191 90 ÅR 2 0 0 Medlemsblad for Holmen IF - Jubileumsnummer 200 Posten L H O M EN - I F 1 9 1-2 0 0 Leder - HolmenSenter og idretten...side 2 Marcialonga - på ski på Italias tak...side 7 Skøyteløp på Syverstad-dammen...side 9 Klubbens emblem...side 11 Pustutbakken...side 12 160 år på samme lag...side 15 Vi ønsker alle en riktig God Jul og minst 90 Nye oggode idrettsår!
2 Holmen Senter og idretten Av Jan Tvedt, leder i Holmen Idrettsforening I Holmen IF følger vi spent med på I hovedstyret har vi også diskutert en rekke andre Steen & Strøm/Storebrand Eiendoms forslag til utvikling av anlegget som Steen & Strøm og planer for utvidelse av Holmen Senter. Storebrand Eiendom bør bidra til. Vi nevner: Ikke fordi vi er spesielt opptatt av at Oppgradere dagens parkeringsplass, herunder riving av senteret skal bygges ut, men fordi låven. idretten vil bli berørt av et så stort prosjekt. Vårt primære mål er at Knytte oppvarmingen av idrettsanlegget til planlagt nytt rekreasjonsområdet Grønlia blir fjernvarmeanlegg. bevart slik det er i dag, og at brukerne av idrettsanlegget også En generell forskjønning av arealene tilknyttet Holmen skal få fordeler av de store forandringene. idrettsforening. Ny snøkanon for skianlegget. Hvis prosjektet gjennomføres, mener vi utbyggerne også må Ny håndballhall ved kortenden av dagens kunstsørge for gode parkeringsforhold for idretten. Vi har gressbane. foreslått at det bygges et parkeringsanlegg under vår grusbane, og at denne oppgraderes til kunstgressbane. Dette La din tipping- og lottospilling komme Holmen gir en god løsning for brukerne av idrettsanlegget, mangelen idrettsforening til gode! på parkeringsplasser er i dag prekær. Vårt forslag innebærer Fra 1. mars neste år innføres en ny ordning der alle som også at utbyggerne kan droppe det planlagte parkerings- spiller på Norsk Tippings spill kan velge seg et lokalt lag eller huset i fjellet bak dagens p-hus. Det parkeringsanlegget vil gi en lokal forening, og gi 5 prosent av det de spiller for til et alvorlig inngrep i Grønlia og ødelegge deler av laget/foreningen. Vårt juleønske til våre medlemmer, lysløypetraseen. trenere, foreldre og tillitsvalgte er selvsagt at dere tenker på Holmen idrettsforening når dere leverer tippe- og Vi har hatt kontakt både med Asker kommune og lottokupongene heretter. Når tiden er inne skal vi gi dere utbyggerne og er godt fornøyd med at kommunens nødvendig veiledning om hvordan det kan gjøres. representanter har vært helt på linje med oss i denne saken. Godt idrettsår i 2009! Kontaktpersoner: Vil du vite mer om våre aktiviteter, ta kontakt med en av personene nedenfor: HIF, hovedforeningen: Leder Jan Tvedt tlf. 66 9 07 73 - e-post: jan.tvedt@live.com Sekretær Anka Andresen tlf. 66 4 69 49 - e-post: anka@holmen-if.no Fotball: Sportssjef Audun Bryn tlf. 924 52 005 - e-post: a.bryn@online.no Sekretær Anka Andresen tlf. 66 4 69 49 - e-post: anka@holmen-if.no Langrenn: Einar Gløersen tlf. 66 9 29 77 - e-post: einar1@bevercontrol.com Håndball: Geir Sandvik tlf. 66 4 6 61 - e-post: geir.sandvig@c2i.net Holmen IF på internett: www.holmen-if.no HolmenPosten er Holmen IFs medlems- og informasjonsblad Jubileumsnummer 200 Redaktør: Jan Tvedt Opplag: 1.200 ex (Redaksjonen avsluttet 5. desember 200) Layout: Effektiv Markedsføring v/asbjørn Dalsbø Trykk: Jans Trykkeri AS
3 191 90 ÅR 200 Håndballen i Holmen IF Av Bente Hauge For snart 20 år siden var det noen voksne damer fra Billingstadstrøket som fikk lyst til å ta opp håndballspillets gleder igjen. De skrapte sammen til et lag fra nærliggende områder og satte i gang med å trene. Noen hadde vært gode i håndball og noen hadde knapt tatt i en håndball tidligere, men morro hadde de det og mye sosialt i tillegg til fysisk aktivitet ble det. Jeg tror det første som skjedde utenom trening var deltagelse i Asker og Bærum-mesterskapet med stor innsatsvilje og ymse kvaliteter. Etterhvert kom laget inn i normale former og har etter oppstarten trent jevnt og trutt hver uke i Holmenhallen og deltatt i serien hvert år og også deltatt på nordisk mesterskap for veteraner som foregår på vårparten i Skien/Langesund hvert år og på NM som sirkulerer mellom Trondheim, Bergen og Stavanger i oktober hvert år. På sommerstid når Holmenhallen er stengt, møtes vi og løper/går rundt Semsvann med påfølgende bad, eller andre egnede steder. Vi har spurt en av rekruttene våre om hva hun syns... 1) Hva fikk deg til å ta kontakt med Holmens veteranlag? Linn Cesilie: Jeg surfet nettet etter info om hvor gammel min datter måtte være for å begynne på håndballskole (hun var da 3 år gammel, ha, ha, ha). Dumpet da over Holmen Jenter 33' s oppfordring til å ta kontakt. Og det gjorde jeg. Og har ikke angret et sekund! For noen jenter! Ble tatt utrolig godt imot fra første sekund. Fantastisk! Det var den gang - i 1992 2 ) Hvor gammel er du? Linn Cesilie: Når jeg forteller folk at jeg ikke får lov å være med og spille kamper, ser folk litt medfølende og undrende på meg. "Hun er sikkert ikke særlig god", tenker de nok, men bryter ut i latter når jeg sier at det er fordi jeg ikke er gammel NOK! Tenk å være 32 år og fortsatt for ung til noe ;-) Det tror man ikke er mulig når man er 1 år, for å si det sånn! PS! Blir gammel nok i desember. 3) Hvor lenge har du vært med? Linn Cesilie: Siden januar 2007. Fortsatt like spreke - minst! I tillegg har vi andre egne sosiale arrangementer i form av hytteturer, skøytekvelder, basketkvelder, bursdagsfeiringer og andre ting vi måtte finne på. Det at laget fortsatt består sier vel det meste om hvor morro vi syns det er... Noen få av de som var med fra starten er fortsatt med, men heldigvis kommer det stadig til nye, unge og lovende spillere slik at Holmen stadig stiller med veteranlag i kvinneklassen. Når det er sagt så tar vi ALLTID i mot nye spillere så det er bare å kontakte vår oppmann Hanna Eikli enten pr mail hannaeik@online.no eller mobil 92 7 010 eller møte opp i Holmenhallen tirsdagskveldene som er vår treningstid i år. 4) Har du spilt håndball tidligere og tilfelle hvor lenge siden? Linn Cesilie: Jeg spilte i ni år, men sluttet på videregående. Så jeg hadde ikke spilt på 14 år da jeg begynte. Tror forresten jeg ikke hadde løpt på de årene heller. De andre jentene så undrende på "unge" meg når jeg måtte sette meg etter et par minutter de første treningene; knallrød i toppen og hivende etter pusten. Men det har bedret seg. 5) Hva kan du trekke frem som positivt med det å spille på Holmens veteranlag? Linn Cesilie: Åh, det er mye; skjønne jenter som tar pusten fra meg, deilig trening som gir mening, NM, Nordisk i Langesund, årlig skøytefest på Lyn eller volleyball midtvinters ute i hagen til Kari, det er oppmøte i brylluper, sanger og vondt her og der som bevis for at man lever ;-) Etter en graviditet fant jeg endelig tilbake til meg selv når jeg begynte å spille igjen. "Gamle" Linn var tilbake. Angrer ikke et sekund.
4 Holmen fotballs A-lag Av Lars Furuheim Holmens A-lag i fotball spilte sesongen 200 i 3.divisjon avdeling 5 Etter et generasjonsskifte og flere år i 4. divisjon, var laget Laget har hatt sterk lokal identitet og har nesten utelukkende endelig tilbake i 3. divisjon. Det ble en sesong med mange bestått av spillere med tidligere bakgrunn fra Holmen. jevne og tøffe kamper og laget endte tilslutt på 9. plass med Trener Magnus Jansson ble hentet inn før sesongen for å 25 poeng. Kontrakten ble fornyet flere runder før slutt og skape en mer seriøs ramme rundt trening og dette gav målet for sesongen var dermed nådd. umiddelbare resultater på vårsesongen da laget spilte meget bra og tok stor nytte av et solid treningsgrunnlag og en meget god treningsvinter. Av flere høydepunkter var nok kampene mot lokalrival Øvrevoll/Hosle størst, hvor begge endte med Holmen seier.
5 191 90 ÅR 200 Holmen IF Langrenn anno 200 Av Åge Sundbeck Holmen Langrenn ble etablert i 1966. I dag er vi ca. 125 medlemmer og tar imot alle fra 7 år og oppover. Vi holder til på Holmenfeltet og har Grønlia med lysløypen der som hovedsete. Ellers trener vi i lysløypa på Solli eller ved Vestmarksetra. Nytt av de siste årene er at de største barna trener sammen med Jardar. Dette gir en bedre utnyttelse av trenere. Innetrening foregår på skolene omkring og tilholdssted varier litt med årsklassene. hagler fra den alltid like sympatiske og blide grunnpilaren i Holmen Langrenn; Einar Gløersen. Til tross for at gresstustene fremdeles stakk godt frem og det blåste nærmest kuling over Sjusjøen, var alle enige om at det hadde vært en fin dag på ski. Morgenstemning på Sjusjøen I tillegg til trening i lokalmiljøet, har vi samlinger i november på Nordseter og Sjusjøen. I tilegg reiser enkelte i voksengruppa til Macialonga i Italia hvert år. Samlingen på Sjusjøen er en familiesamling som mange setter stor pris på og her kommer en liten erindring derfra: Det knirker i tørr snø mens vi tusler mot kantinen for å innta frokost. Vi må stoppe opp litt for å nyte at morgensolen sniker seg opp over Sjusjøen og kjenner roen og freden synke inn. Søvnen gnis sakte ut av øynene. For en julekortstemning og det er bare november ennå! Etter frokost forsvinner barna i en snøføyke. Vi voksne som er med, samles for å få litt skiinstruksjon av Einar Gløersen (voksentrener og hovedtrener). Vi har da alle gått på ski siden vi var 'rompetroll', men livsløgnen skal vise seg. Einar står med laserblikk og analyserer detaljene. Nå får vi dommen. Det er mye bra skigåing får vi beskjed om, men ingen har 'heeelt' riktig vektoverføring. Tiden fremover går med til å gå opp og ned, opp og ned uten staver. Terpe på riktig vektoverføring, hoften frem og spenstig fraspark. Frasparket skal starte mye tidligere en du kanskje tror! Etter hvert er det fremgang å spore og alltid noe positivt å fokusere på. Godordene og rosen På kvelden hadde vi leker i peisestua. Vi komponerte sanger som skulle fremføres i form av 'hip-hop rap'. Det ble mang en god latter og stor stemning. Søndagen var det nok en treningstur og vi returnerte til Asker med buss, men stoppet for å handle boller (50 hver). I skrivende stund, er det dags for Sjusjøen 200! Stor takk til alle som bidrar til en skikkelig flott familesamling! Steinar Berntsen Toril Stokkebø (t.h) trener, forbilde og entusiast. Trener for 11-12 åringene. Fakta om Holmen Langrenn? Etablert: 1966? 125 medlemmer i alle aldre? Formann: Kåre Elnan? Hovedtrener: Einar Gløersen? For alle fra 7 og oppover? Trening på mandager og onsdager fra kl 1.00 eller 19.00 avhengig av alder? Rulleskiinstruksjon og trening på høsten? Innetrening og utetrening? Går på ski i lysløypen på Solli og ved Vestmarksetra? Skisamlinger i slutten av november på Sjusjøen og Nordseter? Tur for voksengruppa til Macialonga, Italia? De eldre barna trener sammen med Jardar Så, det vi kan anbefale deg er: - Meld barna og familien inn i Holmen Langrenn. Få meg deg den hyggelige familiesamlingen på Sjusjøen!
6 Planer for fremtiden - Solliutvalget Av Åge Sundbeck (kopi av skriv fra Solliutvalget) Solliutvalget representerer de klubbene i Asker som driver med langrenn, skiskyting og hundekjøring. Solliutvalget har jobbet for en utvidelse av lysløypa på Solli til rundløype. Lysløypa på Solli er i dag sterkt overbelastet som treningssted og tursted for folk i alle aldre. Etter formannskapets beslutning om å etablere et skianlegg, har de klubbene i Asker som driver med langrenn, skiskyting og hundekjøring opprettet andelslaget AL Solli Skianlegg. Andelslaget vil i nært samarbeid med Solliutvalget arbeide med å ferdigstille lysløypeutvidelsen på Solli. Høsten 2006 fikk vi endelig klarsignal og midler fra kommunen til denne utvidelsen. Midlene fra kommunen dekket hogst og planering i den nye løypetraseen, men ikke stolper og lys. Derfor går vi nå ut til næringslivet og privatpersoner i Asker med en forespørsel om støtte til å få den nye lysløypetraseen lyssatt allerede i 2007. Denne støtten vil ha form av en sponsing av stolpene i lysløypa. En visjon for fremtiden er et skianlegg på Solli. Hva som blir innholdet og realiteten er ennå litt uvisst. Hvis ildsjelene holder ut så blir det nok et anlegg med tribuner og flotte spor til glede for alle. Igjen stor applaus til de som står på i Solliutvalget og Solli Skianlegg AL. Vi venter spent på hva fremtiden vil bringe av skimuligheter i Asker! Totalt sett er det ca 200 stolper i den samlede lysløypetraseen. Dersom vi kan selge disse stolpene for kr 5 000,- pr stykk, vil dette gi en inntekt på 1 million kr, som er tilstrekkelig til å skaffe lys i løypa. Kommunen vil søke om spillemidler til delfinansiering av lysløypa. Når disse spillemidlene blir utbetalt, vil en stor del av inntektene fra stolpesalget frigjøres. Disse pengene er da forutsatt å kunne benyttes som klubbenes egenandel til finansiering av skianlegget. Salget av stolper vil foregå som et sponsorsalg. Alle sponsorene vil få tildelt sin(e) egen stolpe(r) som vil bli merket med sponsorens navneskilt. Dersom den enkelte sponsor ønsker det, kan han i tillegg sette opp sin egen logo på en diskret måte på stolpen(e), men dette må han ordne selv. For de sponsorer som vil markere sin vilje til å støtte dette prosjektet ekstra, vil vi åpne for å sponse deler av løypa (min 5 stolper). Slike deler av løypa vil bli oppkalt etter sponsoren (eks Budstikkabakken), med egen skilting og navn i det offisielle løypekartet. Lysløypa i Grønlia: Langrennsavdelingen er konsentrert omkring Klubbhuset og lysløypa i Grønliaområdet. Lysløypa ble åpnet 16.januar 1969, og det var en kabelløype med pærer festet i lampeholdere i ledningen. Dette viste seg å være lite holdbart med stadige mørklegging og kortslutning som resultat. I 1975 ble det søkt om midler og dugnad iverksatt for å lage en ny lysløype. Det ble gjort store arbeider med grunnforholdene og traseen ble utvidet. Nye stolper skulle settes opp i hele løypa, og dette ble gjort av familier på dugnad. Når hull var gravd ut ville den familien som hadde gjort dette få sitt navn på stolpen. En rød plate med hvite bokstaver! Jeg kan både huske mange timer med hakke og spett, og gleden over at vi hadde stolpe 4 eller 5 med vårt navn på!
7 191 90 ÅR 200 Holmen Langrenn Marcialonga Av Eirill Bø mål er det også en fantastisk stemning, og etter den noe tøffe avslutningen er det godt å få noe pasta og drikke i mål, noen som passer på skiene dine og noen som gir deg sekken. Etter skifting er det så enda bedre å komme seg opp i selve byen og nyte en iskald pils på et av utebordene. Herfra kan man også beskue slitne langrennsløpere på vei mot mål. Stemningen i byen er fantastisk med storskjerm fra rennet. De siste årene har vi hatt norske vinnere i både dame og herreklassen og det gjør det ekstra artig å se kjente fjes på skjermen og høre om Norwegen og de gode langrenns- løperne. Ved siden av Vasaloppet er Marcialonga det skirenn utenfor Norges grenser som tiltrekker seg flest norske langrennsløpere. Det skyldes den gode stemmingen, rammen rundt løpet og ikke minst den fantastiske naturen i Dolomittene. En kan enten gå 70 eller 45 km, klassisk. Løpet starter i Moena og ender opp i Cavalese. Løpet går gjennom mange små italienske landsbyer hvor snøen er lagt i gatene og det er fullt av tilskuere som heier. Løypa er relativt flat, men avsluttes med en 3 kilometers bratt stigning inn til mål. Her er det mange som sliter og det er viktig å smøre på med klister i bunn av bakken og innta en italiensk spesiale; espressokaffe med sukker og cola. Om man har tid er det mange muligheter for de som ønsker å utvide helgen noe, i fjor var vi en gjeng som la inn en ekstra dag og leide alpinutstyr og kjørte alpin i Cavalese. Der er det noen fantastiske bakker, dog var lårene noe mørbanket fra dagen før. Et annet fantastisk alternativ er å legge turen til Seiser Alm en fjelltopp på ca. 3000 meter hvor man enten kan gå på ski eller bare ta en tur på bena. En tur innom Milano på vei hjem er heller ikke å forakte. Den 23 januar 2009 går turen igjen til Italia og Marcialonga, denne gangen reiser vi fra Torp til Milano. Dette er et renn og en opplevelsestur jeg vil anbefale. De tre siste årene har en gruppe fra voksengruppa i Holmen Langrenn stilt til start. 10 til 15 personer har reist hvert år. Vi har fulgt forskjellige reiseopplegg, både kjøpt ferdige pakker hvor alt er ordnet på forhånd, til å sy sammen våre egne pakker. Ved å følge med på nettet har det vært mulig å skaffe relativt billige flybilletter over, enten til Munchen, Milano eller Verona, videre har vi leid bil og kjørt inn til rennområdet. Uansett hvor man bor langs løypa blir man plukket opp i busser på vei til start. Vi har alltid reist på fredagen og benyttet lørdagen til å teste ski og se oss rundt i området. Selve rennet er på søndag. Hver 4.-5. deltager i rennet er fra Norge, så vi er godt representert, faktisk den nasjonen utenom italienere som har flest deltagere. Selve rennet gjennomføres med puljestart og om du vil ha en tidlig start må du enten delta i et utvalgt seedingsrenn på forhånd eller seede deg opp på første deltagelse. Starter du bakerst i siste pulje må du regne med noe kø. I løypa er det mange og effektive drikke/mat-stasjoner som bør tilfredsstille enhver smak. Stemningen i løypa er fantastisk med masse mennesker som er ute og heier, musikk, kubjeller etc. Vel i Holmen Slipp Gratulerer med 90 års dagen! Hilsen fra Norges beste slipp.
Et tilbakeblikk til 60- og 70-tallet Av Toril Stokkebø Langrennsgruppa startet 1966 En liten erindring fra 1975 Adminitrativ ildsjel/leder var Per Wold fra starten av, Også i år flommet solen over Holmen og Gupu den 6.april senere også med som trener. Petter Planke, Finn Quale og da familiedagen gikk av stabelen. Narve Steigedal var og med fra starten pluss noen flere. 22 lag stilte til start i familiestafetten og det ble en drabelig kamp. Trond Henriksen vekslet først etter første etappe, Petter Planke var utrolig entusitett fulgt av Stein Håvard Stokkebø og Bjørn Sætre som vel astisk, og han kan jeg huske som var ute etter sin andre strake seier. Hva som så skjedde på en utrolig glad og positiv standplass (snøballkasting på blink!) vet vi ikke sikkert, person. Han tok like godt med men plutselig var det Petter Planke og Olav Stokkebø som alle i hans gruppe på hytta for å kjempet en drabelig kamp om sluttseieren. Mens disse gå på ski et år hvor snøen uteble raste rundt strafferundetreet, alt i et eneste kaos, var det her ned i lavlandet! familie Planke som vant, tett fulgt av familien Klemetsdal og Stokkebø, mens familein Henriksen hadde falt ned til Trenere og styret i 1975 4.plass. Ingen fornavn, da som regel både herr og fru var rep- Dagen ble vellykket for de fleste om enn ikke for Trond resentert på ulike poster! Det Henriksen som brakk de fine "Blåskia", forøvrig det andre var Apall, Henriksen, Oftebro, paret på snaue 14 dager! Løvald, Planke, Stokkebø, (En liten stemningsrapport...denne familie-stafetten var W o l d, S t e i g e d a l, Q u a l e, kamp på alvor...det ble engang hevdet at noen hadde Klemetsdal, Snartland, Ree, jukset med å putte steiner eller trebiter inni sine snøballer, Jarbekk, Grytnes, Sætre, Smeby, noen hadde også vann som de dusjet snøballene kramme Mekjan, Heier, Baklid, Sanner, hvis det ikke var kram nok snø osv...klagene ble vel ikke Harting og Aaboen. (litt flere tatt til følge, men alle familer trente på snøballblink i tiden enn i dag...!) før denne konkurransen!!...heldigvis så hadde vi mye Det var 13 grupper med ulike humor også den gangen, men under latter var det aldre, og det krevde jo endel alvor...familiedagen var nemlig noe alle så frem til ved trenere. Jenter og gutter hver for Kristin Henriksen 1975. 1.plass sesongslutt...det var show og morro hele dagen! klasse 10 år. Ikledd den opprinnelige seg, ikke som idag hvor de trener Klubbaften var også minnerik. Jeg husker at vi satt på rader, Holmendrakten som alle hadde. sammen. Veldig spesiell og lett å kjenne med og stolene fylte hele gymsalen på Torstad skole...det var sine hvite ermer. De mest ivrige smekk fullt! Det var veldig stas å gå opp på scenen og å I 1975 var det 219 aktive. strikket hvite luer med blå stripe på, og enkelte strikket inn navnet sitt hente premie og få stor applaus!) Vinteren ble en stor sesong, den også. Kristin har en slik lue på seg første med glassfiberski! I løpet her, så hun er en helt klassisk av vinteren måtte selv den mest Holmenløper! entusiastiske treskipatriot gi tapt for disse fantastiske nye skiene. Holmen var den klubben med flest premier i klasse 14-15 år i Norgesmesterskapet på Voss. Hele løpere fikk premie i NM. (Dette var et fantastisk NM, hvor særlig jentene viste seg fram. Min far var jentenes trener siden min søster var med der. Både min far og søster husker selvfølgelig dette NM veldig godt!) Stafett KM 1977: Holmen tok to klasseseire I stafett; Nederst fra venstre ser vi Per Lindland, Tryggve Mikkelsen og Eivind Sørlie. Bak står Gro Reinhardt, Ingeborg Ree og Anne Cecilie Løvald. Disse Holmenløperne gjorde det veldig godt i mange år, med topp plasseringer i kretsen og i NM.
9 191 90 ÅR 200 Skøyteløp på Syverstad-dammen i 1932 Skrevet av Karl Nilsen i 194, gjengitt med tillatelse fra Asker og Bærum historielag Et 50 års minne fra Grønlia Som et apropos til Grønlia-områdets skjebne og den lokale disputt som for tiden utspilles i den anledning, kommer jeg i hu skøytestevnet 6. mars 1932 på Syverstaddammen. Det var bitende kalt og føyke. I det hele et håpløst vær. Dammen bar sitt oppnavn med rette: «Nordishavet», både som et minne fra istrafikken fra denne kunstige dammen med isrenne helt ned til «Gutteskjæret» i Holmenbukta- og altså ufyselig og sur beliggenhet akkurat denne dagen. Holmen Idrettsforening, som forresten bare noen måneder i forveien hadde forlatt navnet Holmenbukta Idrettsforening, sto som arrangør. Det var Egebergs Æresprisvinneren Harald Strøm (f. 197) som dro det hele i gang. Han hadde et par år før flyttet til Asker, til Syverstad gård. Æresprisen hadde han fått for sine strålende resultater i skøyteidrett og fotball. 16 ganger i landslagstrøya for Ørn, Horten fra 191 og utover. Dertil verdensmester og e u r o p a m e s t e r p å s k ø y t e r i Harald Strøm, verdensmester på henholdsvis 1922 og 23 - samt skøyter, landslagsspiller i fotball og verdensrekord på 5000 meter et Holmen IFs eneste æresmedlem. par ganger i 1922. Også klubbens navnebytte kom etter forslag fra ham under en stormende generalforsamling i gamle, gode Holmen og Landøen Vels lokale. Men tilbake til «Nordishavet». Den beste vei å ta seg inn der, ifølge annonsen, var fra Nordli ved den gamle Holmenskolen ved Vogellund eller fra Hofstadbakken over Syverstadbråten. En 300 meters bane hadde Holmenguttene presset inn på den bredeste delen av tjernet. Men svingene ble ikke verre og snøføyke ikke mer sjenerende enn at Harald Strøm løp 500 meter på 47 blank. Slett ikke ueffent i 1932 på ruglete is av en litt tilårskommen offiser. Uværet fikk skylden for at bare 11 løpere stilte til start hvorav de fleste skulle komme til å danne stammen i Holmens senere ishockeylag, bl.a. Kolbjørn Fjeldstad. Han og Strøm var uten «farlige» konkurrenter. Det nystiftede Asker Guttemusikkorps hadde vasset seg frem til iskanten og holdt liv i de ca. 100 mennesker som var kommet for a se Strøm'ern i aktivitet. Et 10-runders 1øp med fellesstart etter amerikansk mønster var nok det gjeveste for oss unggutter som hadde trosset vær og lang vei for a stå ringside under begivenheten. Organisert skøyteløping i Holmen ble med dette ene stevnet selv om man året etter forsøkte å anlegge lys der inne. Asker komm. elektrisitetssverk stilte seg velvillig, men A/S Grønnlia som eide området, sa nei. I kjølvannet til denne smule skøytesport fulgte ishockey-idretten. Også her aner vi Harald Strøms initiativ. «Han svever over Holmenisen», skrev en avis. Bane med lyspærer dinglende over isflaten ble anlagt på nok en kunstig dam fra istrafikktiden, Velledammen eller riktigere Torstaddammen, i 1934 og 35. Holmen var en av de aller første klubber i landet som lanserte denne idrettsgrenen: kanadisk ishockey. Laget bar tydelig preg av Strøms glimrende instruksjon. «Banen ligger vakkert til, dog litt smal og lyset er dårlig», skrev Aftenposten. Men kampene på Velledammen trakk nå sine nesten 1000 tilskuere som ville se denne «livsfarlige» sporten som enkelte aviser skrev. Hvem husker ikke seriekampen mellom Holmen og Oslo-klubben Forward med selveste fotballlandslagskeeperen Tippen Johansen som spiller. Han trakk tilskuere som en magnet. I to år holdt Velledammen stand før banen i 1937 ble flyttet ned til Vogellundjordet og islagt med Asker brandvesens avlagte motorsprøyte drevet med E. Haugens gamle Ford. Fremskritt på alle hold. VI STØTTER ASKER-IDRETTEN!
10 Permanent undervarme kommer! Av Jan Tvedt Da kunstgressbanen på Holmen ble bestemt bygget vedtok Asker kommunestyre at det samtidig skulle legges varmerør under bakken. Vår bane ligger bare noen få meter over havnivået, og dermed er det enklere å holde den fri for snø og is, enn for eksempel Føyka 100 moh. Planskisse av fyrrommet Det har likevel tatt tid å få en permanent varmeløsning på plass. Planen var opprinnelig å bruke overskuddsvarme fra ishallen. Etter nøyere undersøkelser viste det seg at ishallen bare kunne levere en liten del av den nødvendige varmen. I flere vintre har banen blitt varmet opp med et dieselanlegg, noe som har medført høye leiekostnader, stort forbruk av diesel og tilsvarende store utslipp. Nå er imidlertid alt klart for et permanent gassvarmeanlegg finansiert med foreningens egne midler og låneopptak med kommunal garanti. Arbeidet er i full gang, og anlegget vil trolig være klart for drift i løpet av januar. Vår prosjektleder for arbeidet har vært Jon Storli i fotballgruppa. Han har lagt ned et omfattende arbeid med å kartlegge muligheter, forberede byggingen, kontraktsinngåelser og oppfølging av entreprenører. Fyrhuset rommer også garasje og kiosk Sammen med varmeanlegget bygges også ny garasje til traktoren, og nye lokaler for kiosken. Her blir det både strøm, vann og avløp, slik at mattilsynets krav til kioskdrift blir oppfylt. Den gamle kiosken har allerede fått en ny tilværelse som leikestue for Hval gårds barnehages avdeling i klubbhuset. Det nye anlegget vil forhåpentligvis også gi økonomisk gevinst sammenlignet med dagens dieselløsning. Anlegget vil være nedbetalt i løpet av 15 år. Da vil vi kanskje ha vesentlig bedre og mer miljøvennlige måter å varme opp banen på. Byggingen av fyrhuset er godt i gang ENTREPRENØR Med over 50 års erfaring utføres alt i grunn og betongarbeider, samt idrettsanlegg Tlf. 67 17 40 50 Fax 67 17 40 60 Postboks 94-1309 Rud firmapost@topaasoghaug.no
11 191 90 ÅR 200 Han tegnet logoen vår Av Jan Tvedt Sverre Fjeldstad gleder seg når han ser unge Holmenjenter og - gutter på vei til trening med drakt eller overtrekksdress. Det er han som har tegnet klubbens emblem, og vant med den en intern konkurranse i 1950. Sverre Fjeldstad er i dag 5 år, fortsatt en stor Holmenpatriot og en av foreningens livsvarige medlemmer. også mye av. Idrettsanlegget på Holmen er bygd på dugnad og Fjeldstad husker godt da den første ishockeybanen ble gravd ut. Den lå der grusbanen ligger i dag. De lokale bøndene stilte også opp med hest og kjerre og var med på å kjøre bort masse. Han har også vært med på vanskelige avgjørelser. Da foreningen lot vel'et pløye opp fotballbanen og lage potetparseller under krigen, var det i utgangspunktet forbudt og kunne ført til represalier fra tyskerne, forteller Fjeldstad. Heldigvis skjedde ikke det. Takket være stor dugnadsinnsats etter krigen, kunne dagens gressbane åpnes i 1950. Da var den vridd 90 grader og en høydeforskjell på 2 meter var jevnet ut. Hoppbakken krevde også dugnadsinnsats. Den største bakken er bygd om og utvidet flere ganger siden den første stod klar på slutten av 1920-tallet. Holmenrennet var veldig populært og ble i mange år arrangert samtidig med Holmenkollrennet med deltakelse fra de nest beste, også utenlandske hoppere, som ikke fikk være med i Kollen. Etter siste ombygging rundt 1960 tålte bakken hopp på over 60 meter. Et annet sted i dette bladet gjengir vi Karl Nilsens beskrivelse av skøytestevnet på Syverstaddammen i 1933. Der var Fjeldstad på plass som tilskuer og så sin eldre bror delta i konkurransen. Seinere er det blitt mange kamper, stevner, dugnader og møter på Sverre Fjelstad. Som aktiv ishockeyspiller gjennom en årrekke og deltaker i foreningens gruppestyrer, hovedstyre og redaktør av Holmenposten, er det ikke få timer han har brukt på idrett og foreningsarbeid i Holmen. Jeg tror det var enklere å drive foreningen før, forteller Sverre Fjeldstad. Da var den samlingspunktet for ungdommen i hele området. I tillegg til idrettsaktivitetene arrangerte foreningen revyer i Holmen og Landøen vels lokale ved Torstaddammen. I disse revyene har både Sonja Henie og Wenche Foss deltatt. Det ble arrangert godt besøkte medlemsmøter med underholdning og konkurranser, og enkelte lørdager arrangerte idrettsforeningen dans. I likhet med dagens ungdom drev vi også med idrett året rundt, men det var ikke konkurranse fra andre aktiviteter på samme måte som i dag, sier han. Dugnader var det Men det var ishockey som først og fremst var Sverre Fjeldstads idrett. På slutten av 1940-tallet var han blant foreningens beste spillere, på et lag som var på et brukbart nivå. Han har aldri helt kommet over at Frisk, som lå langt nede i divisjonene, plutselig ble et topplag etter at Tigrene fra Oslo flyttet til Asker da Askerhallen ble bygget. Et lag må ha en lokal tilhørighet med lokale spillere, understreker han. Dette har alltid kjennetegnet Holmen. Fjeldstad er heller ikke så glad for at Holmen Hockey ble etablert som egen forening for 10 år siden. De bør komme seg inn i folden, avslutter veteranen og innehaveren av foreningens hederstegn. Holmengt 2, 1394 Nesbru - din lokale el. Installatør
12 Jeg husker Pustutbakken! Av Fred G. Bergersen distriktets beste hoppere. Uansett forhold; Nils var der med skuffe og rake og vi tråkket bakken. Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg tråkket den bakken, men det kjennes ikke som en eneste gang for mye. Bakken gav fellesskap, utfordringer og opplevelser og var et strålende eksempel på dugnadsånd og kameratskap i regi av Holmen IF. Det hendte sneen lavet ned og at granene hang som tunge skulpturer med bøyde nakker i tussmørket. Men så kom elektriker Fjellstad, fatteren til Terje og Kåre og ordnet lys. Snart lå bakken der i et eventyrland av hvitkledde, lysende graner som noe av det vakreste jeg har sett. Da gikk Nils Dahl opp på tribunen etter endt dyst og fyrte opp en fortjent pipe. En linn eim av tobakk, det var Blå strek, smøg seg mellom granene, og jeg kan vanskelig tenke meg en herligere parfyme enn duften av granbar, sne og Tiedemans blå. Da var det godt å leve for en liten pjokk. Rennene var store begivenheter. Allerede dagen før ble hoppene kledd med rødt stoff på forsiden. Så ble trestaur slått i bakken og tauverket spent opp for å skille publikum fra bakke og slette. Ved nitiden søndag morgen kom Gunderson med varebilen. Han hadde platespiller og høytaleranlegg av blikk og snart ljomet høystemte marsjer med hissig diskant over jorder og nabolag. Da økte aktiviteten. Bord med kokeapparater og svære kjeler kom på plass. Snart duftet buljong, kaffe, vafler, solbærtoddy og en snev av sur parafinrøyk over jordene og folk strømmet til mens Holmenkollmarsjen spilte om og om igjen. Jeg husker noen av smilende bak pølsekjelene: Fruene Fjellstad og Jørgensen, fru Thorsen, Astrid Holmkvist, Gjertrud Dahl, fru Rønsdahl, for å nevne noen. Tørt støv av stein driver i luften. Borerigger, lastebiler og voldsom støy. Grabbene gomler stein og tygger seg langsomt ned i grunnen. Betongpæler monteres og neste trinn på IKEAbygget har fått fundament. Området er grått, skjendet og trist og minner ikke mye om hva jeg vil fortelle om. For akkurat her lå sletta til hoppbakken Pustut. Ja, lykkelige er vi som opplevde Pustutbakken. På toppen av Grønsundåsen lå et fryktinngytende stillas av tømmer og treverk med flere avsatser, og hoppet lå på brinken der skråningen faller ned mot E-1. Det er en skjæring i fjellet der nå og unnarennet er sprengt vekk. Hoppet var bygd av plank, som et lite hus, og var så stort at det rommet redskapsskjul. Men i 50-årene råtnet det meste av treverk og alt ble revet av sikkerhetsmessige grunner. I stedet ble det bygget tre mindre hopp av ulik størrelse ved siden av hverandre på kulen, med samme unnarenn og ulike tilløp i åsen. Og slik ble Pustutbakken et sted for nær sagt alle, der skoleskirenn og mer spesialiserte renn i regi av Holmen IF ble arrangert. Hele åssiden på Grønsundåsen var tumleplass for flere slalåmbakker og hoppbakker, men det kan jeg fortelle om en annen gang, for Pustutbakken fortjener sin egen historie. Og hvilket samlingspunkt det var! Nær sagt alle hoppet på ski den gangen og som regel lå bakken nypreparert og inn- bydende for mange titalls tilreisende hoppere. Pustutbakken var et begrep. Og i ettertid har jeg undret meg over hva som skapte bakken til en institusjon i nærmiljøet, og da kjenner jeg savn etter mange jeg var glad i: Nesten alltid var Nils R. Dahl til stede. Nils var snekker fra nabolaget og faren til Øyvind, en av Bakkesjef var Ragnar Baklid og ubestridt hoppsjef var Bjarne Dahl. Erik Thorsen var over alt, og sammen med Jon Rønsdahl, Jørgensen, Nils Dahl og Fjellstad var de stammen i arrangements-komiteen. Hvilken dugnad disse la ned for nærmiljøet og datidens oppvoksende slekt! Etter rennet ble resultatene alltid regnet ut hos Gottfred og Gunnar Gundersen i det Gule huset ved enden av sletta. Senere flyttet familien Skogli inn i det huset og overtok som vertskap for resultatkomiteen. Og litt i skumringen kunne den høytidelige premieutdelingen begynne i skråningen mot Nesbruveien. Nå ligger kontorfløyen til IKEA der. På venstre side av unnarennet sto det 4 graner omtrent på rekke. De utgjorde bastante mål for dyktighet - eller det motsatte.
13 191 90 ÅR 200 Han har hoppa til 4'de grana kunne du høre på skolen, og da skjønte du at at fyr'n kunne sine saker. De som kom til 1 eller 2 grana snakket sjelden høyt om akkurat det. På høyre siden av unnarennet sto en gran helt for seg selv. Dit var det 21 meter og litt forbi den satte Arve Andresen fra Frisk bakkerekord med 24 meter, jeg tror det var i 195. Kanskje er det hyggelig om en del av navnene fra denne tiden nevnes: Fra Asker kom Vidar Jensrud, Rolf Nygård og brødreparene Steinar og Ivar Antonsen, samt Jon og Øyvind Andersen. Fra Heggedal: Tor Rønneberg, Øystein Øverby og Per Lebesby. Fra Fossum kom Jon (Joppe) Sannerud, Einar Dahle og Brekken. (Hva var fornavnet hans?) Fra Haslum og Stabekk kom Helge Nordahl, Tom Nyberg og Giert Andersen. Men Pustut hadde sin lokale, faste gjeng. Øyvind Dahl, Jan Gunnestad, Terje Fjellstad, Jan-Erik og Terje Thorsen, Tore Elton, Sven Jacobsen, Johannes Hartmann, Tore Dahl, Lars Utne, Steinar Jensen, Terje Fjellstad, Bulle Jensen, Tore Jørgensen, Svein Olaussen m.fl. Fra Nesøya kom Arnfinn (Bobbo) Andresen, Kjetil (Kez)Nissen Lie og Tom Kolberg. Fra nærområdet kom Birger og Gulbrand (Gulle) Gagnum, Jens Fredrik (Jeffen) Sørli for å nevne noen. Og stas var det når de store gutta kom på besøk: Stein Bakli, Jon Rønsdahl, Trond Hvalstad, Odd Auke, Leif Gundersrud og Helge Gagnum. Men kongen av Pustutbakken var Bjørn Løken. Når Bjørn kom syklende med Hovdeskia fastspent til sykkelstanga ble det høytid i bakken. Ingen kunne kjøre medder som Bjørn, og ingen hoppet så kraftfullt og stilig som han. Uten å vite det var han et ideal for mange av oss, og hadde en autoritet som bare naturlig talent kan utvise. Han ble da også en av de få som bygget videre på ski-ferdighetene og fikk skistipend og utdanning i USA, og ble amerikansk universitetsmester i hopp. Og det startet i Pustutbakken! Nå er det knapt rester av Pustutbakken igjen. Men bakken ligger som et uutslettelig minne hos meg og sikkert hos mange, mange andre grånende herrer. I denne lille beretningen har jeg naturligvis glemt flere navn. Men håpet er at leseren får assosiasjoner og kan huske videre blant sine Pustut minner. Og selv om idyllen i vårt oppvekstmiljø skjendes og herjes med, kan ingen ta fra oss minnene. Og gode minner er viktige. Ikke minst gode minner om de som sto sammen og skapte en rik og god oppvekst for mange av oss. Så i all ærbødighet: Takk!
14 Fotballskolen en institusjon Av Jan Tvedt Fotballskolen på Holmen hadde sin spede begynnelse i 1991. Den gang ble skolen arrangert av et eget aksjeselskap og hadde tidligere Liverpoolkeeper Bruce Grobbelar som trekkplaster og keepertrener. Skolen var topptung med kjente navn på trenersiden og høy deltakeravgift. Det ble en turbulent start. Grobbelar var ikke fornøyd med det økonomiske oppgjøret og saken havnet i Budstikka. Siden har det heldigvis gått bedre. Foreningens egne folk overtok, og i første rekke stod primus motor Stein Fredrik Sandberg. Der står han fortsatt etter 17 år. Årets fotballskole gikk som vanlig av stabelen første uke av skolenes sommerferie. Godt over 200 gutter og jenter i alderen 6 12 år har boltret seg på gressbanen og kunstgressbanen. Stein Fredrik er nøye med kvaliteten. - Alle som er med skal få topp spilleforhold, derfor bruker vi ikke grusbanen. En annen sak vi er nøye med er at fotballen står sentralt hele dagen. Vi vanner ikke ut programmet med kinobesøk på ettermiddagen, understreker han. Samtidig som kvaliteten er god, er prisen fortsatt nøktern. Fotball-skolen koster ikke mer enn en tusenlapp for hele uka, og da er fotball og t-skjorte inkludert i prisen. En annen viktig side ved fotballskolen er at alle deltakere skal sikres god oppfølging. En instruktør for hver åttende spiller er kravet fra fotballforbundet. Det er et krav vi oppfyller, forteller en fornøyd Stein Fredrik Sandberg. Forbundet inspiserte årets skole og var godt fornøyd med tingenes tilstand. Instruktørene våre er heller ingen hvem som helst. Alle er selv erfarne fotballspillere og/eller trenere fra klubbens egne lag. Vi har spillere fra A-laget og trenere som har vært i klubben en årrekke, sier han. Fotballskolen har vokst kraftig siden starten. De første årene kunne det være 40 50 deltakere, mens vi i år måtte avvise enkelte som meldte seg på for seint fordi vi rett og slett ikke hadde plass. I dette ligger det også en klar oppfordring til foreldrene. Meld på barna deres i god tid i 2009. Profilene: Stein Fredrik Sandberg (til høyre) kom til Holmen som trener for A-laget i 1991. Siden har han i en årrekke vært trener for ett eller flere lag, og med unntak av et par år, trenerkoordinator i fotballgruppa. Selv spiller han fortsatt på oldboyslaget til Slemmestad. Olav Birkeland er klubbens trenerveteran framfor noen. Han startet som trener i Holmen i 1975 bare 16 år gammel. Den gangen hadde han ansvaret for klubbens aller yngste spillere i alderen 7 9 år. Siden har han vært spiller på A-lag, oldboys- og veteranlag, samtidig som han har vært trener for de fleste av klubbens jentelag i en eller flere sesonger.
15 191 90 ÅR 200 160 år på samme lag Av Jan Tvedt Disse tre Holmen-veteranene har spilt sammen i over 50 år Karl Løsnæss hadde fortjent en artikkel for seg i på samme fotballag. Jan Andresen, Ole Kristiansen og Fred Holmenposten. Ikke bare var han trener gjennom mer enn Bergersen trådte alle sine barnesko på Holmen og i området 30 år, han var også lagleder og banemester i mange år uten rundt. Helt siden dagens gressbane var ny tidlig på 50-tallet noen form for godtgjøring. I tillegg vasket fru Løsnæss har de trent og spilt kamper for Holmen. Noen korte avbrudd draktene. Løsness ble tildelt foreningens hederstegn i 1962. på grunn av militærtjeneste og slike detaljer har det riktignok Det var alltid orden på draktene. Fargen har forandret seg opp vært, men de har alltid vendt raskt tilbake. gjennom årene, men hele laget hadde alltid like drakter. En titt i gamle nummer av Holmenposten viser at både Jan og Ole fikk hederlig omtale for sitt spill på A-laget i 196. Jan var til og med toppskårer. Seinere har de spilt både på old-boys og veteranlaget. Men det hele startet rundt 1953 med den smått legendariske Karl Løsness som trener. I likhet med alle andre små Holmenspillere på 50-, 60- og 70-tallet lærte han dem raskt at det var forbudt å kaste ballen bakover på banen, at god fotball var avhengig av godt vingspill og en masse andre grunnleggende ferdigheter. De tre nådde kanskje karrierens høydepunkt i 1960 da Holmens småguttlag vant finalen i kretsmesterskapet på Ekeberg. Regnet hølja ned og det var eneste gang moren min så oss spille, mimrer Fred. Anlegget vårt har også utviklet seg mye. I 1950 lå klubbhuset noen meter nærmere overgangen til den store bakken enn det gjør i dag, og de husker godt at det nye ble bygd rundt 1960. Både Ole og Fred har slått en del spiker der. På 60- og 70-tallet var A-laget trygt plassert i 6. og 7. divisjon. Breddefotballen har alltid preget klubben og det var et hyggelig lag å spille på. Hyggelig var det fortsatt da de tre etter hvert beveget seg over til old-boys laget, et lag som siden ble veteranlaget slik vi kjenner det i dag. Noen opp- og nedturer har det riktignok vært. Jeg husker det var enkelte vintre med dårlig treningsframmøte, forteller Jan. Frammøtet er mer stabilt i dag. Ofte er det nesten 20 på treningene, og sjelden færre enn 15. Og skikkelige veteraner er det mange av, eldstemann er 77 år og mange spillere har mer enn 30 års erfaring fra laget. Og fortsatt er det et hyggelig lag. Selv om de sportslige resultatene ikke lenger er de beste trenes det godt to ganger i uka året rundt. KIWI Jan Andresen, Ole Kristiansen og Fred Bergersen
B Posten Holmen IF Postboks 200 1379 Nesbru Fra åpningskampen på nye Holmenbanen mot Vollen i ca 1930 Supportersang fra begynnelsen av 30-årene: Heia, heia godt humør Det er det som susen gjør Og hvis du bare vil gi tål så skal vi lage mange mål For Holmen-gutta de kan foten lette, det skal bli mange fine mål i nettet Øverst fra venstre: Eivind Andresen, Erik Andresen, Hans M Andresen, Arvid Andresen, Arnt Johnsen, Harald Strøm Nederst fra venstre: Kristian Andresen, Ola Rønsdal, Henry Andresen, Kolbjørn Fjeldstad, Fritjof Andresen Heia, heia godt humør Det er det som susen gjør Husk å regelmessig sjekke klubbens internettsider: www.holmen-if.no