Miljøstatus i Kholmovskoye Lake, Primorsk

Miljøstatus i Kholmovskoye Lake, Primorsk Akvaplan-niva AS Rapport: 4847-1

Forside: Oppe venstre: Det er stort lokalt engasjement for Kholmovskoye, her vist ved Victor Stephanovich på folkemøte. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Oppe høyre: Utsikt mot Kholmovskoye. Foto Tom Erik Ness, Hammerfest kommune. Nede til venstre: Skilt som forklarer at forsøpling ikke ønskes. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Nede til høyre: Forsøpling på bredden av Kholmovskoye. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva.

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Miljøstatus i Kholmovskoye, Primorsk Forfatter(e) / Author(s) Anita Evenset Guttorm N. Christensen Anatoly Lukin Akvaplan-niva rapport nr / report no 4847-1 Dato / Date 24.02.2011 Antall sider / No. of pages 35 + 0 Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Hammerfest kommune Oppdragsg. referanse / Client s reference Tom Eirik Ness Sammendrag / Summary Skriv inn sammendrag her Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Anita Evenset Roger Velvin 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Målsetning... 5 2 MATERIALE OG METODE... 6 2.1 Feltarbeid... 6 2.1.1 Vannprøver... 7 2.1.2 Sedimentprøvetaking... 7 2.1.3 Fisk... 8 2.2 Kjemiske analyser... 11 2.3 Vurdering og klassifisering... 11 3 RESULTATER OG DISKUSJON... 13 3.1 Vannkvalitet... 13 3.1.1 Næringssalter... 13 3.1.2 Bakterier... 14 3.1.3 Algetoksiner... 14 3.1.4 Metaller... 16 3.1.5 Screening... 17 3.2 Miljøgifter i sediment... 17 3.2.1 PCB... 17 3.2.2 Hydrokarboner... 18 3.2.3 Screening... 18 3.3 Miljøgifter i fisk... 18 4 KONKLUSJONER... 21 5 REFERANSER... 24 VEDLEGG 1 ANALYSEMETODER... 25 6 VEDLEGG 2 - RESULTATER FRA SCREENING... 26 6.1 Vann... 26 6.2 Sediment... 29 Miljøstatus i Kholomovskoyye Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 1

Forord Hammerfest kommune og Primorsk kommune har i den senere tid utviklet et nært samarbeid på flere områder. Begge kommunene har en del utfordringer i forhold til miljø, bl.a. i forhold til bærekraftig utnytting av ferskvanns ressurser. De ønsker derfor å utnytte hverandres kompetanse på dette området i forbindelse med utforming av strategier og handlingsplaner for bærekraftig forvaltning av innsjøer som ligger i tilknytning til lokal bebyggelse. I første omgang blir arbeidet fokusert rundt Storvatn i Hammerfest og innsjøen Kholmovskoye i Primorsk. Miljøstatus i Storvatn er allerede kartlagt gjennom flere undersøkelser, men det var ikke klart hvordan miljøforholdene i Kholmovskoye var. For å ha et grunnlag for videre arbeid var det derfor nødvendig å kartlegge dette. Hammerfest kommune søkte derfor Barentssekretariatet om midler til å gjennomføre en miljøundersøkelse i Kholmovskoye. Midler ble bevilget og Akvaplan-niva og Akvaplan-niva Barents ble engasjert for å gjennomføre undersøkelsen i samarbeid med representanter fra Hammerfest og Primorsk kommune. Tromsø 01.03.2011 Anita Evenset, Prosjektleder Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

1 Innledning Bynære innsjøer betraktes ofte som ressurser og har ofte stor verdi for lokalsamfunnet. Slike innsjøer benyttes ofte som drikkevannskilde, rekreasjonsområde samt til ulike næringsinteresser. Ulike interesser og bruk vil over tid kunne føre til konflikter noe som kan medføre uvanlige påkjenninger på slike vannressurser. Det er i dag stor fokus på å utnytte kvaliteten på slike innsjøer og det gjennomføres ofte tiltak (tiltaks- og handlingsplaner) for få slike innsjøer attraktive for lokalbefolkningen. Slike tiltak vil kunne være kartlegge og fjerne eventuell forurensning og søppel, tilrettelegging som rekreasjonsområde, fiskekultivering osv. Kholmovskoye Lake ligger i Primorsk kommune, ca. 20 km fra Arkhangelsk. Den har et areal på om lag 0,5 km 2 (500 hektar) med et maks dyp på 13,5 meter og et gjennomsnittsdyp ca. 6,5 m. Nedslagsfeltet er dominert av skog og dyrket mark (Figur 1). Landsbyen Kholm (ca. 6 200 innbyggere) ligger ved den vestlige bredden av innsjøen, og innbyggerne henter sitt drikkevann fra Kholmovskoye. Landsbyen Kholm består både av fastboende, men også for en stor del av hytter som folk bruker som mer eller mindre permanente boliger halve delen av året. Det er en betydelig økologisk jordbruksaktivitet i området. Figur 1. Kholmovskoye Lake. Det er frodig rundt innsjøen med både stor skog og dyrket mark. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Området er et attraktivt utfartsområde for befolkningen i nærområdet, og innsjøen besøkes hyppig av fritidsfiskere (både sommer og vinter) og familier på utflukt. I helger besøker opp til 300 fritidsfiskere innsjøen, og de tar med seg en anselig mengde fisk derfra. Det finnes ingen systemer for avfallshåndtering i området, og dette har ført til et betydelig forsøplingsproblem i innsjøens nærområde. Det er imidlertid satt opp skilt som sier Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 3

avfallstømming forbudt, og det ryddes av lokale folk. Det er vurdert å sette opp et større mottaksanlegg for søppel på de mest brukte områdene. Det er imidlertid et problem at broen over til Kholm landsbyen er ikke sterk nok til at det kan kjøres større lastebiler på den. Ved bredden av innsjøen ligger også en forlatt militærforlegning (Katunino garrison) og en nedlagt flystripe (Figur 2). Militære aktiviteter kan ha ført til at en del miljøgifter har blitt tilført innsjøen. Figur 2. Flystripa inne på det militære området. Figur 3. Kholmovskoye. Google Earth. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

