Det lokale elektrisitetstilsyn DLE og sakkyndige selskaper Revidert 2014
Innholdsfortegnelse Organisering av regionale brannutredningsgrupper... 3 Kvalifikasjonskrav for elektroteknisk bistandspersonell... 4 Formell og teoretisk kompetanse... 4 Praktisk kompetanse... 4 Finansiering... 5 System for HMS og kvalitetssikring... 5 Dokumentbehandling... 6 Mandat gitt til DLE/bistandsgruppe... 6 Foto/illustrasjonsbilder... 6 Bruk av skjemaet Kontrollskjema brannetterforskning... 6 Utrustning /Verneutstyr... 7 Vedlegg... 7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 32
Organisering av regionale brannutredningsgrupper Fra 1.1.2013 er det etablert regionale brannutredningsgrupper. Hensikten med regionale brannutredningsgrupper er å sikre at landets politidistrikt blir tilbudt profesjonell, ensartet og forutsigbar bistand. Det er DSB s regionskontor som vil koordinere og følge opp at den regionale brannutredningsgruppen fungerer som forutsatt. DSB kan blant annet etablere egne fagforum for brannutredningsgruppene. Personell fra DLE eller sakkyndige selskap skal delta. DLE eller sakkyndige selskapet som ligger under DSB s region er selv ansvarlig for å melde inn aktuelle brannutredere til regionskontoret, slik at disse opptas i brannutredningsgruppen. DLE plikter å bistå med nødvendige resurser. Medgått tid i brannutredning vil komme som ikke planlagt aktivitet i tilsynsplanen, og reduksjon på andre områder vil ikke bli gitt. De DLE som ønsker eller ikke ønsker å avsette personell inn i brannutredningsgruppen, avklare dette med DSB. Det er kun brannutredere som er knyttet opp mot brannutredningsgruppen som selvstendig kan bistå politi i en brannetterforskning. Brannutredere fra DLE og sakkyndig kan ikke utføre denne tjenesten for andre enn politi. Fig1. Det er politiets ansvar å etterforske branner. Politiet skal henvende seg til det DLE som har tilsyn i den kommunen hvor åsted er. DLE plikter så å bistå med personell fra eget DLE, eller annet sakkyndig selskap eller annet DLE. Forutsetning er at personell som bistår politiet er tilknyttet en regional brannutredningsgruppe. Politiet kan be om bistand fra spesifikk brannutreder. DLE plikter da å bistå med denne brannutreder. Dette gjelder også om brannutreder kommer fra annet DLE eller sakkyndig selskap. I enkelte områder kan det være etablert dialog direkte mellom politi og brannutreder. Denne dialogen må være avtalt i forkant mellom DLE og brannutreder. Ved eventuell direkte kontakt, skal DLE være informert av brannutreder. Vedlegg 1 gir en oversikt over de DLE som plikter å bistå med brannutreding i hver kommune. Er det inngått avtale om bistand mellom DLE og annet selskap vil dette fremgå i oversikten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 3 av 32
Det er DLE som er ansvarlig for å gi melding om eventuelle endringer i vedlegg 1. Dette meldes til DSB s koordinator i regionene. Oppdatert oversikt (vedlegg 1) gis ut sammen med årlig revisjon av veiledningen. Fig 2. Kvalifikasjonskrav for elektroteknisk bistandspersonell Krav til kompetanse gjelder for personell som selvstendig bistår ved brannutredning. Krav gjelder ikke personell som er under opplæring. Formell og teoretisk kompetanse Tilfredsstille krav i fek 10. Gjennomført kurs i brannetterforskning Trinn I, eller tilsvarende. Bør ha gjennomført kurs i brannetterforskning Trinn II, eller tilsvarende.(det må være et mål å gjennomføre trinn ll innen 3 år etter trinn l ) Lang erfaring fra brannetterforskning kan (-------) erstatte krav til kurs. Dette må vurderes av DSB i hvert enkelt tilfelle. Krav til kurs må innfris snarest. Praktisk kompetanse Tilfredsstille FEK krav til praksis etter endt utdanning. Bør ha som mål å bidra i minst 10 brannetterforskningssaker i snitt per år. ( Trenger ikke selvstendig bistå ved 10 brannutredninger, men må være deltaker og bidra ) Holde seg oppdatert på faglitteratur (se litteratur liste). Delta på relevante kurs, konferanser og temadager. Delta på DSB s årlige seminar for brannutredere. Være kjent med og lojalt benytte etablerte rutiner og systemer som gruppen har utarbeidet. Være systematisk og ha helhetsforståelse i henhold til politiets forventninger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 4 av 32
Finansiering Brann og ulykkesetterforskning er en viktig samfunnsnyttig oppgave. Finansiering av denne plikt bærer preg av dette, og finansiering er beskrevet i fdle 17. fdle 17 Brann- og ulykkesetterforskning Netteier skal vederlagsfritt bistå politiet i brann- og ulykkesetterforskning. Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge netteier å avgi ressurser til distriktsvise etterforskningsgrupper. Slike grupper ledes av politiet i det politidistrikt gruppen tilhører. Netteier som avgir personell til slik etterforskningsgruppe, får betalt pr time for utført arbeid av den netteier som arbeidet utføres for, når det etterforsker branner eller ulykker innenfor den andre netteiers konsesjons- eller forsyningsområde. Timesats for arbeidet fastsettes av sentral tilsynsmyndighet. Når brannutredning gjennomføres av personell fra eget DLE, vil timesatser ikke være aktuell å forholde seg til. Kostnader med egne resurser inngår som en del av DLE forpliktelsen. Timesats er ment brukt når annet DLE eller sakkyndige skal bistå på vegne av det DLE som «eier» brannen. Det er ment at ved brannutredning skal alle forholde seg lojalt til timesatsen. Timesats settes til kr 1508,- ekskl. mva for 2014. Timesatsen blir justert av DSB en gang i året i henhold til den indeks som gjelder for lignende bransjer. Timesats gjelder hele landet. Det kan kun faktureres timer for: All arbeidet tid og reisetid tilknyttet den enkelte brannsak. Timeprisene skal dekke følgende Lønn og sosiale kostnader. Opplæring av ansatte som holder på med brannutredning eller skal begynne med dette. Vedlikehold av spesialkompetanse. Nødvendig dataverktøy, egnet bil, utstyr, instrumenter, etc. Møter som DSB innkaller til i forbindelse med evaluering, erfaringsutveksling, revidering av sjekklister etc. Refusjon for utgifter Reise og losjikostnader dekkes iht. til dokumentert utlegg. Km og diett faktureres etter gjeldene statens satser. Det skal ikke faktureres timer for Opplæring og kompetansebygging samt administrative møter. Mer enn en brannetterforsker, hvis ikke kompleksitet og alvorlighetsgrad sier noe annet. (møter som ikke direkte er relatert til en brann). System for HMS og kvalitetssikring Arbeid skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår skade eller fare for helsemessige senvirkninger. Arbeidsmiljølovens bestemmelser, (lov av 2005-06-17 nr 62) skal følges både under arbeid og under tilrettelegging av arbeidet. Det er det selskap som brannutreder er ansatt i, som må implementere denne oppgaven i sitt IKsystem. Det er altså en forutsetning at krav i IK- forskriften fremkommer i selskapets IK-system og vil også bli revidert ved DSB s tilsyn. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 5 av 32
Dokumentbehandling Rapporten til politiet er en sak for DLE/sakkyndig selskap hvor den som leder den elektrotekniske undersøkelsen er ansatt. Underskrift og parafering gjøres etter de retningslinjer som gjelder ved nettselskapet/sakkyndig selskap. Navnet til elektroteknisk sakkyndig må fremgå av rapporten og DLE/sakkyndig selskap skal alltid arkivere rapporten. Rapporter i brannsaker må alltid være kontrollert og kvalitetssikret av minst en person i tillegg til rapportskriver. Etter kvalitetssikring skal rapporten signeres av begge. Det må benyttes sjekkliste for å eliminere årsaker og belyse alle aktuelle tema i rapporten. Rapporten utarbeides i henhold til politiets konklusjonsgrader. Ved hver brann bør det vurderes å skrive en tilsynsrapport hvis anlegget som består, er av en slik forfatning at det kan bli spenningssatt igjen. Dette for å sikre at det blir sjekket av en installatør før spenningssetting. Bruk av skjemaet Rapport om elektroteknisk undersøkelse Se vedlegg 2 og vedlegg 5 Skjemaet skal normalt utgjøre første side av rapporten som elektroteknisk sakkyndig utarbeider. Skjemaet er ment å dekke behovene for faktiske opplysninger som må foreligge ved de aller fleste branner. Opplysninger som ikke omfattes av den elektrotekniske undersøkelsen skal ikke være med. For at andre enn elektroteknisk sakkyndige lett skal kunne lese rapporten er konklusjonen plassert på første side. Mandat gitt til DLE/bistandsgruppe Politimyndigheten skal gi elektrotekniske sakkyndige et mandat som definerer oppdraget. Mandatet skal være iht. straffeprosesslovens 148 og 142. Mandatet skal uten unødig opphold sendes til det DLE som bistår politi. Dette vil gjelde uavhengig av om DLE selv har brannutreder eller ikke. Evt. endring i mandatet skal følge samme prosedyre. (eksempel på mandat, se vedlegg 9) Foto/illustrasjonsbilder Vedlegg 6. Eksempel illustrasjonsbilder. Foto/illustrasjonsbilder legges eventuelt med rapporten for å dokumentere funn/spor som blir lagt til grunn for konklusjon. Bruk av skjemaet Kontrollskjema brannetterforskning Vedlegg 4 Utfylling: Skjemaet omfatter en rekke opplysninger om anlegget. Omfang av hvilke opplysninger som er nødvendig å føre inn i skjemaet vurderes i hvert enkelt tilfelle. I de skraverte feltene vedrørende HMS skal det ikke være noe alternativ å krysse av for nei. Ved utrygge arbeidsforhold skal man stoppe undersøkelsen til området er sikret og for eksempel er fri for farlige gasser. Politiet har ansvaret for å sikre undersøkelsesområdet. Oppbevaring: Skjemaet arkiveres og forevises politiet på forespørsel. Utforming av rapporter til politiet Skjemaet rapport om elektroteknisk undersøkelse skal fylles ut og utgjør første side av rapport til politiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 6 av 32
Selve rapporten skal vanligvis inneholde følgende avsnitt. Arnested. Bygningstype. Beskrivelse av det elektriske anlegget. Undersøkelse av brannrestene. Forskriftsstridige forhold ved det elektriske anlegget. Sikret materiale i samråd med politiet. Undersøkelse av sikret materiale. Vurdering/sammendrag. Se vedlegg 7 veiledning til beskrivelse av undersøkelsen Utrustning /Verneutstyr Se vedlegg 8 Anbefalt utrustning for en som driver brannutredning Verneklær, vernebriller, vernehjelm, vernesko. Åndedrettsvern. Standard verktøy for tilsynsingeniør. I tillegg kommer gardintrapp, øks/ sag/ brekkjern/ spader/ koster/ murskje. Vernemaske. (ABEK-3P-filter) Mikroskop. Belysningsutstyr/ lommelykt. Fotoutstyr. Vedlegg Vedlegg 1. Oversikt over kommuner og bruk av DLE eller sakkyndig selskap pr 1.1.2012 Vedlegg 2. Rapport om elektroteknisk undersøkelse (MAL) Vedlegg 3. Sjekkliste ved brannetterforskning Vedlegg 4. Kontrollskjema brannetterforskning Vedlegg 5. Eksempel på utfylt rapport om elektroteknisk undersøkelse Vedlegg 6. Eksempel på foto/illustrasjonsbilder Vedlegg 7. Veiledning til beskrivelse av undersøkelsen., Vedlegg 8.Veiledning HMS Utrustning, verneutstyr mm. Vedlegg 9. Mandat fra politi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 7 av 32
Vedlegg 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 9 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 10 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 11 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 12 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 13 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 14 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 15 av 32
Vedlegg 2 Politidistrikt navn og adresse: RAPPORT OM ELEKTROTEKNISK UNDERSØKELSE Anmeldelsesnummer: DLE saksnummer: Oppdragsgiver etat og person: Adresse brannobjekt: Det lokale eltilsyn / Sakkyndig selskap navn og adresse: Brann dato: Klokkeslett: Undersøkelse påbegynt dato: Undersøkelse slutt dato: Ansvarlig elektroteknisk person navn og tittel: Deltakere fra politiet: Elektroteknisk medvirkende: Sted for gjennomføring av undersøkelse: Mandat: Tilsynshistorikk: Åpne avvik med relasjon til brannårsak vurderes og beskrives. Kopi av tilsynsrapport vedlegges. Konklusjon på undersøkelsen: (jf. konklusjonsgrader) Sted/Dato: Underskrift: (ansvarlig elektroteknisk person) Underskrift: (kvaliteskontroll/medvirkende) Vedlagt foto/illustrasjonsbilder. Antall sider: Vedlagt tilsynsrapport. Antall sider: Andre vedlegg. Antall sider: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 16 av 32
Arnested: Bygningstype: Beskrivelse av det elektriske anlegget: Undersøkelse av brannrestene: Forskriftsstridige forhold ved det elektriske anlegget: Sikret materiale i samråd med politiet: Undersøkelse av sikret materiale: Vurdering/sammendrag: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 17 av 32
Vedlegg 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 18 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 19 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 20 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 21 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 22 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 23 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 24 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 25 av 32
Vedlegg 7 Veiledning til beskrivelse av undersøkelsen Arnested Kort beskrivelse av politiets antatte arnestedsområde (for å avgrense undersøkelsesområdet). Bygningstype Beskrivelse av det elektriske anlegget Kort beskrivelse av det elektriske anlegget. Følge strømmens vei inn i anlegget (inntak, sikringer, kabler, materiell). Type anlegg (åpent, skjult mv.). Undersøkelse av brannrestene Hvor stor del av anlegget er skadet? Hvilke vern har løst ut? Relevant elektrisk utstyr. Hva er skadet? Forskriftstridige forhold ved det elektriske anlegget Opplysninger om eventuelle mangler ved installasjonen og elektrisk utstyr som kan være tilnytte for saken. Det kan være opplysninger som kan settes i forbindelse med brannen, eksempelvis om forskriftmessig vern er benyttet. Det kan også være strømtyveri, feilmontering, ufagmessig utførelse, ulovlig montering, dårlig vedlikehold osv. Opplysningene kan ha en betydning ved politiets vurdering om elektrisk feil eller bruk kan være brannårsak (det vi kaller situasjonsspor). Sikret materiale i samråd med politiet Materiale som skal inn for nærmere undersøkelser listes opp. Angi hvor sikret materiale oppbevares. Eksempel: sikret materiale er etter undersøkelsene tatt hånd om av politiet. Undersøkelse av sikret materiale Angi hvor og hvordan undersøkelsen er utført. Eksempel: Undersøkelsen av sikret materiale ble utført på politiets laboratorium. Materialet er fotografert, demontert og undersøkt. Enkelte komponenter er undersøkt i mikroskop. Angi skadebildet på undersøkt materiell, brann-/smelteskader, kortslutningsspor, lysbuespor osv. Vurdering/sammendrag Vurdere eventuelle spor/funn som underbygger eller kan knyttes opp i mot konklusjonen. 08. mars 2012 Forslag til etablering av brannutredningsgrupper innenfor DLE Side 10 Konklusjonsgrader Politiet er ansvarlig for etterforskningen og skal trekke den endelige konklusjonen med hensyn til brannårsak. I de saker der politiet ber bistandsyter om å angi i hvilken grad funn knyttet til deres kompetanseområde kan være brannårsak, bør følgende standardiserte graderinger fra Kripos laboratorieavdeling benyttes i konklusjonen (i den nye håndboka er det foreslått at alle tilstrebes å bruke Kripos konklusjonsgrader). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 26 av 32
Undersøkt utstyr/materiell/anlegg er av en slik art at: 1... er.. 2... er etter all sannsynlighet.. 3... er sannsynligvis.. 4... kan være.. 5... er ikke 6... kan ikke trekkes noen konklusjon.. Hvis det ikke er elektriske installasjoner eller utstyr på stedet skal dette anføres i rapporten. Grunnlag for bruk av konklusjonene Grad 1: Graden benyttes når resultatet av undersøkelsen er uomtvistelig sikkert. Konklusjonen innebærer at det er påvist så mange/klare/sikre holdepunkter at saksbehandleren(e) og de(n) som kontrollerer arbeidet ikke er i tvil. Grad 2: Graden benyttes når resultatet av undersøkelsen er sikkert. Det er således kun rom for en hypotetisk tvil. Grad 3: Graden benyttes når det er påvist en klar overvekt av karakteristiske spor/detaljer uten at helhetsbildet nødvendigvis er fullt ut overensstemmende. Det er således liten tvil knyttet til resultatet av undersøkelsen. Grad 4: Graden benyttes når det finnes overensstemmelser, men liten grad av spor/detaljrikdom som kan danne grunnlag for å trekke en sikrere konklusjon. Det knytter seg således tvil til resultatet av undersøkelsen. Grad 5: Graden benyttes når det er påvist helt klare og konsistente ulikheter/ uoverensstemmelser/motsetninger slik at noe klart kan utelukkes. Grad 6: Graden benyttes når det undersøkte materialet er av en slik beskaffenhet/kvalitet at det ikke er mulig å trekke noen konklusjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 27 av 32
Vedlegg 8 Arbeidsmiljø HMS Lovverket Arbeid som utføres ute på et brannåsted skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår skade eller fare for helsemessige senvirkninger. Arbeidsmiljølovens bestemmelser, (lov av 2005-06-17 nr 62) skal følges både under arbeid og under tilrettelegging av arbeidet. Viser spesielt til bestemmelsene i: 2-1. Arbeidsgivers plikter: - Sørge for at bestemmelsene gitt i og i medholdt av denne lov blir overholdt. 2-3. Arbeidstakers medvirkning - Bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader. - Avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid: - Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. 3-2. Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten: - Arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, samt gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon. - Arbeidsgiver skal sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til rådighet. At arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk. - Arbeid som kan innebære fare for liv eller helse, skal det utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Åstedsundersøkelser skal ikke foretas av en person, etter som det på brannstedet er stor risiko for å skade seg. Det er for eksempel fare for å tråkke gjennom gulv, bli skadet som følge av sammenrasninger, eller av løse gjenstander som planker, takstein etc. Det er også av rettsikkerhetsgrunner viktig at man ikke er alene på åstedet. Dette for å sikre seg at flere kan forklare hvordan undersøkelsene på åstedet har blitt ført. Åstedsundersøkelsen skal ikke foretas før brannstedet er kaldt. Etter brannen er det som oftest vakthold fra politiet eller vaktselskap, eller åstedet er sikret på annen måte. Det er viktig å være klar over at selv om brannåstedet er kaldt kan det være gasslommer i enkelte områder. Det er ofte mye støv og annet helsefarlig materiale i de områder som skal undersøkes. Det kan være rester av delvis brente møbler, som inneholder blant annet skumgummi etc. som avgir helsefarlige gasser. I tillegg er det mange eldre bygg materialer som asbest og PVC. På åsted hvor det er rester av asbest, skal spesielle sikkerhetstiltak iverksettes. Viser til egne bestemmelser fra arbeidstilsynet av 2005-04-26 nr 362: Forskrift om asbest. Ved undersøkelse av et åsted bør det i størst mulig grad luftes for å få inn frisk luft. Man må være oppmerksom på at det ofte er mye støv og sot i luften på åstedet. De usynlige forbrenningsproduktene og gassene som utvikles under brann, er ofte mye farligere enn de synlige farene. Effekten av å puste inn disse gassene eller dampene kan merkes først etter lang tid. Brente materialer kan avgi gasser med kreftfremkallende virkninger. Ved brann i eller ved oppvarming av bl.a skumplast avgis det nesten alltid isocyanater. Dette er en gruppe stoffer som er ekstremt giftig og kan gi skader i åndedrettsorganene. Det er derfor viktig at en allerede ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 28 av 32
