REGISTRERINGS- GRUPPE PERIODE SIDE

Transkript

1 Nr. 25/ juni 1984 INNHOLD EMNE- REGISTRERINGS- GRUPPE PERIODE SIDE 17 Konsumprisindeksen 15. mai Reaksjoner i forseelsessaker Utenriksregnskap. Foreløpige tall 1.kv Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk 31. mars Engrosprisindeksen Mai Produsentprisindeksen Mai Innførsel og utførsel etter transportmåte 1.kv Samhandelen med land og landområder Jan.-april Tømmerfløtingen Arbeidstakerstatistikk for oljeutvinning,' bergverksdrift, industri, bygge- og anleggsvirksomhet 1.kv Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i juni Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver

2 1 (SU nr. 25, 1984) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. MAI 1984 Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. mai 1984 viste en stigning på 0,1 prosent fra 15. april. Indekstallene var henholdsvis 160,8 og 160,6 (1979 = 100). Fra 15. mai 1983 til 15. mai 1984 steg konsumprisindeksen med 6,6 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,5 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i Indekstallet for konsumgruppen klær og skotoy steg med 0,2 prosent fra april til mai i Ar og for mobler og husholdningsartikler steg indeksen med 0,5 prosent. For reiser og transport steg indekstallet med 0,4 prosent og for andre varer og tjenester med 0,1 prosent. To av konsumgruppene viste fall, drikkevarer og tobakk med 0,3 prosent og bolig, lys og brensel med 0,1 prosent. De tre konsumgruppene matvarer, helsepleie og fritidssysler og utdanning var uendret fra april til mai. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Endring i prosent Mai April Mai Jan.-mai mai 1984 mai 1984 jan.-mai 1984 Totalindeks 160,8 0,1 6,6 6,5 Matvarer 165-6,9 6,9 Drikkevarer og tobakk 176-0,3 5,6 6,0 Klær og skotoy 147 0,2 5,4 4,8 Bolig, lys og brensel ,1 7,9 7,8 MObler og husholdningsartikler 159 0,5 5,0 5,1 Helsepleie 156-5,4 4,4 Reiser og transport 160 0,4 6,8 6,8 Fritidssysler og utdanning 146-6,3 6,6 Andre varer og tjenester 173 0,1 6,0 6,1

3 2 Tabell 2. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt April 0/ Mai April Mai Totalindeks 1 000,3 150,6 150,9 160,6 160,8 Matvarer 201, Drikkevarer og tobakk 38, Klær og skotøy 91, Bolig, lys og brensel 180, MObler og husholdningsartikler 89, Helsepleie 20, Reiser og transport 194, Fritidssysler og utdanning 110, Andre varer og tjenester 73, Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt April Mai April Mai 0/ Totalindeks 1 000,3 150,6 150,9 160,6 160,8 1. Jordbruksvarer 121,5 152,0 152,8 162,6 161,7 1.1 Mindre bearbeidde 74,1 152,0 151,4 163,4 161,9 1.2 Mer bearbeidde 47,4 152,0 154,8 161,2 161,4 2. Fiskevarer 14,1 167,3 169,3 176,5 177,4 3. Andre norskproduserte konsumvarer 348,9 159,5 159,7 170,9 171,3 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 115,4 161,1 161,2 176,5 176,5 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 105,1 170,9 170,7 181,7 182,1 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 128,4 149,1 149,5 157,4 158,3 4. Importerte konsumvarer 4.1 Uten norsk konkurranse 228,9 132,8 133,3 140,4 141,0 125,2 133,3 133,8 142,2 143,1 4.2 Med norsk konkurranse 103,7 132,4 132,9 138,4 138,6 5. Husleie 97,0 145,0 145,0 155,8 155,8 6. Andre tjenester 189,9 158,2 158,4 168,3 168,4 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 61,3 149,3 149,4 157,7 157,9 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 128,6 162,5 162,8 173,4 173,4 Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring = 100 Vekt April Mai April Mai 0/ Totalindeks 635, Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler 278, Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 98, Detaljh. med møbler og innbo 53, Detaljh. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 21, Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler 17, Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 129, Detaljh. ellers 37,

4 3 Konsumprisindeks, Totalindeks Matvarer * Klær og skotøy p e J F MA MJ J AS ON DJ FM AM J J A SO N DJ F MA M JJ AS 0 N D Prosentvis endring fra tilsvarende maned året for Prosent Prosent JF MA MU J AS 0 ND 3 F M A N JJAS ON DJ F M AM J J A SO N

