Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster. Denne teksten er basert på en artikkel som tidligere er publisert på keimilio.com Renate Gulbrandsen Mendeliansk genetikk Gregor Mendel var munken som «oppdaget» genetikk, og selv om senere forskning har vist at langt ifra alt foregår etter Mendels oppskrift, kan vi fremdeles søke til ham for å forklare de tre fenomenene som er tema for artikkelen. Vi arver halvparten av genene våre fra mor og halvparten fra far, og sammen bestemmer disse halvdelene hvordan egenskapen(e) de kontrollerer kommer til uttrykk. Når det finnes flere varianter av et gen, kalles variantene alleler, og disse muliggjør variasjon i bl.a. hårlag og farge. Noen egenskaper må backes opp av to identiske alleler før de kommer til syne i individet, men ofte vil den 22 ene varianten være sterkere enn den andre, og bestemme på egen hånd. De allelene som trumfer andre kalles dominante, mens de som lar seg trumfes er recessive. Det vil si at om man får to recessive alleler, vil egenskapen de representerer slå ut, men at om en av dem - eller begge, er dominant, er det den dominante egenskapen som kommer frem. Det å ha to enige alleler kalles homozygoti, mens det å ha to uenige kalles heterozygoti, og dersom man er heterozygot, går man rundt med en joker. Den synes ikke, men hvis man får barn, er det 50% sjanse for at det er det recessive allelet som gis videre, og dersom den andre forelderen også er heterozygot og gir det recessive allelet videre, vil ikke avkommet ligne sine foreldre på det området som allelene styrer. Den fysiske fremtoningen hos et
individ kalles dets fenotype, mens den genetiske sammensetningen kalles genotype. Hvis vi kjenner genotypen, kjenner vi i teorien fenotypen, men ikke omvendt, og det er derfor vi kan bli svært overrasket over utfallet av en paring mellom to katter - eller to mennesker! Man kan forvente noe ordinært, og ende opp med noe ekstraordinært, og et middelmådig avlsdyr kan gi fabelaktig avkom - eller vice versa, dersom genotypen byr på mer (eller mindre) attraktive alleler som hos et eller flere av avkommene har blitt sendt videre til fordel for det utslagsgivende for mors eller fars fenotype. Når man fører opp mulige utfall ved en paring i et krysningsskjema, uttrykkes recessive alleler med en liten bokstav mens dominante uttrykkes med en stor. Til høyre ser dere to enkle krysningsskjemaer basert på det fiktive genet for rosa prikker, der den dominante R «slår på» den rosa fargen, mens homozygot rr gir prikkfri, hvit pels. Det første er basert på to katter som begge er heterozygot rosaprikkete () mens det andre er basert på en homozygot rosaprikket (RR) og en homozygot hvit (rr). I det første eksempelet ser vi at et kull mellom kattene kan føre til homozygote og heterozygote prikkete katter i tillegg til hvite, og at det er dobbelt så sannsynlig å få en heterozygot prikkete som noe annet. RR RR rr rr rr I det neste eksempelet ser vi at alle kattungene er nødt til å bli heterozygot prikkete. Vi ser samtidig at det ikke er mulig for en katt å være bærer av rosafarge - enten kan du se den, eller så er den ikke der. Dette er fordelen med de dominante genene; du vet ikke om de vil gis videre til alt avkommet, men du vet at de er der. Et recessivt gen, derimot, kan bæres gjennom utallige generasjoner uten å vise seg. Dette er viktig kunnskap når man skal avle videre på en bestemt egenskap, eller unngå noe skadelig. Det diskuteres for eksempel om kjente bærere av øyensykdommen PRA (som altså er recessiv) bør utelukkes fra avl i de raser der den er et problem, eller om man bør konsentrere seg om å ikke pare kjente bærere og dermed beholde genetisk variasjon og samtidig unngå sykdommen, men ikke kunne 23 utrydde den med det første.
Alle farger vi finner hos tamkatten er basert på to farger - rødt og sort. Hvitt kan «skjule» de andre fargene, og fargene kan påvirkes av andre gener, men vi ender alltid opp med rødt og sort i bunnen. Den sorte fargen, som er utgangspunktet for russerens blå pels, er igjen en recessiv utgave av genet som gir agouti (AA), det vi gjerne kaller «viltfarget». En katt med aa er imidlertid såkalt hypermelanistisk, hvilket vil si at de «tickede» sorte og røde hårene erstattes av helt sorte hår. Når denne katten i tillegg har dobbelt opp av den recessive mutasjonen d (for density. Denne katten er dermed aadd), fordeles den sorte pigmenteringen igjen, slik at hvert enkelt hår går fra å være sort til praktisk talt gjennomsiktig, slik at katten ser grå ut. En katts pels er forøvrig ikke bestemt av ett gen alene, neida, det er gener som styrer farge, mønstre, hårlag, intensitet i fargen og en rekke andre ting, så selv om blå pels er en utvannet sortfarge, er det andre faktorer som avgjør hvor mørk eller lys den såkalt blå fargen er, om den har ticking eller sølvskimmer og om den er plysjaktig, tettliggende, kortkort eller smålang. 24 Og selv om vi både unngår frustrasjonene og gledene ved å avle på katter med kompliserte mønstre og fargekombinasjoner og ikke har noen alvorlige sykdommer eller defekter å avle ut, har vi noen «skjulte farer» i form av gener vi ikke ønsker oss, og selv om kun et av dem er til stede i vår russerstamme, finnes de to andre i andre forbund, og kan kanskje i fremtiden finne veien til oss via import, feilregistreringer og tyvparringer. Innenfor en rase hvor kun ett hårlag og en farge er godkjent, er det sterkt uønsket med flere alleler, og ideelt sett burde de ikke finnes. Likevel har altså noen funnet veien inn via utkryssing (avl med katter som ikke tilhører rasen), og de tre jeg skal fortelle om her, er alle recessive. Colourpoint/maskemønster hos Russian Blue Maskemønsteret kom inn i rasen via innkryssing av siamesere på 50- og 60-tallet, da det var få russere og behov for nytt blod. Ulempen ved dette valget var introduksjonen av maskemønster og en orientalsk kroppstype, og mens sistnevnte har latt seg avle ut, dukker det fremdeles opp blå colourpoint-unger i russerkull innimellom.
Stjernevindens Chi Tauri med sin nydelige blåmaskede datter, (N)Melkeveiens Agena. Foto: Karoline Eikenæs Ettersom colourpoint er recessivt, kan det i teorien ligge gjemt i 100 generasjoner for så å sprette frem når to blå bærere pares. Derfor er det så godt som alltid en «risiko» for masket avkom, og man bør kanskje avstå fra å pare to kjente bærere (vi har vel strengt tatt forpliktet oss til å avle frem rasetypiske dyr?). Imidlertid er de fleste bærere ukjente, og det blir håpløst å utelukke alle katter som har en siameser i stamtavlen sin fra avlen - da kommer nok rasen til å forgå! Samtidig er den statistiske sjansen for å få maskede kattunger svært liten - det er 50% sjanse for at avkommet av en bærer arver genet, og selv med to bærende foreldre er det bare 25% sjanse for en masket kattunge. Det bør også nevnes at disse «feilvarene» er utrolig vakre og særdeles populære, og at de selvfølgelig er like gode kjæledyr som sine godkjente slektninger! Og vakre, det er de, med samme pels og kropp som sine blå foreldre, men med lys cremefarget pels med blekblå maske og føtter og blå øyne (colourpoint er forøvrig en form for temperaturbestemt albinisme, der den underliggende fargen kommer til syne på de kaldeste stedene på kroppen, hvilket fører til at maskekatter som går ute i nordlige strøk har mer av «maskefargen» enn katter i varmere strøk). Jeg har hørt rykter om et avsluttet forsøk på å etablere den maskede russeren som egen rase innenfor FIFe i Øst-Europa, men finner ingen kilder på dette. Nebelung - langhårede russere Nebelung er en amerikansk oppfinnelse, og rasens opphav var to semilanghårede kattunger fra en paring mellom to huskatter der en lignet en Russian Blue. Etterhvert ble russere blandet inn i avlsarbeidet, og denne nye varianten er blitt påstått å være rus- 25
