:: Forord. Årsrapporteringen fra SØIR for 2014 presenteres i 2 deler.

w w w. s o i r. n o

:: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2014 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsmelding i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsmelding er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Forskning og utvikling Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside www.soir.no

Del 1 :: TØFFE MÅL I AVFALLSPOLITIKKEN Det er gledelig at befolkningen i SØIR-kommunene bruker våre tjenester og håndterer sitt avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Dette har ført til at vi får rene fraksjoner, som igjen har gitt oss reduserte kostnader. Vi har oppnådd en gjenvinningsgrad på hele 97 %, der energiutnyttelse inngår. I ren materialgjenvinning ligger vi tett opp mot 50%. EU kommisjonen har varslet endringer i avfallsregelverket i løpet av 2015 som Norge er forpliktet til å etterleve gjennom EØSavtalen. Det er skissert ambisiøse mål: 50% av alt kommunalt avfall skal materialgjenvinnes innen 2020 70% av alt kommunalt avfall skal materialgjenvinnes innen 2030 Materialgjenvinningsandelen for emballasjeavfall skal økes til 80% innen 2030 Deponiforbud for avfall som kan materialgjenvinnes innen 2025 Tiltak med formål å redusere matavfall med 30% innen 2025 Separat innsamling av organisk avfall innen 2025 Vi ser at kravet om 50% materialgjenvinning ikke synes vanskelig å oppnå, men i dag rapporteres mengde avfall levert til materialgjenvinning. Vi vet at materialselskapene ikke klarer å gjenvinne 100%, noe ender opp som restavfall avhengig av hvor ren fraksjonen er. I dag, (2012) er mengden materialgjenvinning for hele landet rapportert til 40%, men med nye definisjoner er det faktiske tallet lavere. Gjenvinningsgraden av emballasjeavfall rapporteres på landsbasis til å være på 56%. Vi skjønner at det må kraftige virkemidler og stor innsats til får å nå disse målene. Materialgjenvinning er et virkemiddel for å nå mål om en kretsløpsbasert økonomi. Stikkordet er kvalitetsgjenvinning. For å kunne oppnå disse målene, må innbyggerne og SØIR yte enda mer. Våre innsamlingssystemer må forbedres, og det må gjøres enklere for innbyggerne å benytte våre gjenvinningsstasjoner. I tillegg kreves en massiv innsats på informasjonssiden. Det er en klar trend i avfallsbransjen at kildesortering med henting hjemme hos folk gir de reneste fraksjonene, og også de største volumene. Vi har i dag en frivillig ordning med beholder for papp, papir og drikkekartong. Containerne på våre ubemannede returpunkter, Ministasjonene, blir veldig raskt fylt opp da særlig papp tar stor plass. Dette medfører hyppig tømming med komprimatorbil. Glass- og metallemballasjefraksjonen på Ministasjonene er også en fraksjon som flere og flere renovasjonsselskaper har begynt å samle inn hos innbyggerne. Ministasjonene er utsatte for misbruk av næringsdrivende, og i tillegg er det økende grad av forsøpling rundt stasjonene. Det er også en økning i klager fra naboer med hensyn på støy ved levering og tømming av glass- og metallemballasje. Det er også et press på arealene som vi låner av grunneiere, samt at tildels store snømengder om vinteren skaper problemer for tømming av containerne. Vi skal innen fastsettelse av ny økonomiplan vurdere om en eller begge av disse fraksjonene skal gjøres om til hentefraksjoner hos alle innbyggerne. Det vil da også bli avgjort om ministasjonene skal opprettholdes som i dag. Vi har innført flere elektroniske informasjonsverktøy, SMS-tjeneste, mobilapplikasjon og GPS-styrt innsamling, til hjelp for innbyggere og SØIR. Vi vil fortsette å ligge i front med informasjonsarbeidet for å kunne møte innbyggernes og myndighetenes krav. 3

:: ÅRSMELDING 2014 4 OM VIRKSOMHETEN Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIRs formål i henhold til selskapsavtalens 3 er: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. SØIR skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. SØIR skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder. SØIR har valgt å organisere sin virksomhet som et konsern. Foruten morselskapet SØIR IKS består konsernet av de heleide datterselskapene SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS, samt selskapet Labpartner (87 %). SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune.

:: ÅRSmelding 2014 SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2014: Ordfører Erik Hanstad, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Jørn Øversveen, Elverum kommune Kommunestyremedlem Kersti Grindalen, Elverum kommune Ordfører Ole Martin Norderhaug, leder Trysil kommune Kommunestyremedlem Per Hagebakken, Trysil kommune Kommunestyremedlem Siv Rønningen, Trysil kommune Ordfører Espen A. Kristiansen, Åmot kommune Kommunestyremedlem Ole Gustav Narud, Åmot kommune Kommunestyremedlem Sissel Rustad, Åmot kommune Styret i SØIR IKS 2014: Erik Engan, styreleder Per Kristian Hammer fra 29.8.2014 Randi Sætre, nestleder Siv Elisabeth Hveberg fra 29.08.2014 Ole Andre Storsnes, styremedlem Elin Ramleth Østli fra 29.8.2014 Jan Inge Røe, styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad, styremedlem Fast ansatt i SØIR 2014: Administrasjon: Nina Gudbrandsen, kundebehandler Stig Ola Johansen, driftsleder Bjørn Erik Jønsberg, daglig leder Camilla Holen, saksbehandler øk./adm. Bernt Smedstad, controller Marianne Synstad, saksbehandler Drift: Torgrim Diseth, driftsoperatør Tore Farberg, formann Ole Torstein Hubred, driftsoperatør Trond Lagerløv, driftsoperatør Harald Larsen, arbeidsleder Johnny Martinsen, driftsoperatør Lars Midtun, driftsperatør Kenneth Johnsen, driftsoperatør Hallvard Uthus, driftsoperatør 5 Morten Trebekk, driftsoperatør Roger Negård, driftsoperatør

:: ÅRSMELDING 2014 RESULTAT OG UTVIKLING Selskapets driftsinntekter ble 18,2 millioner kroner mot 19,9 millioner kroner i 2013. Salgsinntekter er i hovedsak knyttet til utleie av personell, anlegg, maskiner mv. til Søir Husholdning og Søir Næring. Andre driftsinntekter på 0,6 millioner er fra salg av driftsmidler. 6 Resultatet ble positivt med 2,3 millioner kroner i 2014 sammenlignet med et negativt resultat på 49,3 millioner kroner i 2013. Selskapet hadde i 2014 kr 0 i skattekostnad. Selskapets egenkapital ved utgangen av 2014 er 20,8 millioner kroner. Bankinnskudd og kontanter per 31. desember 2014 var 0,4 millioner kroner. Selskapet hadde pr 31.12.14 en ubenyttet trekkrettighet på sin konsernkonto. Virksomheten knyttet til innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall drives i henhold til forutsetningene og har positive økonomiske resultater. Det arbeides også med å videreutvikle disse virksomhetene. FORTSATT DRIFT Med bakgrunn i forannevnte er årsregnskapet for 2014 satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets oppfatning gir regnskapet et rettvisende bilde av selskapets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle situasjon

:: ÅRSMELDING 2014 ARBEIDSMILJØ LIKESTILLING OG DISKRIMINERING YTRE MILJØ HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/ kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem i bedriftshelsetjenesten hos M3 Helse. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert år. Hvert 2. år blir det gjennomført en arbeidsmiljøsamtale. Administrativt personale er også tilknyttet bedriftshelsetjenesten. SØIR støtter medlemskap i organisert trening med 50 % av kontingenten, begrenset oppad til 200 kr/mnd. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefraværet for SØIR IKS i 2014 var på 111,0 dagsverk. Dette utgjør 3,1% av totale dagsverk. 2,0% er knyttet til sykemeldinger. Korttidsfraværet (egenmeldinger) er på 1,1%. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2014 som har resultert i materielle skader eller personskader. Selskapets styre består av 3 kvinner og 2 menn i henhold til Lov om Interkommunale Selskaper. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i 2014. Bedriften har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne, men vil i den grad det er mulig søke å tilpasse arbeidsforholdene slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan ta arbeid i bedriften. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolicy som skal sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk religion og livssyn. SØIR er en miljøbedrift, og bærer ansvar for å ivareta det ytre miljøet på renovasjonssiden for eierkommunene. Selskapet er en viktig bidragsyter for å opprettholde et godt ytre miljø i distriktet. I forbindelse med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIRs drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi som krever tiltak. Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet. Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. SØIR IKS har konkurranseutsatt tjenestene for innsamling av husholdningsavfall. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. 7

