5Aksjeselskap uten virksomhet 8Arv og gave av aksjer

Grant Thornton informerer Nr. 2/2007 5Aksjeselskap uten virksomhet 8Arv og gave av aksjer skjer med privat pensjonssparing? 12Hva om god bokføringsskikk 18Uttalelser

Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Du finner en oversikt over Grant Thorntons organisasjon i Norge på omslagets bakside. Dette er velrenommerte firmaer som tilbyr kompetanse, erfaring og tjenester primært til lokale bedrifter, store som små. Nasjonalt deler vi faglig kunnskap, metoder og ressurser slik at våre revisorer og rådgivere vil være enda bedre samarbeidspartnere for næringslivet og for å kunne tilby en bedre geografisk dekning. For klienter med internasjonal virksomhet kan vi trekke på vårt internasjonale nettverk, Grant Thornton International, med 26.000 medarbeidere i over 110 land. Som et ledd i vår videreutvikling i Norge, der vi har 120 medarbeidere, ønsker vi å gi våre klienter faglige oppdateringer og informasjon om oss selv. Denne første utgaven av Grant Thornton Informerer er et ledd i denne prosessen. I denne utgaven av bladet finner du blant annet en rekke avklaringer på tolkning og praktisk anvendelse av den nye bokføringsloven, skattereformens betydning for overføring av aksjer ved arv eller gave og konsekvensene av politikernes pensjonsforlik for privat pensjonssparing. Ta kontakt hvis dere ønsker flere kopier eller bladet er kommet til feil person i din bedrift. Ta også kontakt for å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg, eksempelvis med skatterådgivning i Drammen, en fusjon i Asker, nye regnskapsprinsipper i Tønsberg eller en verdsettelse i Oslo! God lesning! Paul Bellamy Partner Daglig leder Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR forlaget Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: gt@grant.thornton.no www.grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR forlaget Den norske Revisorforening Servicekontor Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 22 69 05 02 www.revisornett.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund alf.asklund@revisornett.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen Utgivelse Grant Thornton informerer utkommer med 4 nummer årlig Opplag Mai 2007: 1800 Produksjon PDC Tangen www.grant.thornton.no

aktuelle datoer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 :innhold 31. mai Selvangivelsesfrist for næringsdrivende levert elektronisk. Frist for levering av Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis. 11. juni Merverdiavgift mars/april. 22. juni Skatteoppgjørene sendes ut til de fleste. 30. juni Frist for generalforsamling. 10. juli Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk (papirutgave). 16. juli Forskuddstrekk mai/juni. Arbeidsgiveravgift mai/juni. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk via Altinn. 31. juli Innsending av årsoppgjør og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret (AS). 1. august Beregning av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret. 10. august Klagefrist skatteoppgjøret (juni-oppgjøret). 20. august Restutlignet skatt 1. termin (juniutlegget). Merverdiavgift mai/juni. Følg med på skatteoppgjøret klag om nødvendig... s. 4 Aksjeselskap uten virksomhet... s. 5 Arv og gave av aksjer... s. 8 En av fem opplever plager relatert til inneklimaet på arbeidsplassen... s. 11 Hva skjer med privat pensjonssparing?... s. 12 Aktuelle satser... s. 14 Styrehonorar hovedregler i forhold til skatt, mva og innberetning... s. 16 Attest ved opphør av ansettelsesforhold... s. 17 Konsumprisindeksen: www.ssb.no/kpi Uttalelser om god bokføringsskikk... s. 18 Romutleie og avgiftsplikt s. 24 SITATET: Aldri lyves det så meget som før et valg, under en krig og etter en jakt. Otto von Bismarck Høyesterett sier nei til fellesregistrering...s. 24 Nytt om mva-fradrag for hjemme-pc...s. 25 Registrert siden sist... s. 26 02:2007 3

Advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Den norske Revisorforening Følg med på skatteoppgjøret klag om nødvendig Når du om ikke så lenge mottar skatteoppgjøret, må du kontrollere om dette er blitt riktig. Eventuell klage må vanligvis være skriftlig, og du må holde deg innenfor klagefristene. Den samme runden som du forhåpentligvis gjorde da du mottok den forhåndsutfylte selvangivelsen, må du også gjøre når du får skatteoppgjøret. Sjekk at alle tallene som fremgår av oppgjøret stemmer med de tallene du sitter med i din kopi, at alle fradrag osv. er kommet med, og at eventuelle fordelinger mellom deg og din ektefelle er blitt riktige. Dersom det er oppstått feil, kan du klage. Du må gjøre det innen tre uker etter at utleggingen ble kunngjort, dvs. etter at du har mottatt skatteoppgjøret. Har du fått skatteoppgjøret i juni, er klagefristen 10. august, eller innen 6 uker etter at det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort. Dersom du ikke er blitt varslet om at ligningsmyndighetene har foretatt endringer, er klagefristen tre uker etter at du ble oppmerksom på avviket, likevel ikke mer enn tre år etter utløpet av det inntektsåret klagen gjelder. Din klage må være skriftlig. Den må inneholde påstand om hva som er feil, hvilke endringer du ønsker foretatt, og en kort begrunnelse for dette. Det er svært viktig at du holder en saklig og nøytral tone. Dessuten er du tjent med at klagen er ryddig og oversiktlig slik at det er god sammenheng mellom den påstand og den begrunnelse du gir. Dokumenterer du påstanden godt, unngår du gjerne tidkrevende brevveksling med ligningsmyndighetene. Kun dersom det er helt åpenbare skrive- eller beregningsfeil, vil du kunne nøye deg med å klage muntlig pr. telefon. Klagen rettes til ligningskontoret som har foretatt ligningen din. Avhengig av hvem som har myndighet til å fatte vedtak, er det enten ligningskontoret selv, eller ligningsnemnda som fatter vedtaket. Du skal uansett sende klagen til ligningskontoret. Ligningskontoret forbereder saken ved å lage en innstilling til vedtak til ligningsnemnda, som nemnda deretter tar stilling til. Får du ikke medhold i klagen, kan du klage videre til overligningsnemnda. Også her skal du sende klagen til ligningskontoret som deretter forbereder saken og lager innstilling til vedtak i overligningsnemnda. Klager du helt opp til overligningsnemnda, må du være forberedt på at det tar tid fra du første gang mottok skatteoppgjøret til du får et endelig vedtak i overligningsnemnda. Overligningsnemnda er normalt siste klageinstans. Etter dette må du eventuelt ta ut søksmål og gå til sak mot skattemyndighetene. Kun under nærmere angitte vilkår vil du kunne klage til Fylkesskattenemnda og Riksskattenemnda. Fra 1. januar 2008 vil vi, på grunn av omorganiseringen av skatteetaten, få nye klageinstanser å forholde oss til. Reglene knyttet til klage på ligningen vil imidlertid i stor grad være de samme. Hva denne omorganiseringen innebærer for oss som skattytere, vil vi komme tilbake til i senere artikler. For ligningen av inntektsåret 2006 er det uansett det ovenstående som gjelder. Mer utførlig om klage på ligningen, se nr. 3:2003. 4 02:2007

Rådgiver Børge Busvold, Den norske Revisorforening Aksjeselskap uten virksomhet Det kan være fornuftig å beholde et aksjeselskap selv om virksomheten er opphørt. Planlegges ny virksomhet, slipper man da kostnadene til stiftelse av et nytt selskap og et eventuelt fremførbart underskudd kan anvendes mot overskudd i den nye virksomheten. Ulempen ved å beholde aksjeselskapet er imidlertid at dette uansett koster tid og penger. Det må føres regnskap og selskapet må ha revisor. Myndighetene må også holdes orientert på forskjellige måter: Det må sendes inn selvangivelse og næringsoppgave til likningskontoret hvert år. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen må hvert år sendes inn til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Er selskapet registrert for merverdiavgift eller har hatt ansatte, må det leveres terminoppgaver og årsoppgave. Det er i slike tilfeller vanlig å levere «null-oppgave» for terminer uten omsetning eller lønn. Eventuelle statistikkoppgaver til Statistisk sentralbyrå. I disse skjemaene er det gjerne en egen rubrikk for å svare at virksomheten er «midlertidig ute av drift» i den perioden spørsmålene gjelder. Man må likevel rette opp navn, adresser og lignende og sjekke hvilke andre spørsmål som fortsatt angår virksomheten. Det må også meldes fra om endringer i de registrerte opplysningene i Enhetsregisteret. I mange tilfeller kan det derfor være fornuftig å slette selskapet. Sletting av selskap kalles også likvidasjon. Aksjeloven skiller mellom to typer sletting: Frivillig oppløsning og tvangsoppløsning. Tvangsoppløsning innebærer at tingretten beslutter å slette et selskap fordi dette følger av en lovbestemmelse eller av vedtektene. En vanlig årsak til tvangsoppløsning er at selskapet ikke har sendt inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret innen 6 måneder eller at selskapet ikke har revisor. Også aksjeeiere kan i helt spesielle tilfeller kreve at selskapet tvangsoppløses. Avviklingsprosessen Den vanligste form for avvikling av selskap er frivillig oppløsning etter beslutning truffet av generalforsamlingen. Reglene om frivillig oppløsning står i aksjelovens kapittel 16. Gangen i en oppløsning er som følger: 1. Generalforsamlingen vedtar at selskapet skal avvikles med 2/3 flertall. 2. Generalforsamlingen velger et eget avviklingsstyre som trer inn i stedet for styret og daglig leder. Det er ingen ting i veien for å velge sittende styremedlemmer som medlemmer av avviklingsstyret, men det dreier seg i prinsippet om et annet verv. 3. Beslutningen om oppløsning og hvem som er medlemmer av avviklingsstyret skal meldes til Foretaksregisteret som skal kunngjøre beslutningen med en frist på to måneder for kreditorene til å melde sine krav til avviklingsstyret. 4. Alle kreditorer med kjent adresse skal i tillegg ha særskilt varsel av selskapet. 5. Avviklingsstyret skal utarbeide en avviklingsbalanse, dvs. en fortegnelse over eiendeler, rettigheter og gjeld. Avviklingsbalansen skal i revidert stand sendes ut til alle aksjonærene og dessuten legges ut til ettersyn for aksjonærene på selskapets kontor. 6. Selskapet kan fortsette sin virksomhet i den utstrekning det er hensiktsmessig for avviklingen. Selskapet skal da på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under avvikling» etter foretaksnavnet. I denne perioden skal årsregnskap avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret på vanlig måte. 7. Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forpliktelser dekkes i den utstrekning kreditor ikke har frafalt kravet eller samtykker i å ta en annen som debitor i stedet. Er det kreditorer man ikke finner eller som av en eller annen grunn nekter å ta imot pengene, skal pengene deponeres i Norges Bank etter særlige regler. 8. Før selskapet slettes, skal det sendes selvangivelse med krav om forhåndsligning, se nedenfor. 9. I avviklingsperioden kan selskapet dele ut utbytte etter vanlige regler, altså innenfor fri egenkapital per 1. januar. Utdeling av såkalt likvidasjonsutbytte, dvs. det som er igjen etter at kreditorene er dekket, kan først finne sted etter at det har gått minst to måneder siden siste kunngjøring, se pkt. 3. Gjenstår det uvisse eller omtvistede forpliktelser, kan det avsettes et tilstrekkelig beløp på felleskonto for selskapet og kreditor slik at uttak ikke kan skje uten at begge parter godkjenner det eller det foreligger endelig dom. 02:2007 5

Aksjeselskap uten virksomhet 10. Etter at det er foretatt eventuelle utdelinger, skal avviklingsstyret utarbeide sluttoppgjør (avviklingsregnskap) som skal revideres av revisor og fremlegges for generalforsamlingen. Når avviklingsregnskapet er godkjent av generalforsamlingen, er selskapet oppløst. 11. Avviklingsstyret skal melde oppløsningen til Foretaksregisteret. Det kreves ikke at avviklingsregnskapet med revisjonsberetningen vedlegges meldingen. Det betales ikke gebyrer til Brønnøysundregistrene for melding om avvikling av selskap. 12. Avviklingsstyret har plikt til å sørge for at regnskapsmateriale oppbevares i 10 år etter den endelige oppløsningen. Blir det igjen midler etter oppløsningen, for eksempel fordi det er holdt igjen mer penger til dekning av usikre krav enn det som ble aktuelt, skal det overskytende deles ut til aksjeeierne etterskuddsvis. Er beløpet så lite at dette er svært upraktisk, kan avviklingsstyret i stedet dele det ut til veldedige, humanitære eller miljømessige formål. Er det kreditorer som ikke har fått dekning, hefter aksjeeierne solidarisk for dette, men bare for beløp inntil det aksjonæren eventuelt har mottatt som likvidasjonsutbytte. I tillegg hefter medlemmene av avviklingsstyret solidarisk og uten begrensning hvis de ikke har opptrådt med «tilbørlig aktsomhet», som det heter. Skattemessige konsekvenser for selskapet Selskapet er skattepliktig på vanlig måte frem til slettingen er gjennomført. I tillegg medfører slettingen at eventuelle skatteposisjoner som selskapet har, må gjøres opp. Dette innebærer at selskapets gevinst- og tapskonto må inntekts- eller utgiftsføres i sin helhet. Det samme gjelder eventuelle negative saldoer, tom positiv saldo (saldo uten driftsmiddel) og betinget skattefri gevinst etter ufrivillig realisasjon av driftsmiddel. Eventuelt underskudd til fremføring faller bort. I forbindelse med avviklingen skal selskapets eiendeler enten selges eller deles ut til aksjonærene som (likvidasjons-)utbytte. Ved salg av eiendelene må det beregnes gevinst eller tap på vanlig måte. Om en gevinst er skattepliktig eller et tap fradragsberettiget, følger de ordinære reglene. For eksempel gis det i mange tilfeller ikke fradrag for tap på en vanlig enkel fordring med mindre det var en særlig nær tilknytning mellom fordringen og selskapets egen næringsvirksomhet. For eiendeler som deles ut til aksjonærene skal det foretas uttaksbeskatning. Uttaksbeskatning innebærer at selskapet beskattes for differansen mellom virkelig verdi på eiendelen og den skattemessige inngangsverdien. Uttaket behandles med andre ord på samme måte som om selskapet hadde solgt eiendelen til markedspris på det åpne markedet. Det gis imidlertid ikke fradrag for tap ved uttak. Har selskapet eiendeler som har en lavere virkelig verdi enn inngangsverdien, vil det derfor skattemessig være mer gunstig å selge eiendelen enn å dele den ut til en av aksjonærene. Eksempel: Et aksjeselskap som skal likvideres har to eiendeler: Et kontorlokale med nedskrevet saldoverdi på kr 500 000 og en bil med nedskrevet verdi kr 120 000. Virkelig verdi på kontorlokalet er ifølge takst kr 600 000, mens salgsverdien på bilen er taksert til kr 100 000. Deles kontorlokalet ut til aksjonæren, skal selskapet uttaksbeskattes for differansen mellom kr 600 000 og kr 500 000, dvs. kr 100 000. Deles bilen ut til aksjonæren, gis det ikke fradrag for differansen mellom virkelig verdi på kr 100 000 og inngangsverdien på kr 120 000. Selger derimot selskapet bilen til markedsverdien, gis det fradrag for tapet på kr 20 000. Det er ikke noe i veien for at salget kan skje til aksjonæren, bare det skjer til markedsverdi. 6 02:2007

