PRAKTISK FARGESTYRING Rapport 2 Malin Milder Mediedesign Vår 2008 1
Praktisk fargestyring Fargestyring er et viktig aspekt når det kommer til design, og noe som alle burde benytte seg av for å få best mulig resultat på sine arbeid. Ulikt utstyr kan gi ulikt resultat, og det er viktig å være klar over begrensningene til det utstyret du skal benyttet slik at du kan kompensere for utstyrets svakheter. Ved å benytte seg av fargestyring vil man få et mye bedre resultat og man vil ha mer kontroll over fargene. Praktisk fargestyring Vår oppgave gikk ut på å være en designer i et reklamebyrå, og lage en fargeannonse. Jeg lagde en annonse basert på vårt NM prosjekt og benyttet meg av logo og bilder derfra. Jeg fant noen bilder på internett, og skannet inn to analoge refleksjons-bilder. Programmene jeg brukte var indesign, photoshop og illustrator. Innstillinger Det første jeg gjorde var å gå inn på fargeinnstillinger i photoshop. Satte innstillingen på 2
Fargeinnstillings palletten i photoshop. Europe prepress2, som benytter seg av Adobe RGB, Europe ISO coated Fogra27 og konverteringsmetode relativ kolorimetrisk. RGB valget påvirker da bare de bildene som ikke har en ICCprofil fra før, de som har det vil bli uforandret. Under denne innstillingen så blir det automatisk valgt preserve numbers (ignore linked profiles). Dette vil si at profiler blir fjernet og at man tilegner dokumentprofil, men CMYK verdiene vil ikke forandres. Dette er viktig slik at min NM logo som allerede er CMYK vil beholde verdiene sine, og ikke bli CMYKet på nytt. Jeg gikk så inn i brigden og under colorsettings valgte jeg Prepress 2 igjen. Dette gjør at alle adobe programmene blir synkroniserte og har de samme fargeinnstillingene. Slik at man er konsekvente i sin bruk. Photoshop Jeg åpnet bildene jeg hadde funnet på internett i photoshop og sjekket om Adobe RGB eller srgb passet best til disse bildene. På det ene bilde av en person som hoppet valgte jeg srgb fordi jeg synes det ga mest naturlige farger, og jeg tror det er de fargene fotografen har sett. På bilde av et tre valgte jeg å benytte meg av Adobe RGB, da det ga best resultat. På begge disse to bildene valgte jeg proof setup, working cmyk, deretter proof colors for å se hvordan bilde kommer til å se ut som CMYK. På bilde av treet så jeg nesten ikke noe forskjell i det hele tatt, mens på bilden av personen så jeg tydelig forskjellig i skarpheten til rødfargen. Det neste bilde jeg brukte var et bilde av hoppguttene som jeg tilegnet srgb, fordi menneskene ble veldig røde i ansiktet med Adobe RGB. Jeg valgte å CMYKe dette bilde med en gang i photoshop, for å øve på hvordan man utførte dette. Sjekket først hvordan det ville se ut i cmyk ved hjelp av proof colors og konverterte så til CMYK. Alle bildene lagret jeg med photoshop format. Min neste oppgave var å skanne inn 2 bilder. Lastet ned alle profilene jeg trengte og la det i systemet under bibliotek colorsync profiles. Åpnet de skanna bildene i photoshop og tilegnet skannerprofilen A228_Scanner_26-03-08 for at bildene skulle bli mest mulig likt originalene. Jeg så tydelig forskjell etter at jeg tilegnet profilen. Før det ble gjort så var bildene mye mørkere enn de opprinnelige bildene, mens etter så var de mye likere originalene. jeg konverterte så til Adobe RGB ved hjelp av relativt kolorimetrisk. 3