:: årsmelding 2014 8 RISIKO Finansiell risiko Selskapet har i 2014 vært finansiert ved egenkapital, og lån fra finansinstitusjoner. All ekstern finansiering foretas av morselskapet og videreføres til datterselskapene etter behov. Selskapets eksterne lån er tatt opp på markedsmessige vilkår. Kredittrisiko Selskapets kunder er i all hovedsak egne datterselskaper. Risiko for at disse kundene ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser vurderes som lav. Markedsrisiko En vesentlig del av selskapets drift er utleie av maskiner, utstyr og ansatte til datterselskaper, som driver innsamling og håndtering av husholdningsavfall, på vegne av selskapets offentlige eiere. Innsamling og håndtering av næringsavfall er et supplement til husholdningsavfall, og gir mulighet for å utnytte selskapets kompetanse og kapasitet. Selskapet innehar imidlertid både nødvendig kompetanse, økonomiske muskler og kvalitet i leveransene til å opprettholde disse virksomhetsområdene og markedsrisikoen anses som lav. RESULTATDISPONERING: Styret foreslår at overskuddet på kroner 2,3 millioner kroner føres mot annen egenkapital. Det vises i den forbindelse til redegjørelse under punktet resultat og utvikling. Elverum, 11. mars 2015 Styret for SØIR IKS Per Kristian Hammer styreleder Siv Elisabeth Hveberg nestleder Elisabeth Ramleth Østli styremedlem Jan Inge Røe styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder

:: ÅRSMELDING 2014 9

:: årsregnskap 2014 Resultatregnskap 01.01-31.13 Note 2014 2013 Budsjett 2014 Leieinntekter 9 17 608 290 16 842 639 17 600 000 Salgsinntekter 0 52 121 0 Andre driftsinntekter 9,14 615 506 2 977 088 50 000 Sum driftsinntekter 18 223 796 19 871 849 17 650 000 Lønnskostnad 2,12 10 372 795 10 186 528 10 797 000 Avskrivning varige driftsmidler 3 3 677 887 3 266 037 3 250 000 Nedskrivning av varige driftsmidler 3,13 0 55 217 006 0 Annen driftskostnad 2,14 2 924 927 636 419 2 440 000 10 Driftsresultat 1 248 187-49 434 141 1 163 000 Inntekt på investering i datterselskap 4,9 1 445 961 1 400 985 0 Annen renteinntekt 68 548 58 888 0 Annen finansinntekt 41 444 83 416 0 Annen rentekostnad 533 408 1 460 599 1 000 000 Ordinært resultat før skattekostnad 2 270 732-49 351 451 163 000 Skattekostnad på ordinært resultat 11 0 2 901 536 0 Ordinært resultat 2 270 732-52 252 987 163 000 Årsresultat 2 270 732-52 252 987 163 000 Disponering av årsresultat Overført annen egenkapital 6 2 270 732 0 0 Overført til udekket tap 0-52 252 987 0 Sum disponert 2 270 732-52 252 987 0

Balanseregnskapet EIENDELER Utsatt skattefordel 11 4 050 000 4 050 000 Sum immaterielle eiendeler 4 050 000 4 050 000 Tomter,bygninger og annen fast eiendom 3,10,13 29 735 394 30 662 431 Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 3,10 4 064 497 2 204 323 Sum varige driftsmidler 33 799 892 32 866 754 Investeringer i datterselskap 4,10 620 000 620 000 Investeringer i aksjer og andeler 4 2 985 1235 485 135 Forskuddsleasing 448 333 0 Sum finansielle anleggsmidler 4 053 468 1 105 135 Sum anleggsmidler 41 903 359 38 021 888 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 71 225 364 362 Fordring på foretak i samme konsern 9 16 369 343 14 183 473 Andre fordringer 913 241 794 947 Sum fordringer 17 353 808 15 342 781 Egenkapital og gjeld :: årsregnskap 2014 Note 2014 2013 EGENKAPITAL Note 2014 2013 Elverum, 11. mars 2015 Selskapskapital 6 1 000 000 1 000 000 Annen innskutt egenkapital 6,13 80 967 000 80 967 000 Sum innskutt egenkapital 81 967 000 81 967 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6-61 212 056-63 482 789 Sum opptjent egenkapital -61 212 056-63 482 789 Sum egenkapital 20 754 944 18 484 211 Gjeld Pensjonsforpliktelser 12 1 437 953 2 023 138 Sum avsetn. for forpliktelser 1 437 953 2 023 138 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5,7,10,13 7 752 264 5 794 367 Sum annen langsiktig gjeld 7 752 264 5 794 367 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 3 365 293 2 024 749 Skyldige offentlige avgifter 224 812 524 310 Annen kortsiktig gjeld 1 519 874 1 232 547 Gjeld til foretak i samme konsern 5,9 24 582 588 23 637 965 Sum kortsiktig gjeld 29 692 566 27 419 572 Per Kristian Hammer styreleder Siv Elisabeth Hveberg nestleder Jan Inge Røe styremedlem Elisabeth Ramleth Østli styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem 11 Bankinnskudd,kontanter o.l. 8 380 560 356 618 Sum omløpsmidler 17 734 368 15 699 400 Sum gjeld 38 882 783 35 237 077 Sum egenkapital og gjeld 59 637 727 53 721 288 Bjørn Erik Jønsberg daglig leder Sum eiendeler 59 637 727 53 721 288

