Malin Milder 06hbmeda Fargestyring våren Fargestyring. Malin Milder 06hbmeda Våren 2008

Transkript

1 Fargestyring 1 Malin Milder 06hbmeda Våren 2008

2 Fargestyring Innledning Fargestyring er et viktig tema som lett blir glemt. De fleste har nok opplevde at de sitter bak skjermen og er veldig fornøyd med fargene man ser. Så trykker man på print og resultatet blir noe helt annet. Dette er ofte veldig frustrerende, spesielt i jobbsammenheng hvor man er avhengig av å gjøre kunden fornøyd. Dermed er ikke fargestyring bare viktig for oss som designere, men også de vi arbeider for. Riktig farge gjenvisning er nødvendig, og for å gjøre alle fornøyde bør man benytte seg av noen enkle grep. Det er dette essayet skal handle om. Hvordan man kan få frem de riktige fargene ved å benytte seg av fargestyring, og også hvordan man kan simulere andre typer papir slik som avispapir, slik at kundene kan få et mer klart syn på hvordan for eksempel annonsen deres kommer til å se ut i en avis. Sammendrag av Del A Kalibrering og profilering av skjerm Det første vi måtte gjøre var å kalibrere og profilere skjermen vi skulle bruke. Skjermen var en Macintosh G5, Apple 23 Cinema Display. Man benytter seg av kalibrering for å få kontroll på fargene, og programmet vi brukte var eyeon Match. Vi satte white point på 5000 kelvin, Gamma verdien på 2,2 og luminance på 120. De to første er standarder. Så skulle vi generer en skjermprofil. Vi benyttet spektrofotometeret GretagMacbeth SpectroScan, som vi først målte hvitpunktet med. Vi festet så spektrofotometeret oppe på skjermen. Den måler da skjermen og lager en profil på bakgrunn av dette. Kalibrering og profilering av skanner Vi hadde to typer skannere: Agfa Arcus 1200, Agfa Horizon. Vi skulle generere inputprofiler til disse to skannerne. VI brukte Kodak IT8.7/2 som test chart og skannet inn med Arcus og Horizon. Vi hadde en referansefil som inneholdt optimale CIELAB verdier. Så sjekket man referanse verdiene oppi mot den innskanna versjonen, og programmet laget en ny profil basert på 2

3 disse dataene. Eye One Match tok da hensyn og kompenserte for svakhetene til skanneren. Vi vurderte først test chart IT8.7/2 på skjermen uten bruk av skannerprofil og så med skannerprofil. Vi så tydelig forskjell, og fargene var mye riktigere med skannerprofil i forhold til originalen. Skanna med Arcus uten skannerprofil. Skanna med Horizon uten skannerprofil. hver enkelt av verdiene og sammenligner. Lager så en profilbasert på disse målingene. Sammenligning Etter at vi hadde generert oss profiler til skanner, skjerm og printere, så var det på tide å teste ut resultatet. Vi printet ut: 1.test chart uten profil, 2. Test chart med skannerprofil, 3. Test chart med skanner og skriver profil. Vi brukte Adobe Photoshop og trykket på assign profil. Den endrer da ingen pikselverdier, men forteller skjermen hvordan den skal tolke verdiene. Når vi skulle gi bildet både skanner og printerprofil så hadde vi to muligheter. Vi kunne ta convert til profil, hvor de faktiske fargeverdiene blir endret, eller legger til profilen i printervinduet samtidig som man setter innstillingen på Photoshop Manages Colors. Vi valgte å gå for den siste løsningen, fordi det er lurt å ha minst mulig konverteringer, siden konvertering gjør at man mister info. De to første bildene ble veldig mørke i forhold til originalen. Grunnen til at bildet med bare skannerprofil ble like mørkt som det uten noen profil er at skannerprofilen bare vises på skjerm. Den gjør ikke noe med verdiene, derfor ble resultatet det samme. På det siste bilde med både skanner og printerprofil så ble resultatet, og fargene mye bedre. Det så ut slik det burde se ut. Kalibrering og profilering av printer Vi benyttet oss av 2 printere, Xerox Phaser 6250 som er en laserprinter og HP Designjet 5000, blekkskriver. Brukte en referansefil som vi printet ut på de to forskjellige printerne. Vi anvendt «IT8.7-3 CMYK i1_io.tif». På Xeroxen skrev vi ut på beige papir, mens på DesignJeten skrev vi ut på hvitt. Disse to printa utgavene målte vi rad for rad med spetrofotometeret. Man måler da Simulering av avispapir På utskrift nr. 4. Så skulle vi få vanlig papir til å se ut som avispapir. Vi hadde en simuleringsprofil som var ISO Newspaper, og en printer profil som vi la til. Det siste leddet i simulering av annen type papir er at man må fortelle programmet at det skal simulere hvitpunktet. Derfor benyttet vi oss av absolutt kolorimetrisk. Når vi tittet på utskriften synes vi at den så litt 3