Det drives i dag oppdrett av regnbueørret i Kholmovskoye. Innsjøens utforming (topografi), dens vannutskifting, og ikke minst det faktum at den benyttes som drikkevannskilde, gjør at det bør gjennomføres en faglig utredning av innsjøens egnethet og eventuelt dens bæreevne for denne typen oppdrett. Den totale belastningen på innsjøens økosystem antas å være stor (oppdrett, søppel, miljøgifter, landbruk) og lokale myndigheter har en utfordring når det gjelder å lage retningslinjer som må følges for å opprettholde en bærekraftig utnytting av innsjøens ressurser. Det bør også vurderes om det er nødvendig å iverksette tiltak for å forbedre miljøtilstanden. Ettersom Kholmovskoye Lake er drikkevannskilde for den lokale befolkningen er det svært viktig at en god vannkvalitet opprettholdes. I Hammerfest sentrum ligger Storvatn hvor mange av de samme problemstillingene som er identifisert i Kholmovskoye er aktuelle. Storvatn var tidligere resipient for kloakk, og vinterstid ble (blir) det deponert store mengder snø fra vei- brøyting på isen og i elveleiet. I tillegg har det gjennom årene blitt dumpet diverse avfall i innsjøen. Høye nivåer av miljøgifter er målt i sediment og fisk fra Storvatn (Christensen et al. 2009) som tidligere var et svært attraktivt mål for fritidsfiskere. I dag er fisket strengt regulert og det gjennomføres for tiden et intensivt arbeid med tanke på å identifisere kilder til miljøgifter. Målsettingen er å identifisere tiltak som må gjennomføres for at Storvatn skal fremstå som et attraktivt utfartsmål for lokalbefolkningen, uten at innsjøens økosystem utsettes for store forstyrrelser. Utfordringene for Hammerfest kommune i forhold til forvaltning av innsjøen er således mange av de samme som de som Primorsk kommune står ovenfor. Administrasjonen i begge kommunene ønsker derfor sterkt å iverksette et interkommunalt samarbeid, hvor man utveksler kompetanse og erfaringer relatert til utviklingen av bærekraftige strategier for innsjøer som ligger i nær tilknytning til befolkede områder. I 2010 ble det derfor sendt en søknad til Barentssekretariatet hvor målsettingen var å initiere et interkommunalt samarbeid som etter hvert kan produsere strategier (herunder planer for tiltak og handlingsplaner) for bærekraftig utnytting av innsjøene (Kholmovskoye og Storvatn). Før dette kan gjøres var det viktig å gjennomføre en kartlegging av miljøstatus i Kholmovskoye for å vurdere hvilke problemstillinger myndighetene står over for. Barentssekretariatet ble derfor i første omgang søkt om midler til å gjennomføre en forprosjekt som besto i en miljøundersøkelse i Kholmovskoye. 1.1 Målsetning Forprosjektet hadde som målsetning å kartlegge miljøstatus i Kholmovskoye gjennom et utstrakt samarbeid mellom fagfolk (Akvaplan-niva) og representanter fra de to involverte kommunene. For å kunne vurdere Kholmovskoye sin status og kapasitet ble det gjennomført undersøkelser av: 1) Vannkvalitet 2) Organisk belastning 3) Forurensningsstatus (vann, sediment, biota) Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 5

2 Materiale og metode 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført 16 og 17. august 2010. Feltarbeidet og planleggingen av prøvetakingen (stasjonsvalg) ble utført i samarbeid mellom Akvaplan-niva, Akvaplan-niva Barents, og lokale representanter fra Hammerfest og Primorsk kommune og innbyggere fra Kholm landsby. Det ble tatt prøver av vann og sediment fra 10 ulike stasjoner (Tabell 1). Ettersom en del prøvetakingsutstyr ble borte i transport mellom Norge og Russland ble det dessverre ikke tatt posisjoner på de ulike stasjonene. Tabell 1. Oversikt over stasjoner hvor det ble tatt prøver av vann og sediment, august 2010. Stasjonenes plassering er vist i Figur 4. Prøver markert med grønt ble analysert. Stasjon Dyp Vann Sediment 1 4,5 x x 2 2,5 x x 3 4 x x 4 2,5 x x 5 6 x x 6 11,5 x x 7 3,5 x x 8 6 x x 9 2 x x 10 3,5 x x Gjennom samtaler med lokale innbyggere og representanter fra Primorsk kommune ble en del mulige kilder til miljøgifter i nærområdet til innsjøen lokalisert. Disse er vist på Figur 4. Det var opprinnelig planlagt at det skulle tas jordprøver ved potensielle kilder på land. De fleste potensielle kildene ligger imidlertid innenfor et militært område, hvor det ikke var lov å bevege seg. Det ble derfor besluttet at det i første omgang skulle fokuseres på innsjøen ettersom analyser av vann, sediment og fisk vil gi en god indikasjon på om det er kilder på land som bidrar med miljøgifter til innsjøen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

Figur 4. Stasjoner hvor det ble tatt prøver av vann og sediment, august 2010. Kartet viser også potensielle kilder til miljøgifter ved innsjøen. 2.1.1 Vannprøver Det ble tatt prøver av overflatevann (0,5 m) på i alt 10 stasjoner i innsjøen (Figur 4). Stasjon 9 og 10 lå i den delen av innsjøen som kalles Lahta, mens de andre stasjonene lå i det største bassenget av Kholmovskoye. Vannprøvene ble tatt fra båt ved at rengjorte flasker ble skylt tre ganger med innsjøvann før de ble fylt opp med vann til analyser. Fem av vannprøvene ble analysert for næringssalter, og en ble analysert for metaller. Den 20.10.2010 ble det tatt en vannprøve like ved bebyggelsen i Katunino/Kholm Av en representant fra Primorsk kommune. Denne vannprøven ble analysert for koliforme bakterier. 2.1.2 Sedimentprøvetaking Det ble tatt prøver av overflatesediment (0 2 cm) fra 10 stasjoner (Figur 4). I tillegg ble det tatt en prøve av dypere lag (4 5 cm) fra stasjon 6. Sedimentprøvene ble tatt fra båt ved bruk av en Ekman grabb. Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 7

2.1.3 Fisk Lokale sportsfiskere skaffet fisk som ble benyttet i analysene. Fisken ble samlet inn nært Kholm ved bruk av teiner og sportsfiskeutstyr. De innsamlede fiskene var små (Figur 5), men i følge lokalbefolkningen representative for det som vanligvis fanges av sportsfiskere i området. Fisken ble artsbestemt før lengde, vekt, kjønn og modningsstatus ble bestemt (Tabell 2). Det ble tatt ut muskelprøver (dorsolateral muskel) til analyser av miljøgifter. For å få nok materiale til analysene var den nødvendig å slå sammen noen individer før analyser (se Tabell 2). Fisken ble dissekert i felt (Figur 6) og prøvene ble pakket i aluminiumsfolie og ziplock poser merket med art og prøvenummer. Prøvene ble oppbevart frosset (- 20 C) frem til analyse. Antall fiskearter som finnes i innsjøen er noe usikker, men følgende arter er påvist: Gjedde (Esox Lucius), abbor (Perca fluviatilis), hork (Gymnocephalus cernuus), (brasme (Abramis brama), mort (Rutilus rutilus) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss). Gjedde (Esox Lucius) er en skikkelig rovfisk som kan bli opptil 20 kg. Det er hunnngjedda som oppnår klart størst størrelse. Den blir tidlig fiskespiser og kan også spise sine egne artsfrender. Det er en utmerket matfisk. Den lever i hovedsak i grunne viker og bukter der den skjuler seg bland vannvegetasjonen for å kunne overraske sitt bytte. Gjedda lever på toppen av næringskjeden og vil derfor kunne inneholde forhøyede nivåer av miljøgifter. Abbor (Perca fluviatilis) blir vanligvis 15 25 cm lang og veier ca. 50 150 gram. Enkelte eksemplarer kan bli betydelig større, lengder opp til 35 cm, og vekt opp til 1 kg er ikke uvanlig. Større abborer enn 1 kg er sjelden, men forekommer. Abboren spiser kun animalsk føde, og dietten endres etter hvert som abboren vokser. Det første året, eller fram til den er ca. 5 cm lang, spiser den mest dyreplankton. Deretter begynner den å spise ulike bunndyr, og fra den er ca. 15 cm går den over til å spise småfisk, artsfrender inkludert. Abboren liker seg best der det er vannplanter, eller sunkne trær hvor den kan finne gjemmesteder. Abbor er en utmerket matfisk. Brasme (Abramis brama) er en stor fiskeart i karpefamilien. Brasme blir vanligvis 0,5 3 kg, men den kan bli opptil 8-9 kg og 75 cm. Brasme er en typisk lavlandsart som trives best i grunne innsjøer og elver med mye vegetasjon. Arten spiser det meste den kommer over, som alle typer bunndyr, rogn og småfisk. Brasme blir lite brukt som mat i Norge, men i Russland regnes den som en utmerket matfisk. Mort (Rutilus rutilus) er en ferskvanns- og brakkvannsfisk som tilhører karpefiskfamilien. Morten er veldig tallrik, og er lett å fange. Vanlig størrelse er 15-25 cm og 200 gram. Morten lever av insekter, plankton og alger og er en viktig byttefisk for gjedda. Hork (Gymnocephalus cernuus) er en fiskeart i abborfamilien. Den er småfallen med en maks størrelse på 25 cm, men blir sjelden større enn 12 15 cm. Hork har ingen verdi som matfisk. Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er ingen naturlig art i Kholmovskoye, men det er et resultat av rømninger fra oppdrettsvirksomheten i innsjøen. Regnbueørret kan oppnå en størrelse på oppmot 10 kg. Det er ikke påvist gyting av regnbueørret i Kholmovskoye. Regnbueørreten spiser insekter, bunndyr og fisk. Det er en utmerket matfisk. Tre ulike arter var representert i prøvematerialet som ble analysert: Abbor, brasme og mort. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

Figur 5. Fisk (abbor, mort og brasme) som ble benyttet til analyser av miljøgifter. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Figur 6. Fisken ble prøvetatt i felt umiddelbart etter den ble fanget. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 9

Tabell 2. Informasjon om fisk som ble samlet inn i Kholmovskoye Lake, august 2010. Nummer Art Lengde (mm) Vekt (g) Kjønn Stadium Muskel Kommentar 8 Brasme 215 159 1 2 x Enkeltfisk analysert 9 Mort 175 79 1 3 x Enkeltfisk analysert 10 Mort 130 24 2 2 x 11 Mort 135 27 1 2 x 12 Mort 140 34 1 2 x 13 Mort 125 23 1 juv x 14 Mort 140 33 1 2 x 15 Mort 130 25 1 3 x 16 Mort 130 27 1 3 x 17 Mort 120 21 juv x 18 Mort 120 21 1 2 x 1 Abbor 150 41 1 3 x 2 Abbor 130 27 1 2 x 3 Abbor 130 27 1 2 x 4 Abbor 140 28 2 2 x 5 Abbor 130 30 1 3 x 19 Abbor 130 25 juv x 20 Abbor 130 23 1 2 x 21 Abbor 130 26 1 3 x 22 Abbor 145 32 2 3 x 23 Abbor 135 30 1 2 x 24 Abbor 120 19 1 2 x 25 Abbor 105 16 2 1 x 26 Abbor 115 17 2 1 x 27 Abbor 120 23 2 2 x 28 Abbor 115 12 1 1 x Samleprøve av 4 individer Samleprøve av 5 individer Samleprøve av 5 individer Samleprøve av 5 individer Samleprøve av 5 individer 6 Mort 13 28 1 2 Ikke analyser 7 Mort 12 18 1 2 Ikke analysert Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

2.2 Kjemiske analyser Analyser av vann og sediment ble utført av Institute of Safety Ecology i St. Petersburg. Fiskeprøvene ble analysert av SPA Typhoon, Obninsk. En oversikt over analysemetoder er gitt i Vedlegg 1. 2.3 Vurdering og klassifisering Resultatene for vannprøver er vurdert ut fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet)- veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997). I denne veiledningen klassifiseres vannprøvene mht. innhold av næringssalter til en av 5 tilstandsklasser vist i Tabell 3. Samme veiledning oppgir også tilstandsklasser for utvalgte metaller i vann og sediment. Veilederen gir også Tabell 3. Tilstandsklassifisering for ph og næringssalter i ferskvann (Andersen et al. 1997). Klasse I- Meget god Klasse II- God Klasse III- Mindre god Klasse IV- Dårlig Klasse V- Meget dårlig Tabell 4. Tilstandsklassifisering av metaller i ferskvann eller sediment (Andersen et al. 1997). Klasse I- Ubetydelig forurenset Klasse II- Moderat forurenset Klasse III- Markert forurenset Klasse IV- Sterkt forurenset Klasse V- Meget sterkt forurenset Ettersom vann fra Kholmovskoye anvendes som drikkevann er konsentrasjoner av næringssalter og metaller også sammenlignet med grenseverdier oppgitt i drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)). I tillegg er resultatene vurdert mot russiske Maximum Permissable Levels der slike foreligger (Tabell 5). Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 11

Tabell 5. Grenseverdier for vannkvalitet (Maximum Permissable Levels).* (GOST 9.314), ** (GOST 9.314) (GOST 6709). Analyse parameter Russisk standard for drikkevann Føderal standard for 2. kategori* Føderal standard for 3. kategori** for dest. vann) Maximum permissible level (for vann med fiskesamfunn) Maximum permissible level ihht EU ph 6,0-9,0 6,5-8,5 5,4-6,6 6,5-8,5 6,5-8,5 Turbiditet, mg/l 1,5 1,5 - - - Jern (Fe), mg/l 0,3 0,1 0,05 0,1 2-20 Kobber (Cu), mg/l 1 0,3 0,02 0,001 0,1-4 Sink (Zn 2+ ), mg/l 5 1,5 0,2 0,01 0,5-0,7 Kadmium(Cd), mg/l 0,001 - - 0,005 0,01-0,6 Nikkel (Ni 2+ ), mg/l 0,1 1-0,01 0,5-3 Krom (Cr 6+ ), mg/l 0,05 - - 0,02 0,1-0,5 Krom (Cr 3+ ), mg/l 0,5 0,5-0,07 0,5-5 Aluminum (Al 3+ ), mg/l 0,5 - - 0,04 1-10 Bly (Pb), mg/l 0,03 - - 0,006 0,2-1 Silisium (Si), mg/l 10 - - 1 (SiO 2-3 ) - Arsen (As), mg/l 0,05 - - 0,05 - Stibium (Sb), mg/l 0,05 - - - - Kalsium (Ca 2+ ), mg/l - - - 180 - Hardhet, mg-eq/l 7 6 - - - Sulfat (SO 2-4 ), mg/l 500 50 0,5 - - Klorid (Cl - ), mg/l 350 35 0,02 - - Nitrater (NO 3- ), mg/l 45 15 0,2 - - Fosfat (PO 3-4 ), мг/л 3,5 3,5 1 - - Ammonium, mg/l - 5 0,02 - - Olje produkter, mg/l 0,1 0,3-0,05 0,1-5 Anionske surfaktanter, mg/l Kjemisk oksygen forbruk, mg/l Permanganat oksygen forbruk, mg/l 0,5 1 - - - - 50 - - 150-400 5 - - - - Totalt tørrstoff, mg/l 1000 400 5 - - Konduktivitet, Sm/m (t 20 С) 2х10-3 1х10-3 5х10-4 - Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