12 :: KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 2014 2013 Resultat før skattekostnad 2 270 732-49 351 451 Periodens betalte skatt 0 0 Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -506 400-286 584 Ordinære avskrivninger 3 677 887 3 266 037 Nedskrivning anleggsmidler 0 55 217 006 Endringer i varelager 0 0 Endring i kundefordringer/fordring på foretak i samme konsern -3 293 718-4 710 077 Endring i leverandørgjeld 2 285 167 189 817 Endring i forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger - 585 185 273 865 Effekt i valutaendringer 0 0 Endring i andre tidsavgrensningsposter - 130 465 310 279 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 3 718 018 4 908 892 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 506 400 1 190 000 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -4 611 025-4 692 334 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -2 500 000 0 Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer -448 333 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -7 052 958-3 502 334 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 2014 2013 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 3 147 905 0 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -1 190 008-75 494 544 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Netto endring i kassakreditt 0 0 Innbetalinger av egenkapital 0 72 517 000 Tilbakebetalinger av egenkapital 0 0 Utbetalinger av utbytte 0 0 Innbetalinger av konsernbidrag 1 400 985 1 496 379 Utbetalinger av konsernbidrag 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 3 358 882-1 481 165 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 23 942-74 607 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 01.01. 356 618 431 225 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 31.12. 380 560 356 618

:: NOTER Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, noteopplysninger og kontantstrømanalyse og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr. 31. desember 2014. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Ved indikasjoner på verdifall knyttet til varige driftsmidler, estimerer selskapet gjenvinnbart beløp og tester dette mot balanseført verdi. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi eller bruksverdi. Bruksverdi er beregnet som en neddiskontert fremtidig kontantstrøm basert på selskapets fortsatte bruk av eiendelen/vurderingsenheten. Er gjenvinnbart beløp lavere enn balanseført verdi, nedskrives anleggsmidlene til gjenvinnbart beløp. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Utsatt skatt beregnes i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Netto utsatt skattefordel balanseføres i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skattefordel. DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Datterselskap Med datterselskap menes et selskap der hvor SØIR IKS har bestemmende innflytelse. Normalt innebærer dette en eierandel på over 50 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter. Utbytte Utbytte fra datterselskap Utbytte fra datterselskap inntektsføres i det samme året som datterselskapet setter av for utbyttet. Den delen av utbyttet som overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer tilbakebetaling av investert kapital og trekkes fra balanseført verdi av investeringen. Utbytte inntektsføres under finansposter. Transaksjoner med nærstående parter Kjøps- og salgstransaksjoner med nærstående parter i Norge er, i tråd med aksjeloven 3-9, gjennomført til vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Regnskapsføring, klassifisering med mer følger regnskapslovens generelle prinsipper. Vesentlige avtaler med nærstående foreligger skriftlig. Transaksjoner med nærstående parter er spesifisert i note 9 SØIR IKS sin andel av kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til et bestemt selskap i samme konsern er basert på en fordeling i tråd med god forretningsskikk. 13