5 4 (SU nr. 25, 1984) REAKSJONER I FORSEELSESSAKER 1983 I 1983 ble det gitt reaksjoner for forseelser. Dette er 5 prosent flere enn året før, og tilsvarer 41 reaksjoner pr innbyggere 14 år og over. I alt , eller 84 prosent, av reaksjonene gjaldt vegtrafikkforseelser. Ordensforstyrrelse beruset tilstand utgjorde vel 4 prosent og andre forseelser vel 11 prosent. Litt over 6 800, eller 6 prosent, av vegtrafikkforseelsene gjaldt promillekjøring. Av alle reaksjoner var det som gjaldt kombinerte forseelses-/forbrytelsessaker. Reaksjonene rene forseelsessaker fordelte seg med 4 prosent på ubetinget fengsel, 92 prosent på forelegg eller bot og 4 prosent på andre typer reaksjoner. Tabell 1. Reaksjoner i forseelsessaker, etter reaksjonens art og type hovedforseelse Type hovedforseelse 1983 Reaksjonens art IL rene orseelsessaker Overføring Ubetinget til barne- Forenklet Betinget fengsel Kombiverns- forelegg, fengsel alene nerte nemnd forelegg alene eller Annen for I alt I alt eller på eller eller sammen reak- seelses-/ taleunn- idømt sammen med sjon forbrytellatelse bot med bot annen sessaker eller reaksjon str.pl. Alle typer forseelser, ) Vegtrafikkfcf, seelser i alt ' Promillekjøring Annen vegtrafikkforseelse Alkohollovforseelser i alt Hjemmebrenning Smugling etter alkoholloven Annen alkohollovforseelse Smugling av alkohol etter tollloven Ordensforstyrrelse i beruset tilstand Annen forseelse ) For Vest-Agder politikammer mangler opplysninger om forseelsens art, og idømte reaksjoner kan ikke fordeles på domstype. 2) Registrerte motorkjøretøy (årsgjennomsnitt) var for , for og for

6 5 Tabell 2. Reaksjoner i forseelsessaker, etter reaksjonens art. Absolutte tall og pr innbyggere Reaksjonens art Absolutte tall Pr innbyggere 14 Ar og over Forseelser i alt ) 36,04 39,13 40,68 Kombinerte forseelses-/ forbrytelsessaker ,63 0,76 0,70 Rene forseelsessaker ,41 38,37 39,89 Overføring til barnevernsnemnd eller påtaleunnlatelse etter str. p.l ,37 1,27 1,03 Forenklet forelegg, forelegg eller idømt bot ,13 35,17 36,69 Betinget fengsel alene eller sammen med bot ,39 0,41 0,49 Ubetinget fengsel alene eller sammen med annen reaksjon ,48 1,50 1,65 Annen reaksjon ,03 0,03 0,04 1) Se note 1, tabell 1.

7 6 (SU nr. 25, 1984) UTENRIKSREGNSKAPET FOR 1. KVARTAL FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for 1. kvartal 1984 viser et overskudd på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr i 1. kvartal For varer og tjenester i alt var det i 1. kvartal 1984 et eksportoverskudd på mill.kr mot mill.kr i samme periode i Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på mill.kr i 1. kvartal 1984 mot mill.kr i 1. kvartal Norges nettogjeld viste en nedgang på mill.kr i 1. kvartal Overskuddet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på mill. kr og en netto utgang av kortsiktig kapital på mill. kr. Reserver i alt viste en oppgang på mill.kr fra utgangen av De utgjorde mill.kr ved utgangen av mars 1984.

8 ' 7 Tabell 1. Utenriksregnskap for 1. kvartal )2). Foreløpige tall. Avarta 1. Driftsregnskap Eksport ' Inngari. import, Utgang EKS Inngang ort. Ut ang A. Varer og tjenester 1. Varer.0 a*** a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde. 4000** C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre * f. Direkte eksport 3 /import ved oljevirksomhet g. Andre varer Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 4) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksportiimport ved annen, Oievirksomhet.., d. Eksport av rørtjenester f* e. Reisetralikk f..andre tjenester * i alt Eksportoverskudd (inn limp :itoverskudd (utg.) *, t IL 3 B. Renter og stønader 2 e, Aksjeutbytte mv... ib 3. StOnader * Rente- og stonadsoverskudd -underskudd (utg.) Overskudd (inn -.)lunderskl. driftsregnskapet ea k' B. i alt , e li9lt % 2r' Endringer i fordringer oa, 7 id ikke foriīrsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF *44.6 B. Endring i fordring og gjeld pe. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonalf, reserver 2. Kortsiktig ltinegjeld og andre reserver 3. Fordringer ellers Langsiktig lånegjeld 5. Annen gjeld..., 0 3 C C. Andre omvurderinger... a 74 Lk Nedgang (inng.)loppgan. utg Norges nettogjeld Tallene for tidligere perioder er rettet, 2) Uoverensstemmelser i tabc:lene 3) Korreksjonspost for 4) Medregnet omb-l,,tging4...;.,.i,:' 5) Medregnet grensehandel.

9 8 Utenriksregnskapet for 1. kvartal 1984 (forts.) IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner. kvartal Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet Statsforvaltningen Kommuneforvaltning (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Statsforetak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lan til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg ) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/økning (utg.).. b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) 3. Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/økning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg ) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) B. i alt V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (IV. C+V)

10 9 Utenriksregnskap for 1. kvartal 1984 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring Beholdning 1/1-1/1- Pr. Pr. 31/3 31/3 31/3 31/ I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) a. Offisielle internasjonale reserver ( ) Gull Reserveposisjon i IMF Spesielle trekkrettigheter i IMF Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer b. Utenlandske kroneinnskudd i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) a. Bankinnskudd i utlandet b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskudd i forretnings- og sparebanker III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) a. Bankinnskudd i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) b. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer C. Bankinnskudd i utenlandsk valuta i norske banker (inkludert i II. a) d. Kortsiktig valutalån i utlandet Iv. Reserver i alt (I+II+III) Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. kvartal Rederienes opptak av lån 2. Rederienes avdrag på lån 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskuddsbetalinger ved skipsimport 5. I alt ( ) Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport av eldre skip Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner Netto kapitalinngang til rederier Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1) Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) ) Inkluderer statistiske feil.

