4r. 46/ november 1984

Transkript

1 4r 46/84 14 november 1984 EMNE- ;KUPPE INNHOLD REGISTRERINGS- PERIODE 11 Volum- og prisindekser for utenrikshandelen 3kv Innførsel til konsum, investering og vareinnsats Jan-sept Industristatistikk Universitetseksamener Høstsemesteret Samhandelen med land og landområder Jan -sept Detaljomsetningen Sept Ihendehaverobligasjonsgjelden Foreløpige tall 30 sept Statskassens og folketrygdens inntekter og utgifter etter art Konsumprisindeksen 15 okt Livsforsikringsselskaper Kvartalsstatistikk 30 sept Utenrikshandelen med varer Foreløpige tall Okt Ordrestatistikk for industri 3kv Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet 3kv Folketallet 1 okt Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr 10, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november FORNYELSE AV ABONNE MENT Statistisk Sentralbyrå har funnet å måtte sette opp prisene på sine publikasjoner med virkning fra 1 januar 1985 Prisen på et årsabonnement på Statistisk ukehefte er satt til kr 205,00 I løssalg koster hvert enkelt hefte kr 8,00 Krav om innbetaling av årsavgiften vil bli sendt abonnentene gjennom postgiro med det første Ved betaling ber vi om at den tilsendte postgiroblanketten brukes Dersom annen betalingsmåte foretrekkes, må abonnentnummer og publikasjonstittel oppgis SIDE Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver

2 1 (SU nr 46, 1984) VOLUM- OG PRISINDEKSER FOR UTENRIKSHANDELEN I 3 KVARTAL 1984 (1980 = 100) Statistisk Sentralbyrås volumindeks for vareinnførselen regnet uten skip og oljeplattformer var 103 i 3 kvartal 1984 mot 91 i 3 kvartal 1983 (+13,2 prosent) De tilsvarende tall for vareutførselen var 109 i 3 kvartal 1984 og 103 i samme kvartal 1983 (+5,8 prosent) Volumindeksen for vareutførselen når skip, råolje, gass og oljeplattformer holdes utenfor, var 111 i 3 kvartal 1984, mot 104 i samme kvartal 1983 (+6,7 prosent) Prisindeksen for vareinnførselen uten skip og oljeplattformer gikk opp med 3,4 prosent for 3 kvartal 1984 i forhold til 3 kvartal 1983 Prisindeksen for vareutførselen uten skip og oljeplattformer gikk i samme periode opp med 8,6 prosent Dersom også olje og gass holdes utenfor blir oppgangen 10,4 prosent I perioden januar-september var volumindeksen for vareinnførselen uten skip og oljeplattformer 106 mot 93 for januar-september 1983 (+14,0 prosent) Volumindeksen for vareutførselen uten skip, råolje, gass og oljeplattformer var 115 for januar-september 1984 mot 109 for samme periode året før (+5,5 prosent) Sesongkorrigerte volumtall for 3 kvartal i 1984 viste en nedgang på 2,8 prosent for vareimporten og en oppgang på 5,1 prosent for vareeksporten sammenliknet med 2 kvartal 1984 I de sesongkorrigerte beregningene er skip og oljeplattformer holdt utenfor I volumtallet for vareeksporten har en også sett bort fra råolje og gass Volumindeks Prisindeks Grupper 3 kvartal Endring 3 kvartal Endring i pst i pst Innførsel uten skip og oljeplattformer Utførsel uten skip og oljeplattformer Utførsel uten olje, gass, skip og oljeplattformer , , , , , ,4

3 2 (SU nr 46, 1984) INNFØRSEL TIL KONSUM, INVESTERING OG VAREINNSATS I JANUAR-SEPTEMBER 1984 Av en samlet innførsel på millkr i januar-september 1984 utgjorde innførselen til konsum millkr, til investering millkr og til vareinnsats millkr Sammenliknet med januar-september 1983, steg innførselen til konsum med millkr (8 prosent) Investeringsinnførselen utenom skip og oljeplattformer økte med millkr (23 prosent) og innførselen til vareinnsats gikk opp med millkr (18 prosent) Skipsimporten Økte fra millkr til millkr, mens importen av oljeplattformer gikk ned fra millkr til 550 millkr

4 3 (SU nr 46, 1984) INDUSTRISTATISTIKK 1983 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk viser at "store" bedrifter i bergverksdrift og industri var i drift i 1983 (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 - sysselsatte) Disse bedriftene sysselsatte personer Dette er en nedgang på vel sysselsatte i forhold til 1982 Nedgangen i sysselsettingen har vært størst i Produksjon av verkstedprodukter (7 700) Fra 1977 har tallet på sysselsatte i bergverksdrift og industri gått ned med nær Bedriftenes samlede bruttoproduksjonsverdi var 191,5 milliarder kroner, mens bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus verdi av vareinnsats) var 54,2 milliarder kroner I forhold til 1982 steg bruttoproduksjonsverdien med 3,5 prosent og bearbeidingsverdien med 6,9 prosent Bruttoinvesteringene i bergverksdrift og industri var 7,5 milliarder kroner, en nedgang på 14,6 prosent fra året for Alle tall er foreløpige og bygger på oppgaver fra bedrifter som har 79 prosent av bruttoproduksjonsverdien De endelige resultater fra industristatistikken 1983 vil foreligge i januar 1985 Tabell 1 Hovedtall store bedrifte,r 1) Foreløpige tall Kjennemerke Enhet Prosent endring fra 1982 Bedrifter Antall ,4 Sysselsatte ,3 Lønnskostnader Millkr , ,0 2,0 Bruttoproduksjonsverdi 2) tt , ,3 3,5 2) Bearbeidingsverdi , ,2 6,9 Bruttoinvestering 8 745, ,1-14,6 1) Utvinning av råolje og naturgass (næringsområde 22) er holdt utenom 2) Bruttoavanse på salg av handelsvarer er inkludert

5 4 Tabell 2 Hovedtall for store bedrifter etter næringsområde Foreløpige tall Næringsområde 1) 2,3 BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI 2 BERGVERKSDRIFT 1 ) 21 Bryting av kull 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Prod av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Prod av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Prod av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Prod av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter 36 Prod av mineralske produkter 37 Prod av metaller 38 Prod av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers Brutto- Dek- Bearbei- Brutto- Syssel- Lønns- produk- nings- dings -, inve s- Bedrifter satte kostnader sjons- grad verdi / tering 2) verdi kr I Pst 1 Millkr [ min , , , , , , ,0 306, ,5 195, ,6 39, , , ,6 113, , , ,8 152, , , , , , , , , , , ,6 124, , , ,2 722, , , ,6 758, , , , , , , ,0 280, , , ,4 734, , , , , ,6 745, ,4 25,9 1) Utvinning av råolje og naturgass (næringsområde 22) er holdt utenom 2) Bruttoavanse på salg av handelsvarer er inkludert

