Nr 7 desember 2006 Tidsskrift for norsk optometri
Innhold desember 2006 Nyheter Mange ga en synsprøve... 6 Synsprøvehonoraret øker fortsatt... 6 Reklamasjonsfrist 2 eller 5 år... 7 Plane kontaktlinser medisinsk utstyr?... 7 Røykere blir oftere blinde... 7 EU ser på det uregulerte salget av plane kontaktlinser... 31 Profil Rock n roll og sosial samvittighet... 8 Artikler Tanzania 2006... 13 Optometristudenter med øye for verden... 16 - Det utdannes for få optikere... 18 - Optikerne må bestemme selv... 21 Etterutdanning i Praha... 34 MoistureLoc og fusarium-keratitter... 40 Kvalitetsprodukter fra Kina... 44 Veiledning til artikkelforfattere i Optikeren... 46 Profilen i dette nummeret er optiker Henning Friedrich fra Levanger. Her står han på trappa til sin nyoppussede forretning, Levanger Synssenter. 8 Fagartikler Førstehjelp i optometrisk praksis, del 2... 22 Fagkonferanser Fokus på akkommodasjon... 28 Verdens Synsdag... 30 Fag og stas i Stockholm... 32 Messer Silmo 2006 Grande!... 36 China International Optics fair... 38 Kliniki ya macho betyr ikke det du tror! Det er swahili og betyr faktisk øyeklinikk. Norske studenter har bygd opp optoteknisk verksted ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. 13 Faste spalter Leder: Hva skulle jeg si?... 4 Nytt fra NOF... 49 www.optikerne.no... 51 Litt om mangt... 53 Bokanmeldelse... 55 Fra A-Å om brilleinnfatninger: Platina... 63 Bransjenytt EGO Optiska åpner for fullt i Norge... 56 Tag Heuer Sport Vision... 56 Focus Dailies har 10-års jubileum... 57 Ny nettservice fra Luxottica... 57 Nordic Optical Alliance... 57 Johnson & Johnsons Vision Care Institute ble i år åpnet i Praha. På bildet gjør noen av de første norske kursdeltakerne øvelser på et av synsprøverommene. 34 Stillingsmarkedet... 58 Forsidefoto: Optiker Henning Friedrich i Levanger ønsker velkommen inn! Foto: Inger Lewandowski Optikeren 7/2006
Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Redaktør: Inger Lewandowski Hva skulle jeg si? Hans Torvald Haugo Nestleder NOF Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 Telefaks: 32 75 09 31 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS www.pagina.as Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/2007 20.01.2007 20.02.2007 2/2007 20.02 2007 20.03 2007 3/2007 02.05 2007 31.05 2007 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Nylig undersøkte jeg en dame i forbindelse med forundersøkelse for kataraktoperasjon. Hun kom langveisfra, henvist av en øyelege i området der hun bor. Denne hyggelige damen fortalte meg at hun i mange år hadde vært fast kunde i en optikerbutikk. Hun var meget godt fornøyd med den service hun hadde opplevd der som kunde. Sist hun var der hadde hun blitt undersøkt av en ung kvinnelig optiker som hadde foretatt en grundig og god undersøkelse. Denne optikeren hadde i løpet av undersøkelsen fått problemer med å finne riktig brilleglass på venstre øyet og hadde derfor tilkalt en mer erfaren optiker i firmaet for råd. Det ankom en kjekk ung mann (som hun for øvrig hadde lest om i avisen for han var visst meget dyktig), som også undersøkte damens venstre øye på skikkelig vis. Til damens store bekymring fikk hun forklart at det var unormale endringer i hennes venstre øye, og at det var umulig å finne korrekt brilleglass for godt syn. Hun var derfor glad for å bli henvist til en øyelege. Da hun ankommer øyelegen har han verken problemer med å måle brillestyrke på dette venstre øyet eller å finne ut hva som er galt: det er katarakt. Katarakten har gitt myopisering og derved en endring i brillestyrken og nedgang i visus. Altså: ingen hokus-pokus. Damen kan meget fortrolig fortelle meg: Selv om jeg har vært fornøyd med min optikerbutikk i mange år, har jeg nå bestemt meg for å finne meg en annen optiker. Jeg engasjerer meg i dette og spør hvorfor. Hun svarer: Jeg kan ikke fortsette å gå til en optiker som ikke klarte å forstå hva som var galt med mitt venstre øye. Når øyelegen oppdaget dette så enkelt, burde vel optikeren også gjort det?. Hun stoler altså ikke på den faglige oppfølgingen hun vil få i denne butikken i fremtiden. Jeg kjenner godt til både den unge kvinnelige optikeren og denne kjekke unge mannen. Jeg vet at de faglig stiller meget sterkt, både ut fra sin utdannelse, sitt arbeidssted og personlige kvaliteter. Jeg kan overhodet ikke tenke meg at de ikke forstod at det dreide seg om kataraktutvikling med tilhørende problemer i denne damens venstre øye. Jeg tror derimot at de meget godt visste hva som var årsak til damens problem. Men de kommuniserte dette på en uheldig måte for sin pasient. Som optikere skal vi ikke stille diagnose, men vi kan stille tentative diagnoser. Og vi må være klare i vår kommunikasjon til pasientene. Det må være rett kommunikasjon til rett pasient: individuelt tilpasset. I dette tilfellet har pasienten fått helt korrekt oppfølging i henhold til funn, men hun stoler ikke lenger på sin faste optiker fordi hun føler at optikeren ikke visste. Hvorfor de ikke klarte å informere pasienten så hun kan stole på dem i fremtiden, får vi aldri vite. Pasienter som opereres for katarakt på vår klinikk, og som har en betydelig reisevei, tilbys å ta noe av postoperativ oppfølging hos sin faste optiker. Denne damen takker nei til dette tilbudet og velger heller to timers kjøring hver vei for kontroller ved klinikken. Jeg tror dette betyr at hennes tidligere optiker skal belage seg på å ha mistet en pasient. Ikke fordi de har gjort noe galt men fordi de ikke har klart å formidle at de har gjort rett.
Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 27.-30. oktober SILMO, Paris, www.silmo.fr 8.-10. november Hong Kong Optical Fairs, www.hkopticalfair.com 18. november Skandinavisk Optometrikongress 2006. Arr.: Svenska Sällskapet för Optometri 7.-10. desember American Academy Meeting, Denver, Colorado, www.aaopt.org 11.-14. januar 2007 Stockholmsmässan, kontakt.: solf@branschkansliet.se 25.-28. januar First Global Keratoconus Congress, Las Vegas, USA www.healthcareconferencegroup.com 14.-16. mars World Congress on Refractive Error & Service Development, Durban, Sør-Afrika Intern. Centre for Eye Care Education (ICEE), kontakt: mirashnie@iceeafrica.org 8.-10. mars The 7th China (Shanghai) Int l Optics Fair, Shanghai www.orientexhibition.com.hk 16.-18. mars Kontaktlinsekongress i Gøteborg www.sklf.se <http://www.sklf.se/> 20. april Norges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling 20. april 22. april Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment www.synsinformasjon.no/lm2007/ 21.-23. april Optrafair og Optometry 2007, Birmingham, www.optrafair.co.uk 4.-7. mai MIDO 2007, Milano, Italia, www.mido.it 6.-10. mai ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, www.arvo.org 11.-16. mai Vision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida. www.vision-sciences.org 2. juni Nordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundet 31. mai 3. juni BCLA Clinical Conference, Manchester, UK, www.bcla.org.uk 27. juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA, www.aoa.org 30. 31. august ProVista-seminar, Arendal 1.-3. oktober NES 2007, Ergonomics for a future, Lysekil, Sverige www.lingatan.se <http://www.lingatan.se/> 11.-13. oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania www.efclin.com
Nyheter Mange ga en synsprøve - pengene går til synshjelp i u-land Synsprøvehonoraret øker fortsatt Etthundreogelleve (111) forretninger har gitt en synsprøve til aksjonen Gi en synsprøve, og det har kommet inn totalt kr 42.885. Dette var den gledelige meldingen som nylig kom fra Per Thore Lanner, regnskapsansvarlig i Norges Optikerforbund. Dermed er årets beløp faktisk enda litt høyere enn fjorårets, da forbundet mottok spesielt takkebrev fra presidenten i World Council of Optometry (WCO). Det vekker faktisk internasjonal oppsikt at rundt hver fjerde norske optikerforretning betaler inn til kampanjen, noe som er langt høyere enn de fleste andre land. Pengene kommer godt med i WCOs arbeid til synsfremmende tiltak i u-land og til å utvikle optometrien i verden. Da påtroppende president i WCO, Robert Chappell var i Norge, snakket han mye om det enorme behovet for synshjelp som fortsatt finnes i verden. Gjennom prosjektet Vision 2020 ønsker nå Norge å delta mer aktivt i prosjektet som er i gang i Tanzania. Studentene som sist vår deltok i å bygge opp innslipingsverkstedet ved Haydom Lutheran Hospital, forteller i dette nummer av Optikeren om sine erfaringer og opplevelser. - Inger 42.885 kroner fra 111 forretninger i aksjonen Gi en synsprøve gir oss et gjennomsnittshonorar på synsundersøkelsene som ble gitt på 380 kroner. I 2002 oppga optikerne i en undersøkelse utført av Synsinformasjon, at gjennomsnittsprisen på en synsundersøkelse var på 271 kroner. Forutsatt at medlemsbedriftene ikke har betalt inn mer enn det en synsundersøkelse koster, har altså honoraret steget ganske betydelig de siste årene. - Dette er et uttrykk for den utviklingen som har vært i den senere tiden, blant annet med press på prisen på produktet, sier Tone Garaas, som mener at det er et godt prinsipp at kostnaden skal legges der den virkelig er. Fra gammelt av hadde vi et problem med at honoraret på synsundersøkelsen lå på et svært lavt nivå eller til og med gratis. Dette betydde at kostnadene i virkeligheten ble bakt inn i prisen på varen. NOF har derfor i alle år vært opptatt av å synliggjøre alle kostnader og at disse skal være der hvor de hører hjemme. Tone Garaas mener at en pris på 380 kroner ikke synes å være en for høy pris på en synsundersøkelse som vanligvis er på minst en halv time. Når vi tenker på den lange utdanningen som de fleste optikere i dag har, og det kostbare utstyret som brukes i synsprøverommet, burde honoraret på en halv times undersøkelse sannsynligvis vært enda en god del høyere, mener hun. Fingertelling 2 cm. Bildet er tatt av optometristudentene som var på Haydom Lutheran Hospital, Tanzania, våren 2006. 6 Optikeren 7/2006
Reklamasjonsfrist 2 eller 5 år? En klagesak i Rogaland vil forhåpentligvis skaffe større klarhet i dette spørsmålet. Som kjent mener Norges Optikerforbund at reklamasjonsfristen må være to år, mens forbrukerkontorene mener at den er fem år. Saken som kommer opp, gjelder en brilleinnfatning av metall hvor lakken flasser av. Brillen er tre år gammel og kostet ny kr. 2900. Den bærer ikke tegn av slitasje. Kunden med støtte fra Forbrukerkontoret i Rogaland, mener at brillefatningen må erstattes av optikeren. De viser til forbrukerkjøpsloven som sier at reklamasjonsfristen kan være 2 eller 5 år. I dette tilfellet mener de at fristen skal være 5 år. Forbrukerkontorets oppfatning blir imøtegått av den påklagede optikeren som støttes av NOFs advokat, Kari Paulsrud. De hevder at reklamasjonsfristen er 2 år og begrunner dette med at briller og brillefatninger er medisinsk utstyr. Forskrift til lov om medisinsk utstyr bestemmer at alt medisinsk utstyr skal CE-merkes for å vise at utstyret oppfyller kravene som er satt av Europas standardiseringskomité. Kravene er nedfelt i en egen norm for brillefatninger, hvor det blant annet settes krav til en simulert toårig testing mot nikkellekkasje. Ut fra dette konkluderes det med at to år må anses å være holdbarhetstiden for en brilleinnfatning. Saken er til behandling på Forbrukerkontoret i Rogaland. Hvis optikeren ikke gis medhold, vil saken bli sendt over til Forbrukertvistutvalget for avgjørelse der. - Inger Plane kontaktlinser medisinsk utstyr? I ECOOs newsletter fra september i år ble vi informert om at Spania og Storbritannia har definert kontaktlinser uten styrke på samme måte som korrigerende linser. Forrige gang saken var oppe i EU ble kontaktlinser ikke definert som medisinsk utstyr, til tross for lobbyvirksomhet fra den europeiske optikerorganisasjonen. I nyhetsbrevet uttrykte de imidlertid håp om at EU denne gangen vil følge dem. Og det ser nå ut til at de blir bønnhørt. I slutten av november var saken oppe på nytt, og i en liten artikkel på side 31 melder Svein Gustav Paulsen at endringer er på gang. Røykere blir oftere blinde Oslo (NW): Røykere har dobbelt så stor risiko for å få øyesykdom som kan føre til blindhet. Sykdommen AMD er den viktigste årsaken til alvorlig synstap for nordmenn over 55 år. Én av ti over 70 år har sykdommen, som på folkemunne kalles forkalkning. Ny forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sykdommen og røyking, og det er satt i gang en internasjonal kampanje for å informere om farene som røyking utgjør for synet. AMD, aldersrelatert makula degenerasjon, angriper skarpsynet og fargesynet, sier overlege Karina Berg ved øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus til Newswire. Makula er den delen av netthinnen som sørger for skarpsynet. Når makula svekkes, går synsceller tapt. Søk hjelp raskt Ofte fører sykdommen til såkalt sosial blindhet, som gjør det vanskelig å utføre viktige oppgaver som å lese avisen, kjøre bil, oppfatte detaljer og teksting på tv, gjenkjenne ansiktstrekk og utføre detaljert nærarbeid. Mange får problemer med å klare seg på egenhånd, og livskvaliteten blir ofte svært dårlig, sier Berg. Det finnes to typer AMD, tørr og våt. Den mest aggressive formen, våt AMD, gir en hevelse under den gule flekken som raskt kan føre til alvorlig tap av skarpsynet om den ikke behandles. I tillegg leder hevelsen ofte til et forvansket bilde eller at rette linjer blir Nyheter krokete, som oppleves som veldig forstyrrende for den som rammes. Behandlingen skjer med medikamenter og laser. I enkelte tilfeller kan pasienten få forbedret syn av behandlingen. Ofte er det et spørsmål om å redde det synet som er igjen når man starter behandlingen. Derfor er det viktig å søke hjelp så raskt som mulig, sier Karina Berg. Skremmer Folk flest vet ikke at røyking kan føre til alvorlig synstap, og denne sammenhengen er det viktig at det informeres om, sier Bjørn Westerfjell. Westerfjell er medlem i den norske komiteen for Vision 2020, et verdensomspennende prosjekt for å redusere antall blinde i verden. Fra land som Storbritannia vet vi at så mange som åtte av ti røykere sier de vil stumpe sigaretten hvis det er fare for at de kan bli blinde av å røyke, sier han. I Australia er røykpakker nå utstyrt med advarsler og bilder av ødelagte øyne. Ifølge Verdens helseorganisasjon er røyking den eneste påviselige risikofaktor for å få AMD, i tillegg til alder. Et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker kan virke i motsatt retning. Kontaktperson: Styremedlem Bjørn Westerfjell i Vision 2020, mob. 91 38 02 58 Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Vision2020. Optikeren 7/2006 7
Profil: Henning Friedrich Rock n roll og sosial samvittighet I Optikeren nr. 3 i år trykte vi et reisebrev fra Ingenmannsland. Avsender var optiker Henning Friedrich (42 år) fra Levanger. Vi ville vite mer om han og fant en mann som elsker utfordringer, som er full av humor og livsglede, og som har sosial samvittighet. Tekst og foto: Inger Lewandowski Æ veit no itj det, nei! er det kontante svaret jeg får når jeg ringer Henning Friedrich og sier at han skal være neste profil i Optikeren. E de no å skriv om da? er neste kommentar. Etter litt overtalelse har vi avtalen i boks, og få dager senere er jeg på vei til Levanger, byen innerst i Trondheimsfjorden. Det er en fin dag og det er ikke vanskelig å finne fram til Interoptik Levanger, som Henning Friedrich eier og driver. Femte generasjon optiker - Jeg er faktisk femte generasjon optiker, forteller han litt senere da vi har benket oss på en av byens koselige kafeer. - Min far kom med sine foreldre som flyktning til Hamburg fra østtyske Rathenau etter krigen. Min bestefar levde av å slipe inn brilleglass, og min far ble optikerutdannet i Berlin. Men det var dårlig med arbeid for en nyutdannet optiker og i 1959 kom han til Norge, for her var det arbeid å få. Etter et år i Oslo fikk han jobb hos Røvik Optikk, som den gang var en stor brilleforretning i Trondheim. Henning Friedrich forteller at faren hadde problemer med å få et sted å bo ingen ville leie ut til en tysker. Krigsminnene var fortsatt sterke, og det faktum at Helmut Friedrich bare hadde vært et barn under krigen, gjorde ingen forskjell. Var det naturlig at du ble optiker? - For meg var det naturlig. Jeg hadde lyst til det, og ble ikke på noen som helst måte presset inn i yrket. Jeg tok verkstedutdanningen på Tinius Olsens Skole i 1984-1985, og arbeidet et par år på verkstedet hos min far før jeg gikk videre på Kongsberg Ingeniørhøgskole. Henning Friedrich forteller at faren var svært opptatt av orden og system. Maskinene skulle være rene. Dette har han selv også videreført. - Men først etter at min far døde, har det blitt meg fortalt at han var en streng læremester hos Røvik Optikk. Her skulle han lære opp de andre optikerne, og det var ikke lett å komme og be om trøst når glassene var blitt slipt for små. Trøsten hadde han i egen lomme, og det hendte at læreguttene foretrakk å gjøre stålfatningen mindre framfor å be om den! Hver sommer svømmer Henning Friedrich over Trondheimsfjorden. - Vårt ansvar å hjelpe - Min far var jo en økonomisk flyktning han kom til Norge for å få jobb. Jeg tenker ofte på det nå når Norge importerer billig arbeidskraft fra østeuropeiske land. Vi burde ha sosial samvittighet nok til å gi dem en anstendig lønn! Norge var også et fattig land, og det er ikke så lenge siden heller. Nå er vi verdens rikeste og det burde legge et ekstra ansvar på oss til å hjelpe andre, sier Henning Friedrich. - Men dessverre skjer det samme overalt. Da jeg var på grensen til Burma, så jeg at også disse flyktningene ble utnyttet som billig arbeidskraft. Han er opptatt av viktigheten av å bidra til utviklingen i fattige land å bidra med det man kan. Også vi optikere er da mennesker og må kunne engasjere oss i noe mer enn to brilleglass og et sett neseputer! sier han, og synes det er positivt at studentene på HiBu er engasjerte i langsiktige hjelpeprosjekter. Hvordan begynte interessen for ditt vedkommende? - Da jeg gikk på skolen var medstudent Rolf Jutulstad og jeg opptatt av at vi måtte ut i verden og gjøre noe. Vi henvendte oss til nødhjelpsorganisasjoner, men ingen ville ha oss og vår kompetanse. Men så gikk årene vi etablerte oss, og så ble det ikke noe av. Nå som etableringsfasen er over og barna ikke lenger er små, er tiden inne til å engasjere seg igjen. Er det også litt eventyrlyst som driver deg? - Ja bevares. Jeg og kona reiste verden rundt før vi fikk barn, og jeg har alltid syntes at det er spennende å se hvordan andre lever. Når jeg tenker på Burmaprosjektet, så er det jo også et faktum at vi som optikere ikke bare får oppleve noe nytt og spennende, men selv også lærer utrolig mye. Vi får se øyetilstander som vi aldri kan se her hjemme, og får oppleve en utrolig takknemlighet fra de personene som vi kan hjelpe. 8 Optikeren 7/2006
Profil: Henning Friedrich Motorsykkelen får stå i stua om vinteren. Legg merke til solbrillene gode, gamle Rocco går aldri av moten! - Faktisk tror jeg at mange optikere har lyst og anledning til å delta i denne typen hjelp for en kortere periode, sier han. Friedrich forteller at han ble tipset om prosjektet av en av foreleserne på Pennsylvania University, da han tok masteren 2004-2006. Det hadde ikke vært optiker i dette området før, men det var samlet inn 3x 50 kilo briller som var sendt fra USA. Disse lå der umerket fordi ingen hadde vært i stand til å gjøre noe med dem. En del kunne brukes, men mye måtte kastes, sier han og rister litt på hodet av denne delen av prosjektet. Faktisk fungerer ofte ferdigbriller mye bedre enn dette, og så er det mye mindre arbeid med dem. For at befolkningen i området ikke igjen skulle være helt uten synshjelp og briller når Henning Friedrich dro vekk, lærte han opp munken Dada som leder prosjektet, og en ansatt på et lasarett til å ta enkle synsprøver. De fikk en prøvekasse og et oftalmoskop å hjelpe seg med. Etter hjemkomsten har Friedrich henvendt seg til World Council of Optometry Fellowship Program og har meldt sin interesse for deltakelse i et av hjelpeprosjektene deres. Gitar og garasjeband Men Henning Friedrich har ikke sosial samvittighet bare for de som bor i fattige land, han engasjerer seg også hjemme i Levanger, hvor han i åtte år har spilt gitar i bandet Totom. Dette er et snart 20 år gammelt dissimilis-band, som har vært på turneer i Norge, og også besøkt andre land som Romania og Spania. - Det er utrolig moro å være med i dette bandet, sier han. Vi har øvelser en gang i uka i to timer, og vi har spilt inn flere plater. Har du spilt band tidligere også? - Jeg spilte i band også da jeg var yngre, og faktisk er vi fortsatt tre stykker som har et garasjeband. Garasjeband? - Det betyr bare at vi øver i garasjen min. Nå har jeg til og med fått isolert den, så nå skal det bli mer behagelig! sier Henning Friedrich med en god latter. - Vi er litt bursdagsband også, men det blir litt for mye rock n roll til at folk kan danse etter det, så det begrenser seg. Men du verden så artig! Udyr på caféracer Som hos så mange gutter og menn, er interessen for motorsykler stor også hos Henning Friedrich. - Jeg kjører nå en Triumph 900 en caféracer. Uttrykket må forstås i vid betydning. Det er ikke nok kafeer her i området, så vi må inkludere veikroer i begrepet! Utsagnet følges av en gapskratt. Friedrich forteller at han tidligere hadde en 1000 kubikkmeter BMW. Denne ble imidlertid raskt solgt etter en tur på baksetet med en kollega bak styret. Jeg lovte meg selv at så sant jeg overlevde den turen skulle sykkelen selges! Faktum er at det skjer noe med oss når vi får på oss en hjelm og en skinndress og setter oss på en motorsykkel, sier han. Det skjer en mental forandring. Vi blir som udyr! Så nå har jeg en motorsykkel som begynner å riste når det går fort. Det øker sikkerheten. Har kanskje noe med alder å gjøre, funderer han. Svømmer og går i fjellet Fra kafeen går vi en tur rundt i byen og ned til havna. Båt har han ikke, sier han, men forteller at han er glad i å svømme Optikeren 7/2006 9
Profil: Henning Friedrich og liker Trondheimsfjorden. Faktisk liker han den så godt at han svømmer over den hver sommer! - Det begynte med at jeg fikk ideen, og da gamlekara sa at de aldri hadde hørt om noen som hadde gjort det før, ja da bare måtte jeg! Og siden er dette et mål hver sommer, men for å greie det, må jeg trene! Så en dag i uka svømmer jeg 1000 meter for å holde meg i form. Henning Friedrich forteller at han de siste årene også har blitt glad i å gå i fjellet. Sist sommer gikk han til Galdhøpiggen. Men vi har jo så fin natur rundt oss her i Levanger, så vi må komme oss ut! Kanskje har dette også noe med å bli eldre, funderer han. Nå lengter jeg etter neste gang jeg kan gå på tur. Det gjorde jeg aldri før! Henning Friedrich (bak til v.) har spilt i Dissimilies-bandet Totom i åtte år. Dette bildet står på coveret til plata som ble gitt ut da bandet var 10 år. Takkebrev fra Naoki som bor på grensa til Burma. Levanger Synssenter I tillegg til alt annet driver du også forretning. - Ja, men det å drive butikk er ikke det jeg liker best. Jeg skulle nok heller vært profesjonell trommeslager eller gitarist, men det får bli med drømmen! Han flirer. Likevel har han nettopp pusset opp butikken for å møte konkurransen fra et stort senter utenfor byen. Jeg bestemte meg for å satse, sier han og viser meg rundt i store, fine og lyse lokaler. Hva skjer med optikerbransjen i tida framover, tror du? - Om 10 år tror jeg at 90% av alle forretningene tilhører kapitalkjeder, resten er nisjeforretninger. Tror ikke det er noen annen vei å gå. Selv er vi jo medlemmer av Interoptik. For kundene tror jeg ikke at det blir dårligere. Kanskje vil det komme institutter, hvor optikere kun jobber med fag. Personlig ville jeg ha flyttet ut av forretningen med en gang, hvis det hadde kommet refusjonsordninger for synsundersøkelser. Men kanskje vil utviklingen likevel gå i den retningen hvis synsprøvehonoraret økes som en følge av prispress på produktene. Da vil vi optikere kanskje kunne bli de fagpersonene som vi burde vært i dag. Jeg tenker på at vi da, i tillegg til vanlige synsundersøkelser, kunne drive med synstrening, ta synskontroller på institusjoner etc, kort sagt gjøre det vi også burde gjøre i dag! - Kanskje kan dette bli en løsning for oss optikere når prispresset på varene blir enda større, filosoferer Henning Friedrich, før han vinker meg av sted med toget til Værnes Lufthavn Trondheim. 10 Optikeren 7/2006
Jackson Dawite i arbeid på verkstedet. Han har nå startet på sin optometristutdanning. Utgiftene til dette betales av Norges Optikerforbund. 12 Optikeren 7/2006
Tanzania 2006 Om å bygge opp et optoteknisk verksted I Optikeren 7/2005 introduserte vi leserne for studentprosjektet Tanzania 2006. Vi presenterte målsetninger og ambisjoner og ga et lite innblikk i bakgrunnen for at prosjektet ble satt i gang. Under NOFs landsmøte i april holdt Bjørn Westerfjell et foredrag om det globale programmet Vision 2020, hvor prosjektet i Tanzania ble nevnt. Vi vil i denne artikkelen fortelle litt mer om hva som ble gjort under oppholdet ved Haydom Lutheran Hospital, og ikke minst litt om våre opplevelser under oppholdet. Tekst og foto: Eskil Midgard, Olav Engesæter, Tom Bruarøy, Marta Salomonsen og Karine Sperre (alle avgangsstudenter våren 2006) Haydom Lutheran Hospital Haydom Lutheran Hospital (HLH) har som enkelte kanskje har fått med seg, fått en del publisitet både på fjernsyn og i aviser de siste årene. Sykehuset er norskdrevet og har hatt en enorm vekst siden det ble åpnet i 1955, hovedsaklig på grunn av hjelp fra norske støttespillere og veldedige organisasjoner. Øyeavdelingen ved sykehuset ble startet så sent som i 2004 og består i dag av en stab på 11 personer. Av disse er én utdannet øyelege, og det ble i 2005 også ansatt en optometrist ved avdelingen. Han lønnes av NOF. Avdelingen er flittig besøkt, og det gjennomføres både refraksjoner, øyelegekonsultasjoner og operasjoner der. Vår oppgave ved sykehuset Øyeavdelingen ved HLH har siden oppstarten merket behovet for å kunne produsere egne briller. Dette har de imidlertid ikke hatt ressurser til å kunne gjøre, og de har dermed bare hatt et svært begrenset utvalg ferdigbriller å tilby pasientene ved avdelingen. Prosjektet Tanzania 2006 hadde som oppgave å bygge opp et optoteknisk verksted og lære opp en verkstedarbeider til å drive dette. For å kunne gjennomføre denne oppgaven, var vi avhengige av å skaffe til veie både nødvendig verkstedutstyr og økonomiske midler. Dette gikk i orden takket være dugnadsjobb, samt gode samarbeidspartnere og sponsorer, først og fremst innenfor optikkbransjen. Noen av dem som bidro mest var Rodenstock og Essilor med verkstedutstyr, Synsam med stipend, og NOF med både økonomisk støtte og veiledning gjennom hele prosjektet. En smak av Tanzania Å komme til Tanzania var som å sette seg i en tidsmaskin og reise flere år tilbake i tid. Folk bor enkelt, kler seg enkelt og spiser enkelt. Det var tydelig at de fleste har svært lite penger, og overalt ble man forsøkt solgt hjemmelagde smykker, suvenirer eller mat og frukt av forskjellig slag. Etter å ha tilbrakt den første natten i Arusha, skulle vi fraktes med bil til HLH, en tur som ikke bare skulle vise seg å være lang, men som også for det meste skulle gå langs veier vi med litt godvilje ville kalt traktorveier her hjemme. Vi fikk vite at det også var mulig å ta fly til sykehuset, men at ledelsen der insisterte på at alle førstegangsbesøkende benyttet bil, slik at de kunne oppleve hvor vanskelig det var å komme seg fra A til B i Tanzania. Etter en lang, humpete biltur ble vi tatt godt imot ved sykehuset, hvor vi ganske umiddelbart satte i gang med det som var oppgaven vår, nemlig å sette opp verkstedet. Det meste av verkstedutstyret var sendt til Afrika flere måneder i forveien og sto klart da vi ankom. Fortsettelse neste side Marta Salomonsen og Jackson Dawite med slipemaskinen Optikeren 7/2006 13
Retinoskopi på screening Verksted og verkstedopplæring Verkstedet vi satte opp besto av alt man trenger for å både å produsere og reparere briller. Av komponentene som ble satt opp var det både automatisk slipemaskin, fokusmåler, sentrerings/blokkemaskin, håndslipemaskin, varmluftsapparat og en hel masse småutstyr, som tenger, skrutrekkere, linjaler m.m. Den største utfordringen viste seg å være å lære opp en person uten noen som helst erfaring hverken med briller eller generelt teknisk arbeid til å bruke utstyret. At vedkommende ikke var noen racer til å snakke engelsk gjorde heller ikke oppgaven lettere. To ukers intens opplæring gjorde imidlertid underverker, og tilbakemeldingene vi har fått fra sykehuset på hvordan verkstedet drives i dag, har vært veldig positive. Syn og øyehelse i Haydomområdet Gjennom besøket fikk vi et godt innblikk i øyehelsesituasjonen i Haydomområdet. Dr. Brian Savage, øyelegen ved HLH har alene ansvar for ca 1,6 millioner mennesker. Det er med andre ord enorm mangel på øyehelsepersonell i området. Anbefalt bemanningsnivå i følge WHO er til sammenligning én oftalmolog per 500 000 mennesker. Under vårt opphold fikk vi både observere hans arbeid ved klinikken og delta i øyescreeninger i landsbyer i nærheten av sykehuset. Under screeningene så vi stor prevalens av øyesykdommer så vel som refraktive feil, og innså fort at det virkelig var et stort behov både for det nyoppsatte verkstedet og for øyeklinikken ved HLH. Det ble delt ut både medikamenter og ferdigbriller ved disse screeningene, og en hel del ble anbefalt å oppsøke sykehuset. Av henvisningsgrunnene var alt fra enkle corneale ulcere til leopardbitt. Hva skjer videre? Ethvert slikt prosjekt trenger oppfølging, og en ny gruppe avgangsstudenter ved avdeling for optometri og synsvitenskap er allerede i gang med planleggingen av et slikt oppfølgingsprosjekt. Dette vil det naturligvis komme mer om i Optikeren. Vi ønsker dem lykke til med arbeidet, og håper de vil få en like flott opplevelse som det vi fikk av både Tanzania og HLH. Avslutningsvis vil vi takke nok en gang for all støtte vi har fått til vårt prosjekt, både fra bedrifter og private støttespillere. 14 Optikeren 7/2006
Optometristudenter med øye for verden I hele april 2007 vil 13 optometristudenter fra 3. klasse befinne seg i Serbia, Colombia eller Tanzania. Her skal vi drive humanitært arbeid innen optometri. Tekst: Heidi Annaniassen Dette høres kanskje kjent ut? Det stemmer. Ved optometriutdanningen har det siden 1997 vært utført humanitært/bistandsarbeid i form av hovedprosjekt i det tredje og avsluttende studieåret. Likevel er ikke alt som det en gang var. I år er ikke lenger humanitært arbeid et hovedprosjekt. Ledelsen ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap på HiBu har besluttet å omgjøre det til et eget valgfag som studentene kan velge. Utvelgelsen av studentene ble gjort på grunnlag av karakterer, skriftlig (engelsk) søknad og ferdigheter. Vi blir undervist i menneskerettigheter, tropemedisin og folkehelse. Arbeidsoppgavene i de forskjellige landene vil være: Tanzania: Dette prosjektet er tilknyttet Haydom Lutherian Hospital. Vi engasjeres i synsundersøkelser på sykehuset og omreisende virksomhet i landsbyer i nærheten. Colombia: Prosjektet er tilknyttet universitetet i Bogota. Sammen med colombianske optometristudenter skal vi hospitere på sykehus, fly til mindre steder utenfor byene for å utføre syns- og øyeundersøkelser, samt tilpasse og dele ut synshjelpemidler. Serbia: I Beograd har man den eneste skolen for blinde og svaksynte i Serbia. Her vil arbeidsoppgavene bli å synsundersøke nye elever og følge opp elever som allerede har mottatt synshjelpemidler. I tillegg blir det aktuelt å synsscreene elever ved en annen skole for barn og unge med ulike problemer. I forkant av reisen er det mye hardt arbeid. Søknader skrives så blekket spruter, vaksiner bestilles, flybilletter bookes og briller vaskes, tørkes og merkes til huden på fingrene ser ut som ryggen til en elefant. Likevel er det mye moro. For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt er man avhengig av økonomisk støtte. Derfor har vi sendt søknader til forskjellige leverandører, foreninger, klubber og annet. I tillegg vil det bli sendt ut søknader til alle butikkene. Vi håper at dere der ute tenker på oss når julegavene skal deles ut. I år har dere en unik mulighet til å få gitt noe til noen som virkelig trenger det! Gode innfatninger og glass er det også et stort behov for. Derfor oppfordres alle butikker til å samle inn briller og sende dem til Høyskolen i Buskerud, avd. Kongsberg, Avdeling for Optometri og Synsvitenskap. For å få inn mest mulig penger har vi representert optometri på Forskningsdagene, gjort avtaler om varetelling, nedvasking av hele klinikken, og solgt kakebokser tilsvarende syv slag hos samtlige av Kongsbergs husstander til jul. Det har tidligere vært forespeilet en mulighet for foredrag ved landsmøtet. Dette går dessverre ikke, da flyene ikke lander på Gardermoen før begynnelsen av mai, og landmøtet er i slutten av april. Så da sees vi kanskje på landsmøtet i 2008. Til slutt vil vi ønske hele Optikk- Norge en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig hilsen Optometristudenter med øye for verden De tretten optometristudentene som i 2007 bidrar med humanitært arbeid i Serbia, Colombia og Tanzania 16 Optikeren 7/2006
- Det utdannes for få optikere Klar melding fra kjedelederne Optikeren har sett på den økonomiske utviklingen i bransjen fra 2004-2005, og har bedt kjedelederne om å kommentere tallene som fremkom. Svarene tyder på at det er litt forskjellige oppfatninger ute og går når det gjelder både omsetning, fortjeneste og kostnader, men alle er enige om at det utdannes for få optikere. Tekst og foto: Inger Lewandowski Året 2005, så vel som det året vi fortsatt er inne i, har vært turbulent for vår bransje. Det at Specsavers kom inn som ny kjede, førte til at de gamle kjedene måtte gjøre en del grep for å møte konkurransen. En rekke optikerforretninger valgte å bytte kjedetilknytning. Vi lurte på hvordan dette påvirket bransjen i 2005, fant frem et tyvetalls regnskap, trakk noen konklusjoner med bakgrunn i dette og ba kjedelederne om å kommentere påstandene våre. Netto omsetning Påstand: Omsetningen i bransjen har i perioden 2004-2005 økt rundt 2-4% for de fleste, men mest hos medlemmene i Specsavers hvor den har økt med 13%. - Hvis man ser hele bransjen under ett, tror jeg konklusjonene er ganske riktige, svarer Helge Jakobsen fra c)optikk. Dette skyldes etter hans mening en kombinasjon av noe økning i priser på vanlige produkter, men mesteparten kommer fra en sterk økning i antall briller. Vekstøkningen har stort sett kommet på svært rimelige løsninger, og Jakobsen tror at det for bransjen under ett kanskje ble solgt opp mot 10% større antall i 2005 enn tidligere år. Konklusjonen blir da at gjennomsnittsprisen på solgte briller er gått ned med 5-10%, sier han. Videre forteller han at han har gått igjennom regnskapstallene for alle aksjeselskapene i c)optikk og de viser en mye større vekst i omsetning fra 2004 til 2005 enn 2-4%. Håkon Fjeld-Hansen fra Interoptik er helt uenig. Han tror ikke at bransjen hadde økning i netto omsetning i 2005. Etter en grundig gjennomgang sammen med Pristilsynet mener han å ha belegg for at bransjen tvert imot hadde en tilbakegang på 6%. Cathrine A. Sperre fra Brilleland mener at omsetningen fra 2004-2005 var flat, at kjedene øker og at de små går tilbake. Hun mener at det selges flere briller enn før og at gjennomsnittsprisen gikk ned med 3%. Erik Koritzinsky fra Synsam kjenner seg ikke igjen i de store endringene i nøkkeltall, verken når det gjelder omsetning eller kostnader. For vår del har vi ingen spesielle endringer fra 2004-2005, sier han. I volum solgte Synsam 6% flere briller enn tidligere, mange av disse var lavprisbriller. - Specsavers medlemmer var med fra 5. september og ut året, sier Jon Steinar Johnsen. - Før overgangen hadde de en flat utvikling eller endog tilbakegang. Etter kjedeskiftet økte omsetningen i snitt med over 70%. Brutto fortjeneste Påstand: Brutto fortjeneste (omsetning minus vareforbruk) har ikke endret seg fra 2004 til 2005 for noen av aktørene. Vareforbruket er gjennomsnittlig på 36-37%. Lavest vareforbruk i forhold til omsetning, har Brilleland som ligger 2-3 prosentpoeng under de andre. Håkon Fjeld-Hansen forteller at dekningsgraden har vært stabil for alle Interoptiks forretninger. Han konstaterer tilfreds at Brilleland har høyest bruttofortjeneste, og forventer at Interoptik som nå også er en del av Pearle-konsernet, vil få samme effekten, selv om denne neppe vil slå vesentlig ut på tallene før i 2007, sier han. Cathrine A. Sperre mener at ikke bare Brilleland har et lavere vareforbruk, men også Specsavers og c)optikk. Vi har hatt en stor bedring i bruttofortjeneste fra 2004-2005, sier Helge Jakobsen i c)optikk. Dette har gjort at resultatene for 2005 ble gode, selv med en sterk økning i lønnskostnader. - Det er riktig at Brilleland totalt sett har bedre bruttofortjeneste, men 30% av våre butikker har høyere bruttofortjeneste enn dette, så her spiller tydeligvis innkjøpsrutiner inn, sier Kortizinsky fra Synsam. - Våre innkjøpsbetingelser er mye bedre enn det som kommer fram i tallene fra 2004-2005, svarer Jon Steinar Johnsen fra Specsavers, og viser til at forretningene kun var medlemmer av Specsavers fra september 2005. - Dessuten måtte hele den gamle varebeholdningen avskrives, da nye kolleksjoner kom inn. Dette gjør naturligvis negative utslag i regnskapet. Johnsen lover helt andre tall for 2006. Lønnskostnader Påstand: Lønnskostnadene har økt for alle, men mest for Specsavers (økning på 23%) og for Interoptik (økning på 19%). De andre har økninger på fra 2 til 12%. Helge Jakobsen forklarer den voldsomme veksten i lønnskostnader med at 2004 var siste året med skattefritt utbytte. Dette har ført til at de fleste eiere fra og med året 2005 tar ut mye mer lønn til seg selv. Fordi det er en vekst i antall solgte briller og synsprøver, mener han at det ikke er tvil om at det utdannes for få optikere. Håkon Fjeld-Hansen er enig i at det har vært en økning i lønnskostnadene. Han tror at dette skyldes press på optikerlønningene, noe som igjen skyldes stor etterspørsel. Interoptik-forretningene har imidlertid ikke hatt problemer med å ansette optikere. Det kan se ut som om mange ønsker å jobbe i kjeder hvor fokus er på merkevarer og faglig kunnskap, sier han. Lønnsøkningene har vært på 4%, me- 18 Optikeren 7/2006
Illustrasjonsfoto fra Høgskolen i Buskerud ner Cathrine A. Sperre. Nye butikker fører til økte kostnader i de to første årene. Lønningene presses på grunn av mangel på optikere. Flere optikere må utdannes, er hennes konklusjon. - Det er ingen tvil om at det utdannes for få optikere, sier Jon Steinar Johnsen. Specsavers-forretningene søker mange nye optikere på grunn av høyere omsetning og fordi det gjennomføres mange flere synsundersøkelser enn før. Lønnsveksten er på 10-15% for Specsavers. Den øker i takt med veksten i markedet, mener han. Andre driftskostnader Påstand: Andre driftskostnader har økt med 66% for Specsavers-tilknyttede forretninger, men også for de andre har økningen vært på fra 20 til 32%. Helge Jakobsen mener at mange i 2005 nok har økt sine reklamebudsjetter. I tillegg har kanskje mange av kjedene økt sine medlemsavgifter. Franchiseavgifter og andre avgifter til kjedene ligger under denne posten. Håkon Fjeld-Hansen har ingen formening hvorfor Andre driftskostnader har økt så mye, men en forklaring kan vel være økt markedsføring som igjen skyldes mer støy i markedet enn det normalt var tidligere, mener han. Brillelands Cathrine A. Sperre antar at dette skyldes økte marketingkostnader og avgifter. - En viktig grunn til økningen i driftskostnader i 2005 hos Specsavers-optikerne er at flere av dem måtte kjøpe seg ut av avtaler som de hadde med andre kjeder. Det dreier seg om beløp som varierte fra 80.000 til 400.000 kroner, forklarer Jon Steinar Johnsen. Driftsresultat Påstand: Totalt har økningen i lønnskostnader og andre driftskostnader ført til at driftsresultatet har blitt redusert for de aller fleste. Resultatgraden (driftsresultat i prosent av omsetning) ligger nå på gjennomsnittlig syv prosent. - Det er et faresignal for mange at driftsresultatet er redusert, sier Helge Jakobsen. Økning i antall koster, fordi kronefortjenesten per solgte brille går nedover. Han tror at dette vil fortsette eller i beste fall stabilisere seg. Gjennom svært lave kostnader og gode avtaler har c)optikk klart å holde driftsresultatet betydelig høyere for medlemmene, hevder han. - Hvis det er riktig for bransjen som helhet at driftsresultatet ligger på syv prosent, ligger driftsresultatet for Interoptik-forretningene godt over dette, svarer Håkon Fjeld-Hansen. - Synsam hadde i 2005 en resultatgrad på 11%, noe som ligger på samme nivå som tidligere år, faktisk helt tilbake til 2002, sier Erik Koritzinsky. Hva med 2006? - 2006 vil gi økning i både antall og omsetning, mer i antall enn omsetning for bransjen generelt, mener Helge Jakobsen. Også kostnadene vil øke noe på grunn av lønn og obligatorisk tjenestepensjon. - Omsetningen vil forbli flat, sier Cathrine Sperre, som mener at kjedene blir stadig sterkere. Det er sterkere vekst i volum og press på priser, men dette vil jevne seg ut om 2-3 år. Volumet i 2006 synes å bli det samme som i fjor, men billigbrillene er i år konvertert til topp kvalitet, noe som gir betydelig høyere omsetning, sier Erik Koritzinsky fra Synsam. Både analyser på butikknivå og interne kundeundersøkelser viser at våre kunder er opptatt av andre ting enn hva Specsavers tilbyr, og vi er relativt sett uberørt av den nye konkurransesituasjonen, sier han og viser også til erfaringer fra Bergen og Mosjøen. For Specsavers del kan jeg informere om at vi har et halvårsregnskap som viser en omsetningsvekst i kroner på over 50% og en gjennomsnittlig resultatforbedring på 25-30%, sier Jon Steinar Johnsen. Optikeren 7/2006 19