Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på evalueringsrapporter fra blokkansvarlig til instituttleder, temperaturmålinger, studieplan, eksamensresultater, antall PhD studenter, framdriftsrapporter fra PhD studenter, gjennomføringstid for PhD studenter og antall disputaser. Temperaturmålingene gir instituttleder et meget et godt grunnlag for å danne seg et bilde av hvordan blokken fungerer. Likevel må vi være forsiktig med å følge opp forslag fra studentene på alle områder fordi kommentarer fra ett kull kan være nesten motsatt året etter. Selv om den pedagogiske kompetansen hos de fleste av våre undervisere er god finnes enkelte unntak, og det er ikke lett å løse slike problemer på kort sikt. Tilbakemeldingene som studentene gir på dette området, er i hovedsak lik fra år til år, som viser at det i praksis er vanskelig å få til endringer, for eksempel på undervisningsform og prioritering av forberedelse til undervisning. Enkelte mangler også de egenskapens som skal til for å gi god undervisning. Dette kan rettes på over tid ved at vi i dag i stor grad gir søkere til nye stillinger oppdrag i form av prøveforelesninger før ansettelser. Hvilken undervisning har vi ansvaret for? I veterinærstudiet har instituttet ansvar for blokkene allmenn sykdomslære, infeksjonslære, farmakologi og toksikologi og mattrygghet. Videre har instituttet ansvar for undervisning i vilt- og reinsykdommer, infeksjonsdiagnostikk, mattilsyn og kjøttkontroll. I differensieringsåret har instituttet hatt ansvar for flere undervisningsmoduler, og veiledning av fordypningsstudenter. Ansatte ved MatInf underviser også i flere andre blokker i veterinærstudiet. Differensieringsretningen mattrygghet er nå gått inn i en ny differensieringsretning som også omfatter produksjonsdyrmedisin (ProdMat). Denne differensieringsretning hadde oppstart fra august 2012 med 18 studenter, og virker lovende. Manglende klinikktilbud i den tidligere mattrygghetsretningen var trolig hovedårsaken til at så få studenter valgte mattrygghet i differensieringsåret. Mattrygghet er et samfunnsmedisinsk fagområde som forutsetter forståelse for hele næringskjeden. Det er derfor viktig at mattrygghet igjen har fått en sentral plass mot slutten av veterinærstudiet, når studentene ser sammenhengen mellom de ulike fagene. Samfunnsansvar og utfordringer Instituttet skal bidra til kompetanse innen fagområder som er viktig for å gi god helse hos dyr (terrestriske og akvatiske) og mennesker. Disse fagområdene har stor betydning både nasjonalt og globalt (One Health). Instituttet bidrar til å utdanne veterinærer, dyrepleiere, og PhD studenter med høg kompetanse innen for eksempel mattrygghet, akvamedisin, smitte-
beredskap og økosystemhelse. Det er imidlertid et faktum at veterinærstudentene i utgangspunktet viser lite engasjement for enkelte av disse fagområdene, og at interessen for de samfunnsmedisinske fagene var større blant veterinærene for noen år tilbake enn den er i dag. MatInf har sammen med resten av NVH et spesielt ansvar for å stimulere studentene til å motivasjon for mattrygghet, akvamedisin og økosystemhelse (One Health). MatInf bruker ressurser på å stimulere studentene til å bli motivert for disse fagene mens de studerer ved NVH. Her er kanskje det viktigste grepet at vi har opprettet av differensieringsretningen (ProdMat). MatInf har en hovedstyrke i en omfattende forskerutdanning, og at vi har fått noen sterke forskergrupper. Instituttet har også siste året vært sentralt i arbeidet med forskningsår for veterinærstudenter, som nå kommer. Et slikt år vil gi store muligheter til å styrke forskningen ved NVH. MatInf vurderer kontinuerlig undervisning opp mot hva som er optimalt for studentene, og vi har alltid vær villig til endringer i takt med samfunnets utvikling. Vi mener at instituttet i dag har klart å finne en god balanse mellom undervisning og forskning, men det er liten tvil om at ressursbruken til undervisning kommer til å øke med etablering av differensieringsretningen ProdMat. MatInf s blokker: Blokk 6: Allmenn Sykdomslære (14 uker, 21 studiepoeng) Storset Blokk 7: Infeksjonslære (16 uker, 24 studiepoeng) Myrmel Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 uker, 16,5 studiepoeng) Ingebrigtsen Blokk 9: Mattrygghet (18 uker, 25 studiepoeng) Asp
