Standardisert. Veien til PSO del 1: strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg

Transkript

1 strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg Veien til PSO del 1: Standardisert grafisk produksjon Den grafiske bransjen har gjennom de siste 20 årene gått gjennom en stille revolusjon. På veien har vi sluttet å være en håndverksbransje, og driver i dag med industriproduksjon. Denne måten å produsere på stiller nye og annerledes krav til det moderne trykkeriet. Statoil er det første større, norske selskapet som krever PSO-sertifisering av trykkeriene de bruker. S amtidig med at utviklingen har gått i industriell retning ber nå kundene også om trykksaker på mange forskjellige plattformer. Det samme materiellet brukes gjerne til digitaltrykk, arkoffset, plott og i enkelte tilfeller også rotasjonstrykk. En annen trend er at kundene i mindre grad enn tidligere er lojale mot ett trykkeri og forventer å kunne handle fritt i et åpent marked. De forventer kanskje også å kunne ta «sene valg» om leverandør, eller levere originalen til en broker som forhandler med aktører både innen- og utenlands. Kravene til kvalitet ligger likevel fast. Utfordringen. Den store utfordringen disse tre viktige trendene skaper er å ivareta en gitt kvalitet uavhengig av plattform. Kundene bryr seg i liten grad om produksjonsmetode eller underleverandør, men er opptatt av kvalitet og at deres visuelle identitet blir ivaretatt. NHO Grafisk: PSO i norske trykkerier status per 12. august 2010: NHO Grafisk har (med støtte fra Grafisk Utdanningsfond) samarbeidet med Palografen første halvår i år, der målet har vært å definere en vei til grafisk produksjon i overensstemmelse med internasjonale standarder. Det har så langt vært avholdt 9 informasjonsmøter distriktsvis over hele kongeriket. 125 deltagere fra 35 bedrifter har deltatt. Per i dag har i alt 30 medlemsbedrifter fått hjelp til optimal arbeidsflyt, kalibrering og standardisering av trykk. 24 I AGI 184 august 2010 Løsningen. Den grafiske bransjens organisasjoner har sett disse utfordringene lenge. Derfor har man internasjonalt blitt enige om en lang rekke standarder som styrer hvordan trykksaker fremstilles, fra kunde til trykkeri i hele trykksakens verdikjede. Ved å overholde standardene vil man kunne sikre god og riktig kvalitet. Selv om det finnes mange nasjonale og regionale standarder, som for eksempel NADA-standarden for avisproduksjon i Norge, er det likevel bare ett sett med standarder som er internasjonale, nemlig de standardene som ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, fastsetter. Hva er PSO? PSO er en forkortelse for Prosess Standard Offset. Dette er et uttrykk som brukes

2 strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg Puslespillet PSO Bård B. Sandstad er konsulent og arbeider for trykkerier og trykksakskjøpere i Europa og USA. Han driver også fargestyringsbloggen Optirep Blog (www. optirep-blog.com). Bård er utdannet PSO auditør for FOGRA. Per Arne Flatberg er konsulent og lærer hos Palografen i Bergen. Han arbeider med reklamebyråer, aviser og trykkerier i hele Norge. Per Arne er Norges eneste Ugra-sertifiserte PSO-ekspert. av både de tyske og sveitstiske bransjeinstituttene FOGRA og Ugra. Tanken bak PSO er at det ikke er tilstrekkelig å bare standardisere enkelte deler av produksjonen etter ISO-normene. For å sikre likt trykkresultat og lik vurdering av trykkresultatet er det nødvendig å standardisere og dokumentere hele verdikjeden. Ugra og FOGRA tilbyr å sertifisere trykkerier i henhold til PSO. En slik sertifisering