Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Stokke er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. I 2009 var forbruket av elektrisitet på 204 GWh/år. Av dette brukte husholdning 37 %, tjenesteyting 35 %, industri og bergverk 16 % og primærnæringer 12 %. Av de øvrige energibærerne dominerer gass (9 %) og biobrensel (8 %). Det totale energiforbruket i 2009 var 256 GWh. Stokke kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Stokke kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å bygge energiriktige nybygg og har installert vannbåren varme og vamepumper på 3 barnehager og et bofelleskap. Ny barnehage i sentrum er planlagt i Passivhus-standard. Det er noen få nærvarmeanlegg i kommunen : Nærvarmeanlegg Fossnes senter, berg-varmepumpe Nærvarmeanlegg ved Bibelskolen Fossnes, flisbasert varmesentral Gjennestad Gartnerskole, flisbasert varmesentral (ny gassifiseringsteknologi) + solenergi og varmepumper Oslofjord Convention Center på Brunstad varmesentral basert på Pellets + varmepumpe. 2

Innhold 1 SKAGERAK ENERGI... 4 2 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDET... 5 3 BAKGRUNN OG FORMÅL... 6 4 OM KOMMUNEN... 7 4.1 GENERELT... 7 4.2 FOLKETALL OG BOSETTING... 7 4.3 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 5 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 5.1 ELFORSYNING... 11 5.2 ENERGIBRUK... 11 5.3 OPPVARMINGSSYSTEM I BOLIGER... 14 5.4 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 14 5.5 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESURSER... 14 5.6 FJERN-/NÆRVARME... 15 5.7 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 16 5.8 GRADDAGSTALL... 16 5.9 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 16 6 FORVENTET UTVIKLING... 18 7 UTBYGGINGSOMRÅDER. VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER... 19 7.1 GENERELT... 19 7.2 UTBYGGINGSOMRÅDER... 20 8 REFERANSELISTE OG LINKER... 22 9 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2010, KOMMUNEVIS... 23 10 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER.. 25 11 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 34 3

1 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

2 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 2-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 5

3 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

4 Om kommunen 4.1 Generelt Stokke kommune ligger vest for Tønsbergfjorden og på begge sider av Vestfoldraet, og grenser til Tønsberg i nord, Andebu i vest og Sandefjord i sør. Kommunen har et areal på 118 km². Hovedvirksomheten i kommunen er servicevirksomhet. Dessuten er kommunen en jord- og skogbruks kommune. Største tettsted er kommunesenteret Stokke sentrum. Største næringsområde er Borgeskogen på 1 000 mål, hvorav de fleste bygg nå er på plass. Utbyggingen har gitt ca 1250 arbeidsplasser. 4.2 Folketall og bosetting Folketallet pr. 1. januar 2011 var 11 129 og av disse bor ca 2.500 i Stokke sentrum. Figur 4-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1. Kilde: SSB Tabell 4-1: Tettsteder i kommunen. Kilde: SSB Bosteder Innbyggere Bosteder Innbyggere Vear 783 Vennerød 436 Rakkevik 417 Stavnum 173 Råstad 1 191 Bredholt 163 Melsomvik 410 Rørkoll 101 Vadum 542 Bokemoa 779 Solnes 602 Jevnaker 486 Feen 226 Holtan 643 Storevahr 502 Sole 466 Stein 261 Borgen 263 Gjennestad 425 Fossnes 209 Balsborge 91 Kværne 141 Skjelbred 154 Tori 326 Horntvedt 162 Uoppgitt bosted 33 I 2008 var det 4418 boliger i Stokke. Av disse var 3104 eneboliger noe som utgjorde 70 % av den totale boligmassen. En befolkningsvekst i tråd med SSBs befolkningsframskriving (1,5 % vekst), vil på grunnlag av erfaringstall for nettoflyttingen siden år 2000 kreve ca. 100 nye boliger årlig. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

Kilde: Kommuneplanfor Stokke 2009-2020 Aktive områder er Nedre Solnes planleggingsfase Sandvik ( bygges ut nå ) Sentrum øst - planleggingsfase Avhengig av konjunkturene vil Borgeskogen kunne være fullt utbygd i 2015. Sundland næringsområde på ca 270 da var i 2008 utbygd med ca. 50 da 4.3 Energiplanlegging i kommunen Kommunen har satt klimautfordringene på dagsorden. Det er laget egne plkaner for å oppnå målsettingene og tiltak er viderført til kommnueplanen, reguleringsplaner osv. Kommunen har dessuten opprettet et Klimaråd forå behandle klimarelaterte saker og være pådriver i lokalsamfunnet for reduserte klimagassutslipp og økt bruk av fornybar energi. Klimarådet inviterte innbyggerne til et åpent møte om energisparing den 27.4.11 4.3.1 Kommuneplan Kommuneplan 2009-2020 vedtatt 2.11.09, har med utfyllende bestemmelser der det er krav om varmeplan som skal synliggjøre alternativ energi samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. I kommuneplanen er klima og energi et eget kapittel. Målsettingene i kommuneplanen er hentet fra klima- og energiplanen fra 2003. Relevant for stasjonær energi er : Forbruket av elektrisitet og fossile brensler skal stabiliseres på 1998-nivå. Dette innebærer at forbruket pr. innbygger ikke skal overstige 18 500 kwh. Det pekes også på at : Det er også viktig å bruke Plan- og bygningsloven aktivt for å oppnå bruk av alternativ energi og vannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanens utfyllende 8

bestemmelser. Ny planlov fra 01.07.09 gir bedre hjemmel for å oppnå alternative energiløsninger enn den gamle loven. 4.3.2 Klima- og energiplan Kommunen reviderte i 2010 sin klima- og energiplan, vedtatt 20.9.10. Det ble samme år etablert et klimaråd. Hovedmålsettinger for Stokke-samfunnet Stokke kommune skal gjennom sine ulike roller og virkemidler legge til rette og arbeide aktivt for at utslippet av klimagasser i kommunen reduseres og at andelen av fornybare energikilder økes. Hovedmålsettinger for kommunens virksomhet. Stokke kommune vil feie for egen dør og gå foran som et godt eksempel: Redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % innen 2020 Målsettinger stasjonært energiforbruk i næringslivet : Fase ut all forbruk av fyringsolje, gass og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2015, erstatte med lokal, fornybar energi. Bedre energieffektivitet i Stokkes næringsliv. 10 miljøsertifiserte bedrifter innen 2015. Målsettinger stasjonært energiforbruk i husholdningene : Redusere totalforbruk av energi pr. innbygger i husholdninger med 10 % innen 2015, dvs. til ca 8000kWh pr. innbygger og år. Graddagskorrigert Fase ut all forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020.( Redusere det direkte utslippet av klimagasser fra husholdningene til nær null. Dvs. reduksjon med 1450 tonn CO2 ekvivalenter) Redusere bruken av elektrisitet pr innbygger med 10% innen 2015, 20 % innen 2020 ( Dvs fase ut 800 tonn CO2 ekv. indirekte utslipp fra kjøp av elektrisitet. Alternativ betraktning; bidra til økt eksport av elektrisitet og utfasing av 4400 tonn CO2 ekv. fra kullkraft og lignende. Graddagskorrigert Målsettinger arealplanlegging: Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal fortrinnsvis benytte fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Etablere nærvarmenett i Stokke sentrum øst, på Borgeskogen og på Sundland. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal legge stor vekt på energieffektivitet / enøk. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal i størst mulig grad benytte miljøvennlige byggematerialer. Målsettinger for kommunens bygg og anlegg Redusere bruken av energi pr. m2 med 10% innen 2015, 20 % innen 2020, fra 2008 -nivå. 3 bygg med bioenergi innen 2015. Fremme bruk av lokal bioenergi ( flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Bygge nye bygg med vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen 2020 4.3.3 Status for energibruk i kommunens egne bygg 2 Stokke kommunes egne bygg hadde i 2008 et energiforbruk på 11,43 GWh. Herav var 10,900 GWh elektrisk kraft og 0,53 GWh fyringsolje. (tilsvarer 53.000 liter) Kommunen hadde i 2008 en bygningsmasse på 63.000 m 2. Energiforbruket pr m 2 var 180 kwh som er sammen nivå som år 2000. Andelen fyringsolje har gått noe ned. Siden 2004 har 3 nye barnehager fått jordvarme som hovedenergikilde. Rådhuset. 184 kwh/2-2010 2 Hentet fra høringsforslag 16.4.09, av kommuneplan for Stokke kommune, 2009 2020. 9

4.3.4 Andre planer og tiltak I kommunens enøkplan 2000 2005 for egne bygninger har man hatt en målsetting om å redusere dette med 0,5 GWh innen år 2005. Kommunen har i årene etter 2005 utvidet sin bygningsmasse med blant annet barnehager og idrettshall og tilbygg. Barnehagene er bygget med vannbåren gulvvarme og varmepumpe basert på borehull. Vearhallen har oppvarming med gass (propan). Kommunen har som krav at alle kommunale bygg over 500 m 2 skal bygges med vannbåren varme dersom ikke tungtveiende grunner taler imot. Stokke rådhus er miljøfyrtårnsertifisert. Enøktiltak: EOS, nytt vent anlegg, nye vinduer, etterisolering. 10

5 Dagens lokale energisystem 5.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Stokke skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Stokke forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspenningsnettet i kommunen har driftsspenning 22 kv og består av 67 km luftlinje og 108 km kabel. 288 stk nettstasjoner som transformerer spenningen ned til 230 eller 400 V forsyner lavspenningsnettet. Fordelingsnett har stort sett god kapasitet. En liten del av høyspennings luftnett har liner med små tverrsnitt. Kabelnettet i tettbygde områder kan ringkjøres, og høyspennings luftnett i vest har gjensidig reservemulighet mot Andebu ved Gjerløw og Borgen mølle, og via sjøkabel mot Veierland - Nøtterøy ved Langø. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet. 5.2 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009. SSB har utarbeidet statistikk for de forskjellige sektorene, og bruken av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel, i årene 2000, 2005-2009. Det er husholdningene som bruker mest energi i Stokke, men industrien har hatt en jevn økning de siste årene og hadde i 2009 et forbruk på ca. 57 GWh. Tjenesteytinga har redusert sitt forbruk fra 90 GWh i 2007 til 75 GWh i 2009. Figur 5-1: Kilde: SSB og Skagerak Nett. I Stokke kommune benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Stokke var på ca 294 GWh i 2007. Av det totale energiforbruket er det energibæreren elektrisitet som er den desidert største i kommunene. 11

Figur 5-2: Kilde: SSB og Skagerak Nett 5.2.1 Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. I Stokke kommune er det en betydelig veksthusvirksomhet. Energiforbruket i veksthusene fordeler seg på både lys og oppvarming. Generelt kan sies at energiforbruket er meget stort i denne næringen, fra ca 500 kwh/m 2 til 1250 kwh/m 2. Avhengig av type produksjon kan andelen varme være fra ca 30 % til 90 %. Energiforbruket har tradisjonelt vært olje og elektrisitet, men i seinere år har propangass også blitt benyttet på grunn av CO 2 - nytten. I flere av gartneriene bør det ligge til rette for bruk av bioenergi. Næringen har også fått støtteordninger til dette via Innovasjon Norge og Enova. Det totale forbruket har hatt en økning fra 2001 til 2009, og det er mest på grunn av økende forbruk i industrien. Figur 5-3: Kilde: Skagerak Nett 5.2.2 Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Stokke kommune fra 1991 til 2007, og det viser at bruken av fossilt brensel har økt kraftig fra 2006 til 2007. Det er gassforbruket til industrien som forårsaker dette. Husholdningene (parafin) og tjenesteytinga (fyringsolje) har redusert sitt forbruk i denne perioden. Forbruket av fossilt brensel har totalt økt fra 17 GWh i 2001 til 32 GWh i 2009. 12

Det meste av fyringsolja blir brukt i tjenesteytinga i Stokke. Husholdningene og industrien har like stort forbruk av fyringsolje i 2009. Parafinforbruket er utelukkende fra husholdningene, og forbruket har gått nedover siden 2001. Det totale parafinforbruket var i 2009 på 1,8 GWh. Husholdningen står for 1,8 GWh av dette, mens tjenesteyting 0,1 GWh. Nedgangen av parafinforbruket kan være forårsaket av medias fokusering på klimaulempene ved bruk av parafin kontra bioenergi, og høye parafinpriser. Gass finner vi nesten kun brukt i sektoren industri og bergverk. Gassforbruket fikk en veldig økning fra 2006 til 2007, med ca. 15 GWh. Husholdningene og tjenesteytinga har til sammen et forbruk av gass på 400 000 kwh. Figur 5-4: Kilde: SSB Biobrensel er benyttet i husholdningene og i hovedsak i form av ved. Forbruket har økt i perioden 2001-2009, og i 2009 ble det brukt 20,6 GWh biobrensel i kommunen. Figur 5-5: Kilde: SSB 13

5.3 Oppvarmingssystem i boliger Det var 4009 boliger i Stokke i 2001, og ca 2500 innbyggere har sin bolig i sentrum. Basert på folketellingen samme året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 3389 boliger. Av disse boligene har 75 % to eller flere systemer for oppvarming og i 66 % av boligene finns det ovn for fast brensel. 20 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. Tabell 5-1: Kilde: SSB. Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler 662 19,5 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 83 2,4 % Ovn for fast brensel 69 2,0 % Ovn for flytende brensel 26 0,8 % Ett system, annet 13 0,4 % Sum boliger med ett system 853 25,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 1767 52,1 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 178 5,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 415 12,2 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 176 5,2 % Sum boliger med flere systemer 2536 74,8 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % 5.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert ca 12 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblbar tariff, NULtariffene 3. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. Disse elkjelene hadde et samlet uttak i 2007: 21,2 GWh, 2008: 16,6 GWh, 2010: 7,1 GWh Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 4 til vanlig effekttariff NK/NKR 5. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr.92.000 + mva =kr.115.000 Med et energiforbruk på 300.000 kwh/år, tilsvarer det 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 5.5 Utnyttelse av lokale energiresurser 5.5.1 Energiresurser i Stokke kommune (anslått årlige energimengder) Energiressurs Energiinnhold Utnyttet Mulig formål Skogsflis 4,5 GWh? Oppvarming 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 5 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 14

Biobrensel 2,2 GWh Oppvarming Varme fra sjøvann, jordvarme og luft Betydelig? Oppvarming utnyttet gjennom varmepumper Solenergi Betydelig? Oppvarming Spillvarme Ikke kartlagt 0 GWh Oppvarming 5.5.2 Vannkraft Borgen aktiemølle AS har en generator som gir inntil 90 kw.. Det er ingen vannkraftproduksjon eller uutnyttet potensial for vannkraftproduksjon i Stokke kommune, kilde: nve.no. 5.5.3 Per Sørby, gårdsbruk og boliger. Per Sørby har etablert et nærvarmenett fra låven til 3 omkringliggende boliger. Dette dekker behovet for oppvarming og varmt tappevann. Det er også noe varme som går til tørking av korn. Oppvarmingen er fleksibel, med vedkjel, oljekjel, elkjel og solenergi. I hovedsak brukes ved i fyringssesongen, med supplering av solenergi sommer, vår og høst. Solfangerarealet er på 72 m 2 og energiutbyttet er beregnet til ca 20 000 kwh per år. 5.5.4 Gjennestad Gartnerskole I 2008 monterte skolen 168 m 2 solfangere et varmelager på 20 m 3. Solfangerne gir skolen varmt vann til blant annet dusj, vasking og matlaging. Gjennestad har også en biovarmesentral på 1,5 MW som benytter ny gassifiseringsteknologi for å utnytte flisressursene optimalt og minimere utslipp. I tillegg har Gjennestad noen mindre varmepumper. 5.6 Fjern-/nærvarme 5.6.1 Brunstad Conference Center (BCC) BCC består av et konferansesenter med plass til opptil 6000 deltagere. BCC disponerer også 850 hytter og leiligheter med totalt 6000 senger i umiddelbar nærhet til konferansesenteret. BCC har satset mye på bruk av fornybare energikilder og har et omfattende energisystem basert på varmepumpe fra sjøen, pelletskjeler, samt olje og el som reserve og spisslast. Varmen går til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, tappevann og distribueres via et nærvarmenett. Ca 1,1 GWh dekkes av pelletskjelene, og ca 2,6 GWh dekkes av varmepumpa. I 2011 foreligger det planer om utbygging, som omfatter blant annet en dobling av overnattingskapasiteten, nye utstillingshaller, idrettshaller, fotball- og håndballbaner med kunstgress, svømmehall, ridehall og andre servicefasiliteter knyttet opp til store arrangementer. 5.6.2 Fossnes Senter Fossnes senter har en bygningsmasse på ca 15.000 m 2 etablert på 70-tallet, som ble benyttet til behandlingssenter for psykisk utviklingshemmede. Etter HVPU-reformen har behovet blitt endret og bygningsmassen er fylt opp med andre aktiviteter. I dag dekkes varmeforsyningen med et nærvarmenett basert på varmepumpe og borehull. Dette har redusert behovet for innkjøpt energi med over 500.000kWh. Tidligere energibehov på om lag 1,9 GWh er nå Figur 5-6: Fossnes 15

redusert til ca 1,35 GWh. Det er planer om utvide bygningsmassen med fortetting og omskape det til et landsbypreg, - Fossnes landsby, med butikkarealer, næringsarealer og boliger. 5.7 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 5-2: Energibruk i Stokke kommune og Skagerak Netts område. Kilde: SSB og Skagerak Nett Stokke kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 10 014 10 127 10 245 10540 10866 Parafin 350 365 254 180 166 Fyringsolje 200 207 195 142 120 Gass 30 30 20 19 18 Biobrensel 2 137 1 995 1 806 2021 1896 Elektrisitet 6 721 6 665 6 813 6746 6884 SUM kwh 9 437 9 262 9 087 9108 9083 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 Oversikten over forteller at innbyggerne i Stokke kommune bruker litt mer fyringsolje og litt mindre parafin per innbygger, og mer gass per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Strømforbruket i Stokke ligger under gjennomsnittet og bioenergiforbruket ligger over gjennomsnittet. Totalt bruker innbyggerne mindre energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. 5.8 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for Stokke, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 5-3: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Stokke 3601 3605 3876 4130 5.9 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990. En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. 16

Tabell 5-4 Graddagskorrigert energiforbruk i Stokke. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4135 Graddagstall 2009 3876 Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri 206 GWh Forbruk 2009 200 GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Stokke ligger ca. 6 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

6 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Stokke kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2009. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 6-1: Totalt forventet energibehov i Stokke. Kilde: SSB og Skagerak Nett. Figur 6-2: Total forventet elektrisitetsbehov i Stokke. Kilde: Skagerak Nett. 18

7 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 7.1 Generelt Kommunens hjemler til å pålegge utbyggere alternative løsninger, har tidligerel vært svake. Ny planlov gir kommunen vesentlig bedre hjemler til å styre utviklingen. Av relevante punkter kan nevnes: Kommunen kan i en generell avgjørelse slå fast at i nye utbyggingsområde skal det legges til rette for vannboren varme. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannboren varme i hver enkel reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikke heimel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner bygge på en grunnleggende idé for dette. Kommunen kan vedta rekkefølgebestemmelser (utbyggingsplan) slik at ett område ikke kan bygges ut før energiforsyninga er løst. Gjennom utbyggingsavtaler med kommunen vil utbyggeren måtte ta på seg utbygginga av infrastruktur. Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 6 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 07 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Kommuneplan 2009-2020 vedtatt 2.11.09, har med utfyllende bestemmelser pkt. 1.3 energi, der det er krav om varmeplan for utbygginger over 20 boligenheter. Varmeplanen skal synliggjøre alternativ energi- muligheter samt tilrettelegging for vannbåren varme. Denne bestemmelsen gjelder også alle de planene som ikke er utbygd eller der utbygging så vidt er i gang. Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer 6 Unntak for forbruk mindre enn 17.000 kwh/år. 19

7.2 Utbyggingsområder Kommunen har i kommuneplanen 2009-2020 tilrettelagt arealer for oppføring av ca. 1650 nye boenheter innen 2020. En stor del av dette er ferdig regulert. Det er særlig i sentrum øst, Sandvik, Lagerødåsen og Nedre Solnes det er aktivitet. Det er også satt av store arealer på Borgeskogen og Sundland for fortsatt vekst. 7.2.1 Stokke sentrum Det ble i 2002 utarbeidet en plan for Stokke sentrum, som er delt av jernbanen i en østlig og en vestlig del. Sentrum øst omfatter eksisterende industriområde med Allessenteret, Stokke Bilservice Statoil, Stokke Brannstasjon, Tønsberg Jernindustri og Vestfold Trafo a/s. Området er bergrenset av Fylkesveg 560 i syd, jernbanen i vest, riksveg 303 i øst og dyrket mark i nord. Den nye reguleringsplanen for området forutsetter at området bygges ut til et sentrumsområde med bebyggelse som kombinerer bolig- kontor og forretninger i samme bygning med forretninger i 1. etg. 1. bygge trinn er i gang med Allesskvartalet og går fra Storgaten til tverrveien nord for Brannstasjon og regnes utbygd innen 5 år. 2. trinn utgjør resten. Den nye utbygningsmassen er på ca. 30 000 m 2, med ca. 230 boenheter. Denne høyere utnyttelsesgraden kan gjøre det lettere å realisere en felles varmeforsyning via et nærvarmenett. Man får større energibehov på et fortettet område, slik at kostnadene til rørnettet blir redusert. Ny bebyggelse bør derfor legges til rette for vannbåren oppvarming, slik at den kan inngå i et framtidig oppvarmingssystem. 7.2.2 Sundland Området er på 750 mål og ligger vest for Stokke sentrum på veien til E18. 280 mål er regulert til næringsformål. Nærmere 80 mål er solgt eller under utbygging. Utbyggingen nærmest veien på den gamle sagbrukstomta er godt i gang. Flere næringsvirksomheter er allerede etablert. Kommunen har kjøpt tomt hvor det trolig skal bygges brannstasjon og verksted som skal være ferdig i 2008. Boligbebyggelse vil bli etablert lenger nord på området. Utbyggingen har et langsiktig perspektiv, men bebygd areal vil etter hvert bli betydelig. Dersom bebyggelsen legges til rette med vannbåren varme, kan det etter hvert dannes et grunnlag for etablering av et nærvarmenett basert på lokal energiproduksjon (flis, evt. pellets). 7.2.3 Borgeskogen næringsområde 20

Næringsområdet er på ca 1000da, hvorav ca 250 da er ledig. Det ble i 1999 undersøkt mulighetene for et nærvarmeanlegg, men det var den gang ikke lønnsomt. Siden 1999 har en rekke bedrifter etablert seg, senest Ragn Sells, som har ulike biobrensel-ressurser. Stokke kommune har derfor intensjon om å få utarbeidet en varmeplan for området, for derved å klarlegge om det er muligheter for å etablere et nærvarmealegg, basert på fornybare energiressurser. 21

8 Referanseliste og linker Referanser 1. Stokke kommunes internettside www.stokke.kommune.no a. Kommuneplan Stokke kommune arealdel 2009-2020 2. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 3. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 4. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 5. Enova www.enova.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 22

9 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 23

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 24

10 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler 1. Varmesentral Forenklet 2. Varmesentral Bygg 3. Varmesentral Industri 4. Varmesentral Utvidet 5. Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen 25

Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri 26

b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 27

Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 28

Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar 2012. Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til 2020. Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen 2035. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Vi kan gi inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 29