11 10 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr 1982* Brutto Netto Netto Brutto Netto Overeksport eksport eks- Netto eks- eks- Eks- Rente- skudd av rå- av skip port frakter port port av port og stø - På olje og og olje- av ved av NI andre over- nads- drifts- andrei, varer skudd natur- gass plattformer skipsfart tjenester tjenester overskudd regnskapet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (Aret) * Januar 2) Februar 2) Mars ) Medregnet import av olje og gass. 2) Tallene er rettet.

12 11 (SU nr. 25, 1984) SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 31. MARS 1984 Skadeforsikringsselskapene Økte i første kvartal 1984 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med 17 mill.kr (0,4 prosent) til mill.kr pr. 31. mars 1984, viser oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I samme tidsrom i 1983 var det en økning i utlånene på 282 mill.kr (6,9 prosent). Tabell 1. Skadeforsikringsselskaper. Balanseutdrag pr. 31. desember mars Mill.kr Aktivaposter des. 31. mars 31. d e s. 2) 31. mars 1. Sed/er og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro og Postsparebanken C. Forretningsbanker og sparebanker ) d. Utenlandske banker Statskasseveksler a. Norske b. Utenlandske Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi) a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utenlandske ihendehaverobligasjoner Aksjer (bokført verdi) a. Forretningsbanker b. Statsbanker.... c. Forsikringsselskaper d. Andre finansinstitusjoner... e. Statsforetak.... f. Andre norske sektorer g. Utlandet Utlån før en ) bloc-avskrivningl I alt ) Spesifikasjon, se tabell 2. 2) Foreløpige tall. 3) Korrigerte tall.

13 12 Tabell 2. Skadeforsikringsselskaper. Utlån etter låntakersektor pr. 31 desember mars Mill. kr Låntakersektor des mars 1983 * 31. des mars I ALT ) A. Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak B. Finansinstitusjoner ) Forretningsbanker Sparebanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper ) Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper C. Andre innenlandske sektorer Statsforetak Private ikke-personlige foretak Personlige foretak Personlig næringsdrivende Lønnstakere o.l Andre private sektorer D. Utlandet E. Spesifikasjoner: 1. Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) Av post 18 boliglån ) Korrigerte tall.

14 13 (SU nr. 25, 1984) ENGROSPRISINDEKSEN FOR MAI 1984 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) var uendret fra april til mai Indekstallene var 118 i begge måneder. Fra mai 1983 til mai 1984 steg engrosprisindeksen med 6,4 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,2 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i fjor. Engrosprisindeksen (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands). 1981=100 Endring i prosent Vekt Mai April Jan.-mal Mai / mai 1984 jan.-mg 1984 mai 1984 Totalindeks 1 000, ,2 6,4 Matvarer og levende dyr 210, ,3 6,7 6,7 Drikkevarer og tobakk 20, ,1 6,5 6,8 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 71, ,4 12,6 11,8 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv. 180, ,1 6,5 8,3 Dyre- og plantefett, voks. 3, ,1 28,4 27,0 Kjemikalier 66, ,1 5,7 5,9 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 178, ,3 5,3 5,6 Maskiner og transportmidler.. 159, ,8 3,6 Forskjellige ferdigvarer 107, ,1 5,4 4,4 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 252, ,2 6,3 6,2 Investering 91, ,1 4,0 Vareinnsats i bygg og anlegg 104, ,2 5,5 5,6

15 14 (SU nr. 25, 1984) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR MAI 1984 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, produsentprisindeksen, steg med 0,2 prosent fra april til mai Indekstallene var 122 i begge måneder. Fra mai 1983 til mai 1984 steg produsentprisindeksen med 7,1 prosent. I gjennomsnitt for de fem forste månedene i år var indeksen 6,3 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i fjor. Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift steg med 0,8 prosent fra april til mai 1984, mens indeksen for kraftforsyning falt med 0,7 prosent. Indeksen for industri steg med 0,2 prosent. Fra mai 1983 til mai 1984 steg indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift med 5,8 prosent. Indeksen for industri steg med 6,7 prosent. For kraftforsyning steg indeksen med 12,4 prosent. Produsentprisindeksen for mai 1984 (1981=100) Endring i prosent Mai April Jan.-mai Mai mai 1984 jan.-mai 1984 mai 1984 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 122 0,2 6,3 7,1 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 123 0,8 1,8 5,8 Utvinning av råolje og naturgass 124 0,9 1,8 6,2 Bryting og utvinning av malm 111 0,6-1,3 0,5 INDUSTRI 119 0,2 6,5 6,7 Produksjon av nwringsmidler, drikkevarer og tobakk 123-7,0 7,3 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 112-3,5 3,3 Produksjon av trevarer 116 0,1 5,6 5,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 116 0,3 6,4 5,9 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 113-0,4 2,5 4,9 Produksjon av mineralske produkter 121 0,1 7,8 7,9 Produksjon av metaller 130 1,3 18,4 15,4 Produksjon av verkstedprodukter 116 0,2 3,7 3,4 KRAFTFORSYNING 147-0,7 12,3 12,4

16 15 (SU nr. 25, 1984) INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER TRANSPORTMATE I 1. KVARTAL 1984 I 1. kvartal 1984 utgjorde vekten av innførte varer (utenom fly, skip og andre flytende innretninger) i alt tusen tonn. Av dette ble tusen tonn (23 prosent) fraktet med norske skip, tusen tonn (57 prosent) fraktet med utenlandske skip, 158 tusen tonn (3 prosent) med jernbane på ferje eller bil på ferje, 273 tusen tonn (5 prosent) med jernbane, 663 tusen tonn (12 prosent) med bil og 3 tusen tonn med fly. Vekten av utførte varer i 1. kvartal 1984 utgjorde i alt tusen tonn. Med norske skip ble det fraktet tusen tonn (26 prosent), med utenlandske skip tusen tonn (16 prosent), med jernbane på ferje eller bil på ferje 112 tusen tonn (1 prosent), med jernbane 152 tusen tonn (1 prosent), med bil 444 tusen tonn (2 prosent) og med fly 2 tusen tonn. RA mineralolje og gass utført i rør utgjorde tusen tonn (54 prosent). Fordelingen på varegrupper viser at 28 prosent av den innførte mengden bestod av mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 12 prosent for hver av gruppene rå mineraler og andre malmer enn jernmalm, 7 prosent tømmer og trelast og 6 prosent for hver av gruppene fast brensel og metaller. For utførselen var vektandelen 74 prosent for mineralolje, mineraloljeprodukter og gass, 5 prosent for jernmalm og skrapjern. Videre var det 4 prosent for hver av gruppene rå mineraler og metaller.

17 16 Innførsel og utførsel etter transportmåte i 1. kvartal ) tonn Varegruppe 2) Innførsel I alt Andre Med Med Med trannorske utenl. Med jern- Med Med sportskip skip ferje3 bane bil fly mich) ) ler 1. Korn 108,3 8,9 98,4 0,5 0,1 0,5-0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker 82,6 10,4 31,3 22,1 7,4 11,4 0,1-3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 120,6 30,2 20,5 14,1 18,1 37,7 0,0 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefro 85,2 3,3 78,3 0,8 0,2 2,5 0,0 0,0 5. TOmmer, trelast 375,3 32,5 66,6 0,9 62,5 192,7-20,1 6. Gjødsel 268,5 49,4 218,4 0,0 0,1 0,5 0,0 0,0 7. RA mineraler, unntatt malmer 668,6 214,1 398,1 3,3 1,5 51,6 0,0 0,0 8. Jernmalm og skrapjern 20,4 2,1 14,6-3,7 9. Andre malmer 647,6 75,4 569,5 0,4 0,4-1,9-0,0-0,0 10. Andre råvarer 60,6 3,9 5,5 5,2 31,3 14,6 0,2 0,0 11. Fast brensel 352,3 147,6 199,4 0,1 1,1 4, Mineralolje, -produkter og gass 1533,1 371,3 1139,4 5,3 1,5 15,6 0,0 0,0 13. Mineralsk tjære og naturgass 29,3 12,8 16,3 0,0-0,1-0,0 14. Kjemiske produkter 245,6 61,7 70,2 23,9 13,4 76,3 0,1 0,0 15. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 121,8 37,4 11,0 13,2 10,9 49,3 0,0 0,0 16. Metaller 338,5 135,3 110,5 9,7 49,1 33,8 0,1 0,0 17. Arbeider av uedle metaller 46,0 10,6 3,8 8,3 5,1 18,0 0,1 0,0 18. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 169,3 43,7 32,9 21,4 27,5 42,4 1,4 0,2 19. Diverse ferdigvarer 213,1 15,3 19,0 28,8 39,0 109,5 1,0 0,5 20. Annet, uspesifisert 0,4 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 I alt 5487,2 1266,2 3103,4 158,2 273,0 662,6 3,0 20,8 Utførsel 1. Korn 0,0 0,0 0,0 0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker ,2 0,0 0, ,2 Andre matvarer, forstoffer, - - drikkevarer og tobakk 220,1 81,5 60,0 9,6 5,8 61,5 1,6 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefrø 46,3 22,0 17,2 1,8 0,1 5,0 0,0 0,2 5. Tømmer, trelast 161,2 27,6 10,3 21,9 17,8 83, Gjødsel 7. RA mineraler, unntatt 511,6 301,6 187,2 0,4 19,5 2, ,0 195,7 585,9 2,8 29,1 6,5 - - Jernmalm og skrapjern 945,9 228,2 715,3 1,1 1,1 0,1 - - malmer 198,0 42,0 139,9 4,7 3,9 7,4 0,0 0,0 199,4 69,6 82,0 2,1 7,5 38,2 0,0 0, Andre malmer Andre råvarer 11. Fast brensel 12. Mineralolje, -produkter 29,9 28,3 1,4 0,0 0,0 0, Mineralsk tjære og og gass 13952,5 3167,4 581,0 0,2 0,0 1,5 0, ,4 14. naturgass Kjemiske produkter 12,2 507,6 0,0 169,0 12,2 202,9 0,0 19,4-25,5 0,0 90,6-0,1-0,0 15. Kalk, sement o.a. 16. Metaller 669,2 360,8 231,5 10,1 23,0 43,8 0,0 0,0 17. Arbeider av uedle mineralske produkter. 65,9 39,7 9,2 3,2 0,6 13,2 0,0 0,0 18. metaller Maskiner og transportmidler 21,9 4,5 4,3 1,6 2,9 8,6 0,0 0,0 (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 52,9 11,7 6,5 7,7 4,7 21,9 0,5 0,0 19. Diverse ferdigvarer 335,1 160,9 80,0 25,4 10,1 58,4 0,2 0,0 20. Annet, uspesifisert 0,8 0,5 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 I alt 18750,6 4911,1 2926,9 112,1 151,9 443,6 2, ,7 1) Unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger. 2) Varenomenklaturen for transportstatistikk i Europa (CTSE). 3) Lastet på bil eller jernbanevogn på ferje. 4) Omfatter rørtransport, flot, slep og postsendinger.