6 5 (SU nr 46, 1984) UNIVERSITETSEKSAMENER HOSTSEMESTERET 1983 I høstsemesteret 1983 ble det fullført 942 eksamener på universitetsnivå III, tilsvarende høyere grads embetseksamen, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk Dette er en nedgang på 6,5 prosent fra høsten 1982 Tallet på candreal- og candscient-kandidater samlet viste en økning på 16 prosent For filologer var det en nedgang på 17 prosent Av lavere grads eksamener registrerte Byrået 674 candmag høsten 1983 Det ble ellers fullført examen philosophicum, grunnfag, 877 mellomfag og 386 hovedfag I forhold til foregående høstsemester økte tallet på fullført examen philosophicum med 7 prosent og grunnfagseksamener med 2 prosent Tallet på fullførte mellom- og hovedfagseksamener viste derimot nedgang i samme periode med henholdsvis 13 og 3,5 prosent Kvinners andel av beståtte eksamener er avhengig av utdanningens varighet og fagfelt Av de som bestod examen philosophicum høsten 1983, var 59 prosent kvinner PA grunn- og mellomfag var 59 prosent av eksamenene avlagt av kvinner, mens tilsvarende tall for candmag viser 49 prosent På universitetsnivå III var 32 prosent av eksamenene avlagt av kvinner høsten 1983, en økning på 2 prosent fra året før Kvinneandelen for candphilol var 45 prosent, mot 22 prosent for candreal/candscient Tilsvarende prosenttall Aret for var 43 og 21 Andelen av kvinner blant dem som avla licentiat- eller doktorgrad, var 12 prosent I tallene over beståtte eksamener vil en person som i perioden har bestått mer enn én eksamen, være telt med flere ganger Eksamen i grunn-, mellom- og hovedfag vil være telt med separat selv om disse inngår som deler av en embetseksamen

7 6 Beståtte eksamener ved universiteter, etter kjønn og utdanningens art Høstsemesteret ) Utdanningens art Høsten 1982 Høsten 1983 Universitetet i Andre I alt Menn Kvinner Oslo Bergen Tromsø Trondheim (NUIT) læresteder Utdanning på universitets- og høgskolenivå I Grunnfag Mellomfag Storfag Examen philosophicum Utdanning på universitets- og høgskolenivå II Hovedfag Candmag-utdanning Nordisk husholdshøgskole Siviløkonomutdanning Høyere revisoreksamen Examen oecon-utdanning Fiskerifagstudiet Utdanning på universitets- og høgskolenivå III Mag art -utdanning Candphilo1-utdanning Candtheol-utdanning Praktisk-teologisk seminar Nautikkutdanning Lektorutdanning Candpaed-utdanning Candpolit-utdanning Høyere avdeling ved NHH Candoecon-utdanning Candpsychol-utdanning Candsociol-utdanning Candjur-utdanning Candreal-utdanning Candscient-utdanning Candact-utdanning Arkitektutdanning Candmed-utdanning Candmed-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Candodont-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Candpharm-utdanning Candmedvet-utdanning Candmedvet-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Utdanning på forskernivå Dr ing grad Dr scient grad Licentiat- og drphilosgrad Standardtegn: - Null 1) For en del studier er det stor forskjell på tallet på beståtte eksamener i vår- og høstsemester

8 7 (SU nr 46, 1984) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUAR-SEPTEMBER 1984 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip og oljeplattformer) viste i januar-september 1984 en oppgang på 16 prosent i importverdien sammenliknet med januar-september 1983 Eksportverdien Økte samtidig med 19 prosent I varebyttet med Norden steg importverdien med 16 prosent og eksportverdien med 18 prosent Samhandelen med Sverige viste en Økning i import- og eksportverdien på henholdsvis 19 og 22 prosent I handelen med Danmark Økte importverdien med 11 prosent, mens eksportverdien Økte med 14 prosent Med Frihandelsforbundet under ett steg importverdien med 17 prosent og eksportverdien med 19 prosent I samhandelen med De europeiske fellesskap Økte importverdien med 15 prosent og eksportverdien med 17 prosent Varebyttet med Storbritannia viste en oppgang i importverdien på 13 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 24 prosent Dersom råolje og for eksporten dessuten naturgass holdes utenfor, steg importverdien med 10 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 11 prosent I handelen med Vest-Tyskland var det en oppgang i import- og eksportverdien pa henholdsvis 15 og 2 prosent Eksportverdien steg med 9 prosent dersom eksport av naturgass holdes utenfor Varebyttet med andre verdensdeler viste en stigning i importverdien fra alle verdensdeler, unntatt Oseania På eksportsiden steg verdien for alle verdensdeler Importen av skip i januar-september 1984 var millkr mot millkr i samme periode i 1983 Om lag 88 prosent av skipsimporten i januar-september 1984 var nye skip som ble levert fra Finland, Sverige, Frankrike, Polen, Japan og SO-Korea Importverdien av oljeplattformer januar-september 1984 var 550 millkr mot millkr i samme tidsrom i 1983 Eksportverdien av skip Økte fra millkr i januar-september 1983 til millkr i samme tidsrom i 1984 Om lag 90 prosent av skipseksporten i januar-september 1984 var eldre skip Eksportverdien av oljeplattformer i januar-september 1983 var millkr, mot 497 millkr i samme periode i 1984

9 8 Samhandelen med land og landområder Januar-september 1983 og 1984 rvlillkr Innførsel utenom skip og oljeplattformer Utførsel utenom skip og oljeplattformer Endring Endring Januar-september Januar-september prosent prosent Nordiske land , ,0 +16, , ,3 +17,6 EFTA Frihandelsforbundet , ,5 +17, , ,9 +19,1 EF De europeiske fellesskap , ,2 +15, , ,6 +16,8 OECD Europeiske OECD-land , ,7 +16, , ,2 +17,0 101 Danmark 4 549, ,4 +11, , ,0 +14,0 102 Færøyane 23,3 13,6-41,6 175,3 172,9-1,4 103 Finland 2 478, ,5 +13, , ,8 +2,8 105 Island 20,2 36,3 +79,7 256,5 308,2 +20,2 106 Sverige , ,2 +18, , ,3 +21,5 112 Belgia, Luxembourg 1 757, ,7 426,2 992, ,7 +1,6 117 Frankrike 2 557, ,8 +20, , ,9 +53,1 119 Hellas 51,7 63,6 +23,0 167,3 181,1 +8,2 121 Irland 242,8 425,3 +75,2 146,6 172,7 +17,8 123 Italia 2 235, ,5 +12, , ,2 +27,1 127 Nederland 2 490, ,3 +9, , ,4 +14,2 131 Polen 150,1 242,2 461,4 193,6 147,1-24,0 132 Portugal 473,1 597,9 +26,4 273,4 439,4 +60,7 135 Sovjetunionen 621, ,8 +76,4 505,4 444,5-12,0 137 Spania 475,3 677,1 +42,5 368,1 370,8 +0,7 139 Storbritannia og Nord-Irland 7 507, ,5 +13, , ,3 +23,6 Av dette Råolje 1 380, ,4 429, , ,3 +23,0 Naturgass , ,2 +37,7 141 Sveits 1 113, ,7 +13,1 721,8 780,6 +8,1 142 Tsjekkoslovakia 145,6 154,0 +5,8 107,5 123,9 +15,3 144 Tyskland, Vest 9 988, ,9 +15, , ,7 +1,7 Av dette naturgass _ 9 717, ,3-4,7 151 Tyskland, Ost 1 286, ,2-10,8 46,7 88,1 +88,7 153 Osterrike 773,7 816,8 +5,6 325,5 360,6 +10,8 Andre land i Europa 246,6 294,6 +19,5 492,1 367,1-25,4 Europa i alt , ,9 +16, , ,3 +16,5 260 Ghana 38,0 57,6 +51,6 16,3 18,8 +15,3 303 Marokko 85,2 96,6 +13,4 17,3 18,9 +9,3 313 Nigeria 31,5 7,9-74,9 325,6 89,8-72,4 359 Sør-Afrika 174,4 273,5 +56,8 371,6 469,7 +26,4 Andre land i Afrika 285,5 334,7 +17,2 582,9 718,8 +23,3 Afrika i alt 614,6 770,3 +25, , ,0 +0,2 436 Hong Kong 432,9 541,1 +25,0 104,4 151,0 +44,6 444 India 79,7 80,9 +1,5 219,2 288,0 +31,4 460 Israel 133,3 161,0 +20,8 81,8 498,5 +509,4 464 Japan 3 477, ,7-0,1 970, ,7 +63,0 484 Kina, folkerepublikken 151,9 165,6 +9,0 238,0 335,2 +40,8 544 Saudi-Arabia 332,2 355,8 +7,1 166,6 271,1 +62,7 Andre land i Asia 833,8 942,4 +13, , ,9 +38,4 Asia i alt 5 441, ,5 +5, , ,4 +59,5 612 Canada 1 169, ,7 +56,8 666,0 506,1-24,0 648 Jamaica 269,1 112,0-58,4 57,6 35,8-37,8 684 USA 6 402, ,1 +16, , ,7 +66,3 Andre land i Nord-Amerika 515,4 529,0 +2,6 271,9 277,8 +2,2 Nord-Amerika i alt 8 356, ,8 +18, , ,4 +47,5 705 Argentina 84,6 272,6 +222,2 36,8 27,7-24,7 715 Brasil 559,1 810,0 +44,9 188,2 230,9 +22,7 775 Venezuela 17,2 117,5 +583,1 26,2 52,8 +101,5 Andre land i Sør-Amerika 429,7 646,1 +50,4 107,4 80,7-24,9 Sør-Amerika i alt 1 090, ,2 +69,3 358,6 392,1 +9,3 804 Australia m bes 549,1 477,2-13,1 186,8 223,2 +19,5 Andre land i Oceania 43,4 64,3 +48,2 89,0 58,1-34,7 Oceania i alt 592,5 541,5-8,6 275,8 281,3 +2,0 I al t , ,2 +16, , ,5 +19,3

10 9 (SU nr 46, 1984) DETALJOMSETNINGEN I SEPTEMBER 1984 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen for september viser 3 prosent økning i forhold til samme måned i 1983 Indekstallene var 154 og 159 (1979=100) Størst økning var det for gruppen detaljhandel med beklednings- og tekstilvarer som økte med 7 prosent Ved vurdering av tallene må en ta hensyn til at det var en handledag mindre i september i Ar enn fjor Verdien av detaljomsetningen i årets ni forste måneder var 7 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 6 prosent Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler gikk opp med 6 prosent Gruppene motorkjøretøyer og bensin og beklednings- og tekstilvarer gikk begge opp med 7 prosent, mens detaljomsetningen med møbler og innbo gikk opp med 6 prosent Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en nedgang på 1,4 prosent fra april-juni til juli-september Sesongkorrigert indeks for september var 161 Tabell 1 Detaljomsetningsindeks 1979=100 Gjennomsnitt januar-sept Endring i Gjennomsnitt juli-sept prosent Endring prosent Sept 1984 Detaljhandel i alt , ,6 159 Varehushandel , ,8 159 Dh med nærings- og nytelsesmidler , ,2 156 Dh med beklednings- og tekstilvarer , ,2 143 Dh med møbler og innbo , ,5 163 Dh med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr , ,1 150 D h med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler , ,2 106 Dh med motorkjøretøyer og bensin , ,1 177 Detaljhandel ellers , ,5 155 Tabell 2 Detaljomsetningsindeks Sesongkorrigert 1979=100 April Mai Juni Juli Aug Sept April-juni Juli-sept Endring prosent Detaljhandel i alt ,4

11 10 Figur 1 Detaljomsetningsindeks 1979 = Detaljhandel i alt Detaljhandel i alt, sesongkorrigert _ ?i 200 I I 190 II I i II I II I I I II 170 I I I I I I II I l N I I 160 i 160 i I i i / 1 I ' J / 150 I i / I I / 1 / I r N 1 I 140 I / I t/ 140 / \t I ", l \/ 130 I / 130 L / 120 / 120 / 110 / FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2 Endring i prosent fra september 1983 til september 1984 (septemberindeksen i parentes) 1979 = 100 Detaljhandel i alt (159) Ur, optikk, musikk, gull- og sølvvarer, film og foto (106) Nærings- og nytelsesmidler (156) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen Detaljhandel eller (155) Møbler og innbo (163) Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer, sport (150) Motorkjøretøyer og bensin (177) Varehushandel (159) Beklednings- og tekstilvarer (143) <I I> Endring i prosent 1

12 11 (SU nr46, 1984) IHENDEHAVEROBLIGASJONSGJELDEN PR 30 SEPTEMBER 1984 FORELØPIGE TALL Den samlede ihendehaverobligasjonsgjeld steg i de tre første kvartalene i 1984 med om lag 11,9 milliarder kroner (6,5 prosent) til 195,6 milliarder kroner pr 30/ I tilsvarende periode i 1983 Økte ihendehaverobligasjonsgjelden med 5,5 milliarder kroner (3,3 prosent) Dette viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk Obligasjonsgjelden i norske kroner steg i 1984 med 12,8 milliarder kroner til 145,3 milliarder kroner pr 30/9, en økning på 9,6 prosent Gjelden i utenlandsk valuta gikk derimot ned med 863 millioner kroner til 50,3 milliarder kroner, dvs en nedgang på 1,7 prosent For staten var det en nedgang i den utenlandske gjelden på 5,7 milliarder kroner (76,9 prosent) til 1,7 milliarder kroner pr 30 september 1984 De samlede emisjoner utgjorde i de tre første kvartalene i ,7 milliarder kroner og avdragene 17,5 milliarder kroner I samme tidsrom i 1983 utgjorde emisjonene 24,2 milliarder kroner og avdragene 18,1 milliarder kroner Avdragene er beregnet etter avdragsplan oppgitt av låntakerne Lån opptatt i eurokroner, er tatt med under obligasjoner i norske kroner

