Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019



Like dokumenter
Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Speiling av kriterier etter revisjon 2016.

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Nittedal kommune

Kristiansund videregående skole

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

Miljørapport - Nortekk AS

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Mobil energibruk kommunal transport

Tiltaksplan for det ytre miljø

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Energimerking av bygninger

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Energi og klimautredning

Miljørapport - Eggen Grafiske

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Gruppe 4 Bygg og anlegg

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Stasjonær energibruk i bygg

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni Kristin Patterson Miljørådgiver

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

Miljøledelsessystemet

Stasjonær energibruk i bygg

KLP - Hovedkontor i Oslo

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Miljøingeniør Kristin Evju

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Molde videregående skole

Miljørapport - GETEK AS

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

Transkript:

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av kommunens boligmasse Reduksjon i klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i kommunens bygg og anlegg Erstatte el-oppvarming med miljøvennlig energibærer 1.6 Energimerking 1.7 Reduksjon av klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i kommunens egne bygg Energivurdering av bygg, tekniske anlegg og eldre energianlegg Minst 10% reduksjon ift. 2014-nivå 2019 Holdninger og driftsrutiner: Bruker av bygget, Tekniske løsninger: Teknisk etat v/formålsbygg 0-forbruk av mineralsk olje 2018 Teknisk etat v/formålsbygg 0-forbruk av mineralsk olje 2020 Modum Boligeiendom KF 20% redusjon ift. 2016-nivå 2019 Minst en el-kjele skal fases ut til fordel for CO2- nøytrale energiløsninger. Alle bygg >1000 kvm skal energimerkes Alle bygg med kjel for fossilt brensel med nominell effekt høyere enn 20 kw eller oppvarmingsareal over 500 m2 skal energivurderes. 2019 Teknisk etat v/formålsbygg og aktuell byggeier 2016 Teknisk etat v/formålsbygg 2017 Teknisk etat v/formålsbygg Energisparekampanje for byggenes brukere i 2016. Tiltaksplan for alle bygg innen utg. av 2016. Tiltaksgjennomføring i 2017-2018, evaluering i 2019. Tiltaksplan for alle formålsbygg innen 1.7.2016. Tiltaksgjennomføring i 2016-2017, evaluering i 2018. Tiltaksplan for kommunale boligbygg 2018, utfasing/omlegging av energiløsning 2019 ENØK-tiltak iht. tiltaksplanenene for alle bygg fom. 2016. Gradvis innfasing av CO2-nøytrale energiløsninger i større bygg og utbyggingsområder. Tiltaksplan for alle formålsbygg vil vise hvilke anlegg som bør fases ut. Registrering og beregning av energikarakter i 2015, registering for energiattest i løpet av 2016 Rapport for energivurderingene i 2017, registrering av energivurdering i løpet av 2017. Energibruk = distribuert energimengde til oppvarming/belysning/tekniske anlegg Valg av bygg/anlegg må gjøres i 2016/2017 etter gjennomført tiltaksanalyse i alle bygg. Krav iht. energimerkeforskriften, kap. III Krav iht. energimerkeforskriften, kap. III

2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 Reduksjon av klimagassutslipp fra mobil energibruk i kommunens virksomheter Kartlegging av kommunens transportarbeid Reduksjon i klimagassutslipp fra kommunens transportarbeid Økt bruk av sykkel som transportmiddel Økt bruk av kollektiv transport Økt grad av samkjøring til møter, kurs og konferanser Ta i bruk ny teknologi som reduserer transportbehov Kommunens samlede transportarbeid skal ikke økes utover 2014-nivå 20% redusjon ift. 2014-nivå 2019 Redusert bilbruk til/fra jobb og på korte tjenestereiser. 100% økning ift. 2014-nivå 2018 Færre kjørte km med personbil uten passasjer 20% reduksjon av tjenestereiser ift. 2014-nivå 2018 Etablere rapporteringsrutine for kommunens transportarbeid og beregning av klimagassutslipp i Rapportering baseres i hovedsak på løpet av 2015. Beregning av uttrekk fra kommunens klimagassutslipp fra økonomisystem transportarbeid i 2016. Årlig rapportering fom. 2016. Gradvis erstatning av bil/maskinpark til mer miljøvennlige drivstoffløsninger, revisjon av utskiftingsplaner i 2016. Stimuleringstiltak for økt sykkelbruk 50% økning i 2017 ift. 2014- nivå. Utrede/etablere system som fremmer samkjøring Tilrettelegge for økt bruk av "elektroniske møter", videokonferanser, skype m.m. i rådhuset og ved andre store, kommunale arbeidsplasser i 2016. Verktøy for samkjøring på elektronisk plattfom, Outlook, HentMeg (app.), Spontan Samkjøring el.l. Rapport: Uttrekk fra økonomisystemet.

3 Reduksjon av øvrige klimagassutslipp fra kommunens virksomheter 3.1 Velge miljøvennlige tjenester og produkter Miljø- og klimapåvirkning innarbeidet som premiss for kommunens anskaffelser Økonomiavdelingen, innkjøpsansvarlige og bestillere i alle etater. Miljø- og klimapåvirkning må innarbeides som premiss i tilbudsforespørsler, kontrakter og innkjøpsavtaler. Utrede mulighetsrom i 2015, implementeres fom. 2016. Bevisst velge miljøvennlige produkter og tjenester som genererer lite transportbehov. Regler rundt miljøkrav ved offentlige anskaffelser: http://www.anskaffelser.no/miljo 3.2 Mindre avfall 30% reduksjon av restavfallsfraksjon (beholdervolum) ift. 2015- nivå. 2019 Iverksette obligatorisk kildesortering for alle avfallsfraksjoner i alle Volumregistrering av beholdere for kommunale virksomheter i avfallsmengder for alle fraksjoner kan 2016. Holdningsskapende tiltak leveres av RFD årlig. for å redusere avfallsmengder som løpende tiltak.

4 4.1 4.2 4.3 Effektiv og miljøvennlig egenproduksjon av energi Optimalisering av kraftprodukson Tap i strømnettet skal reduseres Optimalisert utnyttelse av deponigass Kommunens kraftproduksjon skal kontinuerlig optimaliseres Kontinuerlig reduksjon av nett-tap 50% reduksjon i mengden metangass som avfakles ved Enger avfallsanlegg ift. 2014-nivå. Modum kraftproduksjon KF MidtNett Buskerud AS 2019 Teknisk etat og RFD Oppgradering av produksjonsapparat. Oppgradering av distribusjonsanlegg (trafoer og nett) Utredning av alternative bruksområder for deponigass i 2015-2016. Tiltak iverksettes fom. 2017. Ikke målsatt % og tidsramme, planer utarbeides i MKP KF Ikke målsatt % og tidsramme, planer utarbeides av nettselskap.

5 Holdningsskapende arbeid for klima og energi 5.1 Miljøsertifisering Kontinuerlig redusere kommunens totale energibruk og klimagassutslipp 4 miljøsertifiserte virksomheter hvert år i 2016, 2017 og 2018. Miljøfyrtårn velges som verktøy både for å kvantifisere dagens klimagassutslipp og for å identifisere og iverksette tiltak som medfører reduksjon av klimagassutslipp fra kommunale virksomheter. 5.2 5.3 5.4 5.5 Intern opplæring og holdningsskaping i kommunen Energi- og klimaundervisning i skolen Informasjon til publikum og media Informasjon til tiltakshavere, leverandører og oppdragstakere Alle ansatte og folkevalgte skal ha gode holdninger til og kunnskap om energi- og klimapåvirkning. Klima- og energi skal være obligatorisk tema i undervisning i skoler og barnehager. Gi befolkningen riktig informasjon om energibruk, klimapåvirkning, tiltak, tilskuddsordninger m.m. Kommunens krav til dokumentasjon vedr. klimapåvirkninger skal være kjent og forstått. Undervisningsetaten MidtNett AS, MidtKraft og kommunens kommunikasjonsrådgiver. Innkjøpsansvarlige i alle etater, teknisk etat v/plan og byggesak. Tema på ledersamling og avdelingsmøter i alle virksomheter i 2015. Obligatorisk tema i politikeropplæring i 2015-2016. Kompetansetiltak for undervisningspersonell og andre tilsatte på skolene i 2015-2016. Etablere egen klima- og energiside på kommunens web og på sosiale medier i 2015. Invitere media ved presentasjoner av tiltak, resultater av tiltak og "happeninger" med tema energi og klima.. Energi- og klima som obligatorisk tema i innkjøpsavtaler, kontrakter, forhåndskonferanser og sjekklister ved utbyggingssaker fom. 2016.