er den borte. Nebelung er en vakker rase, og for å stabilisere den, er det blitt avlet inn russere med jevne mellomrom. I et russer x nebelungkull vil alle kattungene være korthårede bærere av av langhårsgenet, og hvis de pares tilbake til nebelung, blir cirka halvparten langhårede og de resterende korthårede bærere. Innenfor TICA blir disse korthårede blandingsbarna registrert som ikke godkjent variant av nebelung, og enten brukt videre sammen med nebelung eller solgt som kjæledyr. Om alle forbund som godtar denne rasen håndterer utkryssingen på samme måte, utgjør ikke langhårsgenet noen risiko for russeren, men om et blandingskull på et tidspunkt med vilje eller ved et uhell blir registrert som Russian Blue, kan det volde stor skade for «vår» rase. Aleksandr van Song de Chine (FOTO: wikipedia) seren gjenoppdagede broderrase (uavhengig av rasens skjønnhet vil jeg påstå det er ganske absurd å påstå at man har «gjenoppdaget» noe som tilsynelatende har vært borte siden slutten av 26 1800-tallet. Er rasen borte, så Russian Black og Russian White - russere uten dilusjon Russian Blue er egentlig en sort katt som er blitt «utvannet» («dilution»=utspeing), og for å oppnå denne effekten må katten ha dette allelet fra begge foreldrene.
I motsetning til de to andre recessive egenskapene jeg har diskutert i denne artikkelen, er blåfargen en ønskelig egenskap hos russeren, og ettersom blå katter pares med blå katter, er ikke andre farger mulige. Det har imidlertid blitt avlet frem russere uten dilusjonsgenet ved å krysse renrasede russere med en russisk hvit katt i Australia på begynnelsen av 70-tallet, og senere har både tabbymønstrede og sorte utgaver blitt avlet frem. Disse variantene registreres forøvrig i GCCF, og finnes omtrent bare i Australia og på New Zealand. Men hva gjør man når man får en kattunge i et russerkull som ikke ser ut slik man hadde forventet? Er «feilen» umulig å forklare ut fra de nevnte genene, og dreier seg om noe annet enn en hvit medaljong (som også forekommer innimellom), som f.eks. en blåskilpaddefarget kattunge, er det ugler i mosen, og det bør undersøkes om en tyvparing kan ha skjedd, og hele kullet bør unnes en DNA-test for å finne ut om far faktisk er far, noe han sannsynligvis ikke er. Og alle kattungene må til pers- om to hannkatter har bidratt, hjelper det i utgangspunktet ikke å tro at det er den rette hannen som er far til de rett fargede kattungene - om en kattunge med usikkert opphav registreres som russer og går videre i avl, kan den volde fremtidens oppdrettere mye hodebry! Men hva gjør man om man får en kattunge med et av de beskrevne særtrekkene i et kull? Jo, i første omgang skal den selvfølgelig behandles med samme kjærlighet og respekt som resten av kullet. Deretter skal den registreres i NRR, men ikke som RUS. Istedenfor føres den inn som XSH *<RUS>, 1 og vil få stamtavle (klasse 3, naturligvis). Det vil være naturlig å informere de som eier kattungens far og morens foreldre om det som har skjedd, og forklare tilfellet for de som kjøper kullsøsknene. Men den vakre, «feilproduserte» katten trenger ikke gjemmes bort! Neida, den kan faktisk stilles ut parallelt med sine blå medkatter, men kan dog ikke ta tittel. Istedenfor vil den bli klassifisert som I-IV, avhengig av om den møter konkurranse i sin klasse. 2 Genetikk er spennende, og vi har her sett at mye rart kan ligge skjult dypt inne i våre katter! 1 FIFes «Breeding Reg Rules», 6.19 2 FIFes «Show Rules» 5.5.1 og 5.5.3 27