 3,3 78,3 0,8 0,2 2,5 0,0 0,0 5. TOmmer, trelast 375,3 32,5 66,6 0,9 62,5 192,7-20,1 6. Gjødsel 268,5 49,4 218,4 0,0 0,1 0,5 0,0 0,0 7. RA mineraler, unntatt malmer 668,6 214,1 398,1 3,3 1,5 51,6 0,0 0,0 8. Jernmalm og skrapjern 20,4 2,1 14,6-3,7 9. Andre malmer 647,6 75,4 569,5 0,4 0,4-1,9-0,0-0,0 10. Andre råvarer 60,6 3,9 5,5 5,2 31,3 14,6 0,2 0,0 11. Fast brensel 352,3 147,6 199,4 0,1 1,1 4,1 - - 12. Mineralolje, -produkter og gass 1533,1 371,3 1139,4 5,3 1,5 15,6 0,0 0,0 13. Mineralsk tjære og naturgass 29,3 12,8 16,3 0,0-0,1-0,0 14. Kjemiske produkter 245,6 61,7 70,2 23,9 13,4 76,3 0,1 0,0 15. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 121,8 37,4 11,0 13,2 10,9 49,3 0,0 0,0 16. Metaller 338,5 135,3 110,5 9,7 49,1 33,8 0,1 0,0 17. Arbeider av uedle metaller 46,0 10,6 3,8 8,3 5,1 18,0 0,1 0,0 18. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 169,3 43,7 32,9 21,4 27,5 42,4 1,4 0,2 19. Diverse ferdigvarer 213,1 15,3 19,0 28,8 39,0 109,5 1,0 0,5 20. Annet, uspesifisert 0,4 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 I alt 5487,2 1266,2 3103,4 158,2 273,0 662,6 3,0 20,8 Utførsel 1. Korn 0,0 0,0 0,0 0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker - - - - 3. 0,2 0,0 0,0 - - 0,2 Andre matvarer, forstoffer, - - drikkevarer og tobakk 220,1 81,5 60,0 9,6 5,8 61,5 1,6 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefrø 46,3 22,0 17,2 1,8 0,1 5,0 0,0 0,2 5. Tømmer, trelast 161,2 27,6 10,3 21,9 17,8 83,6 - - 6. Gjødsel 7. RA mineraler, unntatt 511,6 301,6 187,2 0,4 19,5 2,8 - - 8. 820,0 195,7 585,9 2,8 29,1 6,5 - - Jernmalm og skrapjern 945,9 228,2 715,3 1,1 1,1 0,1 - - malmer 198,0 42,0 139,9 4,7 3,9 7,4 0,0 0,0 199,4 69,6 82,0 2,1 7,5 38,2 0,0 0,0 9. 10. Andre malmer Andre råvarer 11. Fast brensel 12. Mineralolje, -produkter 29,9 28,3 1,4 0,0 0,0 0,0 - - 13. Mineralsk tjære og og gass 13952,5 3167,4 581,0 0,2 0,0 1,5 0,0 10202,4 14. naturgass Kjemiske produkter 12,2 507,6 0,0 169,0 12,2 202,9 0,0 19,4-25,5 0,0 90,6-0,1-0,0 15. Kalk, sement o.a. 16. Metaller 669,2 360,8 231,5 10,1 23,0 43,8 0,0 0,0 17. Arbeider av uedle mineralske produkter. 65,9 39,7 9,2 3,2 0,6 13,2 0,0 0,0 18. metaller Maskiner og transportmidler 21,9 4,5 4,3 1,6 2,9 8,6 0,0 0,0 (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 52,9 11,7 6,5 7,7 4,7 21,9 0,5 0,0 19. Diverse ferdigvarer 335,1 160,9 80,0 25,4 10,1 58,4 0,2 0,0 20. Annet, uspesifisert 0,8 0,5 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 I alt 18750,6 4911,1 2926,9 112,1 151,9 443,6 2,4 10202,7 1) Unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger. 2) Varenomenklaturen for transportstatistikk i Europa (CTSE). 3) Lastet på bil eller jernbanevogn på ferje. 4) Omfatter rørtransport, flot, slep og postsendinger.