Rapport basert på aktiviteter i kvalitetssystemet Kvalitetsområde 1: Styringskvalitet Mål for området: Styringssystemene ved NVH skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling. Overordnet ansvar: Adm.dir 1.5 Samfunnsrelevans NVH skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. Det er nå etablert et rådgivende utvalg for samarbeid med arbeidslivet. I dette utvalget er det representanter fra ulike næringer. Utvalget skal gi NVH tilbakemelding på hva slag kompetansebehov samfunnet har, og hvor NVH vil være en sentral kompetanseleverandør. De fagområdene som MatInf har ansvar for, har meget høg samfunnsrelevans, og det er viktig at en utnytter utvalget til å styrke kontakten mellom undervisere og næringsaktører. De to første møtene er lovende i denne sammenhengen. Utvikle forum for å overføre kunnskapen til SU, blokkansvarlige og undervisere. Kvalitetsområde 3: Program- og resultatkvalitet Mål for området: Undervisningen ved NVH skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NVHs fagområder. Overordnet ansvar: Rektor
3.1 Studieinformasjon/ ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. Se pkt 1.5 se pkt 1.5
3.2 Studieprogramkvalitet NVH skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Vi arbeider kontinuerlig med å følge opp evalueringsresultatene i de fag som instituttet har ansvar for. Tilbakemeldingene tyder på at programkvaliteten er god i de fleste blokkene og fagene MatInf har ansvar for. Det er tatt betydelige grep for å heve kvaliteten i blokken infeksjonsbiologi og legemiddellære i dyrepleierstudiet. Og nye tiltak settes inn for neste studieår i allmenn sykdomslære, for å omstrukturere mikrobiologidelen til å være en kort innføring i de deler av faget studentene trenger for å kunne tilegne seg Allmenn sykdomslære. Det blir ingen vesentlige endringer i Infeksjonslære, da blokken ser ut til å fungere godt. Blokken farmakologi og toksikologi fungerer spesielt godt. Det pedagogiske opplegget i miljøtoksikologi kan fortsatt bedres. I blokken mattrygghet, er det innført muntlig eksamen, og dette har bidratt til at prestasjonene i fagområdet er blitt bedre. Motivasjonen for denne blokken er for lav hos studentene, men tar seg opp i løpet av undervisningen. Vi mener fortsatt at blokken kommer for tidlig i studiet, på et tidspunkt hvor studentene mangler kunnskaper som er nødvendig for å se betydningen av fagområdet mattrygghet. Studentene mangler for eksempel kompetanse i patologi og kliniske fag, fagområder som bidrar til å gi økt forståelse for mattrygghet, men som våre nye differensieringsstudenter får innsikt i (ProdMat). Aktiv tjeneste i klinisk mikrobiologi oppfattes i for stor grad å være en repetisjon av studentkurset. Det er derfor foreslått tatt ut av undervisningen. Det er lagt ned et omfattende arbeid med å etablere en ny differensieringsretning i produksjonsdyrmedisin og mattrygghet, og opplegget er startet høsten 2012. Kurset i ledelse er også endret og tilpasset internasjonale krav. 1. Følge opp de enkelte pedagogiske utfordringer som ligger i temperaturmålingene. Dette må skje som et samarbeid mellom blokkansvarlig og instituttleder. 2. Vi la inn en del endringer for å få til en jevnere arbeidsfordeling i blokken mattrygghet, i 2012. Her vil vi prøve ytterligere forbedringer. Følges opp av blokkansvarlig. 3. Fjerne aktiv tjeneste i klinisk mikrobiologi (må avklares i løpet av høsten 2012). Ansvar: SU.
3.3 Studienes vurderingsog sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. Strykprosenten er tilfredsstillende lav i de blokkene instituttet har ansvar for. Det er imidlertid fremdeles en utfordring at enkelte studenter ikke møter opp til eksamen. Det viser seg at muntlig eksamen er en velegnet form for eksamen i mattrygghet (gjennomført 2 ganger nå). Noen eksaminatorpar fungerte bedre ene andre, dette tar vi lærdom av. Noe justering på eksaminasjonen. Ansvar: Seksjonsleder/blokkansvarlig 3.4 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. De fleste undervisere får gode tilbakemeldinger på sin undervisning. Det finnes imidlertid undervisere som må forberede seg bedre til undervisningen og ha bedre orden og struktur på informasjon om undervisningen og på gjennomføring av undervisningen. Sensuren synes å bli gjennomført på en god måte. Blokkansvarlig eventuelt i samarbeid med instituttleder, følger opp de undervisere som har forbedringspotensial innen informasjon, forberedelse og gjennomføring av undervisningen. 3.6 Etisk bruk av dyr i undervisning Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. Instituttet bruker dyr i undervisningen i svært begrenset grad, og de som utfører bruk av dyrene har høg kompetanse i håndtering av disse. Ingen.
Kvalitetsområde 4: Internasjonalisering. Mål for området: NVH skal være en internasjonalt orientert skole, og en aktiv pådriver for student- og lærermobilitet. Overordnet ansvar: Rektor 4.3 Internasjonal mobilitet Lærer- og studentmobilitet skal bidra til å internasjonalisere NVH og samtidig gi deltakende lærer og student en kvalitativt god opplevelse. Det har som tidligere år vært en betydelig internasjonal mobilitet av ansatte ved MatInf hvis en inkluderer utenlandsopphold av kort varighet. Mange vitenskapelig ansatte og PhD studenter deltar på internasjonale konferanser og har korte opphold ved andre institusjoner. Ingen. Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet 5.1 Akademiske ressurser Mål for området: Ved NVH skal studenten ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard. Overordnet ansvar: Rektor/Adm.dir 5.1.1 Kompetanse hos undervisningspersonalet Undervisningspersonal et skal ha høy faglig og pedagogisk kompetanse. Oversikt over undervisningspersonalet ved MatInf Antall Kvinner Menn Gjs alder kvinner Gjs alder menn Forskere 13 7 6 42 44 Førsteamanuensis 9 5 4 48 54 Professor 16 5 11 54 58 Professor II 3 1 2 66 65 Dr. gradsstuderende 27* 15 12 Post docs 6 4 2 35 36 *) Omfatter 27 interne PhD studenter, og i tillegg kommer 16 med arbeidssted utenfor NVH (5 av disse har levert men ikke disputert ennå). Kvinneandelen med ansatte i toppstilling fremdeles lav, men vil økes gradvis da
flere menn går av i nær framtid og erfaringsmessig erstattes av kvinner. Arbeidet med å øke rekrutteringen av kvinner i toppstillinger ved instituttet, for eksempel ved å involvere kvinner i mellomgruppestillinger i flere forskningsprosjekter og stipendiatveiledning, vil derfor fortsette. Det arbeides videre for å øke andelen kvinner i toppstillinger ved at de nå er aktive veiledere av PhD studenter. Det stilles krav til kvinner i mellomgruppestilling om at de er aktive med å delta i større prosjekter med ekstern finansiering. Alle nyansatte må skaffe seg formell pedagogisk kompetanse. Kollegaveiledning brukes der det anses relevant for å styrke pedagogisk kompetanse. Kvalitetsområde 5: Rammekvalitet 5.2 Læringsmiljø Mål for området: NVHs læringsmiljø skal sikre studentene en god studiesituasjon. Overordnet ansvar: Adm.dir. 5.2.2 Omgivelser NVH skal ha omgivelser som gjør at studentene trives, tar vare på studentenes helse og sikkerhet og som tilrettelegger for læring. Rutiner for å sikre tilfredsstillende HMS gjennomføres kontinuerlig. Ingen utenom det som gjøres jevnlig. Kvalitetsområde 6: PhD utdanningen Mål for området: PhD utdanningen ved NVH skal utdanne forskere på høyt internasjonalt nivå. Overordnet ansvar: Rektor
6.2 Tilsetting og opptak til PhD utdanningen Sikre en riktig ansettelse og opptak til et forskningsprosjekt som leder frem til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Det legges fortsatt vekt på å få tilsatt motiverte stipendiater ved instituttet slik at de kan fullføre PhD utdanningen på normert tid, noe vi er flinke til med de tom arbeider ved NVH. Utvelgelse av motiverte kandidater gjøres ved intervjuer under tilsettingsprosessen og ved innhenting av referanser. Ingen spesifikke utover dagens rutiner. 6.3 6.4. Gjennomføring og avslutning Gjennomføring av PhD utdanningen skal være i tråd med målene i forskriften og i henhold til målene i inngått avtale, og avslutning av studiet skal skje innen normert tid og med en godkjent avhandling på høyt faglig nivå. Det ble gjennomført 15 disputaser ved instituttet andre halvår 2011, og første halvår 2012 (3 av dem dr. philos). Fem kandidater har levert avhandling og skal disputere høsten 2012 eller tidlig i 2013. MatInf har for øyeblikket 43 PhD studenter, 27 av disse er interne, mens 16 er eksterne. Progresjonen til den enkelte stipendiat følges opp ved at stipendiatene og veilederne rapporterer framdriften 2 ganger årlig til instituttleder. Spesielle tiltak vurderes og settes inn i de tilfeller stipendiatene er betydelig forsinket i studiet. Instituttleder følger i dag opp slike stipendiater spesifikt ved kontakt med både stipendiater og veiledere. Fortsatt følge opp progresjonen til de doktorgradsstuderende som har forsinket progresjon, særlig de som ikke ar NVH som arbeidsplass.