Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014



Like dokumenter
Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Spesialinspeksjon Hurtigrutekaien

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: , Telefax: e. mail: olbetong@online.no.

Katodisk korrosjonsbeskyttelse.

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

PROSJEKT: St Hansfjellet P hus. Rehabilitering av garasjeanlegg Side 1.1 KAP. 1 Prinsippbeskrivelse.

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Fundamentering av nordre hjørne av bygg

Et marked i utvikling, KB teknologi gjennom 20 år.

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen Sagstua, Norway. Tel.: Fax: post@resconmapei.no

Korrosjon av stålarmering i betong

Den eksakte levetidsmodellen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Rehabilitering av svømmehaller. Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS

TORFINN HAVN: Materialteknologisk utvikling gjennom 40 år offshore Side 12

Men først en liten oppklaring

Rehabilitering av Mausund Bru. - et eksempel på typisk norsk betongrehabilitering

Statens vegvesen. TAØ ASV TAØ Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Prosj.ansv.

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

Rebetdagen Stockholm

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

Hagaløkka IV Sameie. Teknisk notat Tilstandsundersøkelse av heishus. Oslo, 18. oktober 2018

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars Av Selvaag Prosjekt

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Vedlegg 4. OPPDRAGSGIVER Bodø Havn KF. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Per Erik Melgård. Tor Berg SAMMENDRAG

DIHVA

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

KRAGERØ HAVNEVESEN. Betongelementer Steinelementer. Spesialinspeksjon. Øvrige elementer RAPPORT NR: TÅRNBRYGGA

Terminalkai Bodø. Rehabilitering

VIKTIG LES DETTE! OREBAKKEN BORETTSLAG REHABILITERING AV P-HUS. Informasjon til beboere i Orebakken Borettslag

NOTAT. TITTEL Kai 3 Orkanger Tilstandsvurdering

Skadetakst. Forsikringstaker: Tranøy kommune Skadeadresse: Lekangsund almenningskai, 9304 VANGSVIK Skadenummer: JEN

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Bygge med betong om vinteren

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

KVU LONGYEARBYEN HAVN BESKRIVELSE AV HAVNEMODELLEN Notat som forklarer havnemodellen og hvordan den brukes i analysen

(R1) Betongrehabilitering metoder og utførelse MB/16jan13

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Ibestad kommune. Renovering Ibestad svømmehall BETONGRENOVERING SVØMMEBASSENG

Jordelektroder utforming og egenskaper

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET

Rør inspeksjon Norge. Betongrørs motstandsevne mot høytrykksspyling. Avgjørende faktorer ved høytrykksspyling

BSF EN KORT INNFØRING

Rullebrettanleggene i Drammen

Korrosjon. Øivind Husø

Kalkulasjonen er derfor endret til å omfatte leveranse av 6 nye brakker. Det er innhentet et tilbud fra Ramirent på leveransen. Dette er vedlagt.

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Nordre Gran brl. Kort om meg

REHABILITERING AV BETONG

10.2 NEDBRYTING AV ARMERT BETONG Publikasjon nr. 31 \3\ gir en god oversikt over mulige skadeårsaker, og inneholder en nyttig referanseoversikt.

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Fagdag Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

Betongregelverk i Statens vegvesen

TermoRens as. Prosjekt Gudrun. Erfarings rapport, reingjøring med Termorens produktet.

Optimal belastning av kabel. REN AS Kåre Espeland

Renault Z.E. sikkerhet ved skadet bil

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

Stillasguide for TG og Lignende

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Berlevåg kommune. Tilstandsvurdering av Dampskipskaia

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Fallgruber i fuktmåling

1 REHABILITERING AV BETONG VED KATODISK BESKYTTELSE

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Produksjonsunderlag og kontrollplan. Foredragsholder: Gaute Nordbotten

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: Tidspunkt: 17:00

Kai Sivertsvik fiskerihavn

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

SANDAKERVEIEN 11 FASADEREHABILITERING

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

Transkript:

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering av ulike tiltak Slik fungerer KB Utfordringer

Kaienes oppbygging og funksjon

Oppbygging og funksjon Kaiene befinner seg på Kårstø prosessanlegg, like ved Haugesund

Oppbygging og funksjon Gass fra gassfeltene transporteres til prosessanlegget Gassen behandles på Kårstø for den transporteres videre Mesteparten går via rør til andre land i Europa Noe fraktes også med skip, til kunder over hele verden 700 skipsanløp i året, fordelt på tre kaier; Kai 1, Kai 2 og Kai 3

Oppbygging og funksjon Kai 1 ble rehabilitert for få år siden av Consolvo Nå rehabiliteres Kai 2 og Kai 3 av Entreprenørservice Kai 3 er bygget oppå en modulkai, som også rehabiliteres Kaiene er i normal drift under arbeidene

Oppbygging og funksjon- Kai 2 Kai 2 består av betongplate og -bjelker Fundamentert på stålrørspeler til berg Horisontalkreftene tas opp av spuntceller

Oppbygging og funksjon- Kai 2 Det er to dykdalber på hver side av Kai 2, utført som spuntceller

Oppbygging og funksjon- Kai 2 Dykdalbene rehabiliteres også

Oppbygging og funksjon - Kai 3 Kai 3 består av betongplate og -bjelker Fundamentert på pilarer som er satt rett på berg

Oppbygging og funksjon - Kai 3 To dykdalber utført som spuntceller - som også rehabiliteres Horisontalkreftene overføres til spuntceller i bakenforliggende modulkai

Oppbygging og funksjon - Modulkai Modulkaia ble bygget for å ta imot moduler under byggingen av prosessanlegget.

Oppbygging og funksjon - Modulkai

Oppbygging og funksjon - Modulkai Senere ble kai 3 bygget oppå deler av modulkaia

Oppbygging og funksjon - Modulkai Modulkaia er en cellespuntkai med betongbjelke langs kaifronten

Skader og skadeårsaker

Skader og skadeårsaker Skader og skadeårsaker kan oppsummeres veldig raskt: kloridinntrengning armeringskorrosjon avskalling Skal se nærmere på dette på Kai 2, Kai 3 og modulkaia

Skader og skadeårsaker - Kai 2 Byggeår kai: 1992 Byggeår dykdalber: 1996 Betongkvalitet: C45 Miljøklasse: MA (masseforhold: 0,45) Overdekning: 50 mm

Skader og skadeårsaker - Kai 2 Tilstandsrapport fra 2008 - kloridprøver

Skader og skadeårsaker - Kai 2 Tilstandsrapport fra 2008: få skader kloridinnhold er i nedre del av intervallet der korrosjon er mulig

Skader og skadeårsaker - Kai 2 "Der korrosjon er mulig"? Masse % av betong Masse % av sementinnhold Vil korrosjon starte? < 0,07 < 0,4 Nei 0,07-0,17 0,4-1,0 Muligens 0,17-0,33 1,0-2,0 Sannsynligvis > 0,33 > 2,0 Ja (dette forutsetter en sementandel i betongen på ca. 1/6-del, som er en mulig feilkilde ved omregning til sementinnhold)

Skader og skadeårsaker - Kai 2 Kritisk kloridinnhold avhengig av mange parametere: temperatur andel klorider som er bundet oksygentilførsel elektrisk motstand i betongen fuktinnhold i betongen osv. Angst et al. 2009: oversikt over registrerte kritiske kloridverdier viser stor variasjon

Skader og skadeårsaker - Kai 3 Byggeår: 1998 Betongkvalitet: C45 Miljøklasse: MA (masseforhold: 0,45) Overdekning: 50 mm

Skader og skadeårsaker - Kai 3 Tilstandsrapport fra 2008 - kloridprøver

Skader og skadeårsaker - Kai 3 Tilstandsrapport fra 2008: få skader kloridinnhold er i nedre del av intervallet der korrosjon er mulig

Skader og skadeårsaker - Modulkai Byggeår: 1982 Betongkvalitet: C35 Overdekning: 50 mm

Skader og skadeårsaker - Modulkai Tilstandsrapport fra 2008

Skader og skadeårsaker - Modulkai Tilstandsrapport fra 2008: høyt kloridinnhold

Skader og skadeårsaker - Modulkai Under utførelse viste det seg at det var omfattende skader på modulkaia pga. det høye kloridinnholdet

Vurdering av ulike tiltak

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Tilstanden er ganske lik på Kai 2 og Kai 3 få skader kloridinnhold som nærmer seg kritisk nivå Alternativer vente katodisk beskyttelse kloriduttrekk (ser ikke på mekanisk reparasjon som et alternativ)

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Vente venting vil føre til skader rehabilitering på et senere tidspunkt vil være mer omfattende og mer komplisert skadeomfanget vil akselerere

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Katodisk beskyttelse etablere en strømkrets der armeringen blir katode armeringspotensialet presses ned slik at armeringen blir termodynamisk immun mot korrosjon

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Katodisk beskyttelse (mer) permanent løsning, så lenge anlegget er i drift vil armeringen være immun mot korrosjon krevende metode; mange kritiske arbeidsoperasjoner krever oppfølging i hele kaias brukstid

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Kloriduttrekk en annen elektrokjemisk metode etablering av en strømkrets kloridioner vandrer mot den positivt ladde anoden avsluttes etter noen uker

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Kloriduttrekk enklere og raskere enn katodisk beskyttelse, selv om mange av de samme arbeidene må utføres ikke en permanent løsning kloridinntrengning kan starte på nytt krevende å fjerne alt av klorider

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Vurdering tar utgangspunkt i at det er ønskelig med en så lang brukstid som mulig kaiene bør rehabiliteres for å unngå fremtidig armeringskorrosjon katodisk beskyttelse er mer permanent enn kloriduttrekk tidspunktet for KB er godt høye kloridverdier vil føre til skader om få år men fortsatt skadeomfanget lite

Vurdering av ulike tiltak - Kai 2 og Kai3 Valgt løsning begge kaier rehabiliteres ved katodisk beskyttelse gunstig å rehabilitere kaiene samtidig, ved skipsanløp på en kai kan det arbeides på den andre

Vurdering av ulike tiltak - Modulkai Tilstanden på modulkaia er verre omfattende skader høyt kloridinnhold Alternativer vente katodisk beskyttelse kloriduttrekk mekanisk reparasjon

Vurdering av ulike tiltak - Modulkai Mekanisk reparasjon i tillegg til all skadet betong må all kloridholdig betong erstattes ikke en permanent løsning, kloridinntrengning kan starte på nytt

Vurdering av ulike tiltak - Modulkai Vurdering Kai 3 er avhengig av modulkaia brukes sjeldent til å ta imot moduler omfanget av mekanisk reparasjon vil være omfattende ved kloriduttrekk og katodisk beskyttelse omfanget av mekanisk reparasjon vil være langt større ved mekanisk reparasjon tidsnød tvinger frem prioriteringer

Vurdering av ulike tiltak - Modulkai Valgt løsning: delen av modulkai som kai 3 avhenger av prioriteres figuren viser betongbjelken i grønt og brunt grønn del på figuren rehabiliteres ikke sidekant og underkant rehabiliteres ved katodisk beskyttelse overkant av bjelken ble rehabilitert ved fullstendig mekanisk reparasjon tidsnød meislet bort all betong over armering (50-70 mm) overdekning minst 50 mm

Slik fungerer KB

Slik fungerer KB Tar utgangspunkt i arbeidet som er gjort for å forklare hvordan katodisk beskyttelse fungerer Norconsults rolle har vært å kontrollere detaljprosjektering (Savcor) og utførelse (Entreprenørservice)

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Detaljprosjekteringen ble avsluttet for over ett år siden

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Installasjonstegninger

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Soner Kai 2

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Soner Kai 3

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Anodetype

Slik fungerer KB - kontroll prosjektering Referanseelektroder

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Kontrollplanen til ES

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Armeringen må være i kontinuitet for å være beskyttet

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Over - og underbeskyttelse Strøm av hydroksider - betongen må være homogen Overbeskyttelse: syre dannes ved anoden - kan føre til tap av heft Underbeskyttelse: armeringskorrosjon kan fortsette

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Forenklet mekanisk reparasjon All delaminert betong må fjernes for å få en jevn beskyttelse Reperasjonsmørtel må være så lik opprinnelig betong som mulig

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Kortslutning (metallisk forbindelse mellom armering og anode) må ikke forekomme

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Vann må ledes bort

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Montering av anoder

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Montering av armeringstilkoblinger og referanseelektroder

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Montering av kabler

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Forbehandling av betongoverflater Krav til heft for sprøytebetong som sprøytes over anodene

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Sprøyting av anoder og kabler EX-sone Heft

Slik fungerer KB - kontroll utførelse Bomkontroll

Slik fungerer KB Klart for igangkjøring anoder er montert og koblet til likeretter armeringen er koblet til likeretter referanselektroder er montert lik motstand gjennom alle deler av betongen

Slik fungerer KB Jern er immunt mot korrosjon når potensialet er lavt nok, uavhengig av ph-verdi

Slik fungerer KB Jern er immunt mot korrosjon når potensialet er lavt nok, uavhengig av kloridinnhold For lavt potensial er ikke bra

Kai 2 og 3 - kontroll utførelse Beskyttelseskriterier Referanseelektroder måler potensial Beskyttelseskriteriene er strenge

Utfordringer

Utfordringer Mange aktører å forholde seg til Statoil er byggherre Aibel har ansvar for gjennomførelse av arbeidene på vegne av Statoil Multiconsult har beskrevet arbeidene Entreprenørservice er utførende Savcor detaljprosjekterer for Entreprenørservice Beerenberg har stillasarbeider Aibel står for utførelse av elektroarbeider fram til koblingsbokser Norconsult kontrollerer prosjektering og utførelse fra koblingsboksene

Utfordringer Stillasarbeider Pågår kontinuerlig Ved fare for kraftig vind tas stillaset ned Flere ganger har stillaset blåst ned

Utfordringer Skipsanløp Uforutsigbart Kort varsel

Utfordringer Gassprosesseringsanlegg - mange regler og prosedyrer

Utfordringer Modulkai Langt større skadeomfang enn antatt - store mengder delaminert betong Måtte gå bort fra opprinnelig beskrivelse - tidkrevende prosess Krevende å arbeide under modulkaia - krever stille vann

Bestandighet

Bestandighet kaier Var ikke Kai 2 og Kai 3 bare 15 og 20 år gamle? Prosjektert og utført overdekning: 50 mm Nå vil en slik kai bli prosjektert med en overdekning på 85 mm i underkant - dersom anbefalingen fra NBs Publikasjon nr. 35 blir fulgt

Tusen takk!