:: NOTER 14 Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. 01.01-31.12 Lønnskostnader mm. 2014 2013 Lønninger 8 558 764 7 668 052 Folketrygdavgift 1 323 721 1 202 298 Pensjonskostnader 341 187 1 174 452 Andre ytelser 354 478 360 681 Fordelt Søir Husholdning AS og Søir Næring AS -205 755-218 955 Sum lønnskostnader 10 372 395 10 186 528 Antall årsverk 16,0 14,8 Ytelser ledende personer m.v. Lønn daglig leder 817 851 797 156 Utgifter til pensjonsforpl. 118 596 105 609 Annen godtgjørelse 12 890 14 396 Styrets leder Styrets leder har for 2014 mottatt et styrehonorar på kr 75 000, samt en møtegodtgjørelse på kr 1 000/500 pr møte for hhv styre- og representantskapsmøter. Øvrige styremedlemmer Øvrige styremedlemmer har i 2014 mottatt et styrehonorar på kr 37 500, samt en møtegodtgjørelse på kr 1 000/500 pr møte for hhv styre- og representantskapsmøter. Medlemmer av representantskapet Representantskapets leder mottar kr 20 000 i året i honorar. Øvrige medlemmer av representantskapet mottar kr 4 000 i årlig honorar. Både leder og øvrige medlemmer tilstås en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Revisor Revisorhonoraret for 2014 utgjør kr 97 087. Herav gjelder kr 61 387 annen bistand. Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven. Note 3 - Varige driftsmidler 31.12.14 31.12.13 Anskaffelseskost 01.01 105 446 226 101 667 240 Tilgang driftsmidler 6 700 598 3 880 716 Anlegg under utførelse -2 089 573 811 618 Avgang driftsmidler -1 044 700-913 348 Motregning av gjeld 1) 0 0 Sum anskaffelseskost 31.12 109 013 551 105 446 226 Akkumulerte avskrivning 31.12 75 212 656 72 579 469 Bokført verdi pr 31.12 33 799 892 32 866 754 Årets avskrivning 3 677 887 3 266 037 Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 1) Se note 13

:: noter Note 5 - Gjeld/Fordringer Selskapets bankkonto inngår i konsernets konsernkontoordning. En har fra og med regnskapsåret 2014 valgt å presentere datterselskapenes bankkonti under regnskapslinjen «fordring på foretak i samme konsern». Regnskapstallene for 2013 er omarbeidet tilsvarende. Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: 31.12.14 31.12.13 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 410 383 2 396 872 Note 6 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr. 31.12.2014 var: Innskudds- Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune 600 000 60 % 60 % Trysil Kommune 250 000 25 % 25 % Åmot Kommune 150 000 15 % 15 % Sum 1 000 000 100 % 100 % Endringer i egenkapitalen Selskaps- Annen innskutt Annen Sum kapital egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital 31.12.13 1 000 000 80 967 000-63 482 789 18 484 211 Årets resultat 2 270 733 2 270 733 Egenkapital 31.12.14 1 000 000 80 967 000-61 212 056 20 754 944 1) Se note 13 15 Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Forretnings- Eierandel Anskaffelses- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: kommune kost egenkapital resultat verdi SØIR Husholdning AS Elverum 100,0 % 120 000 7 611 321-1 534 894 120 000 SØIR Næring AS 1) Elverum 100,0 % 500 000 622 015 1 048 953 500 000 Labpartner IKS Elverum 87,0 % 0 1 481 771 ikke klart pr 5.3. 0 Rekom AS 2) Bergen 4,3 % 485 135 ikke klart pr 5.3. ikke klart pr 5.3. 485 135 Mjøsanlegget Lillehammer Sum anleggsmidler 1 105 135 1) 2014-regnskapet til SØIR Næring er det satt av et konsernbidrag på kr 1 055 552 etter skatt. Tilsvarende er kr 1 445 951 før skatt inntektsført i morselskapet.. 2) REKOM bruker årlig å utbetale utbytte til sine eiere. Regnskapet var imidlertid ikke ferdig når SØIR henvendte seg 05.03.15. Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er er sikret ved pant ol.: 31.12.14 31.12.13 Obligasjonslån, Gjeld til kredittinstitusjoner, Øvrig langsiktig gjeld 7 752 264 5 794 367 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom, Maskiner og anlegg 29 735 394 30 499 245 Driftsløsøre, inventar 4 064 497 1 844 627 Sum bokført verdi eiendeler 33 799 892 32 343 872