13 12 IHENDEHAVEROBLIGASJONSGJELD 1) ETTER LANTAKERSEKTOR EMISJONER OG AVDRAG 2) MILL KR LANTAKERSEKTOR OBLIGASJONSGJELD EMISJONER 1984 AVDRAG 1984 ENDRING I GJELD SOM FOLGE AV VALUTAKURS- ENDRINGER I /12 30/ KV 1-3 KV 3 Ky 1-3 KV 3 KV 1-3 KV I ALT, I NORSKE KR OG UTENLANDSK VALUTA OBLIGASJONER I NORSKE KRONER 1) A OFFENTLIG FORVALTNING STATSFORVALTNINGEN KOMMUNEFORVALTNINGEN FYLKESKOMMUNER KOMMUNER B FINANSINSTITUSJONER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATS9ANKER PRIVATE KREDITTFORETAK REALKREDITTFORETAK SKIPSFINANSIERINGSFORETAK ANDRE PRIVATE KREDITTFORETAK PRIVATE FINANSIERINGSSELSKAPER C ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER STATSFORETAK STATENS FORRETNINGSDRIFT SELVSTENDIGE STATSFORETAK KOMMUNEFORETAK PRIVATE IKKE-PERsDRLIGE FORETAK PERSONLIGE FORETAK PERSONLIG NARINGSDRIVENDE D UTLANDET OBLIGASJONER I UTENLANDSK VALUTA 4) A OFFENTLIG FORVALTNING STATSFORVALTNINGEN KOMMUNEFORVALTNINGEN FYLKESKOMMUNER - _ KOMMUNER B FINANSINSTITUSJONER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER' STATSBANKER PRIVATE KREDITTFORETAK REALKREDITTFORETAK SKIPSFINANSIERINGSFORETAK _ ANDRE PRIVATE KREDITTFORETAK PRIVATE FINANSIERINGSSELSKAPER - - _ - _ C ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER STATSFORETAK STATENS FORRETNINGSDRIFT - _ SELVSTENDIGE STATSFORETAK KOMMUNEFORETAK PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK PERSONLIGE FORETAK 17 PERSONLIG NNRINGSDRIVENDE D UTLANDET 1) INKL OPPKJØPTE EGNE OBLIGASJONER 2) FORELOPIGE, BEREGNEDE TALL 3) INKL EMISJONER I EUROKRONER 4) GJELDEN ER BEREGNET ETTER KURS VED UTGANGEN AV VEDK KVARTAL FOR 1984 ER EMI- SJONENE OG AVDRAGENE BEREGNET ETTER GJENNOMSNITTLIG KURS FOR DE RESP MANEDER

14 13 (SU nr 46, 1984) STATSKASSENS OG FOLKETRYGDENS INNTEKTER OG UTGIFTER ETTER ART Statistisk Sentralbyrå gir her en nasjonaløkonomisk gruppering av statskassens og folketrygdens inntekter og utgifter for tallene er det forslag til statsbudsjett, medregnet folketrygden, som ble lagt fram i Gul bok 4 oktober 1984 Byråets nasjonaløkonomiske gruppering følger nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner og vil avvike noe fra de definisjoner og grupperinger som er anvendt i statsbudsjett og statsregnskap Fra 1983 er folketrygdens budsjett og regnskap integrert i statsbudsjettet Vi har likevel funnet det hensiktsmessig å presentere tallene for statskassen og folketrygden hver for seg For årene 1984 og 1985 har vi ikke foretatt noen fordeling av avsatte midler til dekning av tilleggsbevilgninger (kap 2309 og 2310), men gruppert disse som løpende utgifter under betegnelsen Ymse utgifter (BI 15) Etter hvert som Stortinget vedtar tilleggsbevilgninger, vil denne posten bli fordelt på de andre utgiftsartene, også på kapitalutgiftene Ymse-posten vil blant annet inneholde avsetninger til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtale og fiskeriavtale Videre er det avsatt 1,5 milliarder kr til ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak for 1985 Vedtatt budsjett 1984 medregnet tilleggsbevilgninger pr 30/ I tabellens del A har vi for 1984 tatt inn Finansdepartementets reviderte inntektsanslag Dette omfatter også forventede inntektsendringer i annet halvår 1984 I forhold til vedtatt budsjett medfører dette en betydelig oppjustering av inntektssiden Inntektene er satt opp med netto 12,9 milliarder kroner for statsbudsjettet medregnet folketrygden Den vesentligste økningen skyldes oppjusterte anslag for oljeskattene med 10,1 milliarder kroner Større produksjon og høyere dollarkurs enn forutsatt er årsakene til dette Beregningsmåten er endret for rentegodtgjørelsen på statens arbeidskonto i Norges Bank, slik at renteinntektene er satt opp med om lag 1,0 milliarder kroner Dessuten er merverdiavgift og avgift på investeringer justert opp med 0,7 milliarder, mens avgiftene på motorvogner og alkohol er justert ned med henholdsvis 0,4 og 0,2 milliarder kroner Folketrygdens inntekter er anslått å øke med 0,6 milliarder kroner mer enn tidligere forutsatt Andre inntekter er satt opp med 1,3 milliarder kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1984 For 1984 har vi på utgiftssiden (del B i tabellen) tatt utgangspunkt i det statsbudsjett og trygdebudsjett som ble vedtatt av Stortinget i desember 1983 (5 III) Utgiftene har vi korrigert for vedtatte endringer i løpet av første halvår i inneværende AT Disse endringene har ført til en økning på 4,8 milliarder kroner i de totale utgiftene Av dette utgjør utgiftsøkningen til ekstraordinære sysselsettingstiltak 0,5 milliarder kroner Samtidig er ymse utgifter redusert med 1,6 milliarder kroner De vedtatte tilleggsbevilgninger har således Okt utgiftene med netto 3,2 milliarder i forhold til vedtatt budsjett for 1984 Det er imidlertid ikke tatt hensyn til tilleggsbevilgninger som antas å komme resten av året, og heller ikke til mindre forbruk som vil følge av innsparinger og overforte bevilgninger 1984-tallene er således ikke anslag på regnskap Som følge av ovennevnte forhold må en forvente at de regnskapsførte totale utgifter for 1984 vil bli noe lavere enn tabellens del B viser Overføringene til kommuneforvaltningen økte sterkt mellom 1983 og 1984 (13,2 prosent) Dette har blant annet sammenheng med at både fylker og kommuner fikk utvidet sitt ansvarsområde helsesektoren i 1984

