FORSKNINGSETIKK HVA KAN VI LÆRE AV UH-SEKTOREN Jostein Skurdal Stiftelsen Lillehammer museum
DISPOSISJON Litt om min erfaring Fra tro til tvil Sudbø-saken en vekker Hva har skjedd i UH-sektoren? Hva må museumssektoren gjøre? Forebygging - ikke brannslukking!
ETIKK Gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling. Etikk er ikke kun et spørsmål om klare regler, det krever skjønn og vurdering. Etikk [fra gresk ethos, sedelig] eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
ET POSITIVT VITENSKAPSSYN Til alle tider og særlig etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet har det blant forskere eksistert en eller annen form for regulering av egen atferd som et uttrykk for forskningens eget normsystem. I tillegg har forskere også lagt vekt på å vise respekt for allmenn etikk og samfunnets normer.
2. VERDENSKRIG FORSKNINGSETISK SKILLE Oppgjøret med de vitenskapelige medisinske forsøkene som ble utført på krigsfanger i konsentrasjonsleirene. Forskningen ga viktige resultater, men den var basert på at mennesker enten ble skadet eller døde som følge av deltakelse i den. Et annet eksempel er Manhattan-prosjektet, et storstilt forskningsprosjekt for å fremstille atombomber. Forskningen lyktes, og de ødeleggende konsekvensene var åpenbare for alle etter Hiroshima og Nagasaki.
SUDBØ-SAKEN - EN VEKKER FOR NORGE! Lege og forsker Jon Sudbø og 13 medforfattere publiserer en artikkel i The Lancet oktober 2005. Åpenbare feil i studien oppdages i romjulen. I januar 2006 opplyser Radiumhospitalet at Sudbø innrømmer å ha brukt oppdiktede data for 454 kreftpasienter. Radiumhospitalet setter ned en ekstern granskningskommisjon som konkluderte med at mesteparten av Sudbøs forskningsarbeid måtte underkjennes Sudbø innrømmer å ha manipulert med data i ytterligere to artikler Sudbø sier at medforfatterene var uvitende om juksingen. Avsløringen ble bredt omtalt i norske og internasjonale massemedier, og ble betegnet av The Lancets redaktør Richard Horton som den største forskningssvindelen verden har sett.
FORSKNINGSETIKK PÅ DAGSORDEN Kunnskapsminister Øystein Djupedal setter fortgang i arbeidet med å opprette et lovbestemt uredelighetsutvalg mot forskningsfusk. Det blir pålagt at UH-sektoren skal ha egne forskningsetiske regler og utvalg. Økt fokus på forskningsetikk i samfunnet og media
UH-SEKTOREN PÅ OFFENSIVEN Sudbø-saken førte til stor aktivitet i UH-sektoren og Utredning av vitenskapelig svindel og uredelighet Forskningsetiske utvalg Forskningsetiske retningslinjer Saksbehandlingsregler Debatt og intern opplæring om forskningsetikk Vitenskapelig svindel og uredelighet
VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (I) Illegale eksperimenter spenn fra nazitidens forsøk på fanger til moderne forskeres forglemmelse av innmelding til Datatilsynet. Forfalskning av data, også ved å utelate data som ikke passer inn. Fabrikkering av data. Plagiering og tyveri av andres ideer, materiale eller skrifter, men også såkalt selvplagiering. Misvisende presentasjon av vitenskapelige resultater. Fusk ved tildeling av forskningsmidler. Inhabilitet som holdes skjult. Brudd på taushetsplikt. Urettmessig forfatterskap: Ytelser og gjenytelser når det gjelder medforfatterskap ( host writer og ghost writer ). fra UHR rapport 2009
VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (II) Misbruk av statistiske metoder for å fremme en konklusjon som data egentlig ikke støtter. Utelatelse av forgjengeres innsats, som ga viktige premisser for egne resultater. Smøring/sosial omgang med opponenter eller evaluatorer. Uredelig påvirkning av forskningsprioritering og resultater. Bruk av arbeidsgivers navn/logo/brevark i egen kommersiell aktivitet (for eksempel konsulentoppdrag, bistillinger, faglige verv). Doble og oppsplittede publikasjoner ( salamipublikasjoner ). Kritikkverdig formidling av forskning til allmennheten, ved å gi egne resultater urimelig stor betydning eller ved å offentliggjøre før resultatene er presentert i den vitenskapelige litteraturen. fra UHR rapport 2009
UIO SOM EKSEMPEL UiO har etter 2006 intensivert sitt arbeid for å fremme god forskningsskikk og forebygge vitenskapelig uredelighet gjennom en egen tiltaksplan. Utgangspunktet for tiltaksplanen var institusjonens ansvar for å påse at alle ansatte følger lovgivers påbud og de alminnelige regler for god forskningsskikk på de enkelte fagområder. Gjennom tiltaksplanen har man fått gjennomgått regelverk og rutiner på området forskning og forskerutdanning. Arbeidet gikk hovedsakelig ut på bevisstgjøring og opprydding i eksisterende regelverk og rutiner. Hovedfokus ble lagt på tilrettelegging heller enn kontrolltiltak. Det bør understrekes at institusjonens ansvar for å sørge for at alle ansatte følger lover, regler og aktuelle etiske standarder ikke må forveksles med at institusjonen legger seg opp i den enkeltes akademiske frihet.
UIOS 10 BUD FOR GOD FORSKNINGSSKIKK Du skal innrette deg etter både rettigheter og plikter i loven om akademisk frihet. Du skal være deg bevisst at ærlighet er en absolutt betingelse for vitenskapelig arbeid. Du skal handle i overensstemmelse med det etiske regelverk som gjelder på ditt forskningsområde. Du skal gi anerkjennelse til kolleger og kunnskapskilder som har betydning for din egen forskning. Du skal, så sant det er mulig, delta i et kollegialt fellesskap som kommuniserer og analyserer forskningens metoder og resultater. Du skal kunne gjøre rede for hvordan du forvalter midler som er stilt til din disposisjon. Du skal sørge for at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte konklusjonene dine, og for at rådata/kildeinformasjon for publikasjonene er tilgjengelige. Du skal følge reglene for vitenskapelig publisering innen ditt fagfelt. Du skal la forskningsformidlingen være nøktern; konsekvenstenkningen bør omfatte både mulig nytte og mulige etiske dilemmaer. Du skal vedlikeholde og videreutvikle din vitenskapelige kompetanse.
FORSKNINGSETISK UTVALG UIO UiOs rådgivende organ for forskningsetikk som skal arbeide for at forskningen ved universitetet foregår innenfor forskningsetiske rammer, og fremme bevissthet om forskningsetiske spørsmål. Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved UiO. Utvalgets uttalelser skal være skriftlige og inneholde en begrunnet vurdering med konklusjon. Utvalget skal bestå av fem medlemmer, hvorav ett eksternt medlem, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene skal være jurist, og minst ett av medlemmene skal ha etikkfaglig kompetanse. Utvalgets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av rektor for tre år av gangen, med adgang til gjenoppnevning. Utvalget skal avgi årlig rapport om sin virksomhet. Utvalgets virksomhet skal, innenfor rammen av de regler som sikrer personvern, være åpen for offentlig innsyn.
FORSKNINGSETIKK Begrepet «forskningsetikk» viser til et mangfoldig sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikken er i siste instans en kodifisering av praktisert vitenskapsmoral. Den har altså sin basis i vitenskapelig allmennmoral, på tilsvarende måte som allmenn etikk har sin basis i samfunnets allmennmoral. Omfattende, men fokuserer på Vitenskapelig svindel og vitenskapelig uredelighet God vitenskapelig praksis
HVA MÅ TIL I MUSEUMSSEKTOREN? Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk utvalg Opplæring - kurs Bevisstgjøring dilemmaer og diskusjoner Beredskap Kan vi gjøre dette sammen? Hva kan vi kopiere fra UHsektoren? Hva må vi utvikle selv?
KRITERIER FOR Å FATTE ETISK RIKTIGE BESLUTNINGER Før vi tar beslutninger skal vi spørre oss selv: Kommer noens liv, helse eller sikkerhet i fare? Kan miljøet bli skadelidende? Er det lovlig? Føles det riktig og ærlig? Går det på bekostning av tillit og integritet? Kan jeg forsvare dette offentlig? Er det i strid med visjonen, grunnverdiene eller de etiske prinsippene? Hvis du ikke kan svare klart ja eller nei på disse spørsmålene, skal du ta problemstillingen opp med leder eller kolleger
MER OM FORSKNINGSETIKK De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder. https://www.etikkom.no/