er først og fremst et bevis på at trykkeriet har kontroll på sine prosesser og er i neste omgang et markedsføringsverktøy. Et slikt kvalitetsbevis vil kunne berolige kundene med at trykkresultatet blir som forventet hver gang. Dermed kan det også bidra til større kundelojalitet. I Norge er det Høgskolen i Gjøvik (HiG) som gjennomfører PSO-sertifiseringer i samarbeid med Ugra. ISO Den viktigste av standardene for grafisk produksjon er ISO Denne standarden regulerer hvordan sluttresultatet skal se ut. I vurderingen som gjøres av trykkvalitet i denne ISOnormen legges det vekt på tre viktige elementer for at farger i en trykksak skal oppleves riktige og like: Fargerom Toneverdiøkning (punktstigning) Gråbalanse Et hvilket som helst trykkeri må normalt holde disse verdiene konstante på sine forskjellige produksjonsplattformer for at trykkvaliteten skal oppleves lik. Hvis kundene i tillegg skal få den kvaliteten de forventer, må disse tre parametrene også være i tråd med målene som er definert i ISO PDF/X ISO Riktig lys ISO 3664 Standard skjerm ISO12646 Prøvetrykk ISO Produksjon av trykkplater Trykkfarge ISO 2846 PSO er et puslespill av mange standarder som skal passe sammen for at trykkeriet skal kunne produsere sikre at produksjonen er etter standard. Trykk ISO Elementene i PSO Ved en PSO-sertifisering sjekkes trykkeriets kunnskaper og tekniske tilstand i forhold til åtte viktige parametre: Organisasjon, kunnskap og dokumentasjon Mottak av elektronisk materiell Egenfremstilling av elektronisk materiell Monitorer og prøvetrykk på skjerm Fremstilling av digitale prøvetrykk Fremstilling av trykkplater Trykkvalitet Betraktningslys for visuell vurdering av trykk og fargeprøver Viktige ISO-standarder i grafisk produksjon Det gjelder en lang rekke standarder i grafisk produksjon. I en PSO-standardisert produksjon skal man minimum forholde seg til disse standardene: ISO Levering av digitalt materiell som PDF/X-filer ISO Trykkfargers egenskaper ISO 3664 Standardisert betraktningslys ISO Skjermprøvetrykk ISO Trykkvalitet i siviltrykk ISO Digitale prøvetrykk AGI 184 august 2010 I 25

3 tekst og bilder Per Arne Flatberg VEIEN TIL PSO DEL 2: PSO for kunder og førtrykk Korrekt sluttresultat i trykkeriet krever at forarbeidet i repro og førtrykk er gjort korrekt. I denne artikkelen ser vi på hva som skal til for at man arbeider etter Pso-retningslinjene når man designer trykksaker. Reproarbeidet er avhengig av at man kan stole på fargevisningen på skjermen. Her er det tre forutsetninger som må være på plass: Skjermens fargeomfang må være stort nok til å vise de trykkbare fargene Skjermen må være kalibrert Skjermen må stå i lokaler hvor det er nøytrale omgivelser og gode betraktningsforhold (for eksempel ikke innfallende sollys på skjermen) Et godt verktøy til å validere skjermen og den aktive kalibreringen av den er Ugras UDACT software (Ugra Display Analysis and Certification Tool). Mange profesjonelle skjermer leveres også med dette som en del av sin kalibreringsprogramvare. Repro til PSO-trykkerier. Det finnes forskjellige ICC-profiler som er laget for trykkerier som trykker i henhold til ISO og PSO. Alle er basert på de samme måledataene som er offentliggjort av FOGRA. Måledataene baserer seg på korrigerte gjennomsnittsmålinger fra en rekke tyske trykkerier. Dem som vil gjøre det så enkelt som mulig, kan bruke ECI (European Colour Initiative) sine ICC-profiler (se egen sidespalte). Kommunikasjon En av de viktigste oppgavene for et trykkeri som vil ha fornøyde kunder er å kommunisere ut riktige ICC-profiler og PDF-innstillinger. Dette kan gjøres gjennom både websider og egne trykksaker som forklarer kundene hva som gjøres, hvordan det gjøres og hvorfor det gjøres. Ugras programvare UDACT validerer fargevisningen på skjermen. AGI 185 september 2010 I 19