18 17 (SU nr. 25, 1984) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUAR-APRIL 1984 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip og oljeplattformer) viste i januar-april 1984 en oppgang på 13 prosent i importverdien sammenliknet med januar-april Eksportverdien Økte samtidig med 19 prosent. I varebyttet med Norden steg importverdien med 17 prosent og eksportverdien med 15 prosent. Samhandelen med Sverige viste en Økning i import- og eksportverdien på henholdsvis 21 prosent og 18 prosent. I handelen med Danmark Økte importverdien med 7 prosent, mens eksportverdien Økte med 18 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett Økte import- og eksportverdien med henholdsvis 18 prosent 15 prosent. samhandelen med De europeiske fellesskap Økte importverdien med 10 prosent og eksportverdien med 17 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en oppgang i importverdien med knapt 1 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 21 prosent. Dersom råolje og for eksporten dessuten naturgass holdes utenfor, steg importverdien med 1 prosent mens eksportverdien gikk opp med 11 prosent. I handelen med Vest-Tyskland var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 16 prosent og 4 prosent. Eksportverdien steg med 5 prosent dersom eksport av naturgass holdes utenfor. Varebyttet med andre verdensdeler viste en stigning i importverdien fra Afrika og Nord- og SOr-Amerika. På eksportsiden steg verdien for alle verdensdeler unntatt Afrika. Importen av skip i januar-april 1984 var mill.kr mot mill.kr i samme periode i Om lag 86 prosent av skipsimporten i januar-april 1984 var nye skip som ble levert fra Finland, Sverige, Frankrike og SOr-Korea. Importverdien av oljeplattformer i januar-april 1984 var 550 mill.kr mot 802 mill.kr i samme tidsrom i Eksportverdien av skip Økte fra mill.kr i januar-april 1983 til mill.kr i samme tidsrom i Om lag 85 prosent av skipseksporten i januar-april 1984 var eldre skip. Eksportverdien av oljeplattformer i januar-april 1983 var 204 mill.kr, mens det ikke var noen slik eksport i samme periode i 1984.

19 Samhandelen med land og landområder. Januar-april 1983 og Mill. kr 18 Innførsel utenom skip og Utførsel utenom skip og oljeplattformer oljeplattformer Endring Endring Januar-aprili Januar-aprili prosent prosent Nordiske land 7 826, ,3 +17, , ,7 +15,4 EFTA Frihandelsforbundet 6 862, ,1 +18, , ,3 +15,0 EF De europeiske fellesskap , ,7 +10, , ,9 +17,1 OECD Europeiske OECD-land , ,2 +13, , ,7 +16,7 101 Danmark 2 017, ,5 +7, , ,6 +18,2 102 Færøyane 8,1 5,5-32,1 79,3 76,0-4,2 103 Finland 1 043, ,9 +18,0 664,1 669,5 +0,8 105 Island 6,0 15,3 +155,0 120,7 118,5-1,8 106 Sverige 4 751, ,1 +21, , ,1 +17,5 112 Belgia, Luxembourg 712,1 890,9 +25,1 441,6 465,8 +5,5 117 Frankrike 1 079, ,5 +27,9 876, ,9 +56,3 119 Hellas 19,9 26,7 +34,2 76,8 68,0-11,5 121 Irland 123 Italia 96,8 210,1 +117,0 69,7 69,0-1, , ,5 +3,4 649,3 777,8 +19,8 127 Nederland 1 226, ,6-4, , ,1 +23,5 131 Polen 53,0 88,0 +66,0 97,9 75,9-22,5 132 Portugal 215,9 254,3 +17,8 130,0 124,1-4,5 135 Sovjetunionen 167,9 549,8 +227,5 167,0 221,8 +32,8 137 Spania 216,2 311,0 +43,8 178,8 192,7 +7,8 139 Storbritannia og Nord-Irland 3 613, ,3 +0, , ,7 +21,2 Mr dette Råolje 677,2 658,1-2, , ,9 +18,1 Naturgass _ , ,1 +35,2 141 Sveits 488,9 527,0 +7,8 327,7 388,7 +18,6 142 Tsjekkoslovakia 72,5 74,1 +2,2 31,5 48,7 +54,6 144 Tyskland, Vest 4 320, ,7 +16, , ,1 +4,1 Mr dette naturgass , ,8 +3,4 151 Tyskland, Ost 472,8 510,0 +7,9 16,7 36,7 +119,8 153 Østerrike 356,7 343,6-3,7 136,4 177,4 +30,1 Andre land i Europa 96,3 116,9 +21,4 205,5 157,0-23,6 Europa i alt , ,3 +14, , ,1 +16,5 260 Ghana 2,9 26,3 +806,9 6,8 9,0 +32,4 303 Marokko 63,1 61,3-2,9 6,9 7,9 +14,5 313 Nigeria 31,4 0,4-98,7 115,2 51,3-55,5 359 Sør-Afrika 67,4 116,6 +73,0 157,8 154,7-2,0 Andre land i Afrika 61,0 83,2 +36,4 259,9 351,9 +35,4 Afrika i alt 225,8 287,8 +27,5 546,6 574,8-5,2 436 Hong li:mlig 189,0 217,1 +14,9 38,4 68,0 +77,1 444 India 35,6 34,6-2,8 124,5 96,2-22,7 460 Israel 97,8 103,1 +5,4 35,0 47,8 +36,6 464 Japan 1 581, ,1-10,0 403,9 652,2 +61,5 484 Kina, folkerepublikken 58,6 54,9-6,3 88,1 87,0-1,2 544 Saudi-Arabia 68,3 95,8 +40,3 46,2 127,3 +175,5 Andre land i Asta 405,3 374,4-7,6 527,2 707,5 +34,2 Asia i alt 2 436, ,0-5, , ,0 +41,4 612 Canada 444,7 789,1 +77,4 346,8 291,1-16,1 648 Jamaica 103,8 66,2-36,2 17,5 21,3 +21,7 684 USA 2 745, ,3 +10, , ,1 +79,9 Andre land i Nord-Amerika 280,7 198,6-29,2 110,6 129,2 +16,8 Nord-Amerikaialt 3 574, ,2 +14, , ,7 +57,9 705 Argentina 14,3 44,7 +212,6 14,4 13,1-9,0 715 Brasil 241,4 305,1 +26,4 109,6 116,9 +6,7 775 Venezuela 0,1 57, ,0 15,7 24,8 +58,0 Andre land i Sør-Amerika 176,9 240,2 +35,8 32,7 35,2 +7,6 Sør-Amerikaialt 432,7 647,4 +49,6 172,4 190,0 +10,2 235,5 804 Australia m. bes. 175,4-25,5 74,6 87,9 +17,8 11,1 Andre land i Oseania 28,2 +154,1 17,5 20,4 +16,6 246,6 Oseania i alt 203,6-17,4 92,1 108,3 +17,6 I alt , ,3 +13, , ,9 +19,0

20 19 (SU nr. 25, 1984) TØMMERFLØTNINGEN 1983 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over tømmerfløtningen viser at det ble flott m 3 tømmer i 1983 mot m 3 i Det var fløtning i 4 vassdrag, mot 5 året for. Det var sysselsatt 415 arbeidere og 29 funksjonærer under flotningen i Av arbeiderne var 304 fløtere, 88 sorterere og 23 båtmannskap, Arbeidstiden var gjennomsnittlig 343 timer for fløtere, 608 timer for sorterere og timer for båtmannskap. Brutto flotningsutgifter var i alt 22,4 mill. kroner, eller 58 kroner pr. m 3 flott virke i 1983, mot henholdsvis 26,9 mill. kroner og 49 kroner i Den gjennomsnittlige timefortjenesten for alle arbeidere var 44 kroner mot 42 kroner året før. I statistikken er medregnet m 3 norsk virke som er fløtt til Sverige. Tabell 1. TOmmerflOtning. Kvantum og flotningsutgifter Ar Vassdrag Fløtt vyike med Mill. m flotning fast mål Bri -ah-t-85tningsutgifter 3 I alt Pr. m Mill.kr Kr ,57 22,4 39, ,52 22,6 43, ,56 23,9 43, ,54 26,9 49, ,39 22,4 57,80 Tabell 2. TOmmerflOtning. Arbeidere, arbeidstid og lønn Ar Arbeidere time- i alt verk Arbeidslønn Gj.snitt I alt pr. time Mill.kr Kr Funksjonærer i alt Funksjonærlønn Mill.kr ,1 33, , ,9 40, , ,9 43, , ,3 42, , ,0 43, ,2 1) Ekskl. lønn for ferie og bevegelige helligdager mv.

