Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN
2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn ved det Organisasjonslivet er fullt av slike eksempler, som gjør at nye tanker, nye ideer og nye tilnærminger vanskelig får grobunn Vanens makt er stor, og et brudd med den foretrukne virkelighet kan derfor være vanskelig å få realisert, og risikostyring blir vanskelig etablert. Gareth Morgan. Innføring i organisasjonsteori. Gyldendal 2004.
3 Sikkerhet og risikostyring Struktur Teknikk Kultur Strukturelle tiltak innebærer organisering, systemer og instruksverk (TEK/REN etc) Semistrukturelle tiltak som ansvarsplassering er kulturtiltak (Forvaltning av TEK/REN GOF/SAK)
4 Avgrenset oppgaven til TEK/REN, selv om REN henviser til NBI blader, NS og NS- EN. Dog er misforhold mellom forskrift, veiledning, standard o.a. påpekt.. REN kan oppleves av mange som lite brukervennlig. Som oppslagsverk for å identifisere myndighetenes politiske bestemte referansenivå er REN ikke optimalt skrevet. Det er ikke uvanlig at det gjøres feil pga feiltolking, -oppfattelse eller misforståelse av teksten i REN. For å sikre bedre overensstemmelse mellom krav og anbefalinger, samtidig som brukere av REN bevisstgjøres om gjeldende krav, tilrådes å samle forskrift- og veiledningstekst i samme dokument (tilsvarende som Forebyggendeforskriften).
5 2. Risikoaspektet er ikke behandlet i REN, da denne kun retter fokus på konsekvensnivå. Det gis generelt lite informasjon (forklaring) til akseptkriteriene i TEK, REN, NBI-blader og veiledning til NS 390. Angi gyldighet (forutsetninger og begrensninger) for de ulike referansenivå. Rydde opp i divergerende bruk av modale hjelpeverb (eksempel bør ikke erstattes med må ikke ). Beskrive områder/tema som forventes med økt behov for verifikasjon og dokumentasjon av sikkerhetsnivået. Utarbeide tydeligere retningslinjer for funksjonsbasert prosjektering.
6 3. Regelverket er ikke tilstrekkelig samordnet. TEK og REN må samordnes, slik at referansenivå som beskrives i REN ikke bryter med (detalj)krav i TEK. TEK/REN må samordnes mot Brannvernloven, Forebyggendeforskriften, Dimensjoneringsforskriften og HMS forskriften mfl.. NBI-blader må samordnes mot TEK/REN (eksempelvis bryter Planserien med flere ytelser som er beskrevet i REN). Det foreslås å terminere blader i Planserien som ikke har annen intensjon enn å oppsummere REN.
7 4. Endre TEK og REN sin disposisjon Foreslått ny disposisjon til TEK/REN
8 7-2 Dokumentasjon 7-22 Risiko- og brannklasser 7-23 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-24 Brannspredning mellom byggverk 7-25 Seksjonering av byggverk 7-26 Bæreevne og stabilitet 7-27 Branncelleinndeling 7-28 Rømningsveier 7-29 Tekniske installasjoner 7-30 Tilrettelegging for slokking av brann
9 7-2 Dokumentasjon Formål - Forutsetninger, begrensninger - Endring av bestående byggverk - Grensesnitt mot andre lover Dokumentasjon - Hovedelementer i prosjektering - Dokumentasjonsmodell - Referansenivå - Bruk av analyseverktøy - Dokumentasjon for driftsfasen Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler - Nye og gamle betegnelser - Bygningsdeleres brannmotstand - Materialers egenskaper under brann
7-22 Risiko- og brannklasser Risikoklasse Brannklasse 7-23 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Brannvesenets dimensjonering Tilgjengelighet frem til bygningen - Veier, oppstilling - Topografi Tilkomst rundt bygning - Veier, oppstilling Slokkevann - Plassering, antall og kapasitet
7-23 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet inne i bygningen - Nøkkelsafe - Plan under øverste kjeller - Røykventilering av kjeller/garasje - Innsatstrapp -Hulrom - Loft - Brannheis - Tørropplegg - Røykluke i trapperom Merking og informasjon - Plassering og merking av brannalarmsentral - Plassering og merking av røyklukesentral - Plassering og merking av sprinklersentral - Plassering og merking av tørropplegg Sikring mot nedfall av bygningsdeler
7-24 Brannspredning mellom byggverk Brannspredning mellom lave byggverk Brannspredning mellom høye byggverk Byggverk som utgjør stor risiko for spredning av brann 7-25 Seksjonering av byggverk Størrelse på brannseksjon - Brannalarmanlegg - Røykventilasjon - Sprinkling Brannseksjonens egenskaper Brannsmitte i innvendig hjørne Brannsmitte i fasade
7-26 Bæreevne og stabilitet Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon 7-27 Branncelleinndeling Brannceller - Eksempler - Planløsning Branncellens egenskaper - Vegger - Dører i brannceller -Sjakter - Brannsluse - Garasje - Fyrrom, rom for lagring av brannfarlig vare - Husdyrrom
7-27 Branncelleinndeling Trapperom - Interntrapp -Tr -Tr2 -Tr3 Brannsmitte mellom brannceller - Brannsmitte i innvendig hjørne - Branncelle over flere plan Overbygde gårder og gater Overflate og kledning - Innvendige vegger, tak og himling - Rør og kanalisolasjon - Utvendig vegger og tak - Isolasjonsmaterialer
7-28 Rømningsveier Tiltak for å påvirke rømningstider - Røykvarsler - Brannalarmanlegg - Røykventilasjonsanlegg - Sprinkleranlegg - Slokkeanlegg - Ledesystem Utgang fra branncelle - Avstander - Slagretning på dør til rømningsvei - Bredde på dør til rømningsvei
7-28 Rømningsveier Utforming av rømningsvei - Antall rømningsveier - Fri bredde - Trapper - Heis og rulletrapp - Svalgang som rømningsvei - Vindu som rømningsvei - Møblering i rømningsvei Dører - Bredde - Slagretning - Selvlukkere - Åpningskraft - Skyvedør - Automatikk
7-29 Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg - Kanaler - Oppheng - Drift under brann Røranlegg Kabler 7-30 Tilrettelegging for slokking av brann Slokkeutstyr - Håndslokkeutstyr - Faste slokkeutstyr, frityr o.a.