17 (SU nr. 25, 1984) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUAR-APRIL 1984 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip og oljeplattformer) viste i januar-april 1984 en oppgang på 13 prosent i importverdien sammenliknet med januar-april 1983. Eksportverdien Økte samtidig med 19 prosent. I varebyttet med Norden steg importverdien med 17 prosent og eksportverdien med 15 prosent. Samhandelen med Sverige viste en Økning i import- og eksportverdien på henholdsvis 21 prosent og 18 prosent. I handelen med Danmark Økte importverdien med 7 prosent, mens eksportverdien Økte med 18 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett Økte import- og eksportverdien med henholdsvis 18 prosent 15 prosent. samhandelen med De europeiske fellesskap Økte importverdien med 10 prosent og eksportverdien med 17 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en oppgang i importverdien med knapt 1 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 21 prosent. Dersom råolje og for eksporten dessuten naturgass holdes utenfor, steg importverdien med 1 prosent mens eksportverdien gikk opp med 11 prosent. I handelen med Vest-Tyskland var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 16 prosent og 4 prosent. Eksportverdien steg med 5 prosent dersom eksport av naturgass holdes utenfor. Varebyttet med andre verdensdeler viste en stigning i importverdien fra Afrika og Nord- og SOr-Amerika. På eksportsiden steg verdien for alle verdensdeler unntatt Afrika. Importen av skip i januar-april 1984 var 3 083 mill.kr mot 2 306 mill.kr i samme periode i 1983. Om lag 86 prosent av skipsimporten i januar-april 1984 var nye skip som ble levert fra Finland, Sverige, Frankrike og SOr-Korea. Importverdien av oljeplattformer i januar-april 1984 var 550 mill.kr mot 802 mill.kr i samme tidsrom i 1983. Eksportverdien av skip Økte fra 1 771 mill.kr i januar-april 1983 til 2 129 mill.kr i samme tidsrom i 1984. Om lag 85 prosent av skipseksporten i januar-april 1984 var eldre skip. Eksportverdien av oljeplattformer i januar-april 1983 var 204 mill.kr, mens det ikke var noen slik eksport i samme periode i 1984.

Samhandelen med land og landområder. Januar-april 1983 og 1984. Mill. kr 18 Innførsel utenom skip og Utførsel utenom skip og oljeplattformer oljeplattformer Endring Endring Januar-aprili Januar-aprili 1983 1984 prosent 1983 1984 prosent Nordiske land 7 826,6 9 165,3 +17,1 6 632,6 7 651,7 +15,4 EFTA Frihandelsforbundet 6 862,5 8 119,1 +18,3 5 669,1 6 518,3 +15,0 EF De europeiske fellesskap 14 178,9 15 634,7 +10,3 29 855,4 34 961,9 +17,1 OECD Europeiske OECD-land 21 273,8 24 081,2 +13,2 35 807,4 41 782,7 +16,7 101 Danmark 2 017,5 2 165,5 +7,3 1 478,3 1 747,6 +18,2 102 Færøyane 8,1 5,5-32,1 79,3 76,0-4,2 103 Finland 1 043,9 1 231,9 +18,0 664,1 669,5 +0,8 105 Island 6,0 15,3 +155,0 120,7 118,5-1,8 106 Sverige 4 751,1 5 747,1 +21,0 4 290,2 5 040,1 +17,5 112 Belgia, Luxembourg 712,1 890,9 +25,1 441,6 465,8 +5,5 117 Frankrike 1 079,0 1 380,5 +27,9 876,7 1 369,9 +56,3 119 Hellas 19,9 26,7 +34,2 76,8 68,0-11,5 121 Irland 123 Italia 96,8 210,1 +117,0 69,7 69,0-1,0 1 088,5 1 125,5 +3,4 649,3 777,8 +19,8 127 Nederland 1 226,5 1 168,6-4,7 3 092,6 3 820,1 +23,5 131 Polen 53,0 88,0 +66,0 97,9 75,9-22,5 132 Portugal 215,9 254,3 +17,8 130,0 124,1-4,5 135 Sovjetunionen 167,9 549,8 +227,5 167,0 221,8 +32,8 137 Spania 216,2 311,0 +43,8 178,8 192,7 +7,8 139 Storbritannia og Nord-Irland 3 613,1 3 630,3 +0,5 14 737,1 17 865,7 +21,2 Mr dette Råolje 677,2 658,1-2,8 8 498,2 10 032,9 +18,1 Naturgass _ - - 3 717,3 5 025,1 +35,2 141 Sveits 488,9 527,0 +7,8 327,7 388,7 +18,6 142 Tsjekkoslovakia 72,5 74,1 +2,2 31,5 48,7 +54,6 144 Tyskland, Vest 4 320,7 5 027,7 +16,4 8 431,1 8 775,1 +4,1 Mr dette naturgass - - - 4 605,7 4 763,8 +3,4 151 Tyskland, Ost 472,8 510,0 +7,9 16,7 36,7 +119,8 153 Østerrike 356,7 343,6-3,7 136,4 177,4 +30,1 Andre land i Europa 96,3 116,9 +21,4 205,5 157,0-23,6 Europa i alt 22 123,4 25 400,3 +14,8 36 299,0 42 286,1 +16,5 260 Ghana 2,9 26,3 +806,9 6,8 9,0 +32,4 303 Marokko 63,1 61,3-2,9 6,9 7,9 +14,5 313 Nigeria 31,4 0,4-98,7 115,2 51,3-55,5 359 Sør-Afrika 67,4 116,6 +73,0 157,8 154,7-2,0 Andre land i Afrika 61,0 83,2 +36,4 259,9 351,9 +35,4 Afrika i alt 225,8 287,8 +27,5 546,6 574,8-5,2 436 Hong li:mlig 189,0 217,1 +14,9 38,4 68,0 +77,1 444 India 35,6 34,6-2,8 124,5 96,2-22,7 460 Israel 97,8 103,1 +5,4 35,0 47,8 +36,6 464 Japan 1 581,8 1 424,1-10,0 403,9 652,2 +61,5 484 Kina, folkerepublikken 58,6 54,9-6,3 88,1 87,0-1,2 544 Saudi-Arabia 68,3 95,8 +40,3 46,2 127,3 +175,5 Andre land i Asta 405,3 374,4-7,6 527,2 707,5 +34,2 Asia i alt 2 436,4 2 304,0-5,4 1 263,3 1 786,0 +41,4 612 Canada 444,7 789,1 +77,4 346,8 291,1-16,1 648 Jamaica 103,8 66,2-36,2 17,5 21,3 +21,7 684 USA 2 745,2 3 041,3 +10,8 1 398,5 2 516,1 +79,9 Andre land i Nord-Amerika 280,7 198,6-29,2 110,6 129,2 +16,8 Nord-Amerikaialt 3 574,4 4 095,2 +14,6 1 873,4 2 957,7 +57,9 705 Argentina 14,3 44,7 +212,6 14,4 13,1-9,0 715 Brasil 241,4 305,1 +26,4 109,6 116,9 +6,7 775 Venezuela 0,1 57,4 +57 300,0 15,7 24,8 +58,0 Andre land i Sør-Amerika 176,9 240,2 +35,8 32,7 35,2 +7,6 Sør-Amerikaialt 432,7 647,4 +49,6 172,4 190,0 +10,2 235,5 804 Australia m. bes. 175,4-25,5 74,6 87,9 +17,8 11,1 Andre land i Oseania 28,2 +154,1 17,5 20,4 +16,6 246,6 Oseania i alt 203,6-17,4 92,1 108,3 +17,6 I alt 29 039,3 32 938,3 +13,4 40 246,8 47 902,9 +19,0

19 (SU nr. 25, 1984) TØMMERFLØTNINGEN 1983 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over tømmerfløtningen viser at det ble flott 390 000 m 3 tømmer i 1983 mot 540 000 m 3 i 1982. Det var fløtning i 4 vassdrag, mot 5 året for. Det var sysselsatt 415 arbeidere og 29 funksjonærer under flotningen i 1983. Av arbeiderne var 304 fløtere, 88 sorterere og 23 båtmannskap, Arbeidstiden var gjennomsnittlig 343 timer for fløtere, 608 timer for sorterere og 1 054 timer for båtmannskap. Brutto flotningsutgifter var i alt 22,4 mill. kroner, eller 58 kroner pr. m 3 flott virke i 1983, mot henholdsvis 26,9 mill. kroner og 49 kroner i 1982. Den gjennomsnittlige timefortjenesten for alle arbeidere var 44 kroner mot 42 kroner året før. I statistikken er medregnet 85 000 m 3 norsk virke som er fløtt til Sverige. Tabell 1. TOmmerflOtning. Kvantum og flotningsutgifter Ar Vassdrag Fløtt vyike med Mill. m flotning fast mål Bri -ah-t-85tningsutgifter 3 I alt Pr. m Mill.kr Kr 1979 12 0,57 22,4 39,03 1980 10 0,52 22,6 43,75 1.981 8 0,56 23,9 43,10 1982 5 0,54 26,9 49,40 1983 4 0,39 22,4 57,80 Tabell 2. TOmmerflOtning. Arbeidere, arbeidstid og lønn Ar Arbeidere 1 000 time- i alt verk Arbeidslønn Gj.snitt I alt pr. time Mill.kr Kr Funksjonærer i alt Funksjonærlønn Mill.kr 1979 610 238 8,1 33,90 34 2,5 1980 488 222 8,9 40,04 32 2,4 1981 479 227 9,9 43,49 33 2,7 1982 462 244 10,3 42,28 33 3,1 1983 415 182 8,0 43,77 29 3,2 1) Ekskl. lønn for ferie og bevegelige helligdager mv.