21 20 (SU nr. 25, 1984) ARBEIDSTAKERSTATISTIKK FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Foreløpige tall fra arbeidstakerstatistikken for 1. kvartal (15. februar) 1984, viser at tallet på arbeidstakere i industrien var I oljeutvinning og bergverksdrift var det arbeidstakere og i bygge- og anleggsvirksomhet arbeidstakere. Jamført med 4. kvartal 1983 er dette en nedgang for arbeidstakere i industrien på om lag og en nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten på om lag arbeidstakere. I oljeutvinning og bergverksdrift viser de foreløpige tallene en økning på om lag 200 arbeidstakere. Kommentarer til datagrunnlaget Arbeidstakerstatistikken bygger hovedsakelig på opplysninger fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene har ansvaret for. Registeret inneholder ikke data om selvstendige næringsdrivende. Det ajourholdes løpende ved at arbeidsgiver melder når et arbeidsforhold starter eller opphører. Forsinkede meldinger fra arbeidsgivere er i dag med på A svekke kvaliteten av arbeidstakerregisteret. For ikke A få for lang produksjonstid på statistikken, har Byrået likevel valgt å foreta et uttak fra registeret 4 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket kalles foreløpige tall. Det blir gjort et nytt uttak 16 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket publiseres sammen med neste kvartals foreløpige tall, jfr. tabell 1. Det kommer en del meldinger til registeret senere enn 16 uker etter referansetidspunktet. Disse fanges stort sett opp av en årlig totalkontroll. Regional fordeling for bygge- og anleggsvirksomhet Tallene for arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke (tabell 4) for 2. kvartal 1984 er ikke direkte sammenliknbare med tallene for de tidligere kvartalene. For 3. og 4. kvartal 1983 er arbeidstakere i alle større bedrifter fordelt etter arbeidsstedsfylke ut fra skjemaopplysninger. Dette er det samme prinsipp som ble benyttet i den tidligere Regional sysselsetingsstatistikk. Fra og med 1. kvartal 1983 vil fordelingen bli foretatt etter de prinsipper som gjelder for arbeidsgiverregisteret. Dette betyr at i tillegg til hovedkontorer blir bare avdelingskontorer, regionkontorer o.l. samt større anlegg skilt ut som egne enheter. Alle arbeidstakere, også de som på det aktuelle tidspunkt hadde arbeidssted i andre kommuner, blir fordelt på disse enhetene. Differansene mellom tallene for 1. kvartal 1984 og 4. kvartal 1983 for de enkelte fylker i tabell 4 gir derfor ikke noe bilde av de reelle endringene mellom kvartalene. Størst er avviket for Oslo der det reelt har vært en nedgang på om lag arbeidstakere og for Akershus som reelt har hatt en nedgang på om lag 250 arbeidstakere. For de øvrige fylkene er avvikene mindre. Mer detaljerte opplysninger for de enkelte fylkene finnes i Nye Distriktstall. Fylkestall Distriktstall. Fylkestall som er mer detaljerte enn de som finnes i tabellene 2,3 og 4 blir publisert i Nye Tidsserie Arbeidstakerstatistikken startet 3. kvartal Statistikken kom i stedet for Regional sysselsettingsstatistikk som ble utarbeidd til og med 2. kvartal Et notat med bakgrunnsinformasjon om bruddet i tidsserien som følge av omleggingen, kan en få ved A vende seg til Statistisk Sentralbyrå, Oslo, linje 528.

22 21 Tabell 1. Arbeidstakere etter nearing. 3. og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal ). Hele landet Næring 3.kv. 3) kv. 1.kv. foreløpiglopige 4.kv. fore- tall tall 2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler m.m Produksjon av næringsmidler Av dette: 3114 Produksjon av fiskevarer Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer m.m. 321 Produksjon av tekstilvarer Produksjon av Meer, skotøy, lær- og skinnvarer Produksjon av trevarer 331Produksjon av trevarer 332 Produksjon av møbler og innredninger 34 Treforedling m.m Treforedling 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Av dette: Avisbud 35 Produksjon av kjemiske produkter 351 Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk- tekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 381 Produksjon av metallvarer 382 og 384 Produksjon av maskiner og transportmidler Av dette: og 3841 Produksjon av oljerigger og fartøyer 383 og 385 Produksjon av elektriske apparater m.m 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 2) 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet Av dette: 2) 5023 Oljeboring 17,5 17,4 17,3 17,6 0,9 0,8 0,8 0,8 9,8 10,0 10,0 10,4 3,6 3,5 3,5 3,4 3,2 3,0 3,0 2,9 335,0 331,2 330,9 329,2 55,8 54,9 54,8 54,6 49,2 49,1 48,8 13,1 12,9 13,1 5,6 5,7 5,7 16,3 15,9 15,6 15,6 9,0 9,0 8,8 6,9 6,6 6,8 31,5 31,7 31,7 31,5 22,7 22,7 22,5 9,0 9,0 9,0 49,8 49,7 49,4 49,4 15,8 15,4 15,3 33,9 33,9 34,1 8,9 8,9 8,9 8,9 27,5 26,9 27,2 27,1 9,1 9,1 9,0 7,8 7,8 7,8 1,9 2,0 1,9 8,1 8,3 8,3 11,4 11,3 11,1 10,9 24,4 24,0 23,9 23,9 11,7 22,7 22,5 12,3 12,3 12,4 115,6 114,0 114,2 113,4 24,5 24,8 24,9 66,8 66,8 66,0 36,0 36,1 35,5 22,7 22,6 22,5 2,8 2,9 2,9 2,9 122,3 120,1 120,3 115,3 73,2 72,9 72,9 69,7 49,1 47,2 47,4 45,5 3,2 3,1 3,2 3,3 1) Kvartalstallene gjelder en bestemt undersøkelsesdato. 3. kvartal august. 4. kvartal november. 1. kvartal februar. 2) Arbeidstakere på norske installasjoner i utenlandske farvann ikke inkludert. 3) Tallene er justert for feil som er funnet etter forrige publisering.

23 Tabell 2. Arbeidstakere i oljeutviiping og bergverksdrift etter arbeidssteds fylke. 3 og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal ,2 Fylke 3.kv. 2) kv. 1.kv. foreløpigløpige 4.kv. fore- tall tall Hele landet østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Tr øndelag * Nordland Troms Finnmark I Svalbard..... O. * Nordsjøen ) Se fotnote 1 til tabell 1. 2) Se fotnote 3 til tabell 1. Tabell 3. Arbeidstakere i industri etter arbetdsste,sfyike. 4 og 4. kvartal 1 (183 og L kvartal ) Fylke Q\ 3.kv.'' 4.kv. forelopige tall kv. foreløpige tall Hele landet3) 01 Ostfold ***0 02 Akershus Oslo Hedmark 05 Oppland Busker ud 07 Vestfold Telemark Aust-Agder * 10 Vest-Agder * 11 Rogaland Hordaland 14 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal._ 16 Sør-Trøndelag... * Nord-Trøndelag Nordl and..._ 19 Troms Finnmark Nordsjøen :: G ti,' J ic (1-19) (1: g' ) Se fotnote 1 til tabell 1, 2) Se fotnote 3 til tabell 1. 3) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt ar! :,eidsstedsfyike.

