Ulykkesstatistikk 2003 Oslo 30.09.2004 1
Innhold Forklaring til statistikken... 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 Ulykker ved togframføring... 4 Ulykker ved skifting... 5 Personskader... 6 Ulykker, tilløp og tiltak... 8 Tunnelbane... 11 Ulykker... 11 Personskader... 12 Ulykker, tilløp og tiltak... 12 Sporvogn i Oslo... 14 Ulykker... 14 Personskader... 14 Ulykker, tilløp og tiltak... 14 Sporvogn i Trondheim... 17 Ulykker... 17 Ulykker, tilløp og tiltak... 18 Museumsbaner og hobbypreget drift... 19 Ulykker... 19 Ulykker, tilløp og tiltak... 20 2
Innledning De som driver jernbanevirksomhet i Norge skal hvert år sende inn oversikt over jernbaneulykker jf. krav i forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadbane m.m. (kravforskriften) 10-3. Videre sendes det inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder for sikkerhet de nærmeste år. Rapporten inneholder også en oversikt over antall ulykker ved jernbanen i 2003. Tallene er summen av antall ulykker som hver av virksomhetene har rapportert til Statens jernbanetilsyn. Ulykker, tilløp og tiltak som virksomhetene har beskrevet i sine årsrapporter er også oppsummert i denne rapporten. Forklaring til statistikken Det skilles mellom tre personkategorier: reisende, tredjeperson og ansatte. Reisende er personer om bord i tog (passasjerer) eller personer som har til hensikt å reise/har reist og er under på/avstigning. Tredjeperson er mennesker som befinner seg i nære omgivelser til jernbanevirksomheten, dvs. de som ikke er passasjerer eller egne ansatte. Ansatte/personale er jernbanepersonale i tjeneste. Virksomheter som sorterer under ordinær jernbanevirksomhet er Jernbaneverket, NSB AS, CargoNet AS, Flytoget AS, Ofotbanen AS og Malmtrafikk AS. I denne rapporten benyttes følgende definisjon av jernbaneulykke. En jernbaneulykke er en hendelse der skinnegående materiell har vært i bevegelse, og hvor person er drept eller alvorlig skadd, eller hvor det har oppstått store skader på skinnegående materiell, spor og andre installasjoner. Påkjørsler hvor politiet har definert hendelsen til å være selvmord tas ikke med. Denne definisjonen sier altså at toget må ha vært i bevegelse for at hendelsen skal kunne regnes som en ulykke. Dette gjør at for eksempel alvorlige personskader under av og påstigning av stillestående tog ikke blir regnet som jernbaneulykker etter definisjonen. Statens jernbanetilsyn anser imidlertid disse hendelsene som alvorlige og har fokus også på denne typen hendelser. Disse hendelsene er derfor omtalt i teksten, men ikke tatt med i opptellingen av jernbaneulykker. Med tilløp menes hendelse som med små endringer i rammer kunne ha gitt en ulykke. Disse definisjonene er forskjellige fra definisjonene av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse og jernbanehendelse i forskrift 29. januar 2002 nr. 123 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser. Dette er siden tallene skal være mulig å sammenligne med tall fra andre land. Planovergangsulykke: Sammenstøt på planovergang mellom skinnegående materiell og veikjøretøy. Påkjørsler av fotgjengere osv er også inkludert i våre tall. Drept: Person som avgår med døden på uhellsstedet, eller som dør innen 30 dager som følge av påførte skader ved uhellet. Alvorlig skadet: Person som er arbeidsufør i mer enn 14 dager etter hendelsen som følge av påførte skader ved hendelsen. 3
Ordinær jernbanevirksomhet Her gis en oppsummering av jernbaneulykker ved ordinær jernbaneverksomhet i 2003. Tall for T-bane og sporvogn finnes i egne kapitler i rapporten. Ulykker ved togframføring Tabell 1: Antall ulykker under togframføring etter type ulykke. Antall ulykker Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 1 0 -objekt 17 0 -personer 0 0 Avsporing 6 0 Planovergangsulykker (inkludert personpåkjørsler på planoverganger) 19 4 Brann (i rullende materiell) 3 0 Andre ulykker med personskader 1 1 * * Ulykke på Kolbotn stasjon der en person som ville reise med toget omkom. Antall ulykker med alvorlige personskade eller omkomne Tabell 2: Drepte og alvorlig skadde ved togframføring. Døde Reisende 1 Ansatte 0 Tredjeperson 4 Alvorlig skadde Reisende 0/3* Ansatte 0 Tredjeperson 0 *3 personer ble alvorlig skadet ved avstigning. Toget var ikke i bevegelse. Etter internasjonal definisjon av jernbaneulykke klassifiseres ikke en hendelse der toget står stille som jernbaneulykke. Tabell 3: Togkilometer og personkilometer. Togkilometer Personkilometer Godstog CargoNet AS 6 627 119 km - Malmtrafikk AS 268 632 km - Ofotbanen AS 9 162 km* - Persontog Flytoget AS 4 252 207 km Flytoget AS 208 185 610 km NSB AS 28 504 271 km NSB AS 2 204 729 594 km Ofotbanen AS 25 571 km Ofotbanen AS 1 631 986 km * (materielltransport og løslokkjøring ikke godstransport) 4
Tabell 4: Antall kilometer med farlig gods i lasten. RID kilometer* CargoNet AS 2 766 374 km *kilometer kjørt med farlig gods i lasten. Ulykker ved skifting Tabeller under viser tall for ulykker ved skiftearbeid 2003. Hver ulykke klassifiseres etter primærulykken, selv om følgeulykken er mer alvorlig. Tabell 5: Antall ulykker etter type ulykke. Type ulykke Antall ulykker Antall ulykker med alvorlige personskade Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 9 0 -objekt 9 0 (ikke inkludert planovergangsulykker) -personer 0 0 (ikke inkludert planovergangsulykker) Avsporing 12 0 Planovergangsulykker 1* 0 (inkludert personpåkjørsler på planoverganger) Brann (i rullende materiell) 0 0 *Dette tilfellet var et sammenstøt mellom en tankbil på Sjursøya. Bilen slapp ut farlig gods og brant opp, CargoNet slapp ikke ut farlig gods. CargoNet hadde en på og avstigningsulykke under skifting. En skiftearbeider ble alvorlig skadet da han landet forkjært da han hoppet ned fra stigtrinnet og ned på en bilvogn. Tabell 6: Antall ulykker som involverer farlig gods. Antall ulykker med farlig gods involvert Total 1 0 Antall ulykker med utslipp av farlig gods 5
Personskader Reisende For reisende er sannsynligheten for skader størst i forbindelse med på- og avstigning. Uønskede hendelser i form av andre klem-/kutt-/fallskader forekommer også relativt ofte. En reisende omkom i 2003. Det antas at dette var i et forsøk på å stige på et tog etter igangsetting. Det ble registrert totalt tre alvorlige personskader på reisende i 2003. Disse skjedde ved avog påstigning av stillestående tog. Flere lettere personskader etter av- og påstigning av stillestående tog ble også registrert. Antall omkomne passasjerer og passasjerer med alvorlig personskade varierer mye fra år til år. Statistikken blir i stor grad påvirket av store ulykker som avsporingen ved Trofors (1998) og sammenstøtet ved Åsta (2000). Figur 1 viser antall omkomne og alvorlig skadde passasjerer i jernbaneulykker i perioden 1996-2003. Dødsfall og skader som inntraff der toget ikke var i bevegelse er etter definisjonen av jernbaneulykke (side 3) ikke tatt med i figuren. Antall døde og alvorlig skadde reisende* 25 20 Antall 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 År Døde Alvorlig skadde Figur 1: Antall alvorlig skadde og omkomne passasjerer i jernbaneulykker i perioden 1996-2003. * Av- og påstigningsulykker det toget ikke var i bevegelse er ikke inkludert i denne grafen. Alle personskader på reisende etter definisjonene side 3 er inkludert. 6
Tredjepersoner Fire tredjepersoner/personer i omgivelsene omkom i 2003. Disse omkom i ulykker på planoverganger. Ulykkene er nærmere omtalt i avsnittet om planovergangsulykker. Personskade for tredjepart/ personer i omgivelsene oppstår i all hovedsak knyttet ulykker på planoverganger eller personer som oppholder seg ulovlig i sporet. Antall døde og alvorlig skadde tredjepersoner 25 20 Antall 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 År Døde Alvorlig skadde Figur 2: Antall alvorlig skadde og omkomne tredjepersoner i perioden 1996-2003. Tallene inkluderer både planovergangsulykker og andre ulykker som involverer tredjepersoner. Ansatte Ingen ansatte i jernbanen omkom under arbeid i 2003. Det ble ikke registrert alvorlige personskader ved fremføring, men en skiftearbeider ble alvorlig skadet da han landet forkjært da han hoppet ned fra stigtrinnet og ned på en bilvogn. I tillegg til dette er det meldt om en del mindre alvorlige personskader under både togframføring og skifting. Det er i de siste årene registrert en reduksjon av antall skiftehendelser, dette skyldes i hovedsak at det i større utstrekning kjøres faste togstammer, noe som fører til mindre skiftevirksomhet for persontog. For ansatte er sannsynligheten størst for skade i forbindelse med sammenstøt av ulike kategorier, som følge av uønskede hendelser i tog og ved på og avstigningsulykker. 7
Ulykker, tilløp og tiltak Avsporing Det skjedde en avsporing ved fremføring av persontog i 2003. Ingen personer ble skadet. Ved fremføring av godstog skjedde det totalt fem avsporinger (fire CargoNet tog og ett MTAS tog) ingen av disse medførte personskader. Årsaker til avsporinger varierte fra hendelse til hendelse. Den direkte årsaken kan ofte skyldes feil ved materiell, infrastruktur, fremføring eller en kombinasjon av disse faktorene. For malmvogner kan også sliting av kobbel være en årsak til avsporing. Avsporinger Antall 20 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 År Figur 3: Antall avsporingsulykker under togframføring. Tallene inkluderer både godstog og persontog. Brann/eksplosjon I 2003 var det tre branner i rullende materiell. Brannene forårsaket materielle skader og ingen personskader. Branner i 2003: Brann i et persontog type 92, Skogn stasjon på Nordlandsbanen. Det oppstod brann ved kompressor. Årsaken var lekkasje fra dieselrøret til sylinder 12. Dette røret hadde ligget i kontakt med dieselrøret til sylinder 10. Diesel fra rør til sylinder 12 kom i kontakt med varm overflate og tok fyr. Ingen ble skadet. Etter denne hendelsen er bytting og kontroll av drivstoffrør og systemer påbegynt, dette arbeidet fortsetter i 2004. Overslag i spenningsregulator på et EL-14 lokomotiv. Godstog. Motorhavari på EL-14 med påfølgende røykutvikling. Godstog. Etter brannene i godstogene ble det også iverksatt flere tiltak for å hindre gjentakelse. Som en del av etterarbeidet etter Åsta-ulykken ble det gjennomført studier av brannegenskapene til alt persontogmateriell. Ut fra studiene er det gjort prioriteringer av hvilke tiltak som skal gjennomføres Dette arbeidet ble påbegynt i 2002 og fortsetter i 2004. Forbedring av brannsikkerheten ved utskiftning av himling i Type 69 D er utført. Det ble også registrert flere tilløp til brann og røykutviklinger det vil si varmgang og røyk uten risiko for antennelse og spredning. De aller fleste tilfellene av brann/branntilløp/røykutviklingene er mindre tilløp der en av flere barrierer brytes. Hendelsen er likevel under kontroll som følge av andre barrierer, og konsekvensene blir begrenset. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å kartlegge hvilke konsekvenser de konkrete hendelsene kunne ha ført til, det vil si hvilket tapspotensial hendelsene har. Sammen 8
med vurdering av sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe, vil dette være grunnlaget for å prioritere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige. Brann/eksplosjon Antall 20 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 År Figur 4: Antall branner under togframføring i perioden 1996-2003. Sammenstøt tog - tog I 2003 skjedde det ett sammenstøt mellom tog: Dombås 14.10.03. Sammenstøtet skjedde mellom to godstog fra CargoNet som skulle krysse på Dombås stasjon. Sørgående tog som sto stille på stasjonen var trukket så langt fram at det ikke var middel for nordgående tog, med sammenstøt mellom venstre hjørner på de to lokene som resultat. Det ble ingen personskader, men betydelige materielle skader på begge lok. CargoNet sin interne granskingsrapport konkluderer med at direkte årsak er at lokfører på sørgående tog trakk toget for langt fram. Bakenforliggende årsaker til at dette skjedde er betydelige svakheter ved sikringsanlegget på stasjonen, kombinert med mangelfull kommunikasjon. Umiddelbart etter denne hendelsen endret Jernbaneverket funksjonaliteten til middelkontrollampen på Dombås. I samsvar med en av anbefalingene i CargoNets interne granskningsrapport, har Jernbaneverket også satt opp Togvei slutt signaler på stasjonen. På anmodning fra CargoNet har det også vært et møte med Jernbaneverket for om mulig å få innskjerpet og forbedret rutinene på Dombås når det gjelder togenes innkjøring på stasjonen, skifting, og ikke minst kommunikasjon/ordregiving. Passering av signal i stopp Det har i 2003 blitt rapportert om mange tilfeller av passering av signal i stopp. I 2003 skjedde det ikke ulykker som følge av passering av signal i stopp. Dette er imidlertid et tema som det er mye fokus rundt og som vil bli synliggjort bedre i neste års rapport. Sammenstøt tog - objekt Det ble rapportert om totalt 17 ulykker ved sammenstøt med objekt (ikke inkludert planovergangsulykker) i 2003. Disse sammenstøtene førte til materielle skader, ingen alvorlige personskader. Sammenstøt mellom tog og objekt kan typisk være; sammenstøt med ras, trær i sporet, objekter som er lagt i skinnegangen eller trær over kjøreledningen. En hendelse med sammenstøt med objekt i 2003 var spesielt alvorlig: Mellom Grong- og Agle 12.7.2003. Et persontog kjørte inn i et steinras. Hendelsen forårsaket moderate materielle skader, men ingen personskader. Planoverganger 9
I 2003 ble det registrert 19 ulykker på planoverganger. I disse ulykkene omkom det totalt fire personer. Dødsulykker på planoverganger i 2003: 17.1.2003 Planovergang Sandesund, syklist. Planovergangen hadde veibomanlegg som etter ulykken ble kontrollert og funnet i orden. 18.9.2003 Planovergang mellom Alvdal og Hanestad bilist. Usikret planovergang. Bilen stoppet på planovergangen. 23.9.2003 planovergang ved Rygge, mopedist. Planovergangen var sikret med bomanlegg. Ulykken skjedde da mopedisten kjørte inn i bommen og ble slengt over denne og inn i sporet der han ble truffet av toget. Bommene ble kontrollert og funnet i orden. 21.12.2003 planovergang Hellestræ mopedist. Planovergangen hadde halvbomanlegg. Det ble også registrert mange tilløp til ulykker på planoverganger. Årsaker til uønskede hendelser på planoverganger er dominert av brudd på veitrafikkloven eller menneskelige/teknisk svikt hos bilfører/kjøretøy. Erfaring fra tidligere år viser at forhold ved selve planovergangen, som glatt veibane, lys- og siktforhold etc. også spiller en viktig rolle. Jernbaneverket melder om at det i 2003 har det blitt fjernet 96 planoverganger. Per 10. februar 2004 er det registrert 4 319 planoverganger. Jernbaneverket rapporterer også at de i 2003 utførte totalt omtrent 300 større og mindre tiltak for økt sikkerhet på planoverganger. På- og avstigning I forhold til antall både alvorlige og lettere personskader er personskader ved på- og avstigning dominerende i både i 2003 og i tidligere år. Tre personer ble alvorlige skadet og en person omkom. Betydelig flere personer fikk lettere skader etter uhell ved på- og avstigning. Årsaker til av og påstigningshendelser kan være vanskelige forhold på plattform og/eller uaktsom handling fra reisende, glatte plattformer, dørproblemer eller stor avstand mellom togside og plattformkant. I 2003 omkom det en person i forbindelse med av og påstigning. Ulykken skjedde på Kolbotn stasjon. Personen hadde forsøkt å bli med toget etter igangsetting. Plattformen var glatt, og det lå snø ut over plattformkanten. Personen kom løpende mot togsiden og kan ha trådt utenfor plattformkanten. Personen ble dratt med 5-10 meter og klemt mellom tog og plattformkanten. NSB AS lister følgende tiltak. Ifølge NSB AS ble følgende tiltak som er direkte relevant for hendelser som berører reisende gjennomført i 2003: Nødmerking i togene ble gjennomgått i 2001. Nytt konsept er utviklet og under gjennomføring. Systematisk arbeid med pålitelighet og bruk av ATC videreføres. Generell oppmerksomhet på trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid blant ledere og medarbeidere. Markering av stigtrinn på type 70 og type 73. Det er inngått avtale med Jernbaneverket om markering av plattformkant for bedre synlighet. Ny forbedret avgangsprosedyre og forbedret klembeskyttelse for type 72. Pilotprosjekt med videoovervåkning i tog er iverksatt. 10
Tunnelbane Første halvår av 2003 var T-banen i Oslo en divisjon under Oslo Sporveier AS. 1. juli ble