Vær oppmerksom på at ved salg til aksjonær av eiendeler som har en verdi på minst 10 % av aksjekapitalen, men minimum kr 50 000, gjelder det særskilte saksbehandlingsregler i aksjeloven 3-8. Salget må godkjennes av generalforsamlingen og styret må utarbeide en redegjørelse med beskrivelse av eiendelen og verdsettelsen av denne. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Før selskapet kan oppløses, må det levere selvangivelse til ligningskontoret og kreve forhåndsligning. Forhåndsligningen skal omfatte all inntekt frem til oppløsningen, herunder inntekts- og utgiftsførte skatteposisjoner, gevinster, tap og inntekter ved uttak. Selskapet kan kreve at ligningskontoret skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet om forhåndsligning. Har selskapet bedt om slik erkjennelse, har ligningsmyndighetene en frist på tre måneder fra de sendte sin erkjennelse av å ha mottatt kravet om forhåndsligning til å sende skattekravet til selskapet. Overholder ikke ligningsmyndighetene denne fristen, bortfaller skattekravet i sin helhet. Det er flere eksepler på at svikt i rutinene på ligningskontorene har ført til at skattemyndighetene ikke har kunnet kreve inn skatt for oppløsningsåret. Skattemessige konsekvenser for aksjonærene For aksjonærene innebærer oppløsning av selskap at aksjene anses realisert. Det beregnes skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på vanlig måte. Utgangsverdien ved gevinst-/tapsberegningen settes til det som ble delt ut til aksjonærene som likvidasjonsutbytte etter utløpet av kreditorfristen. Utdelinger av ordinært utbytte skal utbyttebeskattes. Dette gjelder også for utdelinger som finner sted under likvidasjonsprosessen, mens kreditorfristen løper. Naturalutdelinger, dvs. når aksjonæren får eiendeler fra selskapet i stedet for penger, regnes også som skattepliktig utdeling. Verdien av utdelingen settes til virkelig verdi av eiendelen. Dette gjelder selv om selskapet blir uttaksbeskattet for det samme beløpet. Som utdeling regnes også en eventuell underpris ved kjøp av eiendel fra selskapet. Både utbytte og gevinst er alminnelig inntekt som skattlegges med en skattesats på 28 % på aksjonærens hånd. Det gis ikke skjermingsfradrag for oppløsningsåret, men ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år går til fradrag. Om en utdeling skattlegges som utbytte eller som gevinst, har i de fleste tilfeller ingen betydning. Har aksjonæren et ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, kan det imidlertid bli en forskjell. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år går riktignok til fradrag ved gevinstberegningen, men det gis ikke fradrag for den delen av et eventuelt tap som skyldes ubenyttet skjermingsfradrag. For å få benyttet et slikt ubenyttet skjermingsfradrag kan det derfor i enkelte tilfeller være mest lønnsomt for aksjonæren å få klassifisert en utdeling som gevinst i stedet for som utbytte. Eksempel: Inngangsverdien på aksjen er 500. Ubenyttet skjermingsfradrag er 200. I oppløsningsåret får aksjonæren 600 som utdeling. Av dette kan han velge å ta ut inntil 500 som ordinært utbytte før oppløsningen. Tar aksjonæren ut 500 som ordinært utbytte, gis det fradrag for hele det ubenyttede skjermingsfradraget på 200 ved beregningen av skattepliktig utbytte. Ved gevinst/tapsberegningen ved likvidasjonen settes tapet til de resterende 100 minus inngangsverdien på 500, dvs. 400. Netto skattepliktig aksjeinntekt blir 300 i skattepliktig aksjeutbytte minus 400 i tap ved likvidasjonen, dvs. netto 100 i fradrag. Velger han å ta hele utdelingen som likvidasjonsutbytte, blir det i utgangspunktet beregnet et tap på 100 (likvidasjonsutbytte på 600 minus inngangsverdien på 500 minus ubenyttet skjermingsfradrag på 200). Tapet skyldes dermed et ubenyttet skjermingsfradrag på 100 og kommer derfor ikke til fradrag. 02:2007 7

Rådgiver Børge Busvold, Den norske Revisorforening Arv og gave av aksjer Som ledd i skattereformen av 2006 ble det innført såkalt skattemessig kontinuitet ved arv og gaver av aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper. Det innebærer at arving eller gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, herunder ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Tidligere fikk den som fikk aksjer i aksjeselskaper eller andeler i deltakerlignede selskaper som arv eller gave ny inngangsverdi på aksjen eller andelen basert på virkelig salgsverdi av aksjen eller andelen. Dersom det skulle beregnes arveavgift på overføringen, kunne imidlertid ikke inngangsverdien settes høyere enn grunnlaget som ble lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. For ikke børsnoterte aksjer skulle arveavgiftsgrunnlaget settes til enten 30 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien på aksjene. Fra 2006 ble disse reglene erstattet med skattemessig kontinuitet. Skattemessig kontinuitet gjelder ved arv og gaver av aksjer og andre eierandeler som omfattes av aksjonærmodellen, for eksempel andeler i aksjefond og grunnfondsbevis i sparebanker. Reglene gjelder også ved arv- og gaveoverføringer av andeler i deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS, indre selskaper og partrederier). Skattemessig kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år og øvrige skatteposisjoner tilknyttet aksjen eller andelen. Det er imidlertid bare i de tilfeller arvelaters eller givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget, at det skal være kontinuitet i inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Er arvelaters/givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, kan arvingens/ gavemottakerens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag fortsatt ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Arveavgiftsberegningen Ved arveavgiftsberegningen skal aksjer fortsatt verdsettes til 30 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien på aksjene. Den avgiftspliktige kan velge mellom disse to verdiene, men kan ikke kreve at noen annen verdi skal legges til grunn. Innføringen av skattemessig kontinuitet innebærer at dersom arvingen selger aksjen eller andelen umiddelbart, vil det kunne oppstå en skattepliktig gevinst på hans hånd som skyldes verdistigning i arvelaterens/giverens eierperiode. Arveavgiftsgrunnlaget skal derfor reduseres med den latente skatten på gevinsten. Verdien av fradraget for latent skatt burde i prinsippet bli satt til nåverdien av den latente skatten på 28 % av gevinsten. På tidspunktet for arveavgiftsberegningen er det imidlertid usikkert når arvingen eller gavemottakeren eventuelt realiserer aksjen. Nåverdien fastsettes derfor til en sjablon på 20 % av den latente gevinsten. Ved beregning av den latente gevinsten skal omsetningsverdien av ikke børsnoterte aksjer av praktiske grunner settes til 100 % av den skattemessige formuesverdien på aksjene. Dette gjelder selv om det kan dokumenteres at omsetningsverdien på aksjen er høyere eller lavere, for eksempel fordi aksjene er taksert, eller der det har skjedd omsetning av tilsvarende aksjer mellom uavhengige aksjonærer. Eksempel: A arver en aksje fra B. Bs inngangsverdi og skjermingsgrunnlag er kr 100 som A overtar etter kontinuitetsprinsippet. På arvetidspunktet er virkelig verdi på aksjen kr 1000, mens 100 % av den skattemessige formuesverdien utgjør kr 500. Den latente skatten på Bs hånd er i prinsippet nåverdien av 28 % av kr 900, dvs. kr 252. Fradraget i arveavgiftsgrunnlaget skal imidlertid beregnes til 20 % av differansen mellom 100 % av skattemessig formuesverdi og Bs inngangsverdi/skjermingsgrunnlag, dvs. 400 x 20 % = 80. A kan velge å sette arveavgiftsgrunnlaget til enten 100 % eller 30 % av den skattemessige formuesverdien minus latent skatt, dvs. enten (500 80) = 420 eller (150 80) = 70. A vil selvfølgelig velge å sette arveavgiftsgrunnlaget til 70. As inngangsverdi og skjermingsgrunnlag skal imidlertid settes til 100, dvs. Bs inngangsverdi/skjermingsgrunnlag før fradraget for latent skatt, se nedenfor. Fradraget for latent skatt skal beregnes for hver enkelt aksje. Ble aksjene ervervet av arvelater/giver i flere omganger, vil fradraget bli ulikt for de forskjellige aksjene. Fradrag for latent skatt gis også ved arv eller gave av børsnoterte aksjer. Da settes virkelig 8 02:2007