4 tekst og bilder Per Arne Flatberg standardisering tekst og bilder Per Arne Flatberg En av de viktigste oppgavene for et trykkeri som vil ha fornøyde kunder er å kommunisere ut riktige ICC-profiler og PDF-innstillinger. Når gjøres reproen? Siden mange bilder vi bruker skal i forskjellige trykksaker er det fordelaktig å arbeide i RGB-fargerommet så lenge som mulig og konvertere til den relevante ICC-profilen på et sent tidspunkt. Ved konvertering under eksport fra Adobe InDesign eller i Acrobat vil man oppnå akkurat de samme fargeseparasjoner som man gjør i Adobe Photoshop. PDF-filen. PSO-standarden stiller krav om at trykkeriet er i stand til å ta imot PDF/X-filer. De fleste trykkerier har nå gått vekk fra å ta imot åpne dokumenter og ber heller om «riktige PDF-filer». En riktig PDF-fil vil ofte kunne være en PDF/X-fil. En PDF/X-fil er som en vanlig PDF-fil, men en rekke funksjoner er ulovlig i PDF/X. Samtidig vil det ofte ligge ytterligere krav om blant annet hvilket fargerom som skal brukes med i PDF/X-filen. PDF/X er en fordel i den forstand at man kan luke ut mange potensielle feil tidlig i prosessen. Mange trykkerier stiller for eksempel krav om at filene skal være i varianten PDF/X-1. I denne varianten er det ikke tillatt med andre fargerom enn CMYK og gråtone. Det er heller ikke tillatt med gjennomsiktighet. Det er opp til hvert enkelt trykkeri å si hvilken PDF-standard de foretrekker og lage innstillinger for dette. Det vil uansett være viktig at kunden overholder trykkeriets standard for å unngå feil i produksjonen. Bård B. Sandstad er konsulent og arbeider for trykkerier og trykksakskjøpere i Europa og Usa. Han driver også fargestyringsbloggen Optirep Blog ( Bård er utdannet PSO auditør for FOGRA. Prøvetrykk. For at et digitalt print skal kunne kalles prøvetrykk, må det inneholde en kontrollstrip som kan måles opp til kontroll av at fargereproduksjonen er korrekt. De aller fleste programpakker til prøvetrykkskontroll kan måle Ugra/FOGRA MediaWedge 3. Den samme kontrollstrippen brukes uansett hvilken trykmetode og papirkvalitet som simuleres, men fargesimuleringen blir selvfølgelig annerledes når man f.eks. simulerer trykk på ubestrøket papir i stedet for bestrøket papir. Programvaren som brukes til å måle prøvetrykket vil måtte ta hensyn til dette. Per Arne Flatberg er konsulent og lærer hos Palografen i Bergen. Han arbeider med reklamebyråer, aviser og trykkerier i hele Norge. Per Arne er Norges eneste Ugra-sertifiserte PSO-ekspert. Betraktningslys. De som kan sin fargelære vet at farger henger sammen med lys. Uten lys er det ingen farger, og uten standardisert lys er det ingen standardisert fargestyring. Matematikken som styrer fargekonverteringer i Adobe Photoshop og som brukes i alt måleutstyr og programvare er basert på at man bruker standardiserte lyskilder. I PSO er lysstandarden D50, som gir en fargetemperatur på 5000 Kelvin. Leverandørene forsøker å lage lysstoffrør som simulerer D50 så godt som mulig. Hvor godt de faktisk klarer dette defineres ofte i Color Rendering Index (CRI) og Metamerism Index (MI), to indekstall som bør opplyses i leverandørenes produktblader. Det er viktig å ha så gode CRI og MI-tall som mulig for å minimere metamerisme-problemer. (Se egen boks «Metamerisme i praksis».) Her har både kunden og trykkeriet en felles interesse i å få samkjørt retningslinjene og standardisert betraktningsforholdene, så man ikke får unødvendige diskusjoner eller klager i etterkant av trykkingen. Programvare til validering av prøvetrykk måler en Ugra/ FOGRA Media- Wedge og gir en rapport som indikerer om prøvetrykket er akseptabelt eller ikke. ICC-profiler Preflight BILDE 1: Prøvetrykk A til venstre, prøvetrykk B til høyre, i naturlig dagslys. Metamerisme i praksis Mange problemer med fargereproduksjon skyldes metamerisme. Her er et eksempel på metamerisme i det virkelige liv. Bilde 1 viser et utsnitt fra to prøvetrykk gjort på inkjet. Vi har klippet over prøvetrykk A og lagt det ovenpå prøvetrykk B og fotografert de to i nøytralt dagslys. De to prøvetrykkene er produsert på utstyr fra forskjellige printerleverandører med ulike blekk- og papirkvaliteter, men fargene ser like ut på de to fargestyrte prøvetrykkene. Begge to er oppmålt og gir godkjent reproduksjon av Ugra/FOGRA MediaWedge. Deretter har vi tatt de to prøvetrykkene med inn i normalt BILDE 2: Prøvetrykk A til venstre, prøvetrykk B til høyre. Denne gang fotografert i typisk kontorbelysning. kontorlys og fotografert dem på nytt (bilde 2). Her ser vi først at begge print blir mye mere rødlig. Det er naturlig når vi går i et mere rødlig lys. Det som er mere problematisk er at det nå er stor forskjell på de to printene. Dette er et eksempel på metamerisme: To fargeprøver som matcher under en type belysning, men er ulike under en annen belysning. Årsaken i dette tilfellet er at blekket fra de to printerfabrikantene har forskjellige egenskaper. Metamerisme problemer kan også skyldes egenskapene til lyskilder som lysstoffrør. European Color Initiative (ECI) har utarbeidet disse standardprofilene: isocoated_v2_300_eci for bestrøket papir (Papirttype 1 og 2) PSO_Uncoated_ISO12647_eci for ubestrøket papir (Papirtype 4) PSO_LWC_Improved_eci for LWC-papir i rotasjonstrykk (Papirtype 5) Disse er tilgjengelige for nedlasting på org. Med Adobe Creative Suite følger disse profilene med: CoatedFogra39 for bestrøket papir UncoatedFogra29 for ubestrøket papir WebCoatedFOGRA28 for LWC-papir Man skal imidlertid være oppmerksom på at Adobe-profilene har høyere maksimal fargemengde enn ECI-profilene, slik at sjansen for avsmitting øker. For avis vil man i Norge bruke NADA 4-profilen, mens resten av Europa i all hovedsak bruker ISOnewspaper26v4 som profil. Et Pso-sertifisert trykkeri vil alltid kvalitetssikre mottatte filer før de går til trykkpressen. Dette gjøres for å avdekke eventuelle feil før de faktisk kommer på trykk. Også avsender kan sjekke disse tingene med preflight-funksjonen i Acrobat eller med tilleggsproduktet Pitstop. Hvis ikke trykkeriet har definert egne preflightprofiler de ber kundene bruke, kan man utmerket godt bruke Ghent PDF Workgroups preflightprofiler som er forhåndsinstallert i Adobe Acrobat og Enfocus Pitstop (vist her). 20 I AGI 185 september 2010 AGI 185 september 2010 I 21

5 TEksT Per Arne Flatberg standardisering TEksT Per Arne Flatberg For god prosesskontroll og riktig trykkresultat i trykkeriet er det viktig å ha programvare som kontrollerer de viktige faktorene i trykket. Programmer som Mellow- Color Printspec, GMG PrintControl og Bodoni PressSIGN som vises her hjelper alle til med dette. Et måleinstrument som kan skanne hele kontrollstripen på trykkarket er et krav for å få PSOsertifisering av Ugra. Gråbalanse er faktisk ikke helt presist definert i Iso men er helt avgjørende for trykkresultatet. Veien til PSO del 3: PSO i trykkeriet Som vi har sett i del 1 og 2 er Pso et sett retningslinjer for hele produksjonsprosessen. Kjernen er kravene til trykkvalitet, fastsatt i standarden Iso for offsettrykk. Når man skal sette opp retningslinjer for å justere og vedlikeholde trykkvalitet er det greit å bruke prinsippet om de tre G-ene som huskeregel. De er de tre grunnleggende parametrene i trykkvalitet: Gamut, Gradasjon og Gråbalanse. Gamut. Gamut betyr fargeomfang og beskriver hvor mange fargenyanser man kan gjengi, og det dynamiske omfanget (kontrasten) i bildene som trykkes. Fargeomfanget bestemmes av hvilken papirkvalitet det trykkes på, hvilken trykkfarge som benyttes og hvor mye farge som påføres arket. Når man produserer etter PSO-standarden skal man først sjekke at fargeserien man bruker er produsert etter ISO 2846, som beskriver hvilken kulør de rene trykkfargene skal ha. De fleste trykkere er vant til å kjøre etter densitetsverdier. I PSO-sammenheng må dette suppleres med spektral måling og CIELAB-verdier. Bruk av riktig farge og riktig fargeføring er det som gir de riktige CIELAB-verdiene på ferdig trykk. Hvilke densitetsverdier disse tilsvarer i daglig produksjon avhenger både av hva slags densitometer man bruker, og av hvor kraftig inntørring det er på fargene på gitte papirer. Kunden er interessert i hvordan det ferdige, tørre trykket ser ut, og derfor er det CIELAB-verdiene på tørt trykk som viser om man er innenfor eller utenfor standardverdiene. Det er viktig at man ikke bare har kontroll på trykkfargene cyan, magenta, gult og sort. I fotografiske motiver er røde, blå og grønne nyanser ofte mere fremtredende enn cyan og magenta. For at bildene skal se riktige ut må trappingen (overtrykket) mellom de rene trykkfargene være god, slik at sekundærfargene rød, grønn og blå ser riktige ut. I de blå nyansene er det en stor fordel hvis man kjører med cyan før magenta i trykkrekkefølgen, og ikke bruker omvendt rekkefølge med magenta før cyan. Gradasjon. Gradasjonen beskriver hvordan de enkelte rasterpunktene blir på trykk. De fleste bilder Digitaltrykk og PSO? Også digitaltrykkerier kan sertifiseres i henhold til Pso-standarden. Ettersom det ennå ikke er utviklet en egen ISO-standard for digitale produksjonstrykk, vil Ugra sertifisere digital trykkproduksjon ut fra de samme kravene som gjelder i offsettrykk. Lages det stort sett digitale prøvetrykk på produksjonsutstyret, må disse imidlertid sertifiseres i henhold til en annen standard, ISO og designelementer består ikke av fulltoner, men av raster. Derfor er korrekt gradasjon viktig for at trykket skal se riktig ut. Neste skritt etter at man har etablert korrekte densitetstall for våt produksjon er derfor å justere punktstigningskurvene. I ISOstandardene for trykk snakker man om toneverdistigning, eller Tone Value Increase (TVI) på engelsk. Dette er det samme som punktstigningsverdiene som et klassisk densitometer utregner. Gråbalanse. Gråbalanse er faktisk ikke helt presist definert i ISO men er helt avgjørende for at trykkresultatet skal se godt ut. Et trykk med fargestikk vil ikke være akseptabelt for kunden selv om man har trykt de rene CMYK-feltene helt etter standard. Det er en stor fordel hvis man bruker kontrollstrips på trykkarket med gråbalansefelter og kan bruke disse som et ekstra hjelpemiddel for trykkerne. Gråbalansen påvirkes av både densitet, punktstigning, trapping og pasning. Et gråbalansefelt er derfor veldig avslørende for feil i prosessen, og et av de mest nyttige feltene til prosesskontroll. Verktøy til implementering. Erfaringen viser at det er vanskelig å styre trykkvaliteten etter PSO hvis man ikke har et automatisert måleinstrument på styrepulten som kan skanne kontrollstripen. Dette behøver ikke nødvendigvis å Per Arne Flatberg er konsulent og lærer hos Palografen i Bergen. Han arbeider med reklamebyråer, aviser og trykkerier i hele Norge. Per Arne er Norges eneste Ugra-sertifiserte PSO-ekspert. 34 I AGI 186 oktober 2010 AGI 186 oktober 2010 I 35