Illustrator I illustrator så jobbet jeg med CMYK hele veien, dermed vistes fargene riktig med en gang og det var ikke nødvendig med noen konvertering siden filen allerede var klar for trykk. Indesign Åpnet så et a4 dokument og lagde en annonse for NM på ski 2009. I mitt dokument benyttet jeg meg også av en pantone farge. Pantone 5255 C. Jeg gjorde om denne fargen til CMYK ved å velge process og cmyk istedenfor pantone. Dette gjøres for å unngå de ekstra kostnader som det vil gi å bruke en pantone farge. Skulle det vært en femte farge så hadde jeg ikke konvertert den. Pantone blir ikke CMYKet av seg selv i indesign, derfor måtte jeg gjøre det selv. Printet først ut en vanlig utskrift hvor jeg la til Xerox_Phaser_7760GX_A228 som printerprofil. Jeg printet ut to varianter en med preserve cmyk numbers og en uten. Menneskene ble litt rødere i ansiktet på utskriften med preserve CMYK numbers, så jeg foretrakk uten. Forskjellen mellom disse to er at hvis man ikke tar preserve så blir verdiene konvertert til printerens verdier, mens hvis man tar preserve så blir dokumentets verdier beholdt. I teorien så skal det bli likest ved å bruke printerens verdier, men allikevel gir det motsatt ofte bedre resultat. Derfor må man egentlig bare prøve seg frem og se hva som fungere best, det varierer ofte fra printer til printer (forelesningsnotater, Hanne Josefsen). Det var litt vanskelig å se hva som fungerte best siden lyset ikke var det beste. Det er vanlig å benytte seg av standard betraktningslys på 5000 k. Dette skal tilsvare dagslys og derfor tok jeg et nærmere blikk ute i dagslys. Slik ser boksen ut hvor man assigner profil. Det neste jeg skulle gjøre var å simulere avispapir. Profilen jeg skulle bruke var ISO newspaper26v4.icc, og jeg assignet da denne profilen. Trykket så på utskrift og valgte proof, som er det man bruker når man skal simulere prøvetrykk, profilen kom da automatisk opp. Trykket på simuler papirets hvitpunkt, som er det samme som absolutt kolorimetrisk. Den siste utskriften var simulert arktrykk. Jeg tilegna ISOcoated_v2_eci, som er profilen for arktrykk, og printet ut. Valgte proof denne gangen og siden jeg skulle simulere trykk. PDF Det neste jeg gjorde var å eksportere dokumentet til PDF. Valgte å sette innstillingene på 4
Eksportering til PDF convert to destination (preserve numbers) og dont include profiles. Det som skjer da er at bare RGB verdiene blir cmyket, de som allerede har CMYK verdier blir det ikke gjort noe med (Praktisk fargestyring, indesign s.5). Det var ingen mulighet til velge rendering intent men programmet velger den jeg har valgt under fargeinnstillinger, dermed er det relativ kolorimetrisk som gjelder. Hengte på de forskjellige profilene og lagde dermed forskjellige pdfer for forskjellige formål. Bakgrunnsstoff ICC profiler Som nevnt over benyttet vi oss av icc profiler for skanner og printer for å oppnå best mulig resultat. Ulike utstyr viser farger forskjellig derfor benytter man seg av en icc profil for å kompensere for begrensningene til utstyret. Hvert utstyr har forskjellig farge gamut, det vil si farger som utstyret kan produsere, dermed så vil like verdier ofte gi ulikt resultat i forhold til hvilke utstyr du benytter deg av (Sharma, 2004 s.1). ICC er en medlemsorganisasjon som ble stiftet for å utvikle et åpent, plattformuavhengig fargesystem. Organisasjonen ble stiftet i 1993 av blant andre Adobe, Apple og Microsoft (forelesningsnotater Hanne Josefsen). Vi har forskjellige typer profiler. Skjermprofiler forteller noe om hvordan fargene vises på monitorer. Output profiler om fargegjengivelse på printere og trykkpresser, og input er da snakk om skannere, digital kameraer og lignende. Hvis bilde du mottar allerede har en profil så er det viktig å beholde den slik at man ser det samme som det seenderen så. Vi har ulike ISO profiler som passer til forskjellig bruk. Vi har ISO newspaper ISO web coated, ISO fogra osv. ISO newspaper brukes til å simulere avispapir, her i landet er det vanligere å benytte seg av Nada. Nada avis er den norske profilen for avispapir og er basert på målingene gjort i prosjektet og ISO-profilen. Nada profilen blir litt mørkere ann ISO Newspaper (forelesningsnotater Hanne Josefsen). CMYK og RGB De to hovedfargerommene vi har arbeidet med i oppgaven var CMYK og RGB. CMYK 5
benyttes av printere og av trykkerier, mens RGB brukes av kameraer, monitorer og lignende. Ulike fargerom har ulike farger i seg, CMYK har cyan, magenta, gul og svart, mens RGB har rød, grønn og blå. CMYK sitt fargerom er mye mindre enn RGB og viser dermed færre farger, det er dette som gjør at fargene ofte blir litt annerledes når man skriver ut. Allikevel må man konverter til CMYK før eller senere i prosessen fordi det er det printeren bruker. Det er greit å være klar over denne forskjellen og benytte seg av proof colors, for å se hvordan fargene kommer til å bli etter konvertering, og man unngår da å få seg et sjokk. Det er viktig å huske på at hvis man allerede har CMYK verdier så skal man ikke konvertere disse verdiene på nytt. Når man arbeider med CMYK så er dokumentet klar for trykk og man trenger derfor ikke å gjøre noe med disse verdiene. Hvis man ender opp med å konvertere et dokument som allerede har CMYK verdier så kan det for eksempel føre til at man ikke får 100% svart, men at svart vil deles opp i flere farger (forelesningsnotater Hanne Josefsen). Hvis du får et dokument med innebygd profil så er det viktig å beholde denne profilen, derfor bør man unngå å bruke convert dokuments color, fordi det vil føre til forandring av CMYK verdier (praktisk fargestyring, illustrator s. 4). Personen som har laget dokumentet har brukt masse tid på å finne akkurat de verdiene derfor bør de beholdes slik de er. Vi har flere typer RGB, de jeg har benyttet meg av er srgb og Adobe RGB i oppgaven. Forskjellen mellom disse to er at Adobe RGB har et størrre fargerom enn srgb. Fargene i srgb kan ofte virke gråere enn ved bruk av Adobe RGB, og er basert på en gjennomsnitts dataskjerm. På Internett så benytter man seg av srgb, det skjer en konverteres når man velger lagring for web (forelesningsnotater Hanne Josefsen). Ofte får man et bilde som ikke har innebygd profil da må man sjekke hvilke av Adobe RGB og srgb som fungere best til akkurat det bilde. Vanligvis fungerer Adobe RGB veldig bra på naturbilder, mens srgb ofte er bra på personer. Ofte er bildene uten profil srgb bilder. Det er viktig å prøve å tenke seg til hva fotografen har sett gjennom linsen sin og velge den som ser mest naturlig ut. Hvis fotografen har sett srgb farger, så vil ofte ansiktene til personen på bilde se ganske røde ut med Adobe RGB. Svakheten til srgb er blåe og grønne farger. LAB Lab er et utstyruavhengig fargerom fordi de er ikke relatert til noe spesielt utstyr. Det er et 6