15 14 Budsjettforslag for 1985 For 1985 viser tallene at statsbudsjettet medregnet folketrygden har en totalinntekt på 195,7 milliarder kroner Av dette har vi gruppert 188,4 milliarder kroner som løpende inntekt, 6,3 milliarder kroner som kapitalinntekt, mens 0,9 milliarder kroner er diverse korreksjoner som følge av at vi nettofører en del poster som i budsjettet er gitt brutto Tilsvarende tall for 1984 er henholdsvis 190,8, 183,9, 6,0 og 0,9 milliarder kroner Dette gir en vekst på 2,4 prosent i de løpende inntekter og på 6,0 prosent i kapitalinntektene i 1985 Samlede bokførte skatter er for 1985 anslått til 162,0 milliarder kroner Dette er 1,0 prosent høyere enn tilsvarende tall for 1984 Bokførte skatter på utvinning av petroleum er anslått å gå ned med i alt 16,3 prosent fra 38,5 milliarder i 1984 til 32,2 milliarder kroner i 1985 Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1985 viser en løpende utgift, medregnet ymse utgifter, på 173,3 milliarder kroner Tilsvarende tall for det korrigerte budsjettet for 1984 er 161,3 milliarder kroner Dette gir en vekst på 7,3 prosent Kapitalutgiftene går ned med 9,3 prosent, fra 46,9 milliarder kroner i 1984 til 42,6 milliarder kroner i 1985 Regjeringen foreslår en reduksjon av satsene for fellesskatten til Skattefordelingsfondet i 1985 Fondets reduserte inntekter skal dekkes ved en økning i overføringen fra staten I tabellen framkommer dette som en kraftig økning (over 50 prosent) i overføringene til andre statsregnskap Tallene gir en brutto sparing for 1984 på 22,6 milliarder kroner og for 1985 på 15,1 milliarder kroner Det er oppjustering av oljeskattene som har bidratt til å styrke statens finansielle stilling i 1984 Siden de totale utgiftene er større en de totale inntektene, må differansen dekkes gjennom en netto reduksjon av kontantbeholdning eller gjennom låneopptak fra resten av økonomien I tallene for 1985 ligger det innebygget et finansieringsbehov på 21,2 milliarder kroner Dette er 10,1 milliarder kroner lavere (32,3 prosent) enn det tilsvarende korrigerte tall for 1984

16 15 Nasjonaløkonomisk gruppering av statens inntekter og utgifter Millkr Inntektsart og betalende sektor Mottakende sektor SUM stats- og trygde- Bevilgningsregnskap/ Trygdebudsjett/regnbudsjett/regnskap statsbudsjett skap 3) ) ) ) ) ) ) ) ) A INNTEKTER Al LØPENDE INNTEKTER (1-14) Gebyrer Forsvarsformål Sivile formal Renter Staten forretningsdrift Statsbanker Andre Aksjeutbytte Utbytte på eierkapital i statens forretningsdrift Indirekte skatter Mva og investeringsavg Avg på utv av petroleum Avg på motorvogner mv Avg på alkohol Avg på tobakk Avg på elektrisk kraft Toll Andre indirekte skatter Trygde- og pensjonspremier ,_ Medlemspremie Arbeidsgiveravgift Direkte skatter Ord skatt på inntekt/formue Dir skatt på utvav petroleum Avg på arv og gaver Arsavgift på motorvogner, bensin mv Andre direkte skatter BOter, inndragninger mv Overforinger innen offentlig forvaltning Statskassen Andre statsregnskap Trygdeforvaltningen Folketrygden øvrige trygdeforv Kommuneforvaltningen Overforinger fra Norges Bank 4) Spesifikasjoner: Skatter og avg i alt (6-9) Skatter og avg på olje- og gassutvinning Skatter og avg iflg kap ) Foreløpige regnskapstall 2) Finansdepartementets reviderte inntektsanslag 3) Regjeringens budsjettforslag (Gul bok) 4) Overføringene under pkt 14 og pkt 20 neste side er identiske og ført i samsvar med statsregnskapet

17 16 Nasjonaløkonomisk gruppering av statens inntekter og utgifter Millkr Inntektsart og betalende sektor Mottakende sektor Bevilgningsregnskap/ statsbudsjett SUM stats- og trygdebudsjett/regnskap Trygdebudsjett/regnskap ) ) ) ) ) ) ) ) ) A INNTEKTER (forts) AI LØPENDE INNTEKTER (1-14) All KAPITALINNTEKTER (16-20) Salg av realkapital Salg av fast eiendom mv Inntektsført nedgang i kapitalinnskott i statens forretningsdrift Avskrivninger Annen nedgang Nedgang i utlån mv Avdrag på utlån, innenlands Avdrag på utlån, utenlands Salg av verdipapirer mv Kapitaloverf04nger fra Norges Bank AIII KORREKSJONER Sykepengerefusjon Utbytte på eierkapital Andre korreksjoner/ statistiske feil SUM INNTEKTER IFØLGE REGNSKAP/ BUDSJETT (AI-AIII) ATV AV KONTANTBEHOLDNING OG LANEMIDLER TOTALSUM (AI-AIV) ) Foreløpige regnskapstall 2) Finansdepartementets reviderte inntektsanslag 3) Regjeringens budsjettforslag (Gul bok) 4) Se note 4 forrige side

18 17 Nasjonaløkonomisk gruppering av statens inntekter og utgifter Millkr Betalende sektor SUM stats- og trygde- Bevilgningsregnskap/ Trygdebudsjett/regnog mottakende sektor budsjett/regnskap statsbudsjett Utgiftsart skap B UTGIFTER ) ) ) ) ) ) ) ) ) BI LØPENDE UTGIFTER (2-15) Driftsutgifter Forsvarsformål Lønnskostnader Vareinnsats Aedregnet reparasjoner' Sivile formal Lønnskostnader Vareinnsats medregnet reparasjoner Renter Innenlandsk statsgjeld Utenlandsk statsgjeld Utbytte på eierkapital i statens forretningsdrift Subsidier StOnader til private konsumenter PensjonsstOnader Helsestønader Sykepenger mv Dagpenger Andre stonader Overføringer innen offentlig forvaltning Statskassen Andre statsregnskap Trygdeforvaltningen Folketrygden øvrige trygdeforv Kommuneforvaltningen Overforinger til utlandet _ 15 Ymse utgifter 5 ) ) Foreløpige regnskapstall 2) Vedtatt budsjett korrigert for vedtatte tilleggsbevilgninger pr 30/6 1984, 3) Regjeringens budsjettforslag (Gul bok) 4) Vareinnsats under forsvarsformål omfatter også investeringer 5) Ymse utgifter omfatter kap 2309 og kap 2310 Disse kapitlene er avsatt for lonnsregulering og tilleggsbevilgninger i budsjettperioden, medregnet ekstraordinære sysselsettingstiltak

19 18 Nasjonaløkonomisk gruppering av statens inntekter og utgifter Millkr Utgiftsart og mottakende sektor Betalende sektor Bevilgningsregnskap/ statsbudsjett SUM stats- og trygdebudsjett/regnskap Trygdebudsjett/regnskap ) ) ) ) ) ) ) ) ) B UTGIFTER (forts) BILØPENDE UTGIFTER (2-15) Bli KAPITALUTGIFTER (16-19) Anskaffelse av realkapital Kjøp av fast eiendom Utgiftsført økning i kapitalinnskott i statens forretningsdrift Bruttoinvesteringer _ - Andre overføringer Utlån, gjeldsavdrag, kjøp av verdipapirer mv Utlån til statsbankene Avdrag på utenlandsk gjeld Avdrag på innenlandsk gjeld Tap på garantier Betaling;- - leveranser av F-16 fly / Andre utlån, kjøp av verdipapirer mv Bill KORREKSJONER Sykepengerefusjon Utbytte på eierkapital Andre korreksjoner/statistiske feil SUM UTGIFTER IFØLGE REGNSKAP/ BUDSJETT (13I- BIII) C SAMMENDRAG CI Brutto sparing (AI-BI) CII CIII CIV CV CVI Brutto realinvestering (B16-A16) Netto kjøp av fast eiendom (B17-A17) Netto finansinvestering (CI-CII-CIII) Netto kapitalinnskott i statens forretningsdrift (B18-A-18) Annen netto finansinvestering (CIV-CV) ) Foreløpige regnskapstall 2) Vedtatt budsjett korrigert for vedtatte tilleggsbevilgninger pr 30/ ) Regjeringens budsjettforslag (Gul bok) 4) I Statsregnskapet blir betalinger på F-16 fly ført som driftsutgifter, mens nasjonalregnskapet forer leveransene som driftsutgifter

20 19 (SU nr 46, 1984) KONSUMPRISINDEKSEN PR 15 OKTOBER 1984 Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr 15 oktober 1984 viste en stigning på 0,4 prosent fra 15 september Indekstallene var henholdsvis 164,1 og 163,4 (1979=100) Fra 15 oktober 1983 til 15 oktober 1984 steg konsumprisindeksen med 6,1 prosent I gjennomsnitt for de ti første månedene i år var indeksen 6,3 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 1983 Indekstallet for hver av de tre konsumgruppene matvarer, møbler og husholdningsartikler og reiser og transport steg med 0,4 prosent fra september til oktober i år For konsumgruppen klær og skotøy steg indekstallet med 1,3 prosent Konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 0,1 prosent og fritidssysler og utdanning med 0,3 prosent Indekstallet for andre varer og tjenester viste en stigning på 0,5 prosent, mens indekstallet for konsumgruppen drikkevarer og tobakk falt med 0,1 prosent fra september til oktober Tabell 1 Konsumprisindeks, 1979 = 100 Endring i prosent Okt Sept Okt Jan-okt okt 1984 Okt 1984 jan-okt 1984 Totalindeks 164,1 0,4 6,1 6,3 Matvarer 170 0,4 6,7 6,9 Drikkevarer og tobakk 177-0,1 4,9 5,6 Klær og skotøy 153 1,3 7,5 5,4 Bolig, lys og brensel 171 0,1 7,6 7,7 Møbler og husholdningsartikler 161 0,4 4,4 4,7 Helsepleie 159-4,9 5,0 Reiser og transport 162 0,4 5,5 6,5 Fritidssysler og utdanning 149 0,3 5,9 6,4 Andre varer og tjenester 176 0,5 3,7 4,8

21 20 Tabell 2 Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt Sept Okt Sept Okt 0/ Totalindeks 1 003,7 154,0 154,7 163,4 164,1 Matvarer 201, Drikkevarer og tobakk 38, Klær og skotøy 87, Bolig, lys og brensel 182, Møbler og husholdningsartikler 86, Helsepleie 20, Reiser og transport 204, Fritidssysler og utdanning 110, Andre varer og tjenester 71, Tabell 3 Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Sept Okt Sept 0 / Totalindeks 1 003,7 154,0 154,7 163,4 1 Jordbruksvarer 122,3 155,8 155,7 163,6 11 Mindre bearbeidde 74,0 153,6 153,4 160,6 12 Mer bearbeidde 48,3 159,2 159,1 168,2 2 Fiskevarer 14,0 174,4 175,3 180,2 3 Andre norskproduserte konsumvarer 346,9 162,5 163,0 173,9 31 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 116,2 164,2 164,6 178,8 32 Påvirket av verdensmarkedet pga stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 106,2 175,1 176,0 186,0 33 Påvirket av verdensmarkedet pga konkurranse fra utlandet 124,5 151,2 151,4 160,2 4 Importerte konsumvarer 226,1 136,5 138,0 144,2 41 Uten norsk konkurranse 125,4 137,6 139,7 146,7 42 Med norsk konkurranse 100,7 135,3 136,2 141,4 5 Husleie 100,9 148,2 148,2 158,9 6 Andre tjenester 193,5 161,7 162,2 170,3 61 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 61,9 153,6 153,9 163,3 62 Også med andre viktige priskomponenter 131,6 165,6 166,2 173,5 Okt ,1 164,3 161,3 168,8 181,2 174,6 179,5 186,7 160,9 145,3 147,4 142,9 158,9 170,5 163,6 173,8 Tabell 4 Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring 1979 = 100 Vekt 0/00 Sept 1983 Okt 1983 Sept 1984 Okt 1984 Totalindeks Detaljh med nærings- og nytelsesmidler Detaljh med beklednings- og tekstilvarer Detaljh med møbler og innbo Detaljh med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr Detaljh med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler Detaljh med motorkjøretøyer og bensin Detaljh ellers 632, , , , , , , ,

22 Konsumprisindeks, 1979 = 100 Totalindeks Matvarer Klær og skotoy IIIIIIIIIII II II M / ImIllimmollumalmalimmommoll N11111/ / I I 1 JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Prosentvis endring fra tilsvarende maned året for Prosent Prosent FMAMUJASOND FMAMJJASONDJFMAMJJASON D

23 22 (SU nr 46, 1984) LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER KVARTALSSTATISTIKK PR 30 SEPTEMBER 1984 Livsforsikringsselskapene økte i de tre første kvartalene i 1984 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med millkr (12,0 prosent) til millkr pr 30 september 1984 Beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med millkr (8,4 prosent) og utgjorde millkr pr 30 september 1984 Dette viser foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk I de tre første kvartalene i 1983 økte utlånene fra livsforsikringsselskapene med millkr (12,2 prosent), mens beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med millkr (13,3 prosent) Tabell 1 Livsforsikringsselskaper Balanseutdrag Mill kr Aktivaposter des 30 sept 31des 30 sept 1 Sedler_ og skillemynt Bankinnskudd a Norges Bank b Postgiro og Postsparebanken C Forretningsbanker d Sparebanker Statskasseveksler 21 4 Ihendehaverobligasjoner 571 1) a Statsforvaltningen b Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak C Statsbanker d Private kredittforetak e Statsforetak f Andre norske sektorer g Utenlandske ihendehaverobligasjoner ) Aksjerl Av dette: 58 Utenlandske aksjer Utlån før en bloc-avskrivning2 7 Realkapital a Fast kapital b Driftsmidler I alt ) Bokført verdi 2) Spesifikasjon, se tabell 2

24 23 Tabell 2 Livsforsikringsselskaper Utlån etter låntakersektor Mill kr Lå'ntakersektor des 30 sept 31 des 30 sept I ALT A Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak Av dette: 031 Fylkeskommuner Kommuner Kommuneforetak B Finansinstitusjoner Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper mv Skadeforsikringsselskaper C Andre innenlandske sektorer Statsforetak Private ikke-personlige foretak Personlige foretak Personlig næringsdrivende Lønnstakere ol Andre private sektorer D Utlandet E Spesifikasjoner: 1 Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) Av post 18, boliglån

25 2 4 (SU nr 46, 1984) UTENRIKSHANDELEN MED VARER I OKTOBER OG JANUAR-OKTOBER 1984 FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen utenom skip og oljeplattformer viste for oktober en innførsel på millkr og en utførsel på millkr Verdien av innførselen var 29 prosent høyere og verdien av utførselen 22 prosent høyere enn i oktober i fjor I januar-oktober 1984 var verdien av vareinnførselen millkr og verdien av vareutførselen millkr, som var 18 og 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor Verdien av utfort råolje og naturgass var i januar-oktober i år millkr Dette var 21 prosent høyere enn i samme periode i fjor Utførselsoverskottet i januar-oktober i år var millkr mot millkr i de samme månedene i fjor, en økning på 25 prosent Skip og oljeplattformer er da ikke regnet med Dersom utførselen av råolje og naturgass også blir holdt utenfor, var det et innførselsoverskott i januar-oktober i år på millkr Det svarer til en oppgang på 18 prosent fra samme periode i fjor Sesongkorrigerte tall for perioden august-oktober regnet utenom skip og oljeplattformer og for utførselen også utenom råolje og naturgass, viste en oppgang i importverdien på 9,5 prosent og en oppgang i utførselsverdien på 0,6 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode Tabelloversikt Millkr Oktober Endring Jan-okt " i pst Endring i pst 1 Innførsel uten skip og oljeplattformer , ,8 2 Utførsel uten skip og oljeplattformer , ,6 Av dette: Råolje og naturgass , ,3 3 Utførsel uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass , ,8 4 Utførselsoverskott uten skip og oljeplattformer (2-1) , ,1 5 Innførselsoverskott uten skip og oljeplattformer og uten utført råolje og naturgass (1-3) , ,8

26 25 (SU nr 46, 1984) ORDRESTATISTIKK FOR INDUSTRI 3 KVARTAL 1984 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for produksjon av metaller og verkstedprodukter var 4 prosent hoyere i 3 kvartal 1984 enn i 3 kvartal 1983 Totalindeksene var 191 for 3 kvartal 1984 og 183 for 3 kvartal 1983 (1976=100) For innenlandske ordrer var det sterk stigning for produksjon av transportmidler og produksjon av metaller, mens det var nedgang for produksjon av maskiner og produksjon av elektiske apparater og materiell For eksportordrene var det stigning for produksjon av verkstedprodukter unntatt produksjon av transportmidler For produksjon av verkstedprodukter unntatt produksjon av transportmidler og oljerigger mm var ordretilgangen 4 prosent høyere i 3 kvartal 1984 enn i 3 kvartal 1983 Verdien av ordrereserven for produksjon av verkstedprodukter viste 7 prosent stigning, mens ordrereserven for produksjon av metaller viste liten endring i lopet av 3 kvartal 1984 For produksjon av tekstilvarer var ordretilgangen i 3 kvartal prosent hoyere enn i 3 kvartal 1983 Ordrereserven gikk opp 8 prosent i lopet av 3 kvartal 1984 Ordretilgangen for produksjon av klær og skotøy var 27 prosent lavere i 3 kvartal 1984 enn i 3 kvartal 1983 Ordrereserven gikk ned 22 prosent i lopet av 3 kvartal 1984 For produksjon av kjemiske råvarer var ordretilgangen 7 prosent hoyere i 3 kvartal 1984 enn i 3 kvartal 1983 Ordrereserven gikk opp 14 prosent i lopet av 3 kvartal 1984

27 26 Tabell 1 Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven for produksjon av metaller og verkstedprodukter, tekstilvarer, klær og skotøy og kjemiske råvarer (1976=100) I alt For Innen- eks- I lands port alt For Innen- eks- I lands port alt For Innen- eks- I lands port alt alt alt alt alt Ordretilgang Andeler 0/ / kv ft kv kv tf ft 4 kv kv kv tf kv kv kv kv tt kv kv kv kv t, kv ft 4 kv kv kv ft 3 kv ft Pro- duk- Produksjon Pro- Pro- sjon Pro- Pro- Pro- Proav verksted- duk- duk- av duk- duk- duk- duk- Produksjon Produksjon produkter sjon sjon elek- sjon sjon sjon sjon av metaller og verkstedav metaller unntatt transportav meav matriske appaav transav tekav klær av kjeprodukter midler og tall- skin- rater port- stil- og miske oljerigger midletøy varer sko- råvarer mm varer er og materiell alt alt Ordrereserve Andeler 0/ kv kv kv tt ft 4kv kv kv tf 3 kv ft 4 kv ft kv kv kv kv kv kv tt 3 kv tf 4 kv ft 1kv kv tf 3 kv tt

28 WWNLK (J,JUNHULHCru 1/U 1,, 3 ) Prod Prod Prod av metaller og verkstedprodukter i a lt Reserve av metaller og verkstedprodukter i a lt Ti lgang av verkstedprodukter unnt transportmidler og ol jerigger mm (del avprodav metal ler og verkstedprodukter ialt) Ti lgang h -,- i : : U ' 1 CIO 80 ' ',tit : ----, - ' / / / A, s * -, - - / i t i i \ \ 1, / e s N NN N ''''' i i i I i , 1, kv 2 3 4_ 1 2_ 3_ 4 1_ 2, 3, 4, kv kv kv kv kv kv kv kv_ kv kv kv _-,e ---al / \--- r V _ kv 2, 3 4 kv kv kv kv kv, kv kv, / _ kv 2, 3 4, kv k v kv, ! 1_ kv % 2 3, 4 kv_ kv kv v

29 28 (SU nr 46, 1984) ORDRESTATISTIKK FOR BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET FOR 3 KVARTAL 1984 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for bygge- og anleggsvirksomheten var 24 prosent høyere for 3 kvartal 1984 enn for 3 kvartal 1983 Totalindeksene var 174 for 3 kvartal 1984 og 141 for 3 kvartal 1983 For anleggsvirksomheten var det en stigning på 28 prosent, og for byggevirksomheten var det 22 prosent stigning Boligbygg viste imidlertid en nedgang på 12 prosent Verdien av ordrereserven for bygge- og anleggsvirksomheten i alt viste en nedgang på 2 prosent i løpet av 3 kvartal Ordrereserven for byggevirksomheten gikk opp 2 prosent, mens ordrereserven for anleggsvirksomheten gikk ned med 13 prosent Hele 90 prosent av bedriftene oppgav at vel 40 prosent av reservene de hadde ved utgangen av 3 kvartal 1984 ville være oppbrukt i løpet av 4 kvartal 1984 og 1 kvartal 1985, og ytterligere en tredjedel av reservene i løpet av 2 og 3 kvartal 1985 Sysselsettingen steg med 1 prosent i løpet av 3 kvartal 1984 Tabell 1 Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet (1976 = 100) Anleggs- virksomhet Bygge- og anleggs- Byggevirksomhet virksomhet i alt Ordretilgang 2 kvartal kvartal tt 4 kvartal kvartal kvartal kvartal tt kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal it kvartal kvartal kvartal It kvartal kvartal kvartal kvartal Ordrereserve 2 kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal It tt 4 kvartal kvartal H 2 kvartal kvartal tt kvartal tt kvartal kvartal It It 3 kvartal kvartal?? kvartal it 2 kvartal kvartal I,

30 Tabell 2 Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet (1976 = 100) 29 alt Prosjekt Bolig- Andre Kraftby byg anle Ordretilgangen Andre anle 2 kvartal ft 3 kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal tt kvartal tt kvartal IT 2 kvartal OOO O OO kvartal Tt/ 4 kvartal kvartal 1984 OO OOO kvartal It kvartal Ordrereserve 2 kvartal kvartal kvartal * kvartal kvartal kvartal ti kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal tt kvartal kvartal kvartal kvartal Tabell 3 Sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Bedriftenes hovednæring 502 Anleggsvirksomhet 501 Byggevirksomhet Bygg Anlegg Bygg Anlegg Utgangen av 2 kvartal 1980 Utgangen av 3 kvartal 1980 Utgangen av 4 kvartal 1980 Utgangen av 1 kvartal 1981 Utgangen av 2 kvartal 1981 Utgangen av 3 kvartal 1981 Utgangen av 4 kvartal 1981 Utgangen av 1 kvartal 1982 Utgangen av 2 kvartal 1982 Utgangen av 3 kvartal 1982 Utgangen av 4 kvartal 1982 Utgangen av 1 kvartal 1983 Utgangen av 2 kvartal 1983 Utgangen av 3 kvartal 1983 Utgangen av 4 kvartal 1983 Utgangen av 1 kvartal 1984 Utgangen av 2 kvartal 1984 Utgangen av 3 kvartal

31 ORDRER FOR BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (1976 = 100) 30 Figur 1 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt, tilgang Byggevirksomhet, tilgang Anleggsvirksomhet, tilgang p, 160 / N il / A / 140 :: I\ / / A /, / : / 120 / : i 100 /N I A / / \V/ ð V P' J kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur 2 Bygge- og anleggsviksomhet i alt, reserve Byggevirksomhet, reserve Anleggsvirksomhet, reserve kv kv kv kvkv kv kvkv kv kv kv kv kv- kv kv kv kvkv kv kv kv kvkvkv kvkv kv kv

32 31 (SU nr 46, 1984) FOLKETALLET 1 OKTOBER OG ENDRINGENE I 3 KVARTAL 1984 I tredje kvartal i år ble folketallet i Nord-Norge redusert med Dette viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå Nedgangen i tilsvarende kvartal i fjor var 500 Hittil i Ar er folketallet i de tre nordlige fylkene redusert med mot 200 i samme periode i fjor Troms, som hittil har hatt den mest positive utviklingen av disse fylkene, hadde i tredje kvartal en nedgang på 700 Fødselsoverskuddet i Nord-Norge på 400 ligger omtrent på samme nivå som i tredje kvartal i fjor, slik at den forsterkede nedgangen skyldes økning i nettoutflyttingen (til 1 800) i tredje kvartal i år Økningen i nettoutflyttingen har igjen sammenheng med at det var færre som flyttet til de tre nord-norske fylkene, mens tallet på de som flyttet ut har vært relativt stabilt Folketallet i hele landet økte i tredje kvartal med mot i tredje kvartal i 1983 Både fodselsoverskuddet og nettoinnflyttingen fra utlandet er noe redusert Hittil i Ar har folketallet Okt med mot i de tre første kvartalene i fjor Når en ser Akershus og Oslo under ett, hadde disse fylkene en samlet tilvekst på personer i tredje kvartal, det samme som Rogaland Til sammen har Akershus/Oslo og Rogaland Okt med i de tre første kvartalene i år mot i samme periode i fjor Fylkene Vestfold og Hordaland økte i tredje kvartal med rundt 500 personer Utenom de tre fylkene i Nord-Norge gikk folketallet tilbake i fylkene Oslo, Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag I fire fylker, Østfold, Oslo, Hedmark og Oppland døde det flere enn det ble født, noe som gir fødselsunderskudd Folketallet i Norge er beregnet til pr 1 oktober 1984 En oversikt over folketallet i de enkelte kommuner blir publisert i serien Nye distriktstall Folkemengde 1 oktober 1984 og endringene i 3 kvartal Fylke Fylke Folkemengde ) Endringer i 3 kvartal 1984 Folkemengde FOdsels- Netto- Folke Fødte Døde over- skudd inn- flytting til- vekst Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland , Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene er korrigert for endringer i 2 kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning

33 32 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR 10, 1984 Tallene er mottatt i tiden 29/10-2/11 og er foreløpige De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før Storbritannia (tabell 90) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri Kol Ca Aug 95 (96) Detaljomsetningsindeks " D Sept 138 (134) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel T, F a 3 kvartal 185 (186) b) Utførsel I, Fb 3 kvartal 174 (175) Reuter's råvareindeks, uketall 29/10-2/ (339) Reuter's råvareindeks It Il Okt 337 (333) Engrosprisindeks t? I Sept 515 (512) Vest-Tyskland (tabell 92) Sysselsetting Kol A 2 kvartal (21 880) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri 41 C a Aug 126 (128) Timefortjeneste tt J 3 kvartal 15,89 (15,63) U S A (tabell 94) Moody's råvareindeks, uketall 29/10-2/ (235) Moody's råvareindeks Kol I Okt 234 (240) Konsumprisindeks " K Aug 269 (268) Sept 270

34 33 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1984 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Energistatistikk 1983 Sidetall 87 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Sidetall 25 Pris kr 12,00 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1 oktober 1983 Sidetall 112 Pris kr 18,00 Lakse- og sjoaurefiske 1983 Sidetall 97 Pris kr 18,00 Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1980 Sidetall 252 Pris kr 24,00 Rutebilstatistikk 1982 Sidetall 94 Pris kr 18,00 Sjøfart 1983 Sidetall 126 Pris kr 18,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Boligstandard Variasjoner innen og mellom byer Sidetall 66 Pris kr 18,00 (RAPP nr 84/13) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr hefte 6,00 Månedsstatistikk over Pris: Arsabonnement kr 72,00 utenrikshandelen Pr hefte 6,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 96,00 Pr hefte I? 4,00

35 SYSTEMATISK OVERSIKT EMNEBETEGNELSE NR EMNEGRUPPE 01 Miljø Geografiske forhold 02 Befolkning 03 Helseforhold 04 Arbeidsmarked Sysselsetting 05 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 06 Jordbruk Skogbruk Jakt 07 Fiske og fangst 08 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 09 Kraftforsyning Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport Sjøulykker 14 Annen samferdsel Veitrafikkulykker Reiseliv Post Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt Bankvesen, forsikring 17 Priser Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue Skattelikningen 20 Forbruk Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN