Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 4 Kriterier for kvalifisering som førsteamanuensis... 6 Kriterier for kvalifisering som førstelektor... 10 Oppsummering om kvalifisering som førstelektor... 13 Vurdering av ulike førstekompetanser ved søknad på stilling... 14 Avslutning... 15
3 Innledning Formålet med denne publikasjonen er å hjelpe kolleger ved universitet og høgskoler som ønsker å søke om førsteopprykk, eller som deltar i sakkyndige utvalg der søknader om førsteopprykk skal vurderes. I begge tilfeller må man forholde seg til forskrifter for undervisnings- og forskerstillinger i staten, og veiledninger om forskriften fra Universitets og Høgskolerådet (UHR). For alle søkere er det nødvendig å tenke i gjennom kravene til dokumentasjon, og for førstelektorer krav om en overbyggende tekst. For søkere om stilling som førsteamanuensis er det spesielt verdt å merke seg kravet om høyt internasjonalt nivå, og hvordan det kan dokumenteres. Sakkyndige utvalg bør for sin del presisere hvordan man forstår forskriftens kriterier, og gi sin uttalelse en struktur og begrunnelser som er i tråd med dette. Dette skriftet har til hensikt å bidra til en slik avklaring både for søkere og sakkyndige utvalg. Det er skrevet spesielt med tanke på søknader innafor feltet drama/teater, men kan også være til hjelp for søkere og behandling av søknader på fagområder.
4 Bakgrunn Den gjeldende forskriften for vurdering av førstekompetanse erstatter både Rundskriv F-14/95 av 1. februar 1995 om felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler og opprykksreglementer for stillinger som førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar, og Rundskriv F-90/99 av 28. desember 1999 om kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. 1 Den nye forskriften fra 09.02.06, FOR-06-02-09-129, har et samla hovedkriterium for tilsetting i stilling som førstelektor. I stedet for flere ulike kriterier er det nye hovedkriteriet relatert til nivå og omfang som en doktorgradsavhandling innebærer. 2 I følge Kunnskapsdepartementets egen kommentar til forskriften skal dette ikke bety en akademisering av stillingen. Hovedkriteriet går fram av forskriftens 1-5 og innebærer at søkeren må ha: 1) dokumentert enten a. omfattende forsknings- og utviklingsarbeid med omfang og nivå som tilsvarer en doktorgradsavhandling, eller b. omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid med omfang og nivå som tilsvarer en doktorgradsavhandling, 2) spesielle kvalifikasjoner innen undervisning eller annen pedagogisk virksomhet, og 3) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Hovedkriteriet har også betydning for behandling av søknad om opprykk til førstelektor. Det heter i forskriftens 2.2.(6) at Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som førsteamanuensis eller førstelektor i 1-4 eller 1-5 til grunn for vurderingen. Om søkeren skal vurderes på bakgrunn av kriterium 1a - vitenskapelig produksjon - eller 1b - kunstnerisk produksjon, må avgjøres av hva slags type dokumentasjon søkeren har. Det man bør se etter er om søkeren har hovedfag/mastergrad er tilkjent lektorkompetanse på bakgrunn av o vitenskapelig produksjon (dvs. etter Rundskriv F-14/95) o eller på kunstnerisk grunnlag (dvs. etter Rundskriv F-90/99).
5 Hvis søkeren har fått tilkjent lektorkompetanse før disse forskriftene trådte i kraft, bør en kommisjon ta utgangspunkt i den aktuelle kommisjonsvurderingen som gav lektorkompetanse. Søkeren skal i alle disse tilfellene også vurderes etter kriterium 2 og 3. I UHRs veiledende dokument presiseres det at "Opprykk til førstelektor er en karrierevei for ansatte med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid, se departementets forskrift 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor. UHR peker samtidig på at dette er en av to alternative, og likestilte, karriereveier for ansatte innen høgskole- og universitetssektoren: "Det er viktig at opprykk til førstelektor blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. I det følgende kommenterer jeg først kriteriene for kvalifisering som førsteamanuensis, og deretter som førstelektor. Jeg kommenterer ikke kravet om dokumentasjon spesielt, men nevner likevel at det ennå er søkere fra vårt fagområde som tror en CV er eller kan erstatte dokumentasjon. Kravet om dokumentasjon må derfor understrekes overfor de av våre kolleger som vil søke en stilling som førsteamanuensis / førstelektor, eller arbeide med en søknad om førsteopprykk.
6 Kriterier for kvalifisering som førsteamanuensis Jeg tar ikke opp den generelle delen av forskriften, men det som angår de spesielle kriteriene for ansettelse ( 1-4). Kriteriet er formulert slik: 1. Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet Dette kriteriet taler for seg selv. Med godkjent norsk doktorgrad eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad, er en søker kvalifisert. Hvis en doktorgrad er gjennomført ved en utenlandsk institusjon, må et utvalg vurdere om den er på et tilsvarende nivå. Hva det innebærer tar jeg ikke opp her, men konsentrer meg om det andre leddet: eller 2. Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen. Det stilles også krav om (3) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Her viser jeg til kommentarene om førstelektorkompetanse under. Når en søker ønsker å bli vurdert for stillingen som førsteamanuensis på bakgrunn av sitt kunstneriske arbeid, er kriterium 2 avgjørende. Det innebærer at søkeren enten må kunne dokumentere at hun har gjennomført et godkjent stipendprogram på det aktuelle fagområdet, eller kan dokumentere kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Da må det også kunne dokumenteres at dette arbeidet har en særlig fordypning som er relevant for fagområdet. Det er her av spesiell interesse å vurdere hvordan man kan dokumentere kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå. Slik dette er formulert i forskriften, er det å oppfatte som et strengt krav. Det er derfor etter min mening ikke tilstrekkelig å dokumentere at man har drevet kunstnerisk virksomhet av et visst omfang i utlandet.
7 Det er heller ikke tilstrekkelig å kunne dokumentere at dette arbeidet holder et visst nivå. Det springende punktet er høyt internasjonalt nivå, og hvordan dette kan og må dokumenteres. Kravet om at kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid skal holde høyt internasjonalt nivå kan oppfattes som sterkere enn tilsvarende for doktorgrad. Det heter for eksempel i 10 i UHRs forskrift om Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) 3 : Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. I Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo heter det i 3 at Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering og metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 4 I omtalen av ph.d avhandling fra samme institusjon heter det: En ph.d.-avhandling skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 5 Forskriftene ved UIB, UIS og NTNU har lignende formuleringer. Det som kreves av en avhandling er at den skal følge internasjonale standarder mht etiske krav, faglig nivå og metode. Ved UIS og ved NTNU presiseres kravet om internasjonale standard noe mer. I forskriften for ph.d ved UIS heter det: Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard på fagområdet og ha et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstilling. Avhandlingen skal bidra til å
8 utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 6 Krav om høyt faglig nivå, som oppfyller internasjonal standard innen fagområdet, er noe annet enn et krav om høyt internasjonalt nivå på selve den kunstneriske virksomheten eller utviklingsarbeidet. Det er derfor grunn til å etterlyse en revidering av forskriften for opprykk til førsteamanuensis, som enten lager en omformulering slik at de krav til førsteamanuensis er mer i tråd med krav til norsk doktorgrad, eller, hvis formuleringen opprettholdes, en presisering av hva som ligger i kravet om høyt internasjonalt nivå. Innebærer kravet om høyt internasjonalt nivå at kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid skal ligge over det som oppfattes å være over et antatt internasjonalt gjennomsnitt? Hvilke indikatorer bør man bruke for å konkludere med at nivået er høgt, eller for lavt, i forhold til en internasjonal standard? Inntil dette er presisert for eksempel fra UHR bør et sakkyndig utvalg likevel ha en formening om hva det oppfatter som høyt internasjonalt nivå, og hvordan det mener et slikt nivå kan dokumenteres. Man kan tenke seg at dette er kunstnerisk virksomhet som over tid er gjennomført ved anerkjente kunstneriske institusjoner. Hva som er anerkjente institusjoner kan avgjøres konkret på linje med hvordan publiseringer anerkjennes med utgangspunkt i spesielle tidsskrift. Det må da være snakk om institusjoner som fungerer på et 2er nivå, som for eksempel bestemte sceniske institusjoner. Det er ikke da størrelsen på disse institusjonene som er avgjørende, men deres kunstneriske renommé. Derfor bør det institusjonelle heller ikke være eneste form for dokumentasjon av høyt internasjonalt nivå. Andre aktuelle områder er anmeldelser i anerkjente tidsskrift og media, og måten det kunstneriske arbeidet er referert til av andre. Det kan dreie seg om annen kunstnerisk virksomhet eller for eksempel teoretiske arbeider som referer til søkernes kunstneriske virksomhet. Kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå kan selvsagt også foregå nasjonalt, dvs. i eget land, men det må likevel dokumenteres på tilsvarende måte at
9 nivået er internasjonalt, for eksempel gjennom anmeldelser og måten arbeidet blir referert til internasjonalt. På denne bakgrunn finner jeg at følgende forhold trekkes inn i vurderingen av kriteriet om kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå; - Omfang av kunstnerisk arbeid ved anerkjente nasjonale og internasjonale scener, eller tilsvarende (som anerkjente frie grupper og lignende) - Anmeldelser i anerkjente og relevante aviser, tidsskrift og andre medier - Referanser til det kunstneriske arbeidet i andres kunstneriske, kunstteoretiske eller vitenskapelige arbeid, som andre forestillinger, anmeldelser, eller vitenskapelige artikler og avhandlinger. - Dette vil samtidig være dokumentasjon av den kunstneriske virksomhetens relevans for fagområdet eller disiplinen - I tillegg bør dette arbeidet dokumenteres med kopi av program, plakater, video, intervjuer, omtaler, mv.
10 Kriterier for kvalifisering som førstelektor Kriterier for tilsetting som førstelektor er formulert i 1-5, og innebærer: 1. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Kunnskapsdepartementets understreker i en kommentar til forskriften at dette kriteriet ikke betyr en akademisering av stillingen som førstelektor, og at dette kriteriet derfor peker på arbeidsmengde og nivå i søkerens forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Dette forstår jeg slik at pedagogiske, faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeid skal sidestilles med vitenskapelige studier. Siden doktorgrad stipuleres til 3 års studier på full tid, må søkeren dokumentere et omfang av sitt FoU-arbeid som svarer til 3 års studier. Veiledningen fra UHR peker på at pedagogiske utviklingsarbeid ofte medfører samarbeid og en annen type administrasjon enn det arbeidet med en doktorgrad innebærer. Dette forstår jeg slik at tid til samarbeid og administrasjon også skal trekkes inn i vurderingen av omfanget av søkerens FoU. Det gjelder ikke minst hvis en søker har utført sin forskning og/eller sitt utviklingsarbeid sammen med andre, og særlig hvis dette skjer på tvers av institusjoner. Det betyr at et utvalg/kommisjon ikke utelukkende bør telle sider, men ta det å utvikle og gjennomføre samarbeidsprosjekt på tvers av institusjoner og fagmiljø inni den samla vurderingen av omfanget. I tillegg til omfang (som skal svare til 3 års studier) skal søkerens dokumenterte FoU ha et nivå, som svarer til en doktorgrad. Veiledningen fra Universitets- og Høgskolerådet (UHR) presiserer at når førstelektorkompetanse ikke skal bety en akademisering, betyr dette at en må forholde seg annerledes til begrepet standard og dokumentasjon enn når nivåkravet er en doktorgrad. Det må i stedet rettes fokus mot dokumentert og reflektert praksis, eller det man kan kalle utøverkunnskap.
11 Det heter videre i veiledningen fra UHR at også yrkespraksis er relevant å trekke inn, når det kan dokumenteres en sammenheng mellom yrkespraksis og de utviklingsarbeid som vurderes. Yrkespraksis er i seg selv ikke meritterende. Det som da skal vurderes i slike utviklingsarbeid er analytisk nivå og dokumentasjon av metode. UHR legger til at i vurderingen av nivå skal man her også trekke inn om søkeren dokumenterer at arbeidet har tyngde og betydningen for det aktuelle fagmiljøet, at det er en god kobling til praksisfeltet og tilrettelegging for erfaringsdeling. Veiledningen fra UHR konkluderer at utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen. På denne bakgrunn finner jeg at følgende forhold trekkes inn i vurderingen av dette første kriteriet; - Omfang/arbeidsmengde av søkerens FoU, inkludert tid til samarbeid og administrasjon på tvers av institusjoner - FoU-produksjonens faglig nivå, som er et krav om o ny faglig kunnskap o reflektert praksis og utøverkunnskap o analytisk nivå faglig tyngde og betydning for det aktuelle fagmiljøet kobling til praksisfeltet o dokumentasjon av metode 2. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet. Det understrekes i departementets kommentarer til forskriften at det skal legges stor vekt på pedagogiske kvalifikasjoner ved tilsetting i stilling som førstelektor. Veiledningen fra UHR presiserer at dette innebærer noe mer enn generell yrkespraksis. Det kan for eksempel bety en fornyelse og vurdering av undervisning og pedagogisk arbeid. Dette kriteriet stiller store krav til dokumentasjon, og det heter fra UHR at denne dokumentasjonen bør ha en overbyggende tekst (et profileringsdokument). Med en overbyggende tekst menes det i følge veiledningen fra UHR en tekst som viser sammenhenger mellom utviklingsarbeider, den
12 dokumenterte praksis som legges fram til bedømming, søkerens læringshistorie og pedagogiske refleksjon/ståsted. Dette vil kunne fungere som en parallell til kravet om sammenheng mellom ulike arbeider som krav til doktoravhandling. Dette forstår jeg ikke som et absolutt krav om en overbyggende tekst, men slik at en overbyggende tekst er ønskelig, og at den vil styrke en søknad om opprykk til førstelektor. Jeg oppfatter dette derfor som et vesentlig krav til en søknad. Det innebærer at dokumentasjon av spesielle pedagogiske kvalifikasjoner bør ha et tillegg; søkeren må selv vise og begrunne sammenhenger i sin undervisning og pedagogiske virksomhet. Det er på denne måten søkeren kan vise at den samla dokumentasjonen av sin FoU-virksomhet er på nivå med en doktorgrad. En søknad som ikke har en overbyggende tekst mangler et vesentlig aspekt for å dokumentere et nivå på linje med en doktorgrad. Det innebærer også at den overbyggende teksten bør ha et visst teoretisk nivå. Det er vanskelig å se at den ellers skal kunne bidra til å dokumentere at søkerens arbeid holder et nivå på linje med en doktorgrad. Dette dreier seg spesielt om søkerens pedagogiske og kunstneriske refleksjoner. På bakgrunn av UHRs veiledning er det min oppfatning at en overbyggende tekst skal synliggjøre: - Sammenhenger i søkerens kunstneriske uviklingsarbeid og praksis - Søkerens læringshistorie - Pedagogisk refleksjon som også kan presisere søkerens pedagogiske og kunstneriske ståsted - Sammenhenger mellom de ulike arbeider som inngår i søknaden. På denne bakgrunn mener jeg følgende forhold bør trekkes inn i vurderingen av det andre kriteriet; - Dokumenterte pedagogiske kvalifikasjoner, som bidrag til fornyelse, analyse og vurdering av undervisning og pedagogisk virksomhet, - Dokumentasjon av undervisning og pedagogisk virksomhet, - Synliggjøring av disse punktene i en overbyggende tekst; profileringsdokumentet.
13 3. Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Her bør et sakkyndig utvalg både trekke inn søkerens formelle kompetanse, og den kompetanse som søkeren har skaffet seg gjennom egen undervisning, veiledning, og deltakelse i spesielle prosjekter. Jeg forstår dette dessuten slik at når kunstnerisk kompetanse ikke vurderes i det første kriteriet 7, skal den kunne trekkes inn her som en del av søkerens faglige kompetanse. Som en følge av dette bør følgende forhold trekkes inn i vurderingen av det tredje kriteriet: - Søkerens praktisk-pedagogiske kompetanse på bakgrunn av utdanning - Søkerens praktisk-pedagogiske kompetanse på bakgrunn av undervisning, veiledning og deltakelse i spesielle prosjekter innafor sitt aktuelle fagområde. - Kunstnerisk arbeid. 4. Søknaden skal inneholde søkerens curriculum vitae. Dette kriteriet er ikke avgjørende, men jeg forstår dette slik at en søknad svekkes uten CV, og styrkes ved en presis CV som også er dokumentert. Oppsummering om kvalifisering som førstelektor Ved utforming av begrunnelsen for sin konklusjon bør et sakkyndig utvalg legge vekt på følgende kriterier fra forskriften ( 1-5, punkt 2-4), som derfor også bør danne strukturen i konklusjonen: - Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, - Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt, - Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.
14 Vurdering av ulike førstekompetanser ved søknad på stilling Forskriften - FOR-06-02-09-129 - presiserer i innledningen om bakgrunn og begrunnelse at det er viktig at opprykk til førstelektor blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. Det heter også at begge kompetanse- og stillingsnivåene tilfredsstiller NOKUTs krav til førstestilling. Dette kan oppfattes slik at kompetanse som førsteamanuensis ikke gir forrang ved ansettelser ved universitet og høgskoler framfor kompetanse som førstelektor. Dette er likevel ikke åpenbart, fordi praksis ved noen norske universitet, for eksempel NTNU, er at man foretrekker og prioriterer kompetansen som førsteamanuensis framfor førstelektor. Når en stilling er utlyst med formuleringen Stilling som førsteamanuensis er saken klarere. Da er det gitt at forskningskompetansen er mer vesentlig enn den bredere kompetansen som knyttes til førstelektor. Men hvis utlysningen sidestiller de to kategoriene, og stillingen utlyses som førsteamanuensis/førstelektor, bør en kommisjon presisere hvordan den med utgangspunkt i forskrift og utlysning forstår forholdet mellom førsteamanuensis og førstelektor for den aktuelle stillingen. Et annet aspekt ved dette er hvordan en kommisjon skal vurdere og rangere søkere med førstekompetanse som er gitt på kunstnerisk og på vitenskapelig grunnlag. En kommisjon bør ta stilling til om en søker med doktorgrad er å foretrekke framfor en søker med kompetanse som førstelektor i en stilling som primært omfatter undervisning og veiledning i førskolelærerutdanningen. Kommisjonen bør også kunne ta stilling til om en søker med førstekompetanse på kunstnerisk grunnlag og lengre ansiennitet skal rangeres foran en søker med førstekompetanse på bredere pedagogisk grunnlag, men med kortere ansiennitet i en stilling som ikke etterspør kunstnerisk kompetanse spesielt. Slike vurderinger bør ta utgangspunkt i en formulering av klare kriterier fra kommisjonens side, der kommisjonen gir sin vurdering av forskrift, veiledning fra UHR, veiledning fra institusjonen som utlyser stillingen og utlysningsteksten. Når en søker vurderer sin egen søknad, bør en på samme måte dokumentere og gjerne framheve sin kompetanse på det felt som etterspørres.
15 Avslutning Det er nødvendig at krav som stilles til nivå og dokumentasjon tas alvorlig, både når det gjelder søknader på stilling og egne søknader om opprykk. Uten dokumentasjon kan verken utdanning, praksis i for eksempel barnehage og skole, kunstnerisk virksomhet eller kompetansegivende kurs ansees som bli tatt hensyn til. En CV er en nødvendig del av en søknad, men er i seg selv ingen dokumentasjon. Det finnes mange potensielle søkere til førstestillinger også innafor vårt fagområde. De bør dokumentere sitt arbeid, og dessuten få hjelp til å fylle de hull som er nødvendig for å kvalifisere seg til førstestillinger. Søkere om opprykk til førstekompetanse bør også ha krav på gode begrunnelser for den vurdering som gis, og at begrunnelser er tydelig knytta til en forståelse av den aktuelle forskriften og utlysningsteksten. Søker på stillinger som omfatter både førsteamanuensis og førstelektor må kunne få en begrunnelse dersom den ene kompetansen foretrekkes framfor den andre. Det er mitt håp at dette dokumentet kan bidra både til bedre dokumenterte søknader og begrunna kommisjonsvurderinger. ----------------- Førsteamanuensis, Dr. Art Avd. for kultur og samfunn Høgskolen i Nesna 8700 Nesna tha@hinesna.no 75057851 41666003 http://www.dramapedagog.no/
16 1 Forskriften erstatter også rundskriv F-15/02 av 30. april 2002 om personlig opprykk til professor etter kompetanse og brev av 21. juli 2003 om ny stilling som undervisningsdosent. 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2006/forskrift-om-ansettelse-og-opprykk-iund-2.html?id=92640 3 Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD). Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet den 17. juni 2003 og revidert den 24. juni 2004. http://www.uhr.no/documents/veiledende_forskrift_rev2juni04.pdf (06.01.11) 4 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo, http://www.admin.uio.no/admhb/reglhb/forskning/drphilos/forskrdrgrad.xml (06.01.11) 5 http://www.uio.no/forskning/doktorgrad-karriere/forskerutdanning/gjennomforing/avhandling.html 6 http://www.uis.no/getfile.php/r%c3%a5d%20og%20utvalg/utdanningsavdelingen/vedlegg%201%20forskrift %20for%20graden%20philosophiae%20doctor%20%28ph.d.%29%20ved%20UiS.pdf 7 1. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad.