Ei strålande framtid? Dagseminar om Atomkraft i EU og i Norge Arrangert av: Nei til EU i Oslo/Akershus Innlegg av Eva Fidjestøl
Euratomdirektiv 96/29 av 13. mai 1996 og Norsk Lov om strålevern av 12. mai 2000 Uranindustrien: U har atomnr. 92 og er det tyngste grunnstoff som finst i naturen. Det finst som dei tre radioaktive isotopane U-238(99,27%), U-235(0,72%) og U-234(0,0054%). U-235( er fissil). U-235 +n = X +Y +n + ENERGI U-238 + n = Pu-239 (er fissil) Urangruve -> Anriking -> Brenselsfabrikk -> Reaktor -> Gjenvinning ->Atomvåpen ->Transport -> Lagring av atomavfall Problem: Utslepp av radioaktive stoff til luft og vatn ved dagleg drift i tillegg til små og store uhell. Farlege transportar på land, sjø og i luft. Langtidslagring av høgaktivt og langliva avfall (200 000 år) ikkje løyst i praksis eller teori. Spreiing av teknologi, kunnskap og fissilt materiale som kan brukast til å lage A-våpen
2. Thoriumindustrien: Th har atomnr.90 og finst i naturen som Th-232 Th-232 + n -> U-233 (som er fissil) Thoriumgruve ->Brenselsfabrikk ->Protonakselerator -> Reaktor ->Gjenvinning ->Lagring av avfall Problem: Sterk stråling i gruvene Akseleratoren er energikrevande og dyr Flytande bly som kjølemiddel (kokar ved 1743C) Avfallet er fisjonsprodukt som må lagrast i ca 1000 år uten kontakt med luft og vatn. Men dersom Thorium i brenselet blir blanda med natururan eller utarma uran (DU) får ein Pu (plutonium) i avfallet, og same problem som ved urankraftverk. Denne teknologien kan misbrukast til å produsere våpenplutonium.
3. Korleis måler vi radioaktivitet? Becquerel: 1 Bq = 1 desintegrasjon/sekund. Dette fortel om styrken til ei radioaktiv kjelde. Gray: 1Gy = Energi/kilogram. Dette fortel om kor stor energimengde målt i Joule (J) som blir teke opp i 1 kilogram av det stoffet som blir bestråla. Sievert: 1 Sv = Gy Wr. Dette fortel om den biologiske verknaden av stråledosen. Ein tek omsyn til at ulike stråletypar har ulik verknad ved å multiplisere stråledosen med vektfaktoren Wr. For α partikler er Wr = 20, for β og γ er Wr = 1 og for nøytron stråling er Wr = 10
4. Kven regulerer og kontrollerer atomindustrien? ICRP (International Commission on Radiological Protection) vart oppretta i 1952, og gir retningslinjer for alt internasjonalt strålevern. Råda deira er bygde på avveging mellom risiko og nytte, og gir seg ikkje ut for å vere primært basert på vern av helsa til folk. Grenseverdiane sist endra i 1990 og er 20 msv til arbeidarar i atomindustrien og 1 msv til vanlege folk. IAEA (International Atomic Energy Agency) blei oppretta av FN i 1957 og fekk som mandat: å fremme fredfull bruk av atomteknologi, utvikle sikkerhetsstandarder og passe på at atomvåpenteknologi ikke blir spredd til ikke-atomvåpen nasjoner. På grunn av at IAEA fekk som oppgave å overvake spreiing av atomvåpen skal dei rapportere direkte til FNs Sikkerhetsråd, og står derfor over dei andre atomorganisasjonane i FN.
UNSCEAR (The United Nations ScientificCommittee on the Effects of Atomic Radiation) vart oppretta i 1954 og prega av dei same fysikarane som jobba i atomindustrien. WHO (The World health Organization) blei oppretta av FN alt i 1948. Ein skulle trudd at alle dei nye atomorganisasjonane ville vende seg til medisinarane i WHO for å be om hjelp og samarbeid med å vurdere strålingsrisiko. Det gjorde dei aldri. I 1959 vart det derimot inngått ei avtale mellom IAEA og WHO som hindrar medisinarane i WHO å publisere rapportar om stråling og helse utan at IAEA har godkjent det. (Res WHA 12-40, 28.5.59)
5. Kritikk av atomorganisasjonane Dette er ein industri som kontrollerer seg sjølv, på ein måte ingen annan idustri får lov til. Risiko/nytte Kontroll med forsking, hemmeleg halding av rapportar og feilinformasjon (eks: IAEA rapport om Tsjernobyl-20 år etter, september 2005) Brukar ein modell for å bestemme stråledosar som er utvikla utifrå erfaring med store ytre eksponeringar frå radioaktiv strålig (Hiroshima). Dette blir heilt feil når det blir brukt på små indre eksponeringar frå radioisotopar ein har fått inn i kroppen gjennom mat, innpusting eller i sår. Tsjernobylulukka, bruk av uranammunisjon, utslepp frå Sellafield blir vurdert feil.
6. Atomkraft i Europa: EU (25 land): Finland 4+1, Sverige 10, Danmark 0, Estland 0, Latvia 0, Litauen 1, Polen 0, Tsjekkia 6, Slovenia 1, Ungarn 4, Østerrike 0, Tyskland 17, Frankrike 5l, Slovakia 5, Italia 0, Hellas 0, Spania 8, Irland 0, Portugal 0, UK 19, Malta 0, Kypros 0, Belgia 7, Nederland 1, Luxembourg 0 Land i EU som vil fase ut atomkraft: Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia Atomkraftland i Europa som ikkje er med i EU: Bulgaria 2+2 Romania 1+2, Russland 31+5, Sveits 5, Ukraina 15+2 Produksjon i %: Frankrike 78%, Belgia 55%, Sverige 52%, Tyskland 32%, Litauen 72%, Slovakia 55%, Slovenia 38%. Gjenvinningsanlegg i Europa (Sellafield og La Hague) Breeder, MOX og Haldenreaktoren (I Halden har det blitt eksperimentert med MOX-brensel sidan 1967. MOX-forskinga utgjer omkring 20% av oppdragsomsetninga til IFE-Halden. Dei har hatt oppdrag frå både Sellafield og La Hague.)
Generelt om atomavfall: Ironisk nok var det i starten avfallet som var det ettertrakta produktet. Det første store atomkraftverket i USA produserte berre avfall (plutonium) i over 6 år. Varmeutviklinga vart kjølt bort som avfall. Avfallet var lenge ettertrakta som hemmelegstempla militærmateriale. Sjølvsagt viste teknikarane og ingeniørane som arbeidde med dette om avfallsproblemet, men utanfor eksisterte det ikkje. Politikarane i mange land trudde at det vesle avfallet ein fekk hadde ein bruk for innan medisin, forskning og industri. Då problemet med avfallet vart erkjent, var sivil og militær atomindustri så godt etablert at ingen tenkte tanken at avfallsproblemet skulle stoppe heile atomindustrien. Først på midten av 70-talet tok ein til å diskutere dette på alvor. Store mengder både militært og sivilt atomavfall blir i dag verda over lagra i meir eller mindre provisoriske tankar, ofte i nærleiken av atomanlegga. Lekkasjar har ført til at mange av desse områda er sterkt forureina. Godt kjende slike område er Savanna River ved Hanford i USA, Kysjtym i Russland og Sellafield i England. Dette kan samanliknast med utskyting av ein romrakett med bemanning, utan at det er planlag korleis landinga etter romferda skal skje.
Eksempel Sverige: Sverige har ca 9 300 tonn høgaktivt avfall frå svenske atomkraftverk. Dette er brukt atombrensel frå 1970 til i dag. Det ligg i dag lagra i eit sentralt mellomlager for brukt atombrensel (CLAB) utanfor Oskarshavn. Sluttlageret skal vere ferdig i 2018 og ligge enten utanfor Oskarshavn eller Forsmark. Det skal ligge 500 meter under overflata i grunnfjell og oppbevarast der utan kontroll og overvåking på ein slik måte at det brukte brenselet kan haldast adskilt frå alt levande i 100 000 år. (treng vi fleire argument mot atomkraft?) Eksempel Norge: Reaktorane i Halden og på Kjeller har produsert ca 16 tonn brukt atombrensel som ligg midlertidig lagra ved reaktorane. Transport mellom Halden og Kjeller. I 1998 fekk Norge sitt første lager for mellom- og lågaktivt atomavfall i Himdalen. Det er planar om eit nytt sentralt mellomlager for brukt atombrensel som skal vere ferdig i 2010. Men det må også etablerast eit endeleg deponi for det høgaktive avfallet. Lite offentleg diskusjon om dette i Norge.
7. EURATOM EURATOM vart stifta av EF i 1957 (6 land) og er no ein del av EU, men ikkje av EØS. Irland og Østerrike ber om at Euratom-traktaten må bli revidert. Alle EU-land er forplikta på målsettinga til Euratom og har plikt til å skape de nødvendige vilkår for en hurtig etablering og vekst av atomenergi-industrien----- utvikle forskning og sikre spredning av tekniske kunnskaper---- fastsette og overvåke anvendelsen av ensartede sikkerhetsregler for å beskytte befolkningens og arbeidstakernes helse (Sitat frå Traktat om oppretting av det europeiske atomenergifellesskap.) Ein skulle tru at Euratom var heilt uaktuell energipolitikk i dag. I Traktat om en forfatning for Europa står det i dansk oversetting slik i protokoll nr.36: De høje kontraherende parter, som erindrer om betydningen af, at bestemmelserne i traktaten om oprettelse af Det Europeiske Atomenergi-fællesskap fortsatt har fuld retsvirkning. (2005)
8. Euratomdirektiv 96/29 av 13 mai 1996 Dette direktivet vart sendt til alle EU-land og dei blei bedne om å implementere det som lov før 13. mai 2000. Direktivet handlar om to ting: 1. Auka vern av helsa til arbeidarar og vanlege borgarar frå farane ved ioniserande stråling. 2. Få til ein felles internasjonal standard som skal harmonisere grensene for radioaktiv stråling i alle EU-land. Men i eit tillegg til direktivet blir grensene for når eit stoff/ting skal behandlas som radioaktivt avfall endra. Det ligg ved ei liste over 300 radioaktive isotopar med grenseverdi for tillaten aktivitet (målt i Bq og Bq/g)
I artikkel 6.3a står det at eksponeringa for radioaktivitet må vere så liten som mogeleg når ein tek omsyn til økonomiske og sosiale faktorar. I artikkel 6.5 står det at det er ikkje lov å tilsette deliberate radioaktive stoff i produksjon av mat, leikar, smykker og kosmetikk. I artikkel 3.2 står det at det er ikkje nødvendig å rapportere dersom mengden eller konsentrasjonen av radioaktive stoff ligg under det som står i lista over 300 isotopar. Dette opnar for at atomindustrien kan: anbringe radioaktivt avfall i miljøet, uttynne radioaktivt avfall med vanleg avfall, deponere det som søppel, bruke radioaktivt materiale i forbruksvarer og bygningsmateriale.
9. Norsk lov om Strålevern LOV 2000-05-12 nr 36: Lov om strålevern og bruk av stråling. Paragraf 20: Statens strålevern kan nekte import eller omsetning av ethvert produkt eller stoff og enhver vare som kan medføre en helse- eller miljørisiko på grunn av stråling, forutsatt at dette ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet. Denne lova vart vedteken i Stortinget 12. mai 2000 einstemmig og utan debatt. I ettertid har Statens Strålevern innlemma lista med dei 300 isotopane som vedlegg til lova.
10.KILDER Rubbia, C er al: Conceptual design of a fast neutronoperated high power energy amplifier, cern/at/95-44 (ET) www.bellona.no Bøhmer og Martiniussen: Haldenreaktoren, Bellona 2002 www.llrc.org Report of the Committee Examining Radiation Risks of Internal Emitters (CERRIE) www.cerrie.org CERRIE Minority Report 2004, Sosium Press, Aberystwyth (ISBN: 0-9543081-1-5)
ECRR: Health Effects of Ionising Radiation Exposure at Low Doses for Radiation Protection Purposes, Brussels, 2003 (ISBN: 1-897761-24-4) Greenpeace 2006: The Chernobyl Catastrophe. Consequences on Human Health Euratom (1957) Traktat om opprettelse av det europeiske atomenergifellesskap, Roma 25. mars 1957 Euratom (1996) Om fastsettelse av grunnleggende sikkerhetsnormer til beskytttelse af befolkningens og arbejdstakernes sundhet mot de farer, som er forbundet med ioniserende stråling, Rådsdirektiv 96/29 av 13.5.96 Norsk Lov om Strålevern: www.stralevernet.no. Velg deretter: Regelverk og Forskrifter om strålevern og bruk av stråling.