3 Resultater og diskusjon 3.1 Vannkvalitet 3.1.1 Næringssalter Det ble analysert på et utvalg parameter i totalt 5 vannprøver. Hensikten med analyser av vannprøvene var å danne et bilde av vannkvaliteten i forhold til påvirkning fra landbruk, fiskeoppdrett og annen menneskelig påvirkning (kloakk, avrenning, osv). Nedbørsfeltet til innsjøen består av betydelig andel skog, men det er også menneskelige aktiviteter som kan påvirke vannkvaliteten. Vannkvaliteten vil kunne variere betydelig gjennom året på grunn av snøsmelting, flomperioder, temperaturforskjeller, osv. Videre så vil vannkvaliteten spesielt kunne ha store sesongmessige variasjoner i innsjøer som Kholmovskoye da den er påvirket av menneskelige aktiviteter som varierer sterkt gjennom sesongen. Dette er aktiviteter relatert til fiskeoppdrett, landbrukspåvirkning (avrenning), antall mennesker i området i form av hyttebrukere og ikke minst stor tilstrømning av mennesker i forbindelse med rekreasjonsaktiviteter som fiske, bading og camping. Det er med andre ord forventet en betydelig sesongvariasjon i vannkvaliteten i innsjøen. Den beste vannkvaliteten vil være på vinteren, mens det på sommeren vil det være mange faktorer som vil kunne påvirke vannkvaliteten negativ. For å kunne få en god oversikt over vannkvaliteten gjennom et år bør et tas månedlige målinger i vinterhalvåret og ukesmålinger i sommerhalvåret. ph var gjennomgående høy og tilsvarer tilstandsklasse 1 (Meget god) i Klifs klassifiseringssystem. Innholdet av totalt fosfor ble i samtlige prøver klassifisert til tilstandsklasse III (Mindre god). Vannkvaliteten regnes også som mindre egnet til drikkevann (Andersen et al. 1997). I Vanndirektiv veileder 01:2009 tar man hensyn til type innsjø ved klassifisering av tilstand, som for eksempel beliggenhet (fjell / skog), berggrunn, osv. Innsjøen Kholmovskoye er en skogssjø, noe påvirket av myrer og høy ph. Den vurderes derfor til å være en kalkrik og humøs innsjø noe som igjen betyr at med et total fosfor nivå på mellom 0,0125 og 0,015 mg/l ligger den i kategori grønn (god). Overgjødsling eller eutrofiering er ofte hovedproblemet i mange innlandsvassdrag, og næringssaltet fosfor (P) er begrensende for algeveksten i ferskvann. Derfor velges fosfor ofte som hovedparameter for å bedømme vannkvaliteten i ferskvann. Utslipp av organisk stoff kan medføre akutt oksygenmangel og fiskedød. Utslipp av kloakk og/eller husdyrgjødsel, kan lokalt medføre fiskedød og at folk som er i kontakt med vannet blir syke. Fisk skiller ut ammoniakk, som er giftig for marine organismer. Ammoniakk i vann vil imidlertid raskt omdannes til nitritt og nitrat dersom det er oksygen tilstede. Nitrat tas opp og omsettes av planter, hvor det blir brukt til oppbygging av klorofyll og aminosyrer. Bakterier i jorden omdanner nitrat til nitritt (denitrifikasjon). Nitrat blir ofte inkludert som en parameter i vannkjemiske analyser. Nivåene av nitritt og nitrat i Kholmovskoye er noe forhøyet, spesielt på stasjon Kho 8 er nivåene høye. Nivåene er betydelig høyere enn det som er registrert i innsjøer i Nord-Norge (Skjelkvåle et al. 2008). Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 13

Tabell 6. Næringselementer (mg/l) i vann fra Kholmovskoye Lake, august 2010. Klassifisering for totalt fosfor og ph i henhold til Klif s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997). Stasjon Ammoniakk Nitritt Nitrat Fosfat Total fosfor Total løst og suspendert fosfor рн Kho.1 0,394 0,007 0,012 0,004 0,0125 0,0175 7,75 Kho. 2 0,334 0,009 0,020 0,004 0,015 0,0175 7,75 Kho. 5 0,380 0,014 0,027 0,003 0,0125 0,02 7,50 Kho. 8 0,517 0,018 0,125 0,004 0,015 0,0178 6,95 Lahta 9 0,733 0,003 0,009 0,005 0,0125 0,02 7,70 I II III IV V 3.1.2 Bakterier Det ble ikke tatt vannprøver til analyse av bakterier i forbindelse med feltarbeidet i august. Vår lokale kontaktperson i Kholm tok imidlertid en vannprøve i nærheten av bebyggelsen i Kholm/Kautnino i november 2010. Prøvene ble analysert for koliforme bakterier (indikator for fekal forurensning, dvs. forurensning fra avføring fra mennesker eller dyr) og totalt microbe tall (Tabell 7) av et laboratorium i Arkhangelsk. Det ble ikke funnet koliforme bakterier i vannprøvene. Dette samsvarer med krevet i drikkevannsforskriften og EU s drikkevannsdirektiv (0/100 ml). Antall kolonidannende bakterier var lavt, og betydelig lavere enn grenseverdi i EUs drikkevannsdirektiv (100/ml). Tabell 7. Bakterier i en vannprøve tatt i november 2010. Key parameters Enhet Analysis results Thermotolerante Antall bakterier per koliforme bakterier 100 ml 0 Totale koliforme bakterier Totale microbe tall Antall bakterier per 100 ml Antall kolonidannende bakterier per 1 ml 0 3 MPC < 100 CFU/100 ml < 1000 CFU/100 ml Ingen MPC Tilstandsklasse I < 5 3.1.3 Algetoksiner Oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) forekommer i ferskvann, brakkvann og saltvann. Disse organismene kan produsere flere typer levertoksiner og/eller nervetoksiner og proteasehemmere. Cyanobakterier er også vist å kunne danne allergener. Dette kan føre til problemer for utnyttelsen av vannkilder. I drikkevannsammenheng kan toksinene fjernes effektivt med riktige behandlingsmetoder. I vannkilder som benyttes til rekreasjon må det advares mot hudkontakt og aerosoleksponering. Oppblomstringer av cyanobakterier må alltid betraktes som toksiske inntil det motsatte er vist. Spesielt barn må holdes borte fra slike oppblomstringer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

Cyanobakteriene kan produsere forskjellige toksiner (giftstoffer). Men de toksinene som har fått mest oppmerksomhet fra forvaltere og forskere er levertoksinene og nervetoksinene. Av de ca. 1500 cyanobakterieartene som er registrert, kan ca. 40 arter, bl.a. Microcystis produsere disse toksinene. Cyanobakterier (mikrocystis og anatoksin) ble analysert i alle de 10 vannprøvene som ble tatt i Kholmovskoye og Lahta. Nivåene var generelt lave (microsystin-lr fra 0,5 til 6,1 ng/l vann). I Australia er det fastsatt en foreløpig grenseverdi for mikrocystin i drikkevann på 1 µg/l (1000 ng/l). En kinesisk undersøkelse, som også tar hensyn til tumorpromosjonen av mikrocystin, konkluderer med å anbefale en grenseverdi for mikrocystin i drikkevann på 1 µg/l ved korttidseksponering og 0,1 µg/l (100 ng/l) ved langtidseksponering. I et utkast til retningslinjer for mikrocystin i drikkevann fra WHO er det foreslått en grenseverdi for mikrocystin-lr (det mest toksiske mikrocystinet en kjenner i dag) på 0,3 µg/l (Folkehelseinstituttet). Det finnes ingen normer eller grenseverdier for anatoksin. Det var altså lave konsentrasjoner av cyanobakterier i vann fra Kholmovskoye. Konsentrasjonene var imidlertid noe høyere i vannprøver fra Lahta, spesielt i vann fra stasjon 10 (ved kloakkutslipp). Dette kan indikere en økt oppblomstring som følge av utslipp av næringsstoffer med kloakk. Det var ingen klare tegn algeoppblomstring i august da prøvene ble tatt. De lokale kunne likevel beskrive at det kunne forekomme algeoppblomstringer i perioder med varmt vær. Tabell 8. Cyanobakterier (ng/l) i vannprøver fra Kholmovskoye Lake, august 2010. Kholmovskoye Lake Lahta Formel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Microcystin-LR C 49 H 74 N 10 O 12 3,3 2,3 1,7-1 0,5 2,9 3,9-6,1 [D-Asp 3 ]Microcystin-LR [Dha 7 ]Microcystin-LR [DMAdda 5 ]Microcystin-LR Demethylmicrocystin-LR isomers of C 48 H 72 N 10 O 12 6,6 1,5 3,8 1,2 2,5 - - - - 3,7 [L-Ser 7 ]Microcystin-LR C 48 H 74 N 10 O 13-1,1 - - 5,7 9 2 0,9 16,5 5,1 [L-MeSer 7 ]Microcystin-LR C 49 H 76 N 10 O 13 3,7 3 5,6-5,5 8,6 7-19,8 9,5 Microcystin-LF C 52 H 71 N 7 O 12 2,2 1,3 0,9-0,8-2,5-3,1 - Microcystin-LW C 54 H 72 N 8 O 12 - - - 0,9 0,7 - - 3,7 - - Microcystin-RR C 49 H 75 N 13 O 12 8,1 - - - - - 1,6 - - - Anabaenopeptins C 41 H 60 N 10 O 9 5,9 - - - - 6,8-5,6 196,8 105,3 Anatoxins C 42 H 62 N 10 O 9 7,2 - - - - 8,3 - - 59,6 45,9 C 45 H 68 N 10 O 10 - - - - - - - - - - Anatoxin-A(S) C7H17N4O4P 27,9 2,6 4,5 - - 1,4 1,5 3,2 2,9 146,2 Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 15

3.1.4 Metaller En av vannprøvene (stasjon 10) ble analysert for metaller. Denne prøven ble tatt i nærheten av kloakkutslippet fra Kholm (se Figur 4). Det var generelt lave nivåer av metaller i vannprøven som ble analysert (tilsvarende tilstandsklasse I eller II) (Tabell 9). Grenseverdier for råvann fra drikkevannsforskriften og russisk standard for drikkevann er oppgitt i Tabell 9 der slike finnes. For samtlige metaller der sammenligning med grenseverdier for drikkevann var mulig var konsentrasjonen i vann fra Kholmovskoye lavere. Tabell 9. Metaller i vann fra stasjon 10. Konsentrasjoner er oppgitt i mg/l vann. Metallkonsentrasjonene er sammenlignet med grenseverdier i Klif s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) der slike finnes. Hvit bakgrunn viser metaller hvor grenseverdier ikke finnes i det norske systemet. *: deteksjonsgrensen ligger i tilstandsklasse II. Klassifiseringen er derfor worst case. Reelle konsentrasjoner er sannsynligvis lavere.** deteksjonsgrensen er for høy til at klassifisering kan gjennomføres. Vann st. 10 Grenseverdier drikkevannsforskriften Russisk standard for drikkevann Li 0,0037 Be <0,0001 B 0,094 Na 28 Mg 7,4 Al 0,048 0,2 Si 1,4 10 P 0,055 S 12 K 2,7 Ca 15 Ti 0,0015 V <0,001 Cr 0,00063 0,050 Mn 0,14 0,05 Fe 0,59 Co <0,001 Ni* <0,001 0,020 Cu* <0,001 0,0001 1 Zn 0,0047 As 0,0011 0,010 0,05 Se <0,001 0,010 Sr 0,22 Mo 0,00032 Ag <0,001 Cd* <0,0001 0,005 0,001 Sn <0,001 Sb <0,001 0,05 Ba 0,1 Hg** <0,00005 0,0005 Tl <0,001 Pb* <0,001 0,010 0,030 I II III IV V Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no

3.1.5 Screening En vannprøve fra Kholmovskoye og en fra Lahta ble analysert for koffein. Resultatene viste nivåer på hhv 20 og 30 ng/l i de to delene av innsjøen. Koffein kan benyttes som en indikator på menneskelig påvirkning via utslipp av kloakk, og forekomsten av koffein i vannprøvene indikerer en viss kloakkpåvirkning. Tre vannprøver ble i tillegg screenet for en rekke forbindelser som kan komme fra menneskelige aktiviteter (Vedlegg 2). Prøvene inneholdt lave konsentrasjoner av de fleste forbindelser, men i to av vannprøvene ble det målt forhøyde nivåer av HCB. Årsaken til dette er ikke kjent. 3.2 Miljøgifter i sediment 3.2.1 PCB Det ble målt relativt lave nivåer av PCB i sediment fra Kholmovskoye (Tabell 10). Konsentrasjonen av 7 PCB varierte fra 0,5 14,6 µg/kg tørrvekt. Det finnes ikke klassifiseringsgrenser for PCB i ferskvannssedimenter, men hvis grenseverdier utarbeidet for fjorder og kystfarvann benyttes (Bakke et al. 2008) vil PCB-konsentrasjonen i sediment fra 8 av de 11 analyserte prøvene tilsvare tilstandsklasse I - bakgrunn ( 7 PCB < 5 µg/kg tørrvekt), mens den i de 3 andre prøvene vil tilsvare tilstandsklasse II god ( 7 PCB fra 5-17 µg/kg tørrvekt). I en undersøkelse av bunnsediment fra innsjøer i Nord-Norge (49 innsjøer undersøkt) ble det målt PCB-nivåer som varierte fra 0,29 13,1 µg/kg tørrvekt (Christensen et al. 2008). Christensen et al. (2008) undersøkte innsjøer som ikke er påvirket av lokale kilder. I Storvatn i Hammerfest er det målt konsentrasjoner av PCB 7 på 50 60 µg/kg tørrvekt (Evenset et al. 2006; Christensen et al. 2009), dvs. betydelig høyere enn de nivåer som ble målt i sediment fra Kholmovskoye. Den dominerende PCB-kongeneren i sediment fra Kholmovskoye var PCB 110, fulgt av PCB 99 (Figur 7). Dette er en profil som avviker fra den man vanligvis finner i norske innsjøer, noe som sannsynligvis skyldes at ulike kommersielle PCB-blandinger er kilde til forurensningen. PCB 110 er den dominerende kongeneren i den russiske PCB-blandingen Sovol. Tabell 10. PCB-konsentrasjoner (µg/kg tørrvekt) i sediment fra Kholomskoye Lake, august 2010. i.d. = ikke detektert. 120 121 122 123 124 Kho. 3 Kho. 6 Kho. 6 Kho. 7 Lahta 9 Lahta 10 ref Total PCB 14 9 2 28 19 5 26 3 11 65 13 7 PCB 3,0 2,0 0,5 7,8 4,0 1,0 5,2 1,3 2,6 14,6 4,0 hydrokarboner 407 i.d. i.d. 218 i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. 100 Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 17

Figur 7. PCB-profil i sediment fra stasjon Lahta 9 (stasjonen med høyest PCB-konsentrasjon). 3.2.2 Hydrokarboner Hydrokarboner ble detektert i 3 av de analyserte sedimentprøvene. Nivåene var lave. Christensen et al. (2008) målte PAH-nivåer i Nord-Norske innsjøer som varierte fra 17.6 µg/kg til 6 615 µg/kg. PAH utgjør vanligvis bare en liten andel av sum hydrokarboner, så nivåene målt i sediment fra Kholmovskoye er generelt lavere enn de målt i Nord-Norske innsjøer. 3.2.3 Screening Sedimentet ble også screenet for en rekke forbindelser som kan komme fra menneskelige aktiviteter som kloakkutslipp, utslipp fra landbruk, utslipp fra oppdrett osv. Resultater fra screeningen er vist i vedlegg 2. 3.3 Miljøgifter i fisk To enkeltindivider og 5 samleprøver av fisk ble analysert for organiske miljøgifter og metaller. Fullstendige analyseresultater er vist i vedlegg 2. Kun forbindelser som ble detektert i en eller flere prøver er inkludert i Tabell 11. Verken α, β, og ɣ-hch, o,p-dde og o,p-ddt, heptaklor, heptaklorepoksid, oksyklordan, endrin, dieldrin eller mirex ble ikke detektert i noen av fiskeprøvene. Det var lave nivåer av PCB i fiskemuskel (fra 2,86 6,64 µg/kg våtvekt). PCBkonsentrasjoner i samme størrelsesorden er målt i ørret og røye fra innsjøer i Nord-Norge (Christensen et al. 2008). I Storvatn i Hammerfest er det vist at nivået av PCB 7 i stasjonær røye varierer fra 17-737 µg/kg våtvekt. Nivåene i fisk fra Storvatn er altså betydelig høyere enn de i brasme, mort eller abbor fra Kholmovskoye. Noen av årsakene til dette kan forklares ved at det er ulike arter som sammenlignes samt at det er betydelig alders- og størrelsesforskjell mellom den fisken som ble analysert i Kholmovskoye og fisken fra Storvatn i Hammerfest. Ulikt lipidnivå i de ulike fiskeartene kan også være med på å forklare Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no

noe av forskjellen i konsentrasjon av lipidløselige miljøgifter. Brasme, mort og abbor er generelt magrere fisk enn røye (lavere lipidnivå). Ulike næringsvalg (ulike trofiske nivå) kan også føre til ulike nivåer av organiske miljøgifter. Jo høyere i næringskjeden en art er jo høyere nivå av organiske miljøgifter kan forventes (biomagnifisering). Røye beiter vanligvis høyere i næringskjeden enn brasme og mort. De store forskjellene i PCB-konsentrasjoner i fisk mellom Storvatn og Kholmovskoye indikerer likevel først og fremst ulikheter i eksponering. Dette bekreftes også av de lave nivåene av PCB som ble målt i sedimentet fra Kholmovskoye. Nivået av dioksinlignende PCB er var også lavt (fra 22 35 % av PCB). PBDE-nivåene (18 kongenere) i fiskemuskel var lave (1 3 % av PCB), men omtrent på samme nivå som de som ble målt i fisk fra nord-norske innsjøer (Christensen et al. 2008). Det var små forskjeller mellom de ulike artene, men de høyeste konsentrasjonene av både PCB, PBDE og pesticider ble målt i mort (nr. 10 13), fulgt av abbor (nr. 14 18) og mort (nr. 9). De laveste konsentrasjoner ble generelt målt i abbor nr. 1-5. Også nivåene av klorerte pesticider var lave, og betydelig lavere enn de som er målt i fisk fra Storvatn i Hammerfest. HCB-nivåene i fisk fra Kolmovskoye var sammenlignbare med de målt i fisk fra innsjøer i Nord-Norge (Christensen et al. 2008). DDT-nivåene var imidlertid høyere i Kholmovskoye enn i fisk fra de nord-norske innsjøene. Tabell 11. PCB, PBDE og klororganiske pesticider (µg/kg våtvekt) i muskelprøver fisk fra Kholomskoye Lake, august 2010. Brasme Mort Mort Abbor Abbor Abbor Abbor Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10-13 Nr. 14-18 Nr. 1-5 Nr. 19-23 Nr. 24-28 PCB 7 4,14 5,04 6,64 5,38 2,86 3,48 3,75 PCB 5,55 6,75 8,98 7,36 3,47 4,11 4,25 d.l. PCB 1,60 1,72 2,08 1,66 1,00 1,36 1,43 PBDE 0,014 0,093 0,127 0,075 0,024 0,036 0,014 HCB 0,52 0,44 0,55 0,41 0,14 0,19 0,17 cis- Chlordane <0,03 0,05 <0,03 0,05 <0,03 <0,03 <0,03 trans-nanochlor 0,03 0,07 0,13 0,09 0,01 0,03 <0,01 cis-nanochlor 0,04 0,04 0,08 0,06 0,01 0,01 <0,01 Chlordanes Sum 0,07 0,16 0,24 0,20 0,02 0,04 <0,01 4,4`-DDE 1,61 1,55 3,02 2,69 0,67 0,95 0,81 2,4-DDD 0,10 0,25 0,29 0,26 0,06 0,08 0,11 4,4`-DDD 0,88 0,38 0,58 0,86 0,18 0,55 0,54 4,4`-DDT <0.08 <0.08 0,09 <0.08 <0.08 <0.08 0,14 DDT Sum 2,59 2,18 3,97 3,81 0,91 1,58 1,60 Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 19

Når det gjelder metaller så finnes det kun tilstandsklasser for Hg i fiskemuskel. Konsentrasjonen av Hg var lav i alle fiskeprøvene (tilstandsklasse I) (Tabell 12). Også konsentrasjonen av de andre metallene var lave, og sammenlignbare med nivåene målt i fisk fra innsjøer i Nord-Norge (Christensen et al. 2008). Tabell 12. Metaller i fiskemuskel. Alle konsentrasjoner er oppgitt i mg/kg våtvekt. Det finnes kun tilstandsklasser for Hg i fiskemuskel i Andersen et al. (1997). Hg-konsentrasjonen i samtlige prøver tilsvarte tilstandsklasse I ubetydelig forurenset.. Brasme Mort Mort Abbor Abbor Abbor Abbor Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10-13 Nr. 14-18 Nr. 1-5 Nr. 19-23 Nr. 24-28 Al 2,33 1,935 2,18 1,53 1,04 1,09 0,99 As 0,39 0,545 0,46 0,57 0,56 0,09 0,19 Se 0,2 0,19 0,13 0,19 0,14 0,17 0,13 Cu 0,23 0,24 0,21 0,24 0,29 0,23 0,25 Cr 0,03 0,02 0,03 0,02 0,05 0,03 0,01 Cd <0,0005 < 0,0005 0,0005 <0,0005 0,0006 0,0007 <0,0005 Ni <0,01 0,035 0,04 0,04 0,06 0,05 0,03 Fe 3,68 4,47 5,76 5,25 2,98 2,68 3,74 Mn 1,67 0,86 2,01 1,09 1,41 1,09 1,67 Pb 0,04 0,055 0,06 0,08 0,05 0,07 0,07 Zn 5,08 5,43 7,86 8 6,48 6 4,53 Hg 0,04 0,05 0,07 0,06 0,04 0,06 0,04 I II III IV V Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no

4 Konklusjoner Resultatene fra analyser av næringssalter i vannprøver viser en viss organisk belastning. Dette er likevel kun basert på noen få prøver i en periode av året. Nivåene av miljøgifter, både metaller, hydrokarboner og klororganiske forbindelser var lave, både i vann og sediment. Dette indikerer at det ikke finnes aktive forurensningskilder som lekker ut i innsjøen. Den lokale forsøplingen har heller ikke ført til forhøyde nivåer av miljøgifter i Kholmovskoye. Det er derfor foreløpig ikke nødvendig å gjennomføre tiltak mot forurensede sedimenter eller forurenset grunn for å forhindre forurensning av fisk i Kholmovskoye. Den organiske belastningen som er avdekket bør følges opp av et utvidet prøvetakingsprogram, der det tas jevnlige vannprøver som analyseres for næringssalter. Tilførsel via kloakk bør kvantifiseres ved å beregne antall personekvivalenter som tilføres innsjøen. Renseteknologien bør også vurderes. Fokus bør også rettes mot oppdrettsanlegget som ligger i innsjøen. Forbruk og eventuelt forspill bør kartlegges dersom det viser seg at den organiske belastningen er høy gjennom året. Den visuelle forsøplingen langs innsjøen bør følges opp for å forhindre forurensning av innsjøen, og dette arbeidet er allerede godt i gang (Figur 8). Kholm (ved Victor Stephanovich) har mottatt regionale midler for å sette i gang opprydding langs innsjøens bredde. I 2009 ble det fylt opp 9 containere med søppel som følge av turister og besøkende til innsjøen. De har satt opp enkelte informasjonstavler ved innsjøen, samt noen avfallscontainere (Figur 9). Enkelte steder er det også satt opp fysiske sperringer som forhindrer biltrafikk helt ned til innsjøen. Siden bevilgningen de har mottatt nærmest er symbolsk har det ikke vært mulig å utvikle prosjektet til å utarbeide en samlet strategi for å ivareta innsjøens økosystem. Arbeidet som er gjennomført er imidlertid en god start og det vil være viktig å bygge videre på det. Det lokale engasjementet synes å være stort, og prosjektet fikk også betydelig media oppmerksomhet (Figur 10). Figur 8. Det er stedvis betydelig med søppel rundt Kholmovskoye. Det er i hovedsak plast, glassflasker og plastflasker. Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 21