24 23 Tabell 4. Arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke. 3. og 4. kvartal 1983 og 1. kvartal 19841) Fylke Hele landet 4).0 OOOOOOO lbee 3.kv. 2) kv. forelopige tall kv. 4.kv. forelopiae tall 3 ) Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland Buskerud Vestfold 08 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland Sogn. og Fjordane MOre og Romsdal 16 SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag 18 Nordland 19 Troms Finnmark 21 Svalbard 23 NordsjOen n ) Se fotnote 1 til tabell 1. 2) Se fotnote 3 til tabell 1. Tallene for de enkelte fylker er ikke sammenliknbare med tallene for tidligere kvartaler, se tekstendelen foran. 4) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt arbeidsstedsfylke.

25 24 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 4, 1984 Tallene er mottatt i tiden 4/6-8/6 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. D anmark (tabell 88) Arbeidsløyse Kol. A April 247,1 (266,9) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel tt D.a April (15 208) b) Utførsel 1, D.b April (14 640) Konsumprisindeks tr H April 354 (353) Valutabeholdning tt J Feb (33 511) S verige (tabell 89) Engrosprisindeksen Kol. F April 386 (384) Storbritannia (tabell 90) Sysselsetting Kol. A 1. kv (21 166) Arbeidsløyse " B Feb ,8 (3 077,4) Mars 3 021,9 Produksjon a) Produksjonsideks, industri. Kol. C.a Mars 97 (99) b) Stålproduksjon " C.b Des (1 240) Jan Detaljomsetningsindeks " D April 136 (131) Reuter's råvareindeks, uketall. 4/6-8/6 350 (357) Valutabeholdning tt L Feb (12 665) Mars Frankrike (tabell 91) Bytteforhold Kol. D 4.kv. 92 (100) Timefortjeneste " F 4.kv. 27,64 (27,10) est-tyskland (tabell 92) Arbeidsløyse Kol. B April 2 253,5 (2 393,3) Produksjon b) Stålproduksjon " C.b Des (3 312) Jan Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. E.a Mars April b) Utførsel " E.b Mars April (36 299) (41 151) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel " F. a Feb. 208 (198) Mars 219 b) Utførsel " F.b Feb. 225 (201) Mars 233 Bytteforhold tt G Feb. 92 (91) Mars 92 Engrosprisindeks tl H Mars 200 (200) April 201 Konsumprisindeks It I Mars 193 (193) April 193 Timefortjeneste tt J 1.kv. 15,47 (15,52) Valutabeholdning 11 K Jan ( ) Feb

26 25 Japan (tabell 93) Bytteforhold Kol. E Nov. 61 (61) Des. 61 Jan. 62 Konsumprisindeks... TT G Nov. 262 (263) Des. 261 Jan. 262 Valutabeholdning.... it H Jan (4 729) Feb U S A (tabell 94) Bruttonasjonalprodukt.. -.sm.. Kol. A 4.kv ,2 (3 362,2) 1.kv ,9 Sysselsetting L0.00,0. I? B Des ( ) Jan Feb Arbeidsløyse :r C Feb (9 026) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri.... " D.a Des. 147 (146) Jan. 148 Feb. 150 b) Stålproduksjon " D.b Jan. 7,2 (6,3) e) Bilproduksjon " D.e Aug. 684 (622) Sept. 853 Detaljomsetning..... TT OOSOO*O.000 E Des. 102,4 (101,9) Jan. 106,3 Feb. 106,2 Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel TT F. a Jan (23 481) Feb Mars b) Utførsel II F.b Jan (17 180) Feb Mars Volum av utenrikshandelen a) Innførsel lt G.a 4.kv. 182 (173) b) Utførsel t, G.b 4.kv. 161 (153) Bytteforhold... It H 4.kv. 77 (77) Moody's råvareindeks, uketall.... 4/6-8/6 262 (262) Konsumprisindeks It K Feb. 264 (262) Mars 264 Timefortjeneste tt L Des. 9,01 (9,00) Jan. 9,05 Feb. 9,10 Valutabeholdning TT M Jan (6 290) Feb

27 26 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I JUNI 1984 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Sidetall 97 Pris kr 18,00 Forbruksundersøkelse Sidetall 242 Pris kr 18,00 Kommunestyrevalget 1983 Sidetall 162 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1983 Sidetall 132 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1982 Sidetall 95 Pris kr 18,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Individual Effects in a System of Demand Functions Sidetall 30 Pris kr 12,00 (ART nr. 149) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 6,00 Månedsstatistikk over Pris: Arsabonnement kr 72,00 utenrikshandelen Pr. hefte 6,00 Statistisk ukehefte Pris: Arsabonnement kr 96,00 Pr. hefte tt 4,00

28 SYSTEMATISK OVERSIKT. EMNEBETEGNELSE NR. EMNEGRUPPE 01 Miljø. Geografiske forhold 02 Befolkning 03 Helseforhold 04 Arbeidsmarked. Sysselsetting 05 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 06 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 07 Fiske og fangst 08 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 09 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN