REGISTRERINGER...overordnet kart GRIM SKOLE GRIM KIRKE SOLHOLMEN SKOLE MØLLESTUA BARNEHAGE Jungelskogen Grusbane IDDA IDRETTSPARK Grusbane
REGISTRERINGER...utbygging innenfor regulert område Utvikling av de ulike tomtene innenfor reguleringsplanen skjer i ulik takt: Det skal i disse dager utarbeides detaljerte planer for 1) området innenfor entreprise for Idda is- og flerbrukshall og 2) barnehagen For andre områder innenfor regulert område, er utbygging uvisst: 3) område for bolig/blokkbebyggelse Område 4) Grim kirke har ingen planer om å endre sine uteområder, men vil påvirkes noe av utbygging av Idda arena. For noen områder er det behov for å utarbeide detaljerte planer, mendet er ikke satt av midler til opparbeidelse av områdene. 5) Jungelskogen i friområde og område 6) Grim ungdomsskole og Solholmen barneskole. Skolene har konkrete planer for nye aktiviteter, og søker spillemidler for å kunne få gjennomført tiltak. En enhetlig utomhusplan mangler.
REGISTRERINGER... planleggingsstatus Ny barnehage. Status: Under planlegging Utomhusplan for Friområdet - inklusiv skolens gressplen Status: Under planlegging Idda arena- totalentreprise. Status: under planlegging
REGISTRERINGER...innspill fra skolene Tidligere innspill: I år 2000 ble det gjennomført en kartlegging av hvilke arealer Solholmen brukte. Både de nær skolen og de lenger vekke. Kartet viser hvor skolen selv markerte bruken. Gul farge indikerer bruken i friminuttene. Grønn farge viser i tillegg bruken i timene. Klatrevegg er etablert. Aktivitetstilbud i nærmiljø som kan knyttes til skolens bruk. Fuglefjellet. Viktig møteplass og et naturlig amfi for grim skole. Ønske om bordtennisbord plassert på trekantområde. Behov for et fast dekke. Område som kan nyttes til aktivitetsløype/hinderløype. Et ønske fra Grim skole. Solholmen skole sin prioriterte ønskeliste: 1. Edderkoppnett 2. Runsepark (sekskanthuske og 2 stk. fugleredehuske) 3. Sandvolleyballbane 4. Akebakke Nyetablering av parkeringsareal i forbindelse med renovering av Solholmen skole. I tillegg flyttes søppelcontainere hit. Sykkelskur/uværsskur er ikke i bruk. Grim skole kunne ønske seg en annen bruk av området. Område som kan benyttes til akebakke. Viktig at akebakken ikke kommer i konflikt med området som brukes til fantasifull lek. Område kan benyttes til BMX-bane. Innspill fra brukermøtet 14.09.2009
REGISTRERINGER...skolegården Atkomstvei til skolene P-plass GRIM SKOLE Plantefelt Sandvolley Gress Sand Aktivitetsbasseng Ballbaner -asfalt Gress Sand Asfalt Ballbaner -asfalt Asfalt Plantefelt SOLHOLMEN SKOLE Jungelskogen Gressplen Grusbane Flater/funksjoner på skolene Grim skole: - Sittekant langs mur - Sandvolleyball - Ballbaner: volley/basket/fotball/håndball Solholmen skole: - Aktivitesbasseng: huske, klatrestativ, vippedyr, snurre, sandkasse - Ballbaner: basket/fotball/håndball - Sittekant langs mur Gressplen: - Uformell ballspill - Huske - Sandvolleyball Jungelskogen: - Jungelløype med funksjoner som krype gjennom, ballansere, svingstang - Klatrestativ - Bålplass - Byggeplass Arealfordeling i skolegården: Flater Areal Prosent Asfaltareal: 7341 m2 80 Sandareal: 1185 m2 13 Gress, plantefelt, mur: 628 m2 7 Totalt: 9154 m2 0
REGISTRERINGER... jungelskogen Bålplass Jungelløype Lek i og utenfor skolegården Ballek: Stort fokus på lagspill og ballidrett ved de to skolen. Samlet består hele skolegården av 80% asfalt, og på store deler av denne flaten er det tegnet inn ulike type baner. Ballbaner av ulike slag krever store arealer av fast dekke. Skolen benytter grusbanene på utsiden av skoletomten til ballspill. Gressplenen på sørsiden av Solholmen skole benyttes til ulike aktiviteter også her spilles det endel fotball. Annen lek: Skolen sier selv at de har behov for å supplere lekeutstyret i aktivitetsbassenget i skolegården. Endel av utstyret er preget av sterk slitasje. Område for fantasifull lek Område som skolen benytter idag Som en utvidet del av skolegården, benyttes Jungelskogen i friområdet. Den populære skogen inneholder diverse klatrelek. Lite av skolens arealer er tilrettelagt for den type lek som aktiviserer de elevene som ikke deltar i ballspill eller klatrelek. Skogområdet bak Solholmen skole tilbyr områder som er godt egnet for kreativ lek/ rollelek. Område som skolen ikke benytter idag
1. REGISTRERINGER... gode kvaliteter på Idda Jungelskogen: 9. 8. Jungelskogen sørvest for Grim skole er et svært populært lekeområde. Skolen benytter området i stor grad til de type aktiviteter som ikke skolegården kan tilby. En populær jungelløype er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Skogen har også en lysåpning tilrettelagt med en bålplass. 7. Skogholt: 2. Barnehagen har sin egen lille skog innenfor gjerdet. Den benyttes aktivt i lek. 2. Skogholtet danner, sammen med grantrærne ved ballbanen, en portal inn mot skolen. Kan oppfattes som litt skyggefull. Trær: Langs veien inn til idrettsplassen på Idda, er det flere store trær (bjørk og lerk). Disse vil måtte bli fjernet ved utvidelse av veien. 4. 1. Ved atkomsten til Grim skole, er det et areal med gress og store, velutviklede trær som gir et parkmessig uttrykk. 9. 8. 3. 3. 6. 7. 5. 6. 3. 3. Flater: På Idda er det flere store flater som kan benyttes til ballspill. Asfaltflatene i skolegården kan benyttes til variert ballspill og annen lek. Uformelle aktiviteter: Byggnigselementer: Det sydvendte gressarealet bak Solholmen skole er den mest anvendelige flaten på Idda. Her foregår det mye uformell lek i tillegg til ballspill. Rollelek og den kreative leken foregår i jungelskogen. Her skaper barna sine egne steder med planker, hageavfall, bokser og bildekk. Stedene og situasjonene som lages er dynamiske og endres gjennom leken. 4. 5. Grim kirke fra 1969 troner på toppen av kollen. Uteområdene for kirken har en parkmessig opparbeidelse med gress og store trær. Små fjellknauser er bevart og gir området et særpreg. Bygningsdel tilknyttet idrettsbanen på Idda er oppført i funkisstil. Fjernes ved bygging av kontor- og boligbygg.
1. REGISTRERINGER... mindre gode kvaliteter Parkering: Elementer: Parkeringsplassen ved idrettsbanen er ikke stor nok i forhold til behovet. Dette fører til at det parkeres biler på utflytende arealer der det er ledig plass. Løsrevne bygg som er plassert på åpne plasser skal ha en svært fin utforming for å tilføre steder positiv kvalitet. Midt i skolegården er det plassert en kiosk/redskapsbod. Dette gir et rotete utrykk, og gir følelsen av at det er biler overalt.. 9. 2. 8. 4. 3. 8. Inngjerding: Deler av gjerdene rundt Idda idrettspark er falleferdige og har lav estetisk kvalitet. 9. 5. Utrasing av mur og gjerde langs skoleveien kan være farlig i tillegg til å oppleves skjemmende. 6.. 7. 3. 4. 7. 2. 1. Tekniske installasjoner: Klassiske ekspempler på at plassering av tekniske installasjoner kun hensyntar funksjonen. Pumpestasjon og vannoverløp danner portalen inn til Iddaområdet ifra sør. Slitasjeområder: Snarveier kommer ofte som en følge av at veier/stier ligger galt i forhold til hvor det naturlige tråkket går. Skråninger som utsettes for sterk tråkkslitasje ser ofte lurvete ut. Slike områder blir sølete i regnværsperioder. 5. 6. Aktiviteter: Ballspill har stort fokus både i og utenfor skolegården. Dette går på bekostning av andre aktiviteter. Skolegården mangler de mindre rommene/stedene for tilbaketrukken lek og rollelek. Svært uheldig med plassering av fjernvarmesentral ved skolens hovedatkomst.
VURDERINGER... vegetasjon Gress: På Idda er det relativt få flater med gress. Innenfor kirkens tomt er det endel mindre gressarealer som ligger innimellom fjellkanusene. STOR ESTETISK VERDI Vest for den store grusbanen på Idda, ligger en gressflate som idag ikke får en parkmessig behandling. LITEN OPPLEVELSESVERDI, men stort potensiale Ved atkomstene til skolene ligger det en fin gressflate som gir området et parkmessig preg. STOR ESTETISK VERDI Gressplenen på sørsiden av Solholmen skole er en bruksplen der det foregår allsidig aktivitet. STOR BRUKSVERDI Ved parkeringsplassen til Idda idrettspark, består flere av mellomarealene av gress. LITEN ESTETISK VERDI Enkelttrær: Innenfor kirketomta står mange flotte store trær som er med på å prege området. Skaper en flott atkomst til Idda. Noen av trærne langs atkomsten til idrettsplassen har tørket ut. Forøvrig... STOR ESTETISK VERDI Også trærne som er plassert i gressplenen ved atkomsten til skolen er av god estetisk kvalitet som også oppleves lang Møllevannsveien. MIDDELS /STOR ESTETISK VERDI Inne på skolegården står det plassert store trær i hjørnene av muren som danner skille mellom de to skolene. Disse trærne tilfører skolegården en god kvalitet ved å gi området litt frodighet. STOR ESTETISK VERDI Trerekka mellom grusbanen og gresplenen består av fire lønnetrær og to seljer. De er av ulik høyde, men fungerer som en god romavdeler mellom rommet for grusbanen og rommet for gressplenen. LITEN ESTETISK VERDI /STOR VERDI SOM ROMDANNER Skogholt: Skogholtet sørvest for skolen er todelt: Jungelskogen har et åpent preg og er et svært verdifullt lekeområde. MIDDELS ESTETISK VERDI /STOR BRUKSVERDI Vurdering av vegetasjonen på Idda Det er foretatt en vurdering av vegetasjonen på Idda, og da fortrinnsvis gressarealer og trær. Vurdering av trær og skogholt er gjort dels etter størrelse på trær, hvor raskt de lar seg erstatte og deres funksjon sett i forhold til å skape romlighet. Det er i denne sammenhengen ikke foretatt tilstandsvurdering av det enkelte tre. Den delen av skogholtet som ligger sørøst for jungelskogen er ugjennomtrengelig løvskog. Skogen danner er en grønn vegg på siden av grusbanene. LITEN BRUKSVERDI /STOR VERDI SOM ROMDANNER Innenfor barnehagetomten ligger en treklynge på sørsiden av barnehagen. Trærne er endel av lekområdet. Slitasje på rotsonen. MIDDELS ESTETISK VERDI/STOR BRUKSVERDI Nord for grusbanen står det en gruppe med bartrær. De er romdannende for grusbanen og er med på å danne en slags portal mellom idrettsparken og skolen. LITEN ESTETISK VERDI/MIDDELS VERDI
VURDERINGER... analyse
VURDERINGER... muligheter
UTFORDRINGER... som følge av utbygging av Idda arena 236/2 G. 30 N 66445600 Følgende områder bør vies spesiell oppmerksomhet ved videre bearbeidelse av utomhusplanen for Idda arena: N 66445600 151/1434 25 Ø 439600 F. Ø 439500 40 e Møllestua barnehag e A. Hvordan løse overgang mellom bygg og eksisterende terreng? Fr em gg oby Nab 50 52 5 20 C. 9 Stø tte m ur 9 C+. 20.5 tid ig 13 00 0 Idr ett sa 40 Stø nle tte mu r gg Fa ll = 50. +2. +2 2,2 20,2 Kt. 19 8,3 sø kk el Kt. +1 9,3 R Kt. +2 2,5 52 640 D. Hvordan løse stigningsforhold i tråd med prinsipper for universell utforming? Kan gangsti legges om eller kan inngang nede flyttes? 200 988 369 Hu rti glø ps ba ne R 2x m Vind bill. u luke is Lås barv indu Bret tban e Min vann skap Min vann skap N 66445500 Bu alt, et gl eg Le as sf bh net xan ro nt = 80 mat el an. 0 h eria ne 14 le. t 00 24 00 14 11 08 50 73 06 4 20 0m 25 0 36 1 82 98 2,2 Kt D. C. Kan 200m hurtigløpsbane løses innenfor avsatt areal? Hvilke alternativer finnes? 1:1 0 Kt Kt Kt. 19 B. Hvordan kan pumpehuset få en estetisk god kvalitet? Kan det innlemmes i bygg eller får en ansiktsløfting som passer nytt bygg? 34 12 E. Kt. +2 2,35 Nord N 66445500 151/2750 E. Hvordan løse av-påstigningsareal, inngangsparti og g/s vei på en logisk, sikker og estetisk god måte. 3 40 0 500 Ar ea l: 9,5 da a 500 200 1 550 200 1 550 12 200 1 2 3 4 5 6 7 8 9 11 x 167 = 3,000 12 m 13 14 15 16 17 B. 18 Kt. +2 2,50 " " Isg d= rop 1,8 2,4 m x " 151/613 2,5 m A. y Ø 439600 Ø 439500 ygg bob 71 Na 8 21 031 15 vei t Mid 21 F. Hvordan løse terrengsprang mellom planlagt situasjon og eksisterende 151/647 situasjon? (gjelder også E.) Mur eller terrengarrondering? 0 /258 151 B G.Hvordan ivareta en god kryssløsning for atkomst til både Idda og Grim kirke? 151/656 12 Anbudstegning MÅLESTOKK Kristiansand Eiendom 1:00 DATO 15.06.09 Idda Is og flerbrukshall Gnr. 151 Bnr. 1 Situasjonsplan PROSJEKT NR. TEGN.NR./FILNAVN 20050 ANSV. BE & MB EGERDAHL & NORDBØ A/S A XX 01 SIVILARKITEKTER MNAL NPA DAK. MAB E&N ØSTRE STRANDGT 1A POSTBOKS 787 4666 KRISTIANSAND TELEFON 38 12 09 FAX 38 12 09 20 E-MAIL post@egerdahl-nordboe.no
UTFORDRINGER... generelt Utfordringer i forhold til vegetasjon: Trær som er markert med sort farge i registreringskart, vil forsvinne ved utbygging av Idda arena. Barnehagen skal erstattes og det må foretas en vurdering om gjenstående trær skal være premissgivende for plassering av nytt bygg og ny organisering av barnehagetomt. Det må vurderes om trærne langs atkomstveien inn til Idda idrettspark skal erstattes. Andre utfordringer: Den minste av grusbanene, samt deler av jungelskogen fungerer idag som et naturlig fordrøyningsområde ved store nedbørsmengder. Dette må tas hensyn til ved videre planlegging av ny ballbane/løpsbane og ved utvikling av skogsholtet i sør (utvidelse av jungelskogen). Tekniske elementer som overvannskum og pumpestasjon gir en skjemmende atkomst til Idda ifra sørøst. Her vil det bli en utfordring å finne gode estetiske løsninger. Det må vurderes om det gjenplantes trær rundt den nye banen eller om det finnes andre tiltak for å gjenskape romligheten. Ny treplanting langs Gamle Flekkerøyvei og i friområde F3 må vurderes. I tillegg må etablering av en Grønn sone mellom parkeringsareal og blokkbebyggelse vurderes. Utfordringer for skolene: Skolen har forholdsvis lite med utearealer. I forhold til arealbruk, opplever skolene å bli skviset fra Idda idrettspark. Det er få/ingen utvidelsesmulighet mot nord eller i nordøstlig retning. Innenfor skolenes eget areal er en stor andel av utearealene viet til ballspill og idrett. Skolen har behov for mer areal til annen type lekeaktivteter. Dette får de delvis dekket i friområdet F2. Friområdet F2 skal videreutvikles i sørøstlig retning. For dette området vil det være nødvendig å vurdere funksjoner som kommer Idda til gode som et nærmiljø for bydelen. Utfordringer i forhold til ferdselslinjer: Når det nå skal bygges et nytt idrettsanlegg på Idda, er det forventet en større bruk av hele området. Det må derfor sees på om atkomstene (spesielt for gående/syklende) er gode nok slik de er idag, og om det vil være behov for å opprette nye atkomster. Stor bygninggsmasse vil, sammen med parkeringsarealet, skape lange, sammenhengende linjer. Det må tas stilling til hvordan man kan bryte opp noen av de lange linjene. Nye ganglinjer bør være tydelige på hvor de fører hen og ikke føres inn på store åpne områder uten at man ser fortsettelsen videre. Nye snarveier innenfor Idda- området må vurderes.