20 (SU nr. 25, 1984) ARBEIDSTAKERSTATISTIKK FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Foreløpige tall fra arbeidstakerstatistikken for 1. kvartal (15. februar) 1984, viser at tallet på arbeidstakere i industrien var 329 200. I oljeutvinning og bergverksdrift var det 17 600 arbeidstakere og i bygge- og anleggsvirksomhet 115 300 arbeidstakere. Jamført med 4. kvartal 1983 er dette en nedgang for arbeidstakere i industrien på om lag 1 800 og en nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten på om lag 5 100 arbeidstakere. I oljeutvinning og bergverksdrift viser de foreløpige tallene en økning på om lag 200 arbeidstakere. Kommentarer til datagrunnlaget Arbeidstakerstatistikken bygger hovedsakelig på opplysninger fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene har ansvaret for. Registeret inneholder ikke data om selvstendige næringsdrivende. Det ajourholdes løpende ved at arbeidsgiver melder når et arbeidsforhold starter eller opphører. Forsinkede meldinger fra arbeidsgivere er i dag med på A svekke kvaliteten av arbeidstakerregisteret. For ikke A få for lang produksjonstid på statistikken, har Byrået likevel valgt å foreta et uttak fra registeret 4 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket kalles foreløpige tall. Det blir gjort et nytt uttak 16 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket publiseres sammen med neste kvartals foreløpige tall, jfr. tabell 1. Det kommer en del meldinger til registeret senere enn 16 uker etter referansetidspunktet. Disse fanges stort sett opp av en årlig totalkontroll. Regional fordeling for bygge- og anleggsvirksomhet Tallene for arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke (tabell 4) for 2. kvartal 1984 er ikke direkte sammenliknbare med tallene for de tidligere kvartalene. For 3. og 4. kvartal 1983 er arbeidstakere i alle større bedrifter fordelt etter arbeidsstedsfylke ut fra skjemaopplysninger. Dette er det samme prinsipp som ble benyttet i den tidligere Regional sysselsetingsstatistikk. Fra og med 1. kvartal 1983 vil fordelingen bli foretatt etter de prinsipper som gjelder for arbeidsgiverregisteret. Dette betyr at i tillegg til hovedkontorer blir bare avdelingskontorer, regionkontorer o.l. samt større anlegg skilt ut som egne enheter. Alle arbeidstakere, også de som på det aktuelle tidspunkt hadde arbeidssted i andre kommuner, blir fordelt på disse enhetene. Differansene mellom tallene for 1. kvartal 1984 og 4. kvartal 1983 for de enkelte fylker i tabell 4 gir derfor ikke noe bilde av de reelle endringene mellom kvartalene. Størst er avviket for Oslo der det reelt har vært en nedgang på om lag 1 000 arbeidstakere og for Akershus som reelt har hatt en nedgang på om lag 250 arbeidstakere. For de øvrige fylkene er avvikene mindre. Mer detaljerte opplysninger for de enkelte fylkene finnes i Nye Distriktstall. Fylkestall Distriktstall. Fylkestall som er mer detaljerte enn de som finnes i tabellene 2,3 og 4 blir publisert i Nye Tidsserie Arbeidstakerstatistikken startet 3. kvartal 1983. Statistikken kom i stedet for Regional sysselsettingsstatistikk som ble utarbeidd til og med 2. kvartal 1983. Et notat med bakgrunnsinformasjon om bruddet i tidsserien som følge av omleggingen, kan en få ved A vende seg til Statistisk Sentralbyrå, Oslo, linje 528.

21 Tabell 1. Arbeidstakere etter nearing. 3. og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal 1984 1). Hele landet. 1 000 Næring 3.kv. 3) 1983 1984 4.kv. 1.kv. foreløpiglopige 4.kv. fore- tall tall 2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT... 21 Bryting av kull............ 22 Utvinning av råolje og naturgass....... 23 Bryting og utvinning av malm...... 29 Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler m.m. 311-312 Produksjon av næringsmidler Av dette: 3114 Produksjon av fiskevarer 313-314 Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer m.m. 321 Produksjon av tekstilvarer....... 322-324 Produksjon av Meer, skotøy, lær- og skinnvarer...... 33 Produksjon av trevarer 331Produksjon av trevarer 332 Produksjon av møbler og innredninger 34 Treforedling m.m.............. 341 Treforedling 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Av dette: Avisbud 35 Produksjon av kjemiske produkter 351 Produksjon av kjemiske råvarer... 352 Produksjon av kjemisk- tekniske produkter 353-354 Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter 355-356 Produksjon og reparasjon av gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 381 Produksjon av metallvarer 382 og 384 Produksjon av maskiner og transportmidler Av dette: 38241 og 3841 Produksjon av oljerigger og fartøyer 383 og 385 Produksjon av elektriske apparater m.m 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 2) 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet Av dette: 2) 5023 Oljeboring 17,5 17,4 17,3 17,6 0,9 0,8 0,8 0,8 9,8 10,0 10,0 10,4 3,6 3,5 3,5 3,4 3,2 3,0 3,0 2,9 335,0 331,2 330,9 329,2 55,8 54,9 54,8 54,6 49,2 49,1 48,8 13,1 12,9 13,1 5,6 5,7 5,7 16,3 15,9 15,6 15,6 9,0 9,0 8,8 6,9 6,6 6,8 31,5 31,7 31,7 31,5 22,7 22,7 22,5 9,0 9,0 9,0 49,8 49,7 49,4 49,4 15,8 15,4 15,3 33,9 33,9 34,1 8,9 8,9 8,9 8,9 27,5 26,9 27,2 27,1 9,1 9,1 9,0 7,8 7,8 7,8 1,9 2,0 1,9 8,1 8,3 8,3 11,4 11,3 11,1 10,9 24,4 24,0 23,9 23,9 11,7 22,7 22,5 12,3 12,3 12,4 115,6 114,0 114,2 113,4 24,5 24,8 24,9 66,8 66,8 66,0 36,0 36,1 35,5 22,7 22,6 22,5 2,8 2,9 2,9 2,9 122,3 120,1 120,3 115,3 73,2 72,9 72,9 69,7 49,1 47,2 47,4 45,5 3,2 3,1 3,2 3,3 1) Kvartalstallene gjelder en bestemt undersøkelsesdato. 3. kvartal 1983 24. august. 4. kvartal 1983 23. november. 1. kvartal 1984 15. februar. 2) Arbeidstakere på norske installasjoner i utenlandske farvann ikke inkludert. 3) Tallene er justert for feil som er funnet etter forrige publisering.

Tabell 2. Arbeidstakere i oljeutviiping og bergverksdrift etter arbeidssteds fylke. 3 og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal 1984 2,2 Fylke 3.kv. 2) 1983 1984 4.kv. 1.kv. foreløpigløpige 4.kv. fore- tall tall Hele landet 17 478 17 394 345 17 584 01 østfold 97 95 94 99 02 Akershus 1 015 1 016 1 052 1 133 03 Oslo 207 208 210 212 04 Hedmark 139 130 116 114 05 Oppland 414 383 385 380 06 Buskerud 208 152 196 192 07 Vestfold.....0. 418 416 415 406 08 Telemark 195 190 183 182 09 Aust-Agder...... 97 98 95 98 10 Vest-Agder 29 29 29 28 11 Rogaland 5 861 5 929 5 919 5 996 12 Hordaland 746 797 793 835 14 Sogn og Fjordane.....0 58 56 57 59 15 Møre og Romsdal... 384 418 375 363 16 Sør-Trøndelag... 445 452 442 403 17 Nord-Tr øndelag...... 0* 616 614 607 599 18 Nordland... 1 195 143 141 1 128 19 Troms...... 238 231 237 244 20 Finnmark 1 328 I 259 1 267 1 279 21 Svalbard..... O. * 908 843 837 819 23 Nordsjøen.... 2 880 2 890 2 890 3 015 1) Se fotnote 1 til tabell 1. 2) Se fotnote 3 til tabell 1. Tabell 3. Arbeidstakere i industri etter arbetdsste,sfyike. 4 og 4. kvartal 1 (183 og L kvartal 1984 1) Fylke Q\ 3.kv.'' 4.kv. forelopige tall 1984 1.kv. foreløpige tall Hele landet3) 01 Ostfold 0000.00.***0 02 Akershus 0.0 03 Oslo...... 04 Hedmark 05 Oppland......006 06 Busker ud 07 Vestfold 0.0.00060000 08 Telemark... 000009.0.6.4 09 Aust-Agder... 004...* 10 Vest-Agder.. 0.60* 11 Rogaland.6.00 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane...004 15 Møre og Romsdal._ 16 Sør-Trøndelag... *0000 1.7 Nord-Trøndelag... 18 Nordl and..._ 19 Troms...... 20 Finnmark...... 00400 23 Nordsjøen 0.000... 335 014 ::31 164 330 913 329 159 26 450 26 241 26 267 25 953 19 00G 18 775 19 034 18 868 43 401 43 ti,'26 43 4J1 42 926 14 219 14 ic 14 112 13 890 12 491 12 4 7 0 12 440 12 538 23 805 251 23 295 23 137 18 530 18 531 18 555 18 549 18 127 18 18 126 17 798 6 604 6 6 658 6 589 12 460 12 12 279 12 306 28 850 28 202 28 074 31 257 622 30 837 30 785 8 49 (1-19) 8 141 8 247 21 323 9 0 571 20 556 15 17 (1: 15 251 15 030 14 691 8 038 8 7 967 8 021 14 140 14 032 13 899 14 257 6 529 6 4g'. 6 411 6 338 118 4 4 800 4 847 927 734 734. 1) Se fotnote 1 til tabell 1, 2) Se fotnote 3 til tabell 1. 3) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt ar! :,eidsstedsfyike.

23 Tabell 4. Arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke. 3. og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal 19841) Fylke Hele landet 4).0 OOOOOOO lbee 3.kv. 2) 1983 4.kv. forelopige tall 122 340 120 102 1984 1.kv. 4.kv. forelopiae tall 3 ) 120 337 115 264 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland--... 06 Buskerud.... 07 Vestfold 08 Telemark... 09 Aust-Agder....... 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland... 14 Sogn. og Fjordane.... 0 15 MOre og Romsdal 16 SOr-TrOndelag..... 17 Nord-TrOndelag 18 Nordland 19 Troms...... 20 Finnmark 21 Svalbard 23 NordsjOen 5 633 5 536 7 335 7 256 17 787 17 588 4 743 4 415 4 821 4 628 5 611 5 498 4 618 4 623 4 346 4 242 2 347 2 348 3 849 3 893 12 099 11 530 12 272 11 979 2 870 3 022 5 493 5 585 7 638 7 337 3 544 3 545 7 111 7 133 4 426 4 302 2 951 2 966 73 35 2 633 2 611 5 448 5 058 7 373 6 239 17 552 18 183 4 498 4 246 4 697 4 293 5 426 5 225 4 634 4 587 4 215 3 984 2 364 2 186 3 904 3 641 11 425 10 951 12 090 11 868 3 039 2 822 5 571 5 430 7 457 7 205 3 494 3 325 7 n128 6 532 4 365 4 015 2 926 2 688 35 2 668 2 760 1) Se fotnote 1 til tabell 1. 2) Se fotnote 3 til tabell 1. Tallene for de enkelte fylker er ikke sammenliknbare med tallene for tidligere kvartaler, se tekstendelen foran. 4) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt arbeidsstedsfylke.

24 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 4, 1984 Tallene er mottatt i tiden 4/6-8/6 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. D anmark (tabell 88) Arbeidsløyse Kol. A April 247,1 (266,9) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel tt D.a April 13 243 (15 208) b) Utførsel 1, D.b April 12 122 (14 640) Konsumprisindeks tr H April 354 (353) Valutabeholdning tt J Feb. 33 524 (33 511) S verige (tabell 89) Engrosprisindeksen Kol. F April 386 (384) Storbritannia (tabell 90) Sysselsetting Kol. A 1. kv. 21 197 (21 166) Arbeidsløyse " B Feb. 3 063,8 (3 077,4) Mars 3 021,9 Produksjon a) Produksjonsideks, industri. Kol. C.a Mars 97 (99) b) Stålproduksjon " C.b Des. 1 061 (1 240) Jan. 1 284 Detaljomsetningsindeks " D April 136 (131) Reuter's råvareindeks, uketall. 4/6-8/6 350 (357) Valutabeholdning tt L Feb. 12 057 (12 665) Mars 11 619 Frankrike (tabell 91) Bytteforhold Kol. D 4.kv. 92 (100) Timefortjeneste " F 4.kv. 27,64 (27,10) est-tyskland (tabell 92) Arbeidsløyse Kol. B April 2 253,5 (2 393,3) Produksjon b) Stålproduksjon " C.b Des. 2 654 (3 312) Jan. 3 051 Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. E.a Mars 37 816 April 35 656 b) Utførsel " E.b Mars 42 351 April 38 211 (36 299) (41 151) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel " F. a Feb. 208 (198) Mars 219 b) Utførsel " F.b Feb. 225 (201) Mars 233 Bytteforhold tt G Feb. 92 (91) Mars 92 Engrosprisindeks tl H Mars 200 (200) April 201 Konsumprisindeks It I Mars 193 (193) April 193 Timefortjeneste tt J 1.kv. 15,47 (15,52) Valutabeholdning 11 K Jan. 104 542 (101 633) Feb. 103 971

25 Japan (tabell 93) Bytteforhold...... Kol. E Nov. 61 (61) Des. 61 Jan. 62 Konsumprisindeks... TT G Nov. 262 (263) Des. 261 Jan. 262 Valutabeholdning.... it H Jan. 4 852 (4 729) Feb. 4 865 U S A (tabell 94) Bruttonasjonalprodukt.. -.sm.. Kol. A 4.kv. 3 436,2 (3 362,2) 1.kv. 3 534,9 Sysselsetting. 0000.000000L0.00,0. I? B Des. 102 941 (102 602) Jan. 103 190 Feb. 103 892 Arbeidsløyse...... :r C Feb. 8 801 (9 026) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri.... " D.a Des. 147 (146) Jan. 148 Feb. 150 b) Stålproduksjon " D.b Jan. 7,2 (6,3) e) Bilproduksjon " D.e Aug. 684 (622) Sept. 853 Detaljomsetning..... TT OOSOO*O.000 E Des. 102,4 (101,9) Jan. 106,3 Feb. 106,2 Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel TT F. a Jan. 27 794 (23 481) Feb. 27 304 Mars 27 992 b) Utførsel.......... II F.b Jan. 18 326 (17 180) Feb. 17 213 Mars 17 727 Volum av utenrikshandelen a) Innførsel............ lt G.a 4.kv. 182 (173) b) Utførsel............ t, G.b 4.kv. 161 (153) Bytteforhold... It H 4.kv. 77 (77) Moody's råvareindeks, uketall.... 4/6-8/6 262 (262) Konsumprisindeks It K Feb. 264 (262) Mars 264 Timefortjeneste tt L Des. 9,01 (9,00) Jan. 9,05 Feb. 9,10 Valutabeholdning TT M Jan. 6 300 (6 290) Feb. 6 680

26 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I JUNI 1984 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv. 1982 Sidetall 97 Pris kr 18,00 Forbruksundersøkelse 1980-1982 Sidetall 242 Pris kr 18,00 Kommunestyrevalget 1983 Sidetall 162 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1983 Sidetall 132 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1982 Sidetall 95 Pris kr 18,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Individual Effects in a System of Demand Functions Sidetall 30 Pris kr 12,00 (ART nr. 149) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 6,00 Månedsstatistikk over Pris: Arsabonnement kr 72,00 utenrikshandelen Pr. hefte 6,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 96,00 Pr. hefte tt 4,00

SYSTEMATISK OVERSIKT. EMNEBETEGNELSE NR. EMNEGRUPPE 01 Miljø. Geografiske forhold 02 Befolkning 03 Helseforhold 04 Arbeidsmarked. Sysselsetting 05 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 06 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 07 Fiske og fangst 08 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 09 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN 0550-0567