1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.



Like dokumenter
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

Kapittel 6 Trykk og vind

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Teori til trinn SP 1

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen. Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer. HMSK-konsulent Gift To barn SFK 1.

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

Meteorologi for PPL-A

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

UNIVERSITETET I OSLO

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Løsningsforslag Øving 1

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009

FLUID- OG GASSDYNAMIKK

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag Øving 2

Kapittel 1 Jordas atmosfære

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Breivika Tromsø maritime skole

UNIVERSITETET I OSLO

AERODYNAMIKK. Aerodynamsike prinsipper som forklarer hvorfor vi flyr, og hva som skjer når vi ikke gjør det... hlsk.no 1

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

Oppdateringsseminar februar Landinger og Avganger

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

Løsningsforslag til Øving 3 Høst 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Vegmeteorologi.

Luft og luftforurensning

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

Statikk. Kraftmoment. F = 0, forblir ikke stolsetet i ro. Det begynner å rotere. Stive legemer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning)

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

UNIVERSITETET I OSLO

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

Løsningsforslag Øving 8

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.

UNIVERSITETET I OSLO

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Repetisjonsoppgaver GEF1100

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Teknologi og forskningslære

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

Lavtrykksutløper (Tråg)

Retning og stryke. Vindkast

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

ESERO AKTIVITET 6 år og oppover

Transkript:

METEOROLOGI 1

1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2

Luftens sammensetning: Atmosfæren Nitrogen 78 % Oksygen 21 % Andre stoffer 1 % Hydrogen, helium, neon argon, karbondioksid vanndamp Atmosfærens viktigste beskrivende egenskaper er: TEMPERATUR,TRYKK OG TETTHET PUGGINGS!! 3

Atmosfæren er delt inn i: Troposfæren: Strekker seg fra bakken opp til 36.000 ft. Kjennetegnet av at trykk, temperatur og vindstyrker varierer. Stratosfæren: Ligger over troposfæren fra ca 36.000 til 260.000 ft. Vanligvis stabil temperatur -56 C, mulig stigning. Ingen turbulens Tropopausen: Det grensesjiktet mellom troposfæren og stratosfæren! 4

Internasjonal Standard Atmosfære (ISA) TEMPERATUR: +15 C ved havoverflaten Synker med 0,65 C per 100 m ( 2 C per 1000 fot ) Opp til Tropopausen deretter konstant PUGGINGS!! Trykk: 1013.25 hpa, faller med ca 30 hpa per 1000 fot Luft: Tørr, helt uten vanndampinnhold! Tyngdens akselerasjon: Konstant lik 9,8066 m/s 2 5

Alle kurver, diagrammer og beregninger av ytelse er bygget på ISA, samt en del av flyinstrumentene våre er kalibrert etter ISA! Standardatmosfæren er sjelden lik den virkelige atmosfæren som flyet beveger seg i. 6

Tetthet: Beskriver forholdet mellom legemets masse (m) og dets volum (V). Betegnelse = δδ Tetthets formelen: SI enheten er: kg/m3 δδ = m/v Trykk: Forholdet mellom den kraften (F) som virker vinkelrett på en flate og Arealet (A) av flaten. Standard trykk = 1013,25 hpa Betegnelse = p Trykk formelen: SI enheten er: N/m2 p = F/A Tettheten varierer direkte med trykket; «dobbelt så mye trykk = dobbelt så mye tetthet» 7

Atmosfærisk trykk Statisk trykk (p): Er det vi kaller det Atmosfæriske trykket Virker alltid vinkelrett på en overflaten av vingen Likt i alle retninger Synker med høyden Trykket på ett bestemt nivå er resultatet av vekten på luftsøylen over det nivået. Jo høyere det nivået er desto lavere blir trykket! Det statiske trykket er det trykket vi kan måle når luften er i ro. Dersom legemet står stille i forhold til luften omkring, er trykket det samme i alle punkter på legemet. 8

Atmosfærisk trykk Dynamisk trykk (q): Er ett trykktillegg som skyldes hastigheten på luften Endrer seg med kvadratet av luftstrømmens hastighetsforandringer Eks: Flyet står stille på bakken, null vind og null hastighet = Bare Statisk trykk! Når flyet begynner og bevege seg skapes ett trykk mot flykroppen = Dynmaisk trykk. Dynamisk + Statisk = TOTALTRYKK (H) «når flyet begynner å bevege seg, minskes dermed statisk trykk pga at det dynamiske trykket øker, mens TOTALTRYKKET forblir det samme» 9

Dynamisk trykk = Dynamisk trykk 1 xx δδ xx VV2 2 Formel: p = 1/2 xx δδ xx VV 2 Total trykk = Total trykk HH = pp + qq Formel: HH=pp+qq 10

Primære faktorer som påvirker været: Variasjoner i lufttemperatur Luftens varierende innhold av vanndamp, vann og is Atmosfærens innhold av vanndamp forandrer seg langsomt, mens temperaturen kan skifte hurtig særlig nær jordoverflaten. Dette påvirker STABILITETEN i luftmassene. (mer om senere) Sekundære faktorer som påvirker været: Forandringer i Lufttrykk Hvilke vinder dette setter opp I forhold til terrenget og overganger fra hav til land DET ER OFTE FORHOLDET MELLOM DE PRIMÆRE OG DE SEKUNDÆRE SOM BLIR AVGJØRENDE FOR OM VI FÅR GODE/FARLIGE FLYFORHOLD 11

12

Lufttrykket: Definert som kraft pr. flateenhet Oppgis i pascal (Pa) som er lik newton pr. kvadratmeter Ved jordoverflaten er trykket gjennomsnittlig 101325 Pa (1013,25 hpa) 1013,25 = 1 atmosfære som tilsvarer ca 1 kg/cm2 Luften over oss representerer en vekt dermed et trykk. 13

Måling av lufttrykket (Pressure): Barometer Kvikksølv / Aneroidbarometer 14

Svært høyt luttrykk - 1040 hpa Høyeste trykk noen gang målt 1085,7 hpa (Mongolia i 2001) Svært lavt lufttrykk - 950 hpa Laveste trykk noen gang målt 870 hpa (Typhon in the Pacific ocean) Dermed 1013.25 som gjennomsnitt tilsvarer: 760 mm på kvikksølvbarometer 29.92 tommer 15

16

Lufttetthet (Density): Definert som luftmasse pr. volumenhet Påvirket av: Trykk Jo nærmere jordoverflaten, jo større trykk (vekt) Jo høyere opp i atmosfæren, jo mindre trykk (vekt) Temperatur Varm luft er lettere og dermed mindre tetthet Kald luft er tyngre og har mer tetthet Innhold av vanndamp: Vanndamp er lettere (mindre tetthet) enn tørr luft (under samme vilkår) 17

Lufttettheten har stor betydning både Aerodynamisk og Meteorologisk! Jo større tetthet, jo større løft! Jo høyere trykk, jo større løft! Jo lavere temperatur, jo større løft! Eks. Takeoff fra Bangkok krever lengre RWY enn takeoff fra Bardufoss! 18

19

Vertikal trykkfordeling Ved ISA er trykket på bakken 1013,25 hpa I ca 6700 m høyde er avstanden i meter mellom trykkflatene 427 hpa og 428 hpa ca. 16 meter! Ved bakken er avstanden mellom 1013 og 1012 hpa ca. 8 meter! Altså: Ved de lavere luftlag vil 1 hpa utgjøre ca. 8 meter Mens ved høyere luftlag, der atmosfæren ikke er så tett, vil det være større høydeforandring som skal til for å minske trykket med 1 hpa! Dermed kan man måle høyden ut fra trykket, ved å kalibrere med ISA! 20

Vertikal Trykk fordeling 427 hpa Høyde Ca. 6700 m Ca. 16 m 428 hpa 1012 hpa 1013 hpa Ca. 8 m 0 m Avstanden mellom trykkflatene, i høyden og ved bakken 21

Horisontal trykkfordeling og isobarer Trykkmålinger Utført forskjellige steder og høyder Omgjort til havnivåverdier Nedtegnet på værkart (Isobarer) Værkart Oversikt over de horisontale trykkfordelingen på havnivå Avgjørende for vurdering av værsituasjonen (vind etc.) 22

Værsituasjonen: Lavtrykk Høytrykk Vindstyrke Vindretning Nedbør Etc. 23

Isobarer og Isobarflater Isobarer: Brukes til å få frem trykksystemer på værkart Linjer som strekes opp etter steder med samme lufttrykk slik at vi får en horisontal fordeling av trykket på havnivå Slike kart = Bunnkart Dannes da tilnærmet sirkler mellom høytrykk (H) og lavtrykk (L) Dermed kan vi gjøre det samme slik at 24

Isobarflater: Kart over horisontal høydevariasjon Høydekart Trykkflater blir kalt Flygenivåer (Flight level) Utgangspunkt i forhold til ISA Eks: FL 050 (5000 ft ISA) = 850 hpa FL 100 (10 000 ft ISA) = 700 hpa FL 180 (18 000 ft ISA) = 500 hpa FL 300 (30 000 ft ISA) = 300 hpa FL 385 (38 500 ft ISA) = 200 hpa 25

Trykkgradienten: Endring av en størrelse pr. lengdeenhet i gitt retning Vertikal trykkgradient er 1 hpa pr. 8 meter på havnivå Horisontal trykkgradient måles vinkelrett på Isobarene Størrelsen er et mål for kraften som virker på luftpartiklene (vind) Der Isobarene er tettest er gradienten stor Er gradienten stor er det mye vind (Lavtrykk) Er gradienten da liten er det lite vind (Høytrykk) 26

27