4 mørkere ut enn hva vi mente var en typisk avisfarge. Noe som viste seg å være et eksempel på metamerisme (Sharma s. 67). Grunnen til at fargen så mørk ut var pga lysforholdene. Forskjellige farger kan se ulike ut i forskjellig lys. Når vi plasserte bilde i lysboksen med vanlig dagslys så så fargen korrekt ut med en gang. Vi la den ved siden av en ekte avis og fargen var veldig lik. Utføring av del B Det første vi gjorde var å bruke «16patches. tif» på Xerox med Xerox outputprofil, vi skrev ut dette bilde på beige papir med innstillingene relativt kolorimetrisk. Så brukte vi det samme bilde, men la til HP skriverens profil og skrev ut verdi E* ab mellom de to skriverne. Formellen som vi brukte var: Resultatet vi fikk var at gjennomsnittet var 3,5, og max verdien 6,49. Dette viste seg å være et bra resultat i følge Abhay Sharma. Han skriver at verdier lavere enn 2 er nesten umulig å få til, og at verdier mellom 4 og 8 er akseptabelt (Sharma s. 101). Dermed er vår gjennomsnitt verdi og også vår max verdi innenfor det akseptable. Fargerom Tideligere har jeg beskrevet vår praktiske lab øvelse, og nå skal jeg gå nærmere innpå hvilke komponenter som er avgjørende i denne prosessen. Det er mange ting som har stor innflytelse når det kommer til å gjengi fargene best mulig, og å få et best mulig resultat. Først bør vi vite litt mer om fargerommene vi har til rådighet. på HP printeren. Det neste vi gjorde var å simulere Xerox skrivere på HP printeren. Vi anvendt Xerox profilen og satt på absolutt kolorimetrisk for å stimulere hvitpunktet. Filen vi brukte «16patches» Vi målte deretter av fargeverdiene med spektrofotometeret på utskriften fra Xerox med beige papir, og den stimulerte beige papiret på HP printeren. Vi fikk en rad med verdier som vi brukte til å regne ut gjennomsnitt E*ab og max RGB RGB er additiv fargerom som består av primærfargene rødt, grønt og blått. At RGB er et additivt fargesystem vil si at når alle primærfargene er representert i full styrke så vil man oppnå hvitt (Erichsen s. 320). RGB kan vise ca. 32 millioner farger, så det har et veldig stort omfang. Dette fargesystemet brukes på blant annet skannere og skjermer. Ulikt utstyr vil gi avvikende representasjon av samme verdier, så hvis man skanner inn 2 bilder med samme RGB verdier, så kommer ikke nødvendigvis fargene til å bli like. RGB er et utstyrsavhengig fargrom man er avhengig av utstyr for eksempel en skjerm for å kunne anvende det, og ulike skjermer vil gi ulikt resultat. 4

5 CMYK CMYK er også et utstyrsavhengig fargerom, som består av fargene cyan, magenta, gul og svart. CMYK er et subtraherende fargesystem og benyttes til trykk. CMYK systemet er det motsatte av RGB, siden det er et subtraktivt fargesystem. Det vil si at jo mer farge som brukes jo mindre lys får du. Hvis alle fargene er representerte i full styrke så vil du få svart (Erichsen s. 321). CMYK har flere farger, men kan allikevel vise færre farger enn RGB. CIE LAB CIE LAB som er vårt 3 fargerom er et matematisk system som ikke kan vises på noen skjerm. Det er dermed et utstyrsuavhengig fargerom. CIE LAB systemet spesifiserer en farge ut fra hvor den er plassert i et 3D fargerom. L angir lyshet, A representere posisjonen til fargen på en rød-grønn akse, mens B representerer posisjonen av fargen på en gul-blå akse. Farge gamut En av hovedgrunnene til skuffelser når det kommer til farge er gamut begrensninger. Alle gjenstander har forskjellige fargebegrensinger. Noe ustyr benytter seg av RGB verdier til å beskrive farger, andre CMYK verdier. Siden disse systemene jobber på forskjellige måter så kan det være vanskelig å få til helt like farger. RGB kan vise mange flere farger enn CMYK, det vil si at du kan se en farge på skjermen, men du vil ikke nødvendigvis klare å skrive ut den eksakte fargen. Det finnes flere måte å håndtere out-ofgamut farger, farger som er utenfor gjenstandens gamut. Vi har 4 fargetilpasningsmetoder, som benyttes til konvertering til et mindre fargerom. Perseptuell Perseptuell rendering intens blir brukt til fotografier og lignende bilder. Prosessen pleier å endre fargen fra original bilde, og det er veldig sannsynlig at originalen og reproduksjonen vil ha ulike farger. Det den perseptuelle fargetilpasningsmetoden gjør er å beholde forholdet mellom fargene, og det er det som skaper de beste bildene (Sharma s.32). Metning (saturation) Metning blir mye brukt til grafer hvor det er viktig å ha sterke farger for å få grafen til å skille seg ut, mens de nøyaktige fargene ikke er så viktige (Sharma s.33). Kolorimetrisk De to metodene vi benyttet oss av under laben var relativ og absolutt kolorimetrisk. I kolorimetrisk fargetilpasning blir farger som er utenfor utstyrets gamut klippet og flyttet til ytterst i fargerommet. De som kan gjengis blir der de er. Forskjellen mellom absolutt og relativ kolorimetrisk er at absolutt stimulerer hvitpunktet, den flytter da på hvitpunktet. Så hvis original bilde har et gulaktig hvitpunkt så vil også reproduksjonen ha det. Mens med relativ kolorimetrisk så er det papiret som vil bestemme hva som er hvitpunktet. Det gjør at hvis hvitpunktet i original bilde er gulaktig, så kan det bli blåaktig hvis man bruker et papir med blå skjær (Sharma s. 264). Betraktningslys Vi stimulerte ISO newspaper på en av våre utskrifter, og syns med en gang at fargen så alt for mørk ut i forhold til hva vi tenkte var vanlig avispapir farge. Så la vi den inn i en lyskasse med korrekt daglys, og fargen så helt korrekt ut med 5