6 TEksT Per Arne Flatberg De fleste trykkere er vant til å kjøre etter densitetsverdier. I PSO-sammenheng må dette suppleres med spektral måling og CIELAB-verdier. være et spektrofotometer. Hvis måleinstrumentet man bruker er et densitometer, er det nødvendig at man i tillegg har et håndholdt spektrofotometer til å kontrollere CIELAB-verdiene. Håndholdte spektrofotometre som X-Rites SpectroEye og Techkons SpectroDens fungerer både som densitometer og spektrofotometer. Mange kaller dem derfor spektrodensitometre. Disse instrumentene er nyttige til PSO-kontroll, siden de både kan måle densitet og punktstigning, og også kan måle trykket etter CIELAB-verdiene i ISO Begge instrumentene har også funksjoner som hjelper med å oversette CIELAB-verdier til densitetstall som er lettere å bruke når trykkeren skal justere fargeføringen i pressen. Å kalibrere ctp og trykkmaskin etter PSO er ikke noe man bare gjør en gang, men en kontinuerlig oppgave. De fleste trykkerier som bruker standarden i daglig produksjon bruker derfor hjelpeprogrammer til å måle kontrollstriper og generere kompensasjonskurver til rippen. Disse brukes enten sammen med et håndholdt spektrodensitometer eller X-Rites EyeOne instrument som også kan brukes til målinger og skjermkalibrering i førtrykk. PSO krever også at man har rutiner til å jevnlig kalibrere disse måleinstrumentene. Stabile forhold i trykkeriet. Offsettrykking er en komplisert prosess som er avhengig av mekaniske og kjemiske prosesser under produksjon i høy hastighet. Vedlikeholdsrutiner i trykkeriet er en viktig del av dette, akkurat som klimastyring og rutiner for kondisjonering av papir. Like viktig er det at man bruker gode og stabile forbruksvarer, og sammen med leverandørene får testet og utvalgt huspapir, fuktevannstilsetning og fargeserie. Alt dette er grunnmuren som PSO-systemet er bygget på. Bård B. Sandstad er konsulent og arbeider for trykkerier og trykksakskjøpere i Europa og Usa. Han driver også fargestyringsbloggen Optirep Blog ( Bård er utdannet PSO auditør for FOGRA. PSO i avistrykk? Det finnes også en egen internasjonal standard for avistrykk, ISO I Norge forholder imdlertid avistrykkeriene seg i stedet til NADA-retningslinjene. Tidligere var NADA basert på prinsippet om lineær reproduksjon, som betyr at man simulerte en lav punktstigning i pressen. De første NADA ICC-profilene var derfor også basert på en lav punktstigning, men man har gradvis nærmet seg ISO NADA-profilen som gjelder i dag (versjon 4) er basert på en punktstigning på 22%, mens ISO Newspaper ICC-profilen som brukes i resten av Europa er basert på 26%. I praksis medfører dette at man kan bruke prinsippene og metodene i Pso i norske avistrykkerier, med den lille tilpasningen at man må ta hensyn til en litt lavere punktstigning for å kunne bruke NADAs ICC-profil til CMYK-separasjon. Måleutstyr og programvare kan som regel lett tilpasses NADA verdiene. Det er mulig for et norsk avistrykkeri å bli Psosertifisert av Ugra og Høgskolen i Gjøvik. Det krever at man ikke bare følger de tekniske retningslinjene fra NADA, men at trykkeriet også forholder seg til de andre grafiske standardene som Pso bygger på. 36 I AGI 186 oktober 2010