Teatertekst i klasserommet Gjengangere Hålogaland Teater 2006-2007 LÆRERHEFTE Redigert av Thoralf Berg Avd. for lærer- og tolkeutdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag (thoralf.berg@hist.no)
Teatertekst i klasserommet Innledning I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning. I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning. Rukla eller ingenting? Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen rene og upåvirkede for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening uansett regne med. En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Gjengangere, dog uten alt for positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom? Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den tilsynelatende uforberedte den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene. Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives.
En dramapedagogisk tilnærming Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert på at et forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig intensjon med denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen forståelse av teksten. I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst. Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler. Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer. Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene. Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den vanlige lærer med helt vanlige elever.
Lærer-i-rolle Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet? En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å få vite avslutningen. Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest engasjert og aktiv? Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende. Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret. Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen, hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-irolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og elevene. Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller omformuleringer av spørsmålene. Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca. 10 minutter kan være tilstrekkelig.
Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Gjengangere (Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom dem og yrkesbetegnelser. Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med.) Rosenvold snekker (kaptein/konsul) pastor Jakob Engstrand - (Johanna E. ) (Alving ) - Helene Alving Manders Regine Osvald tjenestejente kunstmaler på Rosenvold Paris Barnehjemmet: Kaptein Alvings Minne Handlingen i Gjengangere foregår i ei lita kystbygd utenfor en by. På gården Rosenvold møter vi Helene Alving og hennes sønn Osvald Alving. Han er 26 år, kunstmaler, oppholder seg i Paris og er kommet hjem i anledning innvielsen av et barnehjem moren har latt bygge. Det skal hete Kaptein Alvings Minne etter hennes mann, kaptein og konsul Alving som døde for 10 år siden. På Rosenvold bor også Regine. Hun er i slutten av tjueårene, og har vært tjenestejente der en årrekke. Vi møter også hennes far snekker Jacob Engstrand. Han har stått for byggingen av barnehjemmet. Hans kone og mor til Regine, Johanna Engstrand, døde for en rekke år tilbake For å foreta selve åpningen, er pastor/prest Manders ankommet med lokalbåten fra byen. Han er forretningsfører for byggeprosjektet, og tar seg av de praktiske forholdene.
Utgangspunkt for lærer-i-rolle I sekvensen lærer-i-rolle er jeg gårdbruker og snekker og har vært med på å bygge barnehjemmet. Jeg har bodd i bygda hele livet. Du vokste opp sammen med meg, men etter det som den gang var middelskolen (vår tids ungdomsskole), reiste du til byen for å bli journalist. Vi har hatt noe kontakt når du i ferier har besøkt din familie. Du ankom med samme lokalbåt som pastor Manders kom med. For din avis skal du skrive om både åpningen av barnehjemmet og dette barnehjemprosjektet. Samtidig skal du også besøke din familie og gamle mor. Nå sitter du på kafeen på dampskipskaia for primært å snappe opp nyheter fra bygda. Etter min siste arbeidsdag på barnehjemmet kommer jeg innom kafeen, og møter deg. Vi prater om vær og vind, gamle dager og om forholdene i byen. Vår lærer-i rolle-samtale åpner med at jeg sier Ja, vel ja, så du skal skrive om barnehjemmet og selve åpningsseremonien i morgen. Etter denne replikk er det opp til deg som journalist å spørre ut din gamle venn. Du er selvsagt meget nysgjerrig på det han sier. Du lytter med interesse og noterer det han meddeler. Ikke minst er du påpasselig overfor det han antyder, forteller kun delvis, når han avbryter seg selv, eller de rykter som han kanskje formidler. Det gir deg nemlig mulighet til å spørre om det man helst ikke snakker veldig høyt om, men som kan formidles i en fortrolig samtale.
Lærerens formidling av innholdet i Gjengangere I sekvensen lærer-i-rolle kan jeg som gårdbruker og snekker bl.a. formidle til eleven: - at det er flott av fru Alving å bygge et barnehjem - at det vil bli til nytte for bygda og byen - at snekker Engstrand vil få pastor Manders til å holde en andakt i kveld - at Manders er forretningsfører for barnehjemmet - at rykter i bygda antyder at det en gang kanskje var et forhold mellom fru Alving og pastor Manders - at det fortelles at gamle kaptein Alving var en festlig kar i sine yngre dager som ikke sa nei takk til et glass med sterke saker, og som la seg etter unge kvinner - at det virker som om Regine på en måte hører hjemme på Rosenvold. Ikke så rart med tanke på at hennes mor også hadde vært tjenestejente på Rosenvold i sine unge dager - at selv om Regine bare er tjenestejente, lærer hun seg fransk - at Osvald fortsatt synes å være en underlig kunstnertype som jeg aldri blir klok på - at Engstrand er en grei kar å jobbe sammen med - at Engstrand mer enn gjerne tar et glass sterk drikke, for ikke å si en hel flaske - at Engstrand etter at barnehjemmet er ferdig, planlegger å starte et bevertningssted i byen for sjømenn - at han planlegger å få med seg datteren Regine som serveringsdame Sekvensen med lærer-i-rolle kan for eksempel avsluttes med en replikk som går ut på at nå må jeg vel komme meg hjem for å ordne meg til samlingen i kveld. Samtidig vil jeg foreslår at du også må komme dit. Om jeg ikke ser deg der, møtes vi vel ved innvielsen i morgen. Og du må selvsagt hilse din gamle mor fra meg.
Fryse et bilde Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal oppføres. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene egne bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med. Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en instruktør. Ut fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk, eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv. Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet. Utforming Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker de enkelte har, hva de skal fremstille og vise. Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis oppdage hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs ulike holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet, kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne, sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle. Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser: - hva tenker personene - hva foregår inne i personene
- hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende - hvilke relasjoner er det mellom personene - hvordan uttrykkes status mellom personene - hva er mulige konflikter i situasjonen - hva vil komme til å skje nå - hva tematiserer bildet Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i latter. Men det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.
Oversikt over medvirkende i frysescenene i Gjengangere Fryse 1 Fryse 2 Fryse 3 Fryse 4 Regine Fru Alving Fru Alving Fru Alving Engstrand Osvald Manders Manders Manders I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.
FRYSE 1 Æ vil ikkje gifte mæ med den slags. Sjøfolk har ingen savoir vivre. ENGSTRAND Ka dem ikkje har førr nåkka? Æ kjenne sjøfolkan, si æ. Dem passe ikkje te å gifte sæ med. ENGSTRAND Så la være å gifte dæ med dem. Det kan lønne sæ likevel. (fortroligere) Han - engelskmain - han med lyst-yaught'en - han ga 70.000 KR, han; - og ho va ikkje penar enn dæ. (imot ham) Ut med dæ! ENGSTRAND (viker) Nå, nå, du slår vel ikkje? Jo! Vess du snakke om ho mamma, så slår æ. Kom dæ ut, har æ sagt! (driver ham opp mot hagedøra) Ikkje smell med døren'; han Osvald Alving - ENGSTRAND Han søv, ja. Det e svært kor du bryr dæ om han Osvald Alving - (lavere) Ho-ho; det sku no vel aldri være sånn at han -? Ut med dæ, straks! Du e helt førrskrudd, mann! Nei, ikkje den veien! Der kommer han pastor Manders. Ned kjøkkentrappa med dæ!
FRYSE 2 (reiser seg) Men kjære dæ, ta det ikkje så heftig. Det e sørgelig som du miskjenne snekker Engstrand. Du ser jo helt forskrekka ut - (stillere) Det kan være det samme. Æ har tadd ho Regine te mæ, og hos mæ blir ho. (lytter) Hysj, kjære pastor Manders, snakk ikkje mer om dette her. (Gleden lyser opp i henne) Hør! Der kommer han Osvald i trappa. No skal vi bare tenke på han. (Osvald Alving, i en lett overfrakke, med hatt i hånden og røkende, kommer inn gjennom døren til venstre) (blir stående ved døren) Å om forlatelse jeg trodde dere satt på kontoret. (kommer nærmere) God dag, pastor. (stirrende) Ah -! Det va da merkelig Ja, ka du si om han der, pastor Manders? Æ sir - æ sir -. Nei men e det virkelig -? Jo, det er virkelig den fortapte sønn, pastor. Men kjære unge venn -* Nå, den hjemkomne sønn da.
FRYSE 3 Men no, Manders, no vil æ si dæ sannheta. * Ja vel. Og hva e da sannheten? Sannheta e at mann min døde likeså ryggeslaus som han hadde levd alle sine daga. (famler etter en stol) Ka va det du sa? Etter nitten års ekteskap like ryggeslaus - i sine lysta iallfall, - som han va før du via oss. * Hele ekteskapet ditt, - hele dette mangeårige * samlivet med mann din skulle ikkje være an't enn en overdekka avgrunn!
FRYSE 4 Ja, der inne i spisestua va det æ først blei oppmerksom på det. Døra sto på gløtt. Så hørte æ stuepia kom opp fra hagen med vann te blomstran. Jaha? Litt etter hørte æ at han Alving også kom. Å, æ høre det enda førr mæ, både så sundrivanes og så latterlig; æ høre mi eiga tjenestejenta hviske: Slepp mæ, konsul! La mæ være! Men konsulen fikk viljen sin med jenta, - og dette forholdet hadde følga, pastor Manders. I dette huset! Æ hadde tålt mye i dette huset. Om nettern måtte æ gjøre mæ te svirebror i de hemmelige drikkelagan hannes oppe på kammerset. Høre på det motbydelige sanselause snakket hannes, har måtta slåss med han på tørre nevvan førr å få slept han i seng.
Spille en scene I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene delt i grupper, instruere og fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre. Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter) alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på nåværende tidspunkt. Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst. Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning. Fremføring I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante. Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble valgt og gruppens intensjon. Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon. Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.
Oversikt over medvirkende i spillescenene i Gjengangere Spille 1 Spille 2 Spille 3 Spille 4 Regine Fru Alving Fru Alving Fru Alving Engstrand Osvald Osvald Manders Manders Manders I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.
SPILLE 1 (etter en kort taushet) Og ka det va du ville med mæ i byen? ENGSTRAND Spør du om ka en far vil med sett eneste barn? E æ ikkje en enslig og forlatt enkemann. Å, kom ikkje te mæ med sånt tullprat. Kofførr vil du ha mæ dit inn? ENGSTRAND Jo, æ ska si dæ, æ har tenkt å slå inn på nåkka nytt no. (blåser) Det har du prøvd rett som det va; men like galt blei det. ENGSTRAND Ja, men denne gangen skal du bare se, Regine! - Fa'n tute - Hold opp å bainnes! ENGSTRAND Hysj, hysj; det har du så evig rett i, barnet mett! Det va bare det æ ville si, æ har lagt mæ opp ikkje så lite penga førr arbeidet med det her nye barnehjemmet. Har du det? Det va jo bra førr dæ. ENGSTRAND Det e jo ikkje så mye å bruke pengan på her ute på landet. Nei, og så? ENGSTRAND Jo, ser du, så hadde æ tenkt å sætte de pengan i nåkka som sku lønne sæ. Det sku være en slags kafé førr sjøfolk - Huff da! ENGSTRAND En skikkelig fin kafé, skjønne du; - ikkje nåkka svineri førr matrosa. Nei, død og djevel, - det sku være førr kapteina og styrmenn og - og riktig fine folk, skjønne du. Og så sku æ -?
ENGSTRAND Du fikk hjelpe tel, ja. Bare førr syns skyld, kan du skjønne. Du skal fa'n ikkje behøve å slite, barnet mett. Du ska få det akkurat sånn som du vil ha det. Ja vel, ja! ENGSTRAND Men det må være kvinnfolk i huset, det e jo soleklart. Førr om kveldan skal vi jo ha det litt festlig med sang og dans og sånt. Husk på at det her e veifaranes sjøfolk på verdens hav. (nærmere) Vær no ikkje dum og ødelegg førr dæ sjøl, Regine. Ka det kan bli te med dæ her ute? Ka slags nøtta har du av at frua har kosta lærdom på dæ? Du ska passe onga på det nye barnehjemmet, høre æ. E det nåkka førr dæ? Har du så brennanes løst te å gå og slite dæ helselaus førr de lørvate ongan si skyld? Nei, vess det blei sånn som æ hadde løst te, så -. Nå, det kan vel komme. Det kan vel komme! ENGSTRAND Ka førr nåkka som kan komme? Det ska du ikkje bry dæ om.
SPILLE 2 Ja. - Mor, skal vi spise snart? Om en liten halvtime. Matløst har han da gudskjelov. Og smak for tobakk også. Jeg fant fars pipe oppå kammerset, og så - Aha, der har vi det altså! Ka da? Da han Osvald kom der i døra med pipa i munnen, va det som om æ så far hannes, lys levanes. Nei virkelig? Kordan kan du si det? Han Osvald slektes jo på mæ. Ja; men det e et drag ved munnviken, noe med leppen som minne så grangivelig om han Alving - iallfall nu når han røyke. Aldeles ikkje. Han Osvald har heller nåkka prestelig med munnen, syns æ. Å ja, å ja; mange av mine embedsbrødre har et lignende drag. Legg pipa fra dæ, kjære gutten min; æ vil ikkje ha røyk her inne. (gjør det) Greit. Jeg ville bare prøve den; for jeg røkte en gang på den da jeg var guttunge. Du?
Ja. Jeg var ganske liten da. Og så husker jeg at jeg kom opp på kammerset til far en kveld han var i skikkelig perlehumør. Å, du huske ingenting fra de åran. Jo, jeg husker tydelig at han tok meg på fanget og lot meg røyke pipe. Røyk gutt, sa han, røyk ordentlig, gutt! Og jeg røkte alt jeg vant, til jeg kjente at jeg ble helt bleik, og svetten brøyt ut i store dråper på panna. Da lo han hjertelig. Det va da høyst besynderlig. Kjære, det e bare nåkka han Osvald har drømt. Nei mor, jeg har så visst ikke drømt det. For -husker du ikke det - så kom du og bar meg inn på barnerommet. Jeg var kvalm, og jeg så, at du gråt. Gjorde far ofte slike ablegøyer? I ungdommen va han jo en svært så livsglad mann. Og enda fikk han utretta så mye her i verden. Så mye godt og nyttig; enda han ikke ble eldre. Ja, det e sannelig en virksom og verdig mann du har arva navnet etter, kjære Osvald Alving. Nå, det vil forhåpentlig være en spore for dæ Det burde det, ja. Det va iallfall pent av dæ at du kom hjem til hedersdagen hans. Det minste jeg kunne gjøre for far.
SPILLE 3 Men hva skal de gjøre da? En fattig ung kunstner - en fattig ung pike -. Det er dyrt å gifte seg. Hva skal de gjøre? Hva de skal gjøre? Jo, herr Alving, æ skal si dæ ka dem skal gjøre. Dem burde holdt sæ fra hverandre fra først av, - skulle dem! Den preika kommer du ikke langt med hos unge, heite, forelska mennesker. Nei, den kommer du ikkje langt med. (vedblivende) Og så at myndighetan tåle sånt nåkka! At det får lov å skje åpenlyst! (til fru Alving) Hadde æ ikkje god grunn til å være så inderlig bekymra for sønn' din? I kretsa hvor den åpenlyse usedeligheten liksom har fådd hevd - Se nu bare på din egen sønn. Ja, vi kan godt snakke om det mens han e til stede. Hva har følgen' vært for han? Han e blidd seks og tyve, og har aldri fått anledning til å lære et ordentlig hjem å kjenne. Unnskyld, pastor, men der tar du feil. Æ trodde du hadde vanka så godt som bare i kunstnerkretsa. Det har jeg også. Og mest blant yngre kunstnera. Ja. Men æ trodde de fleste av disse folkan ikkje hadde råd til å stifte familie. Likevel kan de vel ha et hjem. Og det har også en og annen, og det et helt ordentlig og kjempehyggelig hjem. (følger spent med, nikker, men sier ikke noe)
Men det e jo ikkje ungkarshjem æ snakke om. Med et hjem mene æ et familiehjem, der en mann leve med sin hustru og sine barn. Ja; eller med sine barn og sine barns mor. Ja, ville du heller at han skulle hive ut mor til ungene sine? Du snakke altså om papirløse forhold? Om disse såkalte ville ekteskapene? Jeg har aldri merket noe særlig vilt med samlivet til disse folka. Men hvordan e det mulig at en - en bare noenlunde vel oppdratt mann eller ung kvinne kan få sæ til å leve på den måten i all offentlighet?
SPILLE 4 Du e en beklagelsesverdig kvinne, fru Alving. Men nu vil æ ha et alvorsord med dæ. Nu e det ikkje lenger forretningsføreren og rådgiveren din, ikkje din og Alving sin ungdomsvenn som står for dæ. Det e presten, slik som han sto for dæ i det mest fortvilte øyeblikket i ditt liv. Og ka e det presten har å si mæ? Først vil æ riste opp i hukommelsen din, frue. Tidspunktet e vel valgt. I mårn e det tiårsdagen etter at mann' din døde; i mårn skal hedersminnet over den bortgagne avsløres; i mårn skal æ tale til hele den forsamlede skare; - men i dag vil æ tale bare til dæ. Ja vel, herr pastor; tal! PASTOR ALVING Minnes du at du etter et knapt et års ekteskap sto på avgrunnens ytterste rand? At du forlot hus og hjem, - at du flykta fra din mann; - ja, fru Alving, flykta, og nekta å vende tilbake til han, hvor mye han enn trygla og ba dæ om det? Har du glemt kor grenselaust ulykkelig æ va i dette første året? Det e just den rette opprørsånd å kreve lykken her i livet. Hva for rett har vi menneska til lykken? Nei, vi skal gjøre vår plikt, frue! Og din plikt va å holde fast ved den mann som du en gang hadde valgt, og som du va knytta til med hellige bånd. Du vet godt ka slags liv han Alving førte på den tida; ka slags utskeielsa han gjor sæ skyldig i.
Motivasjon for teaterbesøk Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all erfaring at de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper nemlig en rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en spesiell måte. De vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle instruktøren/skuespillerne gir. Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne og andre gruppers valg med teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden er basert på at elevene inngår i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når de arbeider på denne måten med sekvenser av en teatertekst.
Etterarbeid Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen, eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan så få lese opp det de har skrevet. Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en klassesamtale omkring oppsetningen. To typer etterarbeid Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid som de følgende forslagene er eksempel på.
Forslag til eventuelt etterarbeid i forbindelse med Gjengangere Gi elevene noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer. - Hver elev sier en eller to ting om sine tanker/følelser etter forestillingen, eller en scene eventuelt person som gjorde et spesielt inntrykk. - En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner. - Et alternativ til dette kan være skriving i fem minutter om forestillingen. Deretter leser to og to elever for hverandre og diskuterer. Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen opplever hendelser, episoder, forhold mellom personer. Se dette med blikket til en av personene. La Osvald fortelle om sin oppvekst. Fremfør hans fortelling enten som en monolog, eller en dialog mellom Osvald og en venn. Skriv brevet som fru Alving skrev til sin sønn da hun inviterte han hjem fra Paris til innvielsen av barnehjemmet. Skrive en eller flere sider i dagboken til Regine. Dette kan for eksempel være fra den dagen hun kom i huset som tjenestejente, en helt vanlig dag, etter at hun hadde snakket med Osvald om å reise til Paris, etter at faren foreslo for henne å bli med han inn til byen, eller den dagen hun reiser fra Rosenvold. Lage et intervju i Aftenbladet med pastor Manders om barnehjemmet. Skriv pastor Manders opprinnelige tale til åpningen av barnehjemmet. Hva tenkte han å si? Skriv scenen da Helene Alving etter et års ekteskap kontaktet pastor Manders.
Skriv snekker Engstrands tanker når han sitter på båten på vei til byen etter å ha avsluttet arbeidet på barnehjemmet. Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall? Lag et maleri du kan tenke deg at Osvald malte i Paris. Lage en illustrasjon av en av scenene. Ta for deg Henrik Ibsens liv og forfatterskap. Studer og sammenligne hva ulike litteraturhistorier skriver om Gjengangere. Hvordan forholder du deg til det de skriver om Gjengangere? Plasser Gjengangere i en litteraturhistorisk kontekst Foreta en språkhistorisk sammenligning mellom en sekvens av replikker/scener i Henrik Ibsens tekst Gjengangere med tilsvarende replikker/scener i teaterteksten som Hålogaland Teater fremfører. Skrive en omtale av oppsetningen. Sammenligne ulike anmeldelser av oppsetningen. Hva er kritikerne enige/uenige om. Sammenholde dette med din oppfatning av oppsetningen. Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og sammenligne dette med dine egne inntrykk.