6 en gang. Vi sammenlignet også med en vanlig avis og likheten var slående. Dette sier noe om hvor mye lys kan ha å si for hvordan man ser farger. Lyskilder har forskjellige opererings prinsipper, så fargen på lyset kan derfor variere veldig fra forskjellige kilder (Sharma s.53). Derfor har vi noe som heter standard betraktningslys som er på 5000 Kelvin, dette gjenspeiler vanlig dagslys. Substrat Substrat har mye å si for det endelige resultatet fordi ulikt substrat vil gi ulikt resultat. Det fins mange forskjellige typer ark, noen er tykke noen er tynne, noen er bestrøket andre er ubestrøket. Slike ting har også noe å si for fargen på arket. Når vi skrev ut på et beige ark oppdaget vi at arket var litt tynnere enn det hvite, derfor ble også fargene mer gjennomskinnelige. Forskjellige papirtyper vil trekke til seg ulik mengde blekk og gi ulikt resultat. Bestrøket papir har enten matt eller blank overflate, mens ubestrøket er ikke overflate behandlet, og har derfor en ruere overflate. Det er på grunn av dette at man ikke kan oppnå like høy densitet i trykket som man kan med bestrøket. Det er det viktig at man har disse tingene i bakhode fordi valgene man tar vil gi ulikt resultat. Utskriftsenhet Forskjellige printere vil gi ulikt resultat. Individuelle printere har forskjellige printteknologi, ulik blekk og forskjellig papir. På grunn av disse faktorene så vil du få ulikt resultat selv om man har brukt samme CMYK verdier. Akkurat som med RGB så vil du ikke 100 prosent sikkert få like farger hvis du skriver ut på 3 forskjellige printere med samme verdier. Printere har svake og sterke sider og de det er derfor man lager printerprofiler slik at man kan kompensere for dette. Patronene har også sin innvirkning. Det vil gi ulikt resultat i forhold til hvor mye blekk det er igjen, om patronene er gamle og om man har 4 eller 6 patroner. Avslutning Bruk av profiler er veldig viktig for å få best mulig resultat. Allikevel er det nødvendig at alle som er involverte i prosessen har kalibrerte skjermer slik at fargene blir vist korrekt. Det er også nødvendig at alle har riktig betraktningslyd slik at lyskilden ikke lurer øyet til å se feilaktige farger. Det er mange som ikke benytter seg av profiler, men når man først har lært seg å bruke det gir det enorme fordeler. Man kan da være sikker på at fargene man har brukt lang tid på å finne, vil se lik ut når man trykker på print. I vår lab øvelse lagde vi en simulering av avispapir, noe som kan være veldig nyttig slik at kunden kan se hvordan arbeidet deres vil se ut på den type papir. Jeg har skrevet om hvordan ulikt papir kan gi forskjellig resultat. Så ved å stimulere for eksempel avispapir så får kunden er mer riktig syn på hvordan det kommer til å bli på trykt. Dette er viktig slik at ikke kunden blir skuffet når resultatet blir noe helt annet en det designerne har vist frem. På den måten blir alle fornøyde. Referanser Sharma, Abhay Understanding Color Management. New York: Thomson Learning Inc.: Delmar Learning Erichsen, Holmboe, Stein Mediedesign: bilde tekst lyd. Oslo: Gan forlag AS 6

7 7