ankomst på et brannsted bruker tilstrekkelig verneutstyr, så som vernemasker eller lignende godkjent verneutstyr for åndedrettet. Er det spørsmål om undersøkelse i dårlig ventilerte lokaler, kjeller eller lignende så skal man avvente undersøkelsene til lokalene er tilstrekkelig ventilert. Hvis det er absolutt nødvendig å gå inn, må man bruke pusteluftsapparat eller samarbeide med røykdykkere fra brannvesenet. Det må ikke tas sjanser. Bruk av åndedrettsvern skal alltid vurderes. Utrustning /Verneutstyr Anbefalt utrustning for en som driver brannutredning Verneklær/egnet arbeidstøy/kjeledress. Vernebriller. (Er normalt en del av åndedrettsvernet) Arbeidshansker. Engangshansker. Vernehjelm. Vernesko. Åndedrettsvern. (ABEK-P3 filter) Standard verktøy for tilsynsingeniør. Kabelkutter. Mikroskop. Belysningsutstyr/lommelykt. Fotoutstyr. Gardintrapp. Målebånd/målestokk/skyvelær. Øks/sag/brekkjern/kniv. Spader/koster/murskje. Åndedrettsvern Utstyret skal være av typen batteri eller trykkluftsdrevet åndedrettsvern. Eksempel på slikt utstyr er 3M Versaflo M306 hjelm og batteridrevet vifte med egnet filter. Kortidsmaske/filter med eller uten partikkelfilter skal ikke brukes ved åstedsundersøkelser. ABEKP P3 filter Når en velger filter skal en velge det filteret som gir best beskyttelse. Til vanlig brukes et ABEKP P3 filter. A: Beskytter mot gasser og stoffer fra organisk forurensninger, som f.eks løsemidler. B: Beskytter mot uorganiske gasser og stoffer som f.eks klor, cyanosyrer og svovelsyrer. E: Beskytter mot sure gasser, for eksempel svoveldioksider. K: Beskytter mot ammoniakk og visse aminer. P: Partikkelfilter. Finnes i tre klasser P1 P3. P3 beskytter mot 99,9% av alle faste støvpartikler og våte partikler i luften. Røykdykkerapparat/pusteluft Røykdykkerapparat inneholder trykkbeholder(e) med tilførsel av frisk luft til masken via tilførselsslangen. Vern av kroppen Det finnes mange ulike verneklær på markedet. Velg romslige kjeledresser med mulighet for å ha varme klær under, som ullundertøy eller varmedress. I visse situasjoner kan man behøve engangsdresser utenpå kjeledressen for eksempel på åsteder hvor det er asbest. Arbeidstilsynets forskrift nr 362: Forskrift om asbest 24. Arbeidstakerne skal bruke tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern. Verneklær skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer. Verneklær som er benyttet, skal tas av før Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 29 av 32
arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem. Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra gang- og arbeidsklær. Rommet skal merkes i henhold til 10. Verneklær av engangstype skal byttes etter hver arbeidsøkt. Verneklær som ikke er engangstype, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt. Arbeidsgiver skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket Forurenset av asbest før de sendes til vaskeri som er utstyrt for dette formålet. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær. Beskyttelse av hodet Det er et stort utvalg av hjelmer med mulighet til å feste hørselsvern, innerhette, visir med mer. Husk at hjelmen taper kvalitet mot støt eller lignede over tid. Arbeidstilsynet anbefaler at hjelmen skal byttes hvert femte år. Ved slag eller skader på hjelmen skal den byttes umiddelbart. Alle hjelmer har merket fabrikasjonsdato. Beskyttelse av øyne Visir/vernebriller bør brukes ved arbeid som innebærer at man må rive eller hugge i materialer, eller ved arbeid over hodet, slik at det er stor fare for å få materialer, rusk, støv eller lignende i øynene. Det bør være en vane å bruke dette under åstedsundersøkelsene. Beskyttelse av hender Det må brukes hansker som er anvendelig til det enkelte formål. Beskyttelse av knær For å unngå kneskader er det viktig at det benyttes arbeidstøy med knebeskyttere eller mulighet til å legge inn knebeskyttere. Det kan også benyttes knebeskyttere som festes utenpå klærne. Beskyttelse av føtter Støvler eller sko med stålhette og innebygd spikervern i sålen skal benyttes på et åsted. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 30 av 32
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 31 av 32
Vedlegg 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 32 av 32