:: NOTER 16 Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr 380 560 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 10 - Investering og finansiering 2014 2013 Investeringer i varige driftsmidler 6 700 598 3 880 716 Kjøp av aksjer (Mjøsanlegget) 2 500 000 0 Sum investeringer 9 200 598 3 880 716 Lånefinansierte investeringer 9 200 598 3 880 716 Egenkapitalfinansierte investeringer 0 0 Note 9 - Mellomværende og transaksjoner med nærstående parter Kundefordringer internt 31.12.14 31.12.13 Søir Husholdning AS 12 938 179 11 684 605 Søir Næring AS 908 270 431 416 Labpartner IKS 0 0 13 846 449 12 116 021 Andre fordringer internt Søir Næring AS 1 475 079 1 400 985 Søir Husholdning AS 1 047 814 666 465 0 0 2 522 893 2 067 450 Sum mellomværende 16 369 343 14 183 473 Leverandørgjeld internt Søir Husholdning AS 0 0 Søir Næring AS 0 0 Labpartner IKS AS 0 0 Annen gjeld internt Søir Husholdning AS 20 772 042 21 417 814 Søir Næring AS, vedr. konsernkto 2 516 096 2 049 468 Søir Husholdning AS, annet 1 055 179 0 Søir Næring AS, annet 239 271 170 684 Labpartner IKS 0 0 Sum mellomværende 24 582 588 23 637 965 Transaksjoner med nærstående i 2014 Søir Næring Søir Hush. Labpartner Leie 548 687 6 355 291 Lønn 891 706 9 706 771 Regnskapstjenester 54 300 Konsernbidrag - 1 445 961 Sum transaksjoner - 5 568 16 062 062 54 300 Note 11 - Skatt Midl. forskjeller: 31.12.2014 31.12.2014 Endring Varige driftsmidler -44 873 965-51 338 976-6 465 011 Fordringer 0 0 0 Pensjonsforpliktelser -1 437 953-2 023 138-585 185 Sum -46 311 918-53 362 114-7 050 196 Framførbart skattemessig underskudd -25 716 586-20 896 921 4 819 665 Grunnlag utsatt skatt/skattefordel -72 028 504-74 259 035-2 230 531 Utsatt skattefordel/ utsatt skatt 19 447 694 20 049 937 602 244 Balanseført utsatt skattefordel 4 050 000 4 050 000 1 Betalbar skatt: 2014 2013 Regnskapsmessig resultat før skatt 2 270 732-49 351 451 Endring i midlertidige forskjeller -7 050 196 50 539 891 Mottatt utbytte, omf. av fritaksmetode -41 444-83 416 3% Sjablonm. inntektsf. av inntekter som omfattes av fritaksmet. 1 243 2 502 Øvrige permanente forskjeller 0 250 Inntekt før anv. av skattemessig underskudd -4 819 665 1 107 776 Anv. av framførbart underskudd -4 819 665 1 107 776 Årets grunnlag betalbar skatt 0 0 Betalbar skatt 0 0 Skattekostnad: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Korreksjon tidligere år 0 0 Endring utsatt skattefordel 0 2 901 537 Sum skattekostnad 0 2 901 537

:: NOTER Note 12 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 32 personer. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Note 13 - Nedskriving av anleggsmidler/ Nettoføring mot gjeld Som en følge av at det ikke var drift på komposteringsanlegget, og en også så at det fremover ikke ville bli inntekter knyttet til denne investeringen, ble det i 2012 regnskapet en besluttet å gjøre en avsetning for nedskrivning på verdien av komposteringsanlegget til kr 0. Avsetningen ble da ført mot «gjeld til kredittinstitusjoner». I 2013 mottok SØIR kapital fra eierkommunene for å nedbetale gjelden knyttet til komposteringsanlegget, samt dekke andre utlegg SØIR har hatt knyttet til komposteringsanlegget i den perioden hvor det ikke har vært ordinær drift der. Dette eiertilskuddet ble bokført som «annen innskutt egenkapital». Samtidig ble nedskrivingen kostnadsført i regnskapet. I tillegg ble tidligere mottatte overførsler fra eierkommunene for å bedre likviditeten til SØIR konvertert til «annen innskutt egenkapital». Dette hadde tidligere vært presentert som ansvarlig lånekapital. Kollektiv pensjonsordning: 2014 2013 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 199 974 1 063 956 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 490 916 415 698 Netto pensjonskostnad 1 690 890 1 479 654 Avkastning av pensjonsmidler -354 582-283 733 Resultat ført estimat avvik 132 138 0 Resultatført planendring - 1 115 989 0 Administrasjonskostnader 61 466 49 418 Nettopensjonskostnad for arbeidsgiveravgift 413 923 1 245 339 Periodisert arbeidsgiveravgift, usikrede ordninger 197 086 175 593 Pensjonskostnad i regnskapet 611 009 1 420 932 Opptjente pensjonsforpliktelser 13 831 286 12 108 836 Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 0 Beregnede pensjonsforpliktelser 13 831 286 12 108 836 Pensjonsmidler (til markedsverdi) -8 637 445-7 623 046 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -4 488 220-3 095 148 Arbeidsgiveravgift 732 332 632 496 Ikke resultatført planendring 0 0 Netto pensjonsforpliktelser 1 437 953 2 023 138 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,30 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 2,75 % 3,75 % G-regulering 2,50 % 3,50 % Forventet pensjonsøkning 1,73 % 2,72 % Forventet avkastning på fondsmidler 3,20 % 4,40 % Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av selskapets pensjonsforpliktelse pr 31.12.2014. Note 14 - Dividendet fra Hera Vekst sitt konkursbo I oktober 2013 mottok SØIR dividendet fra Hera Vekst sitt konkursbo. Dividendet var på TNOK 5 438. Dividendet er dels ført mot annen deriftskostnad, som innbetaling på tidligere avskrevet kundefordring, dels mot annen driftsinntekt. 17

18 :: noter

Del 2 :: AVFALL OG GJENVINNING Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i 2014. I henhold til Mål og strategidokumentet for SØIR (vedtatt januar 2004) vil vi gjøre nærmere rede for våre ulike fokusområder i 2014. SØIR organiserer arbeidet sitt ut fra ulike perspektiver. Perspektivene skal tydeliggjøre SØIR sin aktivitet og mål for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi innad i SØIR også blir bevisstgjort våre mål. De ulike perspektivene er: Samfunnsperspektivet skal fokusere på vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, Brukerperspektivet fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, Tjenesteperspektivet dreier seg om å sørge for god organisering og god ressursutnytting, Organisasjonsperspektivet fokuserer på å øke kompetansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere, mens Økonomiperspektivet skal sørge for økonomisk handlefrihet og god økonomistyring. 19 Selskapet arbeider kontinuerlig å få til bedre vilkår for avhending av avfallsfraksjonene. Her følger en fremstilling av statistikken for 2014 samt en beskrivelse av noen aktiviteter gjennom året. Næringsavfallet er trukket ut fra denne statistikken. For 2014 utgjør dette volumet ca. 621 tonn. (Restavfall 258 t, øvrige fraksjoner 363 t).

:: AVFALL OG GJENVINNING 20 Husholdningsavfall total mengde Det er i 2014 håndtert ca 800 tonn avfall mer gjennom vårt system enn i 2013. En samlet økning på 4%, (inklusive fritidsrenovasjon). I hovedsak er dette hageavfall (+150), trevirke (+200), fritid (+220), rest. Fra hush. (+230). Ellers er det små endringer i fraksjonene. 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 13259 13809 13326 12890 13257 13625 14429 15556 17577 18050 17023 17741 Antall grunngebyr i SØIR Det har vært en økning i antall grunngebyr fra 2013. Dette samsvarer med befolkningsutviklingen. Avfall pr. person Vi ser at avfallsmengdene fra husholdningene i SØIR-området har økt moderat hvert år siden 2006 fram til 13272 2012. Plastinnsamlingen har medført at det har blitt bedre plass til restavfall i beholderen. I prinsippet har tilgjengelig 13070 volum 12946 12931 økt med 140 liter som 12865 er størrelsen på plastsekkene. Dette kan være grunnen til at avfallsmengden pr. innbygger har gjorde et hopp fra 2010. 16 000 14 000 12 000 10 000 12434 12606 12693 12699 13003 13257 13611 13620 13806 13917 13988 14115 13562 14369 Fra 2015 vil det ikke bli ukentlig henting av våtorganisk hver uke i mai. Dette vil redusere kostnadene, samtidig som det gjør at innsamlingen av alle fraksjoner blir enklere å administrere da det ofte er mange innkjøringsdager i mai. Vi unngår da unormalt tidlig start og sen avslutning på innsamlingene, noe som vil redusere uønsket støy. Sortering og gjennvinning Kildesortering og materialgjenvinning har vært av hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. I 2014 ble 46 % av avfallet i SØIR-området samlet inn til materialgjenvinning. 500 450 400 350 300 441 457 442 427 437 446 470 504 566 578 544 565 8 000 8 000 250 6 000 4 000 6 000 4 000 200 150 100 2000 2000 50 0 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 2013 2014 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Total avfallsmengde i 2014 (ekskl. næringsavfall og hytter) var på 17 741 tonn. Antall grunngebyr i SØIR. Husholdningsavfall pr. innbygger (kg. eks. fritid)

:: AVFALL OG GJENVINNING Dette tallet påvirkes av økning i hageavfall, trevirke og restavfall som alle går til energiutnyttelse. Kun 3% av avfallet gikk til deponi. Avfall til energiutnyttelse regnes som gjenvinning. Dette gir en gjenvinningsgrad på 97 % i 2014, som er det samme som i 2012 og 2013. Miljøvernmyndighetene hadde satt som mål at innen 2010 skulle 75 prosent av avfallet gjenvinnes med en opptrapping til 80%. Innbyggerne har sammen med SØIR klart å holde dette kravet med god margin. 21 Papir og papp 15% Tekstiler 1% Restavfall til deponi 3% Restavfall til energi 35% Treavfall 12% Våtorganisk avfall 11% Plast 2% Farlig avfall 2% Metaller 5% EE-avfall Glass 3% 3% Fraksjoner fra husholdning2013. Park- og hageavfall 9%

:: AVFALL OG GJENVINNING 22 Resterende statistikk for avfall og gjenvinning SØIR skal tilrettelegge og dermed sørge for at avfallsordningen fungerer slik at våre abonnenter kan få levert avfallet sitt på en forsvarlig og miljømessig god måte. På denne måten kan SØIR og abonnentene nå målsetningene som gjelder både nasjonalt og lokalt. SØIR praktiserer felles driftsopplegg, like gebyr, samme service og tilrettelegging i alle kommunene. Derfor presenteres all statistikk samlet for SØIR-området. Utviklingen i størrelsen på gjennomsnittlig avfallsgebyr ( snitt av 140 l og 190 l restavfallsbeholder) ser slik ut: Resultatene for 2010, 2011, 2012 og 2013 har blitt bedre enn forutsatt. Siden husholdningsrenovasjonen drives etter selvkostprinsippet skal overskuddet tilbake til abonnentene gjennom renovasjonsgebyret. Renovasjonsgebyret er derfor heller ikke satt opp for 2014. Medregnet prisstigning på 2,5 3,0%.for 2014, er det også i år en reell reduksjon i renovasjonsgebyret. 490 473 466 Hytte og fritidsrenovasjon Renovasjon av hytter og fritidseiendommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området I SØIR-området er det registrert ca 8600 hytter og fritidseiendommer. Av disse ligger ca 6500 i Trysil kommune. Nær 50% av fritidsavfallet kommer fra Trysilfjellet/Fageråsen Restavfall fra fritidseiendommer og hytter var til sammen på ca 2350 tonn i 2014. Av dette var nesten 50% fra Trysilfjellet/Fageråsen. Det er det samme som for 2013. På grafen under kan vi se hvordan sesongvariasjonene i Trysilfjellet/Fageråsen slår ut. Det har vært samtaler med Trysilfjellet, Fageråsen og Skistar om å få til kildesortering i hytteområdene. Det vil bli oppstart av et ubemannet returpunkt i Fageråsen i 2015 med muligheter for kildesortert avfall. 3000 Tonn 2009 2010 2011 350 2012 2013 2014 300 2500 2000 1500 1000 500 0 1945 2004 2064 2064 2105 2266 2471 2595 2660 2580 2580 2580 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig avfallsgebyr pr. husholdning (inkl mva.) 300 250 200 150 100 50 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 250 200 150 100 50 0 Elverum 174 Åmot 224 Trysil 277 Elverum 191 Åmot 233 Trysil 265 Elverum 192 Åmot 243 Trysil 282 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig avfallsmengde (kg) pr. hytte

:: HVA SKJER MED AVFALLET? I 2014 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Restavfall Bioavfall Hageavfall Papir & papp Treverk Metall EE-avfall Glass/småmetall Farlig avfall Drikkekartong Tekstiler, klær Håndtering/disponering i 2013 Levert via Eidsiva Bioenergi AS til energigjenvinning og Norsk Gjenvinning AS til deponi Levert Norsk Gjenvinning AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegg i Sverige. Grovfraksjon levert Eidsiva Bioenergi AS. Finfraksjon (gress & løv) blir til jord hos Nittedal Torvindustri AS Levert via Veolia Miljø og Rekom AS til materialgjenvinning hos Norske Skog Skogn Levert til Norsk Gjenvinning AS, kvernes og energigjenvinnes Levert til Norsk Gjenvinning AS, materialgjenvinnes i Norge og utlandet Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes hovedsakelig i Norge Levert til Syklus AS, materialgjenvinnes i Norge hvor glass i hovedsak går til glasopor (lettfylling til f.eks. veier) og glavamatter, småmetall til nytt metall som f.eks. bildeler. Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge Levert til Norsk Gjenvinning AS, materialgjenvinnes i Norge til ny papp Levert til UFF, ombruk 23

:: AVFALL FRA NÆRINGSLIVET SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. SØIR har fra 01.01.06 etablert et eget selskap SØIR Næring AS som leverer tjenester til næringslivet. Disse tjenestene leveres i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer om lag 50% av alt avfall (fra husholdning og næringsliv) som oppstår i regionen, har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktig i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. Tegninger fra brosjyrer utgitt 2000-2012 - Hallvard Skauge. Grafisk utforming og trykk: Presis Digitalprint AS