Figur 9. Det er satt opp informasjonsskilt for å hindre forsøpling langs innsjøen. Figur 10. Russisk media viste stor interesse for prosjektet og TV (Kanal - Russia 2) kom til innsjøen for å intervjue prosjektleder og de faglige ansvarlige om prosjektet. Fiskepopulasjonene er i følge lokalbefolkningen preget av overfiske. Det drives et utstrakt garnfiske i innsjøen og da spesielt av tilreisende. De benytter lange lenker med garn som delvis kan bli stående igjen i vannet som spøkelsesgarn. Det bør gjennomføres et prøvefiske med multigarn (oversiktsgarn) for å kunne dokumentere de ulike fiskepopulasjonenes status. Basert på denne bør det utarbeides en handlingsplan for beskatningen av fisken i vannet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no

Handlingsplanen for beskatning av fisk bør inngå i en handlingsplan for hele vannet der blant annet man bør ha fokus på vannkvalitet (kartlegging av påvirkningsfaktorer som oppdrett, landbruk, kloakk, osv). Det er stor lokal og regional interesse for prosjektet i Arkhangelsk. Det ble avholdt flere møter blant annet med administrative direktøren for Katunino og Kholm. Videre ble det arrangert et folkemøte der de lokale i Kholm landsby fikk informasjon om prosjektet og samtidig kunne stille spørsmål (Figur 11). Folkemøtet viste at det er stort engasjement blant lokalbefolkningen og de er veldig opptatt av å ta vare på vannkvaliteten og mulighetene til å utviklet fiskeressursene. Figur 11. Folkemøte i Kholm landsby (17.08.2010) viste at det er stor engasjement og interesse for Kholmovskoye innsjøen. Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 23

5 Referanser Andersen, J.R., J.L. Bratli, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, V. Lund, D. Rosland, B.O. Rosseland & K.J. Aanes 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning nr. 97:04, TA 1468/1997. Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Christensen, G., A. Evenset, S. Rognerud, B.L. Skjelkvåle, R. Palerud, E. Fjeld & O. Røyset 2008. Nasjonal innsjøundersøkelse 2004 2006, Del III: AMAP. Status for metaller og miljøgifter i innsjøer og fisk i den norske delen av AMAP regionen. Akvaplan-niva rapport 3613.01. SFT TA 2363-2008. Christensen, G.N., A. Evenset, G. Dahl-Hansen & A. Götsch 2009. Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelse av miljøgifter i vann, sediment og fisk, 2008. Akvaplan-niva rapport 4248-1. 50 s + vedlegg. EU drikkevanns standard. Council Directive 98/83/EC on the quality of water intented for human consumption. Adopted by the Council, on 3 November 1998. Evenset, A & A. Götsch 2006. Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatnet. Akvaplan-niva rapport 414.3574. 13 p + appendix. Skjelkvåle, B.L., S. Rognerud, E.R.Christensen, G., A. Evenset, B.L. Palerud, E. Fjeld & O. Røyset 2008. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no

Vedlegg 1 Analysemetoder Analysemetoder for vann og sediment. GC/MC= gas chromatography-massspectrometry, LC/MC liquid chromatography-mass-spectrometry UCS unknown composition sample. Prøvetype Stasjon Analysemetode Vann Kho.7 GC/MC (UCS ) Kho. 8 GC/MC (UCS ) Lahta 9 GC/MC (UCS ) Kho. 7 Kho. 8 Lahta 9 Kho. 1 LC/MC (UCS and cyanotoxins) biogenes, LC/MC (UCS and cyanotoxins) biogenes, ЖХ/МС (UCS and cyanotoxins) biogenes, LC/MC ( CS and cyanotoxins) Kho. 2 biogenes, LC/MC (UCS and yanotoxins) Kho. 3 LC/MC UCS and cyanotoxins) Kho. 4 LC/MC (UCS and yanotoxins) Kho. 5 Kho. 6 Lahta 10 biogenes, LC/MC (UCS and cy notoxins) LC/MC (UCS and cyanotoxins) LC/MC (UCS and cyanotoxins) Sediment Kho. 7 GC/MC (PCB and UCS) Kho. 3 Lahta 9 Kho. 6 Lahta 10 Kho. 6 ref n.s. n.s. n.s. n.s. n.s. Lahta 10 GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCBand UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) GC/MC (PCB and UCS) Metaller Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 25

6 Vedlegg 2 - Resultater fra screening 6.1 Vann Konsentrasjoner oppgitt i µg/l vann. Forbindelse Kho. 8 Lahta 9 Kho. 7 Hydrocarbons n-alkanes Nonane (С 9 Н 20 ) 8,0 I.D. I.D. Pentadecane (С 15 Н 32 ) 0,6 I.D. I.D. Hexadecane (С 16 Н 34 ) 0,8 I.D. I.D. Heptadecane (С 17 Н 36 ) 1,0 I.D. I.D. Octadecane (С 18 Н 38 ) 0,4 I.D. 0,3 Docosane (С 22 Н 46 ) 0,6 I.D. I.D. branched Alkanes С 17 Н 36 0,6 I.D. I.D. С 20 Н 42 1,2 0,8 I.D. С 20 Н 42 0,6 I.D. I.D. С 24 Н 50 4,3 I.D. I.D. С 24 Н 50 0,7 I.D. I.D. С 24 Н 50 3,5 I.D. I.D. С 25 Н 52 0,9 I.D. I.D. С 25 Н 52 2,1 I.D. I.D. С 26 Н 54 0,7 I.D. I.D. Sum 26,0 0,8 0,3 branched Alkenes С 9 Н 18 0,7 I.D. I.D. С 13 Н 26 I.D. I.D. 0,2 С 13 Н 26 I.D. I.D. 0,7 С 25 Н 50 0,9 I.D. I.D. Sum 1,6 I.D. 0,9 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26 www.akvaplan.niva.no

Cyclic compounds 1,3-Dimethyl-2-methylethyl-cyclopentene 1,8 I.D. 1,5 Isopropyl-1,3-dimethylcyclopentane I.D. I.D. 0,1 Trimethylcyclohexanone 2,7 I.D. 0,2 Pentamethylcyclopentene 4,3 I.D. 3,1 Methyl-ethylcyclohexane 1,3 I.D. I.D. 1,4-Dimethoxycyclohexane 0,9 I.D. I.D. Sum 11,0 I.D. 4,9 Oxygen-containing compounds and Alcohols I.D. I.D. I.D. Capril alcohol (2-octanol) I.D. 15,1 I.D. n-nonanol I.D. 2,0 I.D. n-nonanal I.D. I.D. 0,3 Butyl-octanol I.D. 0,6 I.D. Dimetyl-octanol I.D. 1,0 I.D. Nonyl-propanol I.D. 2,4 I.D. Menthane-2,3-diol 0,4 I.D. 3,5 Undecanol I.D. I.D. 0,3 Trimethyl-heptadienone 4,6 I.D. 3,3 Methyl-ethyl-pentanol 22,4 I.D. I.D. Hexadecanol 0,5 I.D. I.D. Alkyl-dioxane alcohol 3,4 0,5 1,5 Alkyl-dioxane alcohol I.D. I.D. 1,9 Alkyl-dioxane alcohol I.D. I.D. 3,1 Alkyl-dioxane alcohol 23,1 4,8 17,8 Alkyl-dioxane alcohol 1,8 0,4 0,7 Alkyl-dioxane alcohol 4,1 I.D. 0,5 Sum 60,3 27,6 32,9 Carboxilic acids Myristic acid I.D. I.D. 1,0 Cyclohexanecarboxylic acid 1,5 I.D. I.D. Palmitic acid 68,4 18,6 42,3 Oleic acid 21,0 I.D. 4,7 Stearic acid 9,4 I.D. 0,4 Sum 100,3 18,6 48,4 Ethers of Carboxilic acids tert-butyl isobutyl ether 2,3 2,8 0,8 Methyl ester of 2-hydroxypropanoic acid 0,3 I.D. 1,0 Ethyl stearate I.D. I.D. 0,2 Butyl-2-pentyl ether I.D. 30,4 I.D. Hexadecyl-vinyl ether 1,8 I.D. I.D. Sum 4,4 33,2 2,0 Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 27

Ethers of Phthalic acids Isobutyl phthalate 0,5 I.D. I.D. Dibutyl phthalate 7,8 1,1 0,3 Dioctyl phthalate I.D. I.D. 0,5 Sum 8,3 1,1 0,8 Nitrogen-containing compounds N,N-Dimethyl-heptadecylamine 1,0 I.D. 0,6 Sum 1,0 I.D. 0,6 Other organic compounds Isopinocamphon I.D. 0,3 1,0 Jasmololone I.D. I.D. 0,3 9-Methyl-1,3,6-trioxadecalin I.D. 1,0 0,9 Trimethylbenzene 0,6 I.D. I.D. Hexachlorobenzene 2,5 I.D. 3,0 Squalene 0,3 I.D. I.D. Ethoxyethyl ester of p-methoxycinnamic 1,2 I.D. 0,2 acid Sum 4,6 1,3 4,4 Total amount of organic microimpurities, ug/l 218,0 83,0 95,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28 www.akvaplan.niva.no

6.2 Sediment Konsentrasjoner oppgitt i µg/kg tørrvekt. Lahta 9 Lahta 10 St. 3 St. 7 St. 6 St. 6 r 120 121 122 123 124 Aliphatic compounds Alkanes/Alkens Undecane I.D. 160 30 33 I.D. I.D. 122 79 5,6 49 103 Dodecane 123 169 39 63 474 232 170 98 12 66 121 Tridecane 158 167 31 53 197 58 168 128 12 70 98 Tetradecane 61 116 26 36 1326 317 88 91 10 67 112 Pentadecane I.D. I.D. I.D. 35 181 30 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Hexadecane 34 137 63 73 697 109 138 210 31 94 200 Heptadecane 674 435 514 251 3241 194 791 572 84 778 416 Octadecane 120 I.D. I.D. 26 I.D. I.D. 80 I.D. I.D. I.D. I.D. Henicosane 262 119 50 57 830 135 142 I.D. I.D. I.D. I.D. Docosane 410 155 38 140 1472 446 249 84 I.D. 30 I.D. Tricosane 410 166 57 117 2787 433 357 108 I.D. 39 I.D. Tetracosane 380 112 46 121 4187 501 331 80 I.D. 28 I.D. Pentacosane 55 I.D. I.D. 55 1781 280 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Hexadecene I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 27 I.D. Nonadecene 275 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Alkene I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 3953 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Sum 2962 1736 894 1060 17173 6688 2636 1450 155 1248 1050 Fatty acids Caprylic 97 66 41 51 483 83 186 156 14 52 84 Pelargonic 86 97 33 23 868 88 93 113 40 88 129 Capric 60 I.D. I.D. 39 737 72 I.D. 95 14 17 167 Lauric 252 I.D. 45 116 1865 198 197 218 31 42 423 Tridecanioc acid I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 31 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Myristic 1565 497 193 362 16103 789 685 600 147 161 4054 Pentadecanoic 2255 243 28 411 8138 985 159 275 36 99 1002 Hexadecenoic acid 4458 872 392 963 53986 500 1924 756 540 500 1122 Palmitic 14001 3170 2197 3422 85735 14373 11900 8164 1212 1208 31165 Heptadecanoic acid I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 424 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Oleic 1197 330 267 405 34553 3888 1597 833 291 124 4026 Stearic 116 319 233 294 13680 2886 1415 779 106 114 6623 Sum 24087 5594 3429 6086 216148 24317 18156 11989 2431 2405 48795 Fatty acid esters Isopropyl myristate I.D. 176 I.D. 54 I.D. I.D. I.D. I.D. 40 I.D. 311 Isopropyl laurate 24 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 30 I.D. Miljøstatus i Kholmovskoyye Lake Akvaplan-niva AS Rapport 4847-1 29

Isooctyl laurate I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 37 I.D. Octadecyl acetate 357 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Methyl palmitate I.D. 205 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Methyl stearate I.D. 64 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Amides Hexadecanamide I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 54 I.D. I.D. I.D. I.D. 1694 Octadecanamide I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 46 I.D. I.D. I.D. I.D. 7436 Octadecene amid I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 74 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Aldehydes/ketones(sum) 784 840 153 1359 22947 1017 849 192 66 381 I.D. Ethers(sum) 512 215 0 178 I.D. I.D. 337 358 54 246 1114 Alcohols(sum) 316 126 179 I.D. 17747 3773 749 I.D. 50 53 335 Alicyclic compounds Hydrocarbons(sum) I.D. 100 I.D. I.D. I.D. I.D. 407 I.D. I.D. 218 I.D. Ketones(sum) 95 I.D. I.D. I.D. 635 278 69 I.D. 6,8 31 794 Heterocyclic compounds O-containing 1,3-Dioxane I.D. I.D. I.D. I.D. 69 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. N-containing 49 I.D. 18 I.D. 522 101 117 I.D. I.D. I.D. I.D. Methylcaprolactam I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 33 I.D. S-containing Pentathiane 216 I.D. I.D. I.D. 254 I.D. 115 78 I.D. 42 84 1,2,3,5,6-Pentathia cycloheptane 43 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Sulfur S8 795 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Alkylthiophenes(sum) 1932 54 96 I.D. 3560 348 719 251 I.D. 111 2277 Aromatic compounds Hydrocarbons Heptylbenzene 20 I.D. I.D. I.D. 85 I.D. I.D. I.D. 7,9 I.D. 85 Octylbenzene 30 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 95 Nonylbenzene I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 87 Alcohols 3-ethyl-4-methyl-1Hpyrrol-2,5-dione 2,2-methylene-bis(6-tertbutyl)-p-cresol I.D. 318 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 204 I.D. 162 Dimethyl benzenemethanol I.D. 160 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Acids Benzeneformic acid I.D. I.D. I.D. I.D. 469,3 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Benzeneacetic acid I.D. I.D. I.D. I.D. 868 480 I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. Phthalates Diethyl- 22 I.D. 22 I.D. I.D. I.D. 51 92 17 38 62 Diisobutyl- I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. I.D. 75 I.D. I.D. 188 Dibutyl- 14000 1959 I.D. I.D. 26993 4195 I.D. 2592 1014 243 6190 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30 www.akvaplan.niva.no