verdi på aksjen til børskurs, mens det er kontinuitet i forhold til givers eller arvelaters inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Når virkelig verdi settes til 100 % av den skattemessige formuesverdien, vil det ikke kunne oppstå noe latent tap på mottakerens hånd. Det skal derfor ikke gjøres noe tillegg i arveavgiftsgrunnlaget for skatteverdien av et latent tap. Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget Ved innføring av kontinuitet ved arv og gave skal arving eller gavemottaker overta arvelaters eller givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, herunder ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på arvelaters/givers hånd kan være to forskjellige beløp, for eksempel fordi arvelater/giver hadde adgang til å oppregulere inngangsverdien etter skattereformen av 1992 til alternativene takstverdi fra 1992 eller regnskapsmessig egenkapital fra 1992. Oppregulering av inngangsverdien etter et av disse to alternativene kunne benyttes som inngangsverdi, men ikke som skjermingsgrunnlag. I slike tilfeller vil arvingen/gavemottakeren overta den inngangsverdien og det skjermingsgrunnlaget som giveren/arvelateren hadde, selv om dette er forskjellige beløp. Er inngangsverdien fastsatt med utgangspunkt i takstverdi fra 1992 eller regnskapsmessig egenkapital fra 1992, vil man ikke kunne kreve fradrag for et eventuelt tap ved realisasjon av aksjen. Gevinsten kan imidlertid begrenses ned til null. Alle andre inngangsverdier gir rett til tapsfradrag, også der inngangsverdien ble oppregulert til alternativet skattemessig formuesverdi fra 1992. I tillegg overtar arvingen/gavemottakeren ervervstidspunktet. Ervervstidspunktet har betydning ved avgjørelsen av hvilke aksjer som skal anses solgt dersom arvingen/gavemottakeren senere selger noen av aksjene da de først ervervede aksjene anses realisert først (FIFU-prinsippet). Kontinuitetsprinsippet gjelder ikke ved gave fra et selskap. I slike tilfeller settes inngangsverdien til virkelig verdi av aksjen eller andelen, oppad begrenset til arveavgiftsgrunnlaget (30 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien). Kontinuitetsprinsippet gjelder heller ikke ved arv eller gave til et selskap. Dersom arveavgiftsgrunnlaget er lavere enn arvelaters eller givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag (herunder ubenyttet skjermingsfradrag), skal arvingens eller gavemottakerens skattemessige inngangsverdi og skjermingsgrunnlag likevel begrenses til arveavgiftsgrunnlaget, jf. skatteloven 9-7. Ved beregningen av arveavgiftsgrunnlaget i denne sammenhengen skal det ikke gjøres fradrag for latent skatt på gevinsten etter reglene som er beskrevet ovenfor. Det er altså bare i de tilfeller arvelaters eller givers skattemessige inngangsverdi og skjermingsgrunnlag er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget (før fradrag for latent skatt), at det skal være kontinuitet. Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget settes med andre ord til det laveste av arveavgiftsgrunnlaget (før fradrag for latent skatt) og arvelaters/givers inngangsverdi/skjermingsgrunnlag. Gavesalg Ved gavesalg kan det tenkes at giver blir gevinstbeskattet. Dette kan være aktuelt når vederlaget er høyere enn inngangsverdien på aksjen, men likevel lavere enn virkelig verdi. I slike tilfeller kan gavemottakeren gjøre et tillegg i sin inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for den gevinsten som giveren er skattlagt for. Eksempel: As inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjen er kr 100, mens 100 % av den skattemessige formuesverdien er kr 700. Salgssummen er kr 150. Giver blir skattlagt for en gevinst på kr 50. Gavemottakerens inngangsverdi blir da ikke kr 100, men kr 150. I tillegg overtar han en latent gevinst på kr 550 (kr 700 kr 150). Dersom gaven medfører plikt til å svare arveavgift, kan han gjøre fradrag for 20 % av den latente gevinsten på kr 550, dvs. kr 110, ved arveavgiftsberegningen. Arveavgift beregnes av 30 % av skattemessig formuesverdi (kr 700 x 30 %) kr 210 betalt for aksjen, kr 150 fradrag for latent skatt, kr 110 = kr 0. (Arveavgiftsgrunnlaget kan ikke settes lavere enn 0.) 02:2007 9

Arv og gave av aksjer Som nevnt ovenfor overtar en arving eller gavemottaker to typer verdier: inngangsverdi og skjermingsgrunnlag (herunder ubenyttet skjermingsgrunnlag). Dersom giveren hadde oppregulert inngangsverdien på aksjene til takst eller til regnskapsmessig egenkapital på aksjene etter overgangsreglene til skattereformen av 1992, kan inngangsverdien for gavemottakeren bli høyere enn det skjermingsgrunnlaget gavemottakeren overtar. I slike tilfeller skal en eventuell gevinst ved gavesalg som giver er beskattet for bare legges til inngangsverdien og ikke skjermingsgrunnlaget, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004 2005) pkt. 5.6.3.3. Ved gavesalg kan det også tenkes at giver får fradrag for tap. Gaveelementet, dvs. differansen mellom virkelig verdi på aksjen og salgssummen, er ikke fradragsberettiget. Differansen mellom givers inngangsverdi og virkelig verdi på aksjen representerer imidlertid et reelt tap som er fradragsberettiget. Eksempel: Givers inngangsverdi på aksjen er kr 400, og omsetningsverdien er kr 300. Aksjen selges for kr 250, slik at det realiseres et tap på totalt kr 150, hvorav 50 skyldes gaveelementet. Giver kan kreve fradrag for det reelle tapet på kr 100 (kr 400 kr 300), men ikke gaveelementet på kr 50 (kr 300 kr 250). Dersom arveavgiftsverdien (30 % eller 100 % av skattemessig formuesverdi) er høyere enn omsetningsverdien slik at det skal være kontinuitet, må gavemottakeren gjøre fradrag i sin inngangsverdi for det tapet som giver har fått fradrag for. I eksempelet vil gavemottakerens inngangsverdi bli begrenset til kontinuitetsverdien på kr 400 minus tapet på kr 100 = kr 300. Denne regelen er innført for å forhindre dobbelt fradrag. Inngangsverdien kan likevel ikke bli lavere enn det gavemottakeren faktisk har betalt for aksjen. Avdragsordning for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter Det er også innført en avdragsordning for arveavgift knyttet til overdragelse av virksomhet fra og med 2006. Ordningen går ut på at den avgiftspliktige kan kreve å betale arveavgiften på foretak eller foretaksandeler i like store avdrag over inntil syv år, rentefritt. Avdragsordningen skal gjelde arv og gave av små foretak og andeler i små foretak slik disse er definert i regnskapsloven 1-6, dvs. foretak som etter det siste årsregnskap før rådighetsåret oppfyller to av følgende tre vilkår: 1) Har mindre enn 60 millioner i salgsinntekt. 2) Har mindre enn 30 millioner i balansesum. 3) Har færre enn 50 ansatte, uansett eierform. Ordningen gjelder overdragelse av alle typer virksomhet uansett eierform, herunder aksjeselskaper og enkeltpersonforetak. Det kreves at overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer direkte eller indirekte eier minst 25 % av foretaket umiddelbart før overdragelsen. Ordningen omfatter også suksessive overdragelser. Det stilles ikke krav til hvem som skal være mottaker, men det stilles krav om fortsatt eierskap i selskaper og til videre drift av enkeltpersonforetak. Aksjer og andeler som i dag verdsettes etter reglene i arveavgiftsloven 11A, skal omfattes av avdragsordningen med den verdi som legges til grunn etter dagens regler. For enkeltpersonforetak gjelder avdragsordningen bare eiendeler som er knyttet til virksomheten. Ordningen er tatt inn som ny 20A i arveavgiftsloven der også de nærmere betingelser fremgår. 10 02:2007

Kommunikasjonsdirektør Sture Bye, Statens arbeidsmiljøinstitutt En av fem opplever plager relatert til inneklimaet på arbeidsplassen I tillegg til nedsatt helse for den enkelte kan en også se redusert yteevne for de ansatte. Det er derfor viktig både for enkeltmennesker og for samfunnet med best mulig kunnskap om tiltak som kan bedre inneklimaet. Ny forskning viser at hver femte arbeidstager har plager, eller kan relatere sin sykdom til inneklimaet og arbeidsmiljøet på jobben. Tørr og tett luft, for mye støv og for høy temperatur samt stråling fra PC-skjermene er de vanligste årsakene til at arbeidstakere får plager eller blir syke på jobben. En enkel reduksjon av støvpartikler i kontorer vil kunne bedre helseplager i luftveier og huden viser Knut Skulbergs doktoravhandling på inneklima i kontormiljøet. Dårlig inneklima på arbeidsplassen Hodepine, konsentrasjonsvansker, luftveisplager, irritasjon i øynene, svimmelhet og tørr hud er noen av plagene som gjenfinnes i en lang liste over plager mange yrkesaktive opplever på sin arbeidsplass. Andre er irritasjoner i øyne, nese, hals og øvre luftveier eller en hodepine du har på jobben, men som forsvinner når du går hjem. Dersom det er mye støv i rommet, vil de som sitter mye foran skjermene oftere bli utsatt for å få irritert hud. Dette relateres gjerne til at det er et statisk elektrisk felt mellom dataskjermen og brukeren. Partikler i luften trekkes til ansiktet og fører til irritasjon. Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført flere undersøkelser på inneklima i kontormiljøet og det har blitt forsket på hvilke praktiske tiltak som vil redusere denne type helseplager hos kontoransatte. Avhandlingen fokuserer blant annet på tolkning av resultater og hvilken betydning dette har for en bedre helse i forhold til praktisk betydning, sier Knut Skulberg. Enkle tiltak hjelper deg til å unngå plager på grunn av inneklima STAMI har på base av sin forskning kunnet gi bedre veiledning om hvordan virksomheter kan redusere helseplager hos kontoransatte. Enkle tiltak som å holde sitt kontor så ryddig at vaskepersonellet får gjort sin jobb ordentlig er et av de mest praktiske rådene. At arbeidsplassen gjennomfører større og mer skikkelige vasker (nedvasking) med jevne mellomrom, har også stor betydning. Andre tiltak kan være at du tar hyppige pauser på i underkant av 1 minutt. Se på noe annet eller gå en liten runde. Eller å se til at temperaturen i kontormiljøet ligger mellom 22 og 25 grader. Har du det for varmt oppstår det gjerne plager med øynene og konsentrasjonsvansker. Arbeidsgiver bør følge med på at det ikke eksisterer fuktskader og lekkasjer i bygningen, at ventilasjonsanlegget fungerer godt og at det vedlikeholdes ofte samt at ansatte ikke deler rom med ozonproduserende maskineri som kopimaskiner, laserskrivere, printere og luftrensere. Ozonet kan reagere med kjemiske stoffer og gi økt irritasjon i øyne, nese og hals, sier Knut Skulberg. Ny kunnskap Det finnes få gode forskningsstudier hvor en har målt objektivt både endringer i kontormiljøet og endring av helseplager samtidig. Akkurat denne avhandlingen gir vesentlig ny kunnskap om sammenhengen mellom støvforurensning i kontormiljøet og helseplager. Før nå har det ikke vært vist sammenheng mellom enkelte helseplager og inneklima. FAKTA: Det ble gjennomført 3 intervensjonsstudier i perioden 1996 2006 hvor kontoransatte i store bedrifter i Oslo-området deltok. 8 bedrifter og 32 bygninger uten tidligere rapporterte problemer ble undersøkt. 3562 ansatte var involvert i undersøkelsen. Arbeidet er utført av Knut Skulberg og STAMI i tett samarbeid med Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Byggforsk. 02:2007 11

Jan Otto Risebrobakken, informasjonssjef i Storebrand Livsforsikring AS Hva skjer med privat pensjonssparing? Skattefordelene ved privat pensjonssparing (IPA og livrenter) er fjernet. Samtidig har Regjeringen og opposisjonen blitt enige om å opprette en ny ordning for privat pensjonssparing fra 2008. Hva betyr dette for dem som har spart til pensjon i IPA? Hvordan blir den nye ordningen, og hvordan blir overgangsreglene? IPA-ordningen åpnet for at man kunne spare til pensjon og få redusert skatten med 28 prosent av sparebeløpet opp til 40 000 kr året. Denne skattefordelen ble, sammen med formuesskattefritaket for livrenter, vedtatt avviklet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 før jul. Dermed har Norge de strengeste reglene for privat pensjonssparing i Europa. Konsekvenser for livrente-kunder Det skal fra og med 2007 betales ordinær formuesskatt på livrentemidler. Forskrifter med overgangsregler ble fastsatt av Finansdepartementet 2. februar 2007. De nye forskriftene innebærer bl. a: Innskudd foretatt før 6. oktober 2006 fikk fritak for formuesskatt for inntektsåret 2006. Innskudd foretatt 6. oktober 2006 eller senere får ikke fritak for formuesskatt. Alle livrentemidler (nye og gamle) får formuesskatt fra 2007. Det blir fortsatt utsatt skatt på avkastningen. Den skattemessige bindingstiden på livrenter er samtidig opphørt. Kunder kan dermed ta ut livrentemidler uten å betale straffeskatt frem til 2011. Opptjent avkastning skattlegges ved uttak med vanlig kapitalskatt på 28 prosent. I tillegg til den skattemessige bindingstiden er det også en forsikringsmessig bindingstid på en del av avtalene. Dette kan medføre at enkelte kunder ikke får utbetalt hele saldoen dersom avtalen avsluttes før bindingstiden utløper. Fra 2011 gjeninnføres den skattemessige bindingstiden, men med halvert straffeskatt i forhold til det gamle regimet. Selv om fritaket for formuesskatt på livrenteavtaler er opphevet, vil sparing i livrente fortsatt være gunstig for mange. Livrente beholder fordelen med utsatt skatt på avkastningen i spareperioden og avkastningen skattlegges først når utbetalingene starter. Tradisjonell livrente beholder også avkastningsgarantien. Dette gjør at du har en verdifull garanti i bunn, og samtidig muligheten for å oppnå høyere avkastning fordi deler av midlene er plassert i aksjer og eiendom. En livrente er underlagt bestemte krav til forsikringstid og utbetalingstid. Den totale forsikringstiden må være minst 12 år, hvorav utbetalingstiden må være minst 6 år. Det er likevel slik at hele avtalens saldo kan gjenkjøpes/utbetales uten straffeskatt frem til 31.12.2010. Konsekvenser for IPA-kunder Det gis ikke fradrag for IPA-innbetalinger foretatt etter 12. mai 2006. Bare kunder som har betalt inn til ordningen før denne datoen, fikk mulighet til å utnytte fradraget for 2006. Midler som er betalt inn vil forvaltes i tråd med spareavtalen og bli utbetalt som pensjon fra man fyller 67 år. Regjeringen har i forskrifter åpnet for at IPA-avtaler med en samlet verdi på mindre enn 1,5 G (94 338 kr) kan gjenkjøpes. IPAkontrakten vil da bli avsluttet og utbetalingen vil skattlegges som pensjonsinntekt, dvs. at trygdeavgift betales med lav sats og eventuell toppskatt må betales. Bør man så gjenkjøpe IPA-avtalen? Man må i så fall skatte av midlene. Blant andre Skattebetalerforeningen har rådet folk til å ha is i magen med henvisning til at det er varslet nye regler for privat pensjonssparing. Nye regler for privat pensjonssparing Regjeringen og opposisjonspartiene inngikk før påske et forlik om pensjonsreformen. Et hovedkrav fra opposisjonen var at det skulle etableres en ny ordning for skattestimulert privat pensjonssparing som er minst like god som IPA-ordningen. Slik blir det ikke, men regjeringspartiene gikk med på å etablere en ny ordning fra 2008, med en årlig spareramme på 15 000 kr. Opposisjonen ønsker å øke sparerammen til 40 000 kr pr. år, og står fritt til å arbeide for dette. Ordningen skal gjelde fra 2008. Det betyr at 2007 blir et mellomår, uten rett til fradrag for privat pensjonssparing mens det igjen vil bli mulighet for dette neste år. Regjeringen skal fremme forslag til endelig utforming av den nye ordningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i mai. Storebrand har pekt på behovet for å bedre skattereglene slik at privat pensjonssparing alltid fremstår som lønnsomt for den enkelte. Det er ikke alltid tilfelle i den gamle ord- 12 02:2007

ningen, hvor man fikk igjen 28 prosent av beløpet som ble betalt inn, mens beløpene som betales ut skattlegges som pensjonsinntekt. For beløp som ble betalt inn de siste årene før pensjonsalder, ville fritaket for formuesskatt og utsatt skatt på avkastning i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig til å veie opp for denne skjevheten. Det bør være skattesymmetri i ordningen, f.eks. 28 prosent skattelette ved innbetaling (som i IPA) og 28 prosent skatt på utbetalingene. Siden midlene er bundet til pensjonsalder må de fritas for formuesskatt, og det må være utsatt skatt på avkastningen. Det bør legges til rette for at de som har IPA-avtaler enkelt kan fortsette pensjonssparingen i disse når de nye skattereglene trer i kraft. Den nye ordningen bør også utvide sparemulighetene. Over 600 000 arbeidstakere fikk obligatorisk tjenestepensjon som innskuddsordninger i løpet av fjoråret. Disse bør kunne velge å bruke sparerammen til individuell mersparing i disse ordningene dersom de ønsker det. Ellers bør man som i IPA kunne spare i bank, forsikring og fond. Hva kan sparing gi i økt pensjon? Begynner man som 35-åring og sparer 1 000 kr i måneden frem til man fyller 67 år, kan det gi et årlig tilegg til pensjonen på 67 000 kr. 1 Er det behov for privat pensjonssparing når alle har fått tjenestepensjon? En del av Regjeringens begrunnelse for å avvikle IPA var at alle arbeidstakere nå har et tillegg til folketrygden etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. Men behovet for privat pensjonssparing blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. For det første vil OTP for de fleste bare kompensere for innstrammingene i folketrygden som følge av pensjonsreformen. For det andre: I det nye pensjonssystemet vil den enkelte i større grad selv måtte ta ansvar for egen pensjon. Besteårsregelen blir borte. Man kan ikke lenger lene seg på 20 gode år. Perioder med lavere inntekt vil nå slå direkte ut i lavere pensjon. Den enkelte kan selv velge å ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, men pensjonen vil reduseres hvis man velger å gå av tidlig. Mange vil i et slikt system ha behov for å spare til pensjon, og det er viktig at vi har skatteregler som stimulerer til slik langsiktig sparing. 1 Forutsetninger: 4 pst årlig realavkastning, utbetaling over 15 år fra fylte 67 år. 02:2007 13

aktuelle satser A JOUR PER 01.5.07 AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 %* 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. Merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn stebarn, foreldre Andre Av de første 250 000 0 % 0 % Av de neste 300 000 8 % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER S/A = Skattetrekk / Arbeidsgiveravgift M = Merverdiavgift FK = Forskuddsskatt selvstendige næringsdrivende FE = Forhåndsskatt / Etterskuddsskatt for etterskuddspliktige S/A M FK FE 1. termin 15.03. 10.04. 15.03. 15.02. 2. termin 15.05. 10.06. 15.05. 15.04. 3. termin 15.07. 20.08. 15.09. 4. termin 15.09. 10.10. 15.11. 5. termin 15.11. 10.12. 6. termin 15.01. 10.02. GEBYRER TIL BRØNNØYSUNDREGISTRENE MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1 720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2 580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2007 10,5 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 1,7 % (Rente unngås ved betaling innen 30.04.) Rentegodtgjørelse 1,3 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget Rente på restskatt 2,8 % Rentegodtgjørelse 2,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,3 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget Rente på restskatt 3,1 % Rentegodtgjørelse 3,1 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,9 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 10,5 % p.a. Arbeidsgiveravgift 10,5 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 13,5 % p.a. Merverdiavgift 13,5 % p.a. UTGIFTSGODTGJØRELSER Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 140, Fra 9 til 12 timer: kr 200, Over 12 timer: kr 320, Reiser med overnatting: Fra 8 til 12 timer: kr 250, Over 12 timer: kr 460, For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 75,, lunsj kr 175,, middag kr 210,. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400, Ulegitimert nattillegg ved overnatting på hotell eller tilsvarende: kr 700, Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/norsk/ dok/regelverk/reglement/002031-990092/dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 262, For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 169, Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø 1 9000 km kr 3,00 per km kr 3,05 per km 9001 km og mer kr 2,40 per km kr 2,45 per km Tillegg per passasjer per km kr 0,50 Tillegg for tilhenger per km kr 0,50 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NATURALYTELSER Bilbeskatning 2007 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil 243 300 kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skattepliktig fordel for bruk av firmabilen mellom hjem og arbeidssted. 14 02:2007

Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige renteutviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrentesatsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 37 735 per 01.05.2006 med tilbakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2007: Januar og februar 3,75 % Mars og april 4,00 % Mai og juni 4,25 % Juli og august 4,75 % September og oktober fastsettes senere November og desember fastsettes senere Skjermingsrente for ekstra skatt på lån (sktl. 5-22) Skjermingsrente for januar og februar 2007 2,4 % Skjermingsrente for mars og april 2007 2,9 % Skjermingsrente for mai og juni 2007 2,9 % Skjermingsrente for juli og august 2007 Fastsettes senere Skjermingsrente for september og oktober 2007 Fastsettes senere Skjermingsrente for november og desember 2007 Fastsettes senere Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1. 31.12.) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN 1 G per 1.5.06 = kr 62 892 Gjennomsnittlig grunnbeløp i 2006 er kr 62 161. Grunnbeløpet justeres fra 1. mai hvert år. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8 000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3 000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4 500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr 3 000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2 500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2006 OG 2007 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % Formuesskatt 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % Trygdeavgift pensjonsinntekt og lønnsinntekt og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % Toppskatt Sats 2006 Sats 2007 Klasse 1 0 % 0 394 000 0 % 0 400 000 9 % 1) 394 100 750 000 9 % 1) 400 100 650 000 12 % over 750 000 12 % over 650 000 1) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervall. Personfradrag 2006 2007 Klasse 1 35 400 37 000 Klasse 2 70 800 74 000 Formuesskatt 2006 2007 0 % 0 200 000 0 220 000 0,9 % 200 000 540 000 220 000 540 000 1,1 % over 540 000 over 540 000 Minstefradrag i lønn 2007 Sats 36 % Minimum kr 31 800 Maksimum kr 63 800 Minstefradrag i pensjonsinntekt 2007 Sats 26 % Nedre grense kr 4 000 Øvre grense kr 53 400 Gaver til frivillige organisasjoner kr 12 000 AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2006 2007 A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er til kr 15 000. Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Driftsmidler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnadsføring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 02:2007 15

Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen, Den norske Revisorforening Styrehonorar hovedregler i forhold til skatt, mva og innberetning Skatte- og avgiftsmessig behandling av styrehonorar er stadig aktuelle problemstillinger og her er noen spørsmål og svar. Spørsmål: Advokat A er ansatt i Advokatfirma AS. Advokaten er valgt som styremedlem i Bedrift AS. Advokatfirma AS sender faktura med merverdiavgift til Bedrift AS for utført styrearbeid. Kan Bedrift AS da unnlate å innberette styrehonoraret som lønn på styremedlemmet og videre unnlate å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift? Svar: Styrehonorar skal beskattes som lønn selv om vervet er utøvd som ledd i selvstendig virksomhet. Etter skatteloven anses styrehonorar som en fordel vunnet ved arbeid. 1 Da styrehonoraret er å anse som lønnsinntekt, må honoraret innberettes på styremedlemmet som lønn. 2 Den som betaler ut godtgjørelsen har plikt til å innberette honoraret, foreta forskuddstrekk 3 og betale arbeidsgiveravgift 4. Spørsmål: Advokat E driver advokatvirksomheten i et enkeltpersonforetak og virksomheten fører med seg en rekke styreverv. Skal Advokat E sende faktura med merverdiavgift for styrehonorarene? Svar: Styrehonoraret anses også i slike tilfeller som lønn og skal innberettes som ovenfor. Advokat Es enkeltpersonforetak kan sende faktura uten merverdiavgift så lenge virksomheten ikke krever fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i «styrehonorarvirksomheten». I noen spesielle tilfeller har det vært lagt til grunn at det både skal svares merverdiavgift og arbeidsgiveravgift av inntekten. Utgangspunktet er at vilkårene for registrering i merverdiavgiftsmanntallet er oppfylt (krav til næringsvirksomhet og omsetning over kr 50 000 innenfor merverdiavgiftsområdet). Styrearbeid som næring er i utgangspunktet merverdiavgiftspliktig, men Finansdepartementet har gitt fritak fra å beregne merverdiavgift på styrehonorar 5 : «Med virkning fra 1. juli 2001 har Skattedirektoratet i samråd med Finansdepartementet inntil videre gitt fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift av godtgjørelse som nevnt i skatteloven 5 10 bokstav b og som skal inngå i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Skatteloven 5 10 bokstav b, jf. folketrygdloven 23 annet ledd, fastsetter at det skal betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende. Skattedirektoratet har antatt at bestemmelsen også omfatter voldgiftsdommere. Det er en forutsetning for fritaket at det ikke gjøres fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk ifm. utøvelse av nevnte verv og at det foretas forholdsmessig fradrag for inngående avgift på eventuelle fellesanskaffelser.» Spørsmål: Har Advokat E i sitt enkeltpersonforetak fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til utøvelsen av styrevervene? Svar: Fritaket fra å beregne merverdiavgift er gitt under forutsetning av at det ikke gjøres fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk ved utøvelse av styrevervene og at det også må foretas et forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser. Dersom styrevervene utgjør mindre enn 5 % av den samlede omsetningen i advokatvirksomheten (mer en 95 % avgiftspliktig inntekt), slipper en likevel å foreta en slik forholdsmessig fradragsføring 6, dvs. Advokat E har krav på fradrag for hele felleskostnaden. Spørsmål: Får mottaker fradrag for den inngående merverdiavgiften dersom Advokat E i sitt enkeltpersonforetak velger å fakturere styrehonoraret med merverdiavgift? Svar: Styremedlemmet kan velge om det vil benytte seg av fritaket eller ikke. Selskapet, som betaler ut styrehonoraret, vil få fradragsrett for merverdiavgiften etter de alminnelige reglene om fradragsrett. Finansdepartementet har foreslått å lovfeste unntaket fra merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av å være medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, dersom vederlaget for tjenesten inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Forslaget er ute på høring i forbindelse med teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven. 1 Se skatteloven 5-10 (1) bokstav b. 2 Se ligningsloven 6-2 nr. 1 bokstav d. 3 Se skattebetalingsloven 5 nr. 1 bokstav b. 4 Se folketrygdloven 23-2 (2) 2. pkt. 5 Se Fellesskriv fra SKD av 11. juni 2002 eller MVA-håndboka pkt. 10.3.1. 6 Se forskrift nr. 18 til mval. 4 første ledd 16 02:2007

Advokat Kristin Tingberg Sandvik, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Attest ved opphør av ansettelsesforhold Arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse, enten ved å si opp selv eller blir sagt opp, har krav på skriftlig attest av arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven 15-15. Også den som blir avskjediget har krav på attest. Arbeidsgiver skal utferdige attest av eget tiltak og arbeidstaker skal i utgangspunktet slippe å be om det. Arbeidsmiljøloven stiller visse minimumskrav til attestens innhold. Attesten skal inneholde; opplysninger om arbeidstakers navn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i utover en gjengivelse av vedkommendes tittel og arbeidsforholdets varighet. Blir arbeidstaker avskjediget, kan arbeidsgiver uten nærmere angivelse av grunnen opplyse i attesten at arbeidstaker er avskjediget. Det er kun arbeidstakere som bare uteblir fra arbeidet eller «fantegår», som ikke har krav på attest i henhold til lovens bestemmelse. Det følger ikke av arbeidsmiljølovens bestemmelse at arbeidstaker kan kreve attest mens arbeidsforholdet løper, for eksempel til bruk ved søknader om jobb hos andre arbeidsgivere. Det er kun sluttattester ved fratredelse arbeidstaker har krav på. Formålet med en attest er at den blant annet skal kunne brukes som dokumentasjon overfor nye arbeidsgivere. Det er derfor viktig å fremheve at lovens minimumskrav ikke begrenser arbeidstakers rett til å kreve en mer utførlig attest. Arbeidsgiver har likevel ingen plikt til å gi en mer utførlig attest enn lovens minimumskrav, og kan uansett ikke gi opplysninger som er i strid med ulovfestede regler om personvernet som for eksempel opplysninger om helseforhold og sykefravær. Nekter arbeidsgiver en attest i henhold til lovens minimumskrav, risikerer hun/han pålegg fra Arbeidstilsynet og tvangsmulkt. Arbeidsgiver er også strafferettslig ansvarlig dersom arbeidstaker ikke får skriftlig attest med lovens minimumskrav til innhold. I konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver finnes eksempler på at arbeidstaker ber om en positiv attest eller at arbeidsgiver tilbyr en positiv attest som en del av en minnelig avslutning på arbeidsforholdet. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at arbeidsgiver unngår en beskrivelse av negative forhold, men positive beskrivelser av en arbeidstaker bør være sannferdige. Strengt tatt kan en arbeidsgiver risikere erstatningsansvar dersom hun/han bevisst angir usannheter om en arbeidstakers kompetanse og egenskaper. En våken ny arbeidsgiver vil i en tilsettingsprosess spørre om forhold som ikke fremgår av en attest. Gode referansepersoner vil være minst like viktig som en attest uansett hvor utførlig attesten er utformet. Som arbeidssøkende bør man derfor tenke nøye gjennom på forhånd hvem som skal oppgis som referansepersoner. Personene bør for øvrig alltid forberedes på at de kan bli kontaktet. 02:2007 17

Registrert revisor Rune Tystad, Den norske Revisorforening Uttalelser om god bokføringsskikk Bokføringsstandardstyret har kommet med en ny uttalelse som omhandler dokumentasjon av medgått tid. I tillegg er fire av de tidligere uttalelsene blitt endret. Skattedirektoratet har publisert seks nye artikler der fire omtaler krav til salgsdokument. Bankers krav til oppbevaring av dokumentasjon, bokføring ved bruk av Excel, krav til kjøpers dokumentasjon og forskuddsfakturering er også omtalt. Bokføringsstandardstyret Dokumentasjon av medgått tid Bokføringsstandardstyret uttaler i GBS 10 at når vederlaget er basert på tidsforbruk, har den bokføringspliktige plikt til å dokumentere timeforbruk på den enkelte kunde/oppdrag. Det må foretas en konkret vurdering når det gjelder sammenheng mellom medgått tid og vederlag. Det må vurderes om tiden er den vesentligste innsatsfaktoren (mer enn 50 %). Kravet i bokføringsforskriften 8-4-1 til å dokumentere medgått tid er stilt for å kunne kontrollere fullstendighet og riktig periodisering av inntekter, samtidig som det gir mulighet for å kunne kontrollere grunnlag for prisfastsettelsen mellom nærstående parter. Utgangspunktet for vurderingen er derfor om det er en sammenheng mellom eiere/ansattes tidsforbruk og det vederlag som kreves. Ansatte omfatter også innleid arbeidskraft som er under innleiers instruksjonsmyndighet. Når det gjelder resultatbasert vederlag, vil dette normalt falle utenfor kravet om dokumentasjon av medgått tid, da det ikke vil være en klar sammenheng mellom vederlag og medgått tid. Bokføringspliktig virksomhet som fullt ut utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk samtidig som virksomheten er basert på timebestilling, er kun forpliktet til å følge reglene om dokumentasjon av timebestillinger, jf. bokføringsforskriften 8-4-2. Dette vil gjelde for kjøreskoler. Leger, fysioterapeuter mv. driver normalt etter timebestilling og har plikt til å følge bokføringsforskriften 8-4-2. Når slike yrkesgrupper tilbyr bedriftshelsetjeneste, utstedes det salgsdokument til den enkelte bedrift, ofte basert på en underliggende avtale om å gi bistand i systematisk HMS-arbeid, inkluderende arbeidsliv og AKAN-oppfølging. Også en del av bedriftshelsetjenesten kan skje etter timebestilling, for eksempel årlige helsekontroller og synstester, likevel slik at det er den enkelte bedrift som blir fakturert. Hensynet til å kunne kontrollere fullstendighet og korrekt periodisering tilsier at bokføringspliktige som tilbyr bedriftshelsetjeneste skal følge bokføringsforskriften 8-4-1. Dersom deler av bedriftshelsetjenesten drives etter timebestilling, kan det være en praktisk løsning å benytte et timebestillingssystem med funksjonalitet til å ta ut rapporter på den enkelte bedrift. Hvem skal dokumentere medgått tid? Uttalelsen gir en nærmere avklaring av bestemmelsenes rekkevidde, herunder en vurdering av om bestemmelsene kommer til anvendelse overfor enkelte konkret nevnte yrkesgrupper, jf. nedenfor. Liberale yrker, undervisning, utleie av arbeidskraft mv Bestemmelsen i bokføringsforskriften 8-4-1 erstatter tidligere krav om oppdragsjournal for enkelte tjenesteytende næringer i forskrift 23. desember 1983 nr. 1841, 4. Kravet om oppdragsjournal for disse næringene ble ikke videreført. I stedet ble det innført krav til dokumentasjon av medgått tid for alle tjenesteytende næringer hvor vederlaget er basert på tidsforbruk. Det fremgår av NOU 2002: 20 at kravet typisk vil gjelde innen de liberale yrker som konsulenter, advokater, regnskapsførere, revisorer, arkitekter og ingeniører hvor vederlaget er basert på utførte timer, undervisning hvor betalingen avregnes etter medgått tid, utleie av arbeidskraft og lignende. Andre eksempler kan være kulturarbeidere knyttet til produksjon av kulturtjenester, som sceneinstruktører, lydteknikere og lignende. 18 02:2007

Eiendomsmeglere For enkelte bransjer er det fortsatt særskilte regler for føring av oppdragsjournal, for eksempel for eiendomsmeglere, jf. eiendomsmeglerforskriften av 20. mars 1990 4-2. Slike eiendomsmeglere vil ikke ha plikt til å dokumentere medgått tid etter bokføringsforskriften 8-4-1. Det fremgår av NOU 2002: 20 at meglere som ikke har egne regler for oppdragsjournal, bør omfattes av kravet til dokumentasjon av medgått tid, forutsatt at vederlaget for tjenesten er basert på faktisk eller estimert tid. Provisjonsbaserte tjenester, royalty mv. NOU 2002: 20 angir også at tjenester hvor vederlaget er resultatbasert i form av provisjon, royalty eller lignende ikke omfattes av kravet til å dokumentere medgått tid. Begrunnelsen for dette er at det ikke er en klar sammenheng mellom vederlag og medgått tid. Dette vil for eksempel kunne gjelde ulike typer salgsagenter og kapitalforvaltere. Reklametjenester I NOU 2002: 20 fremgår det også at virksomheter som selger reklametjenester hvor forbruk av timer er den vesentligste innsatsfaktoren for fastsetting av pris, omfattes av kravet om å dokumentere medgått tid. Selv om enkeltoppdrag kan være priset resultatbasert, vil hovedregelen normalt være at det er sammenheng mellom vederlaget og medgått tid slik at medgått tid må dokumenteres. Forretningsføreroppdrag mv. For de fleste typer tjenester er prisen for leveransen en kombinasjon av tidsforbruk og andre faktorer/ytelser. Ett eksempel på dette er eiendomsforvaltning. Også i forhold til slike tjenester må det foretas en konkret vurdering av om vederlaget er basert på tidsforbruk. Det har konkret vært reist spørsmål om boligbyggelag som forestår forretningsførsel for borettslag og boligsameier til fast pris har plikt til å dokumentere medgått tid. Etter bokføringsforskriften 8-4-1 første ledd tredje punktum gjelder bestemmelsen også i de tilfeller hvor det er avtalt fast pris. Forretningsføreroppdrag er, i likhet med mer ordinære regnskapsføreroppdrag, normalt tjenesteoppdrag hvor vederlaget er basert på tidsforbruk. Selv om prisen beregnes ut ifra antall bilag, omsetning, antall leiligheter o.l., er tidsforbruket den vesentligste innsatsfaktoren. Slike volumbaserte beregningsgrunnlag kan ses som et middel til å estimere tidsforbruket. Enkelte typer virksomheter har mange små arbeidsoppgaver som hver tar svært kort tid, samtidig som den enkelte oppgave gjelder mange oppdragsgivere. Forretningsførsel i boligbyggelag og fordeling av kostnader på de tilknyttede borettslagene er et eksempel på dette. Den praktiske gjennomføringen av slik timeregistrering kan skje ved at disse timene registreres på en felleskode. Bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri Også den som utfører arbeid for egen eller fremmed regning innen bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri skal dokumentere medgått tid i samsvar med bokføringsforskriften 8-4-1. Dette fremgår uttrykkelig av bokføringsforskriften 8-1-2. Bokføringsforskriften 8-1 flg. er ment å gjelde den som påtar seg et fysisk rettet bygge- og anleggsoppdrag, f.eks. snekkere, rørleggere og elektrikere. Enkelte typer tjenester omfattes ikke av disse bestemmelsene når de leveres isolert. Dette vil for eksempel gjelde arkitekttjenester, byggeledelse og prosjektledelse. Slike tjenester vil imidlertid normalt omfattes av bestemmelsen om tjenesteoppdrag i forskriften 8-4-1. 02:2007 19

Uttalelser om god bokføringsskikk Plikten til å dokumentere medgått tid i flg. uttalelsen kan kort oppsummeres slik: Yrkesgruppe Kjøreskoler Leger, fysioterapeuter mv. Bedriftshelsetjeneste Liberale yrker, undervisning, utleie av arbeidskraft mv Produksjon av kulturtjenester Eiendomsmeglere Provisjonsbaserte tjenester, royalty mv. Salgsagenter og kapitalforvaltere Reklametjenester Forretningsføreroppdrag mv. Bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri Arkitekttjenester, byggeledelse og prosjektledelse Enkelte bokføringspliktige virksomheter som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, har et annet yrke som hovedyrke. Det legges til grunn at rammen for timeføringen er den tid vedkommende faktisk har til disposisjon i den bokføringspliktige virksomheten. Plikt til å dokumentere medgått tid? Ja X X X X X X X Nei X (Må føre timebestilling) X (Må føre timebestilling) X (Må føre oppdragsjournal) X X Eiere/ansatte som utelukkende arbeider med interne administrative oppgaver er fritatt fra kravet til å dokumentere medgått tid. Eksempel på interne, administrative arbeidsoppgaver er stillinger som ivaretar personalansvar, sentralbord, kontorfunksjoner og intern regnskapsføring. Det understrekes at fritaket for å dokumentere interne administrative arbeidsoppgaver gjelder tjenester som utføres innenfor den bokføringspliktige enheten. Dersom slike oppgaver utføres av et konsernselskap overfor et annet selskap innen det samme konsernet, vil dette ikke være å regne som interne administrative arbeidsoppgaver i forhold til bokføringsforskriften, og kravet til å dokumentere medgått tid vil gjelde. Det legges prinsipielt til grunn at ansatte/ eiere som arbeider både med varesalg og salg av tjenester som faller inn under bokføringsforskriften 8-4-1 skal dokumentere 100 % av tiden, hvor salgsrelatert arbeid skal registreres som intern tid. Dersom tiden knyttet til salg av tjenester er ubetydelig (mindre enn 5 %) både i forhold til virksomhetens inntekter som sådan og i forhold til arbeidstiden for den enkelte ansatte, vil det være tilstrekkelig at den tiden som gjelder tjenester dokumenteres på kunder/oppdrag. I tillegg må det foreligge en dokumentasjon i den bokføringspliktige virksomheten for at leverte tjenester der vederlaget er basert på medgått tid utgjør en ubetydelig del, både i forhold til totalinntektene i selskapet og for den enkelte ansatte i virksomheten. Hvilke krav stilles til form og innhold av dokumentasjonen? Arbeidede timer bør som hovedregel spesifiseres pr. dag. Dersom det arbeides på flere kunder/oppdrag samtidig, stiller det større krav til ajourhold enn om det arbeides på ett enkelt oppdrag. I enkelte tilfeller, for eksempel hvis det arbeides full dag på ett oppdrag over lengre tid, kan det være akseptabelt at tiden spesifiseres for lengre perioder. Det forutsettes at slik spesifikasjon gir et like godt kontrollgrunnlag som spesifikasjon pr. dag. Det er ikke stilt formkrav til timedokumentasjonen, og det er opp til den bokføringspliktige virksomheten selv å velge et egnet 20 02:2007