matematisk system laget av CIE (commission Internationale de l`eclairage). CIE LAB systemet spesifiserer en farge ut fra hvor den er plassert i et 3D fargerom. L`en angir lyshet, A representere posisjonen til fargen på en rød-grønn akse, mens B representerer posisjonen av fargen på en gul-blå akse. (sharma s. 15) Man kan si at LAB brukes til å kartlegge farger. Forskjell mellom konvertering og assign I oppgaven som jeg utførte benyttet jeg meg av to forskjellige metoder dette var assign profil og convert to profil. Når man assigner en profil så vil verdiene forbli det samme, det er derimot LAB verdiene som vil forandre seg. Dette gjør at bilde vil bli seende annerledes ut og siden LAB verdiene forandrer seg så vil også utskriften forandres. Velger man og CMYKe så vil man få en annen farge, siden man da bare ser på LAB verdiene. Et eksempel er hvis man har et bilde som er merket med SRGB, mens som bør ha Adobe RGB så tilegner man en annen merkelapp. Man beholder de samme RGB verdiene, men de har en annen plass i det tredimensjonale fargesystemet. Men når man da konvertere til CMYK så vil kildeprofilen være avgjørende for resultatet. Mens når man konvertere så skal bilde bli seende visuelt likt ut, men verdiene vil forandre seg. Man kan si at man flytter fargene i bilde fra et fargerom til et annet fargerom. Jeg benyttet med av konvertering når jeg skulle CMYKe det ene bilde i photoshop, ellers holdt jeg meg stortsett til tilegning av profil. Hele hensikten med konvertering er at det skal se likt ut. Rendering intent Vi har 4 fargetilpasningsmetoder, som benyttes til konvertering til et mindre fargerom. Disse er perseptuell (fotografisk), metning (saturation), relativ og absolutt kolorimetrisk. Perseptuell flytter på alle fargene, men beholder forholdet mellom dem. Det gjør at det oppleves likt, og øyet klarer ikke å se forskjell. Brukes ofte til fotografier. Metning blir brukt mye til grafer og overhead hvor det er viktig å ha sterke farger for å få grafen til å skille seg ut, mens de nøyaktige fargene ikke er så viktige (Sharma s.33). Ved bruk av relativt kolorimetrisk så vil de fargene som befinner seg innenfor begge fargerommene beholde sin plass, de som er utenfor utstyrets farge gamut vil bli flyttes til ytterst i fargerommet og få andre verdier. Absolutt kolorimetrisk fungerer på samme måte, men benyttes bare når vi skal simulere avispapir (forelesningsnotater Hanne Josefsen). Den flytter da på hvitpunktet slik at hvis original bilde har et gulaktig hvitpunkt så vil også reproduksjonen ha det (Sharma s. 264). 7
De to man oftest benytter seg av er perseptuell og relativt kolorimetrisk, og begge to er like riktige. Ofte ser man lite forskjell mellom disse to, og derfor må man prøve seg frem og se hva som fungere best i forhold til bilde og utstyr. Det som er viktig er at man er konsekvent og bruker den samme metoden tidligere i prosessen og når man cmyker til slutt.(forelesningsnotater Hanne Josefsen ). Avslutning Fargestyring er et veldig omfattende tema og i denne rapporten har jeg prøvd å legge fokus på noe av det viktigste. Fargestyring er nyttig og vil gi bedre resultat. Allikevel er det mange som ikke har kjennskap til dette, og jeg var for kort tid siden av dem. Irriterte meg over feil farger, men tenkte aldri på at det fantes muligheter for å redusere problemet. Nå har jeg skjønt viktigheten og sett hvilken forskjell det kan gjøre å benytte seg av fargestyring. Referanser Sharma, Abhay. 2004. Understanding Color Management. New York: Thomson Learning Inc.: Delmar Learning Josefsen Hanne 2008, Praktisk fargestyring, acrobat Josefsen Hanne 2008, Praktisk fargestyring, indesign Josefsen Hanne 2008, Praktisk fargestyring illustrator Josefsen Hanne 2008, Praktisk fargestyring, photoshop Forelesningsnotater tatt fra timene med Hanne Josefsen. Bilder http://img.nrk.no/img/358235.jpeg http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00227/anders_bardal_i_lys_227886c.jpg http://www.wendy.no/netstar/starcommunity/modules/imagegallery/thumbnails/81/41781/10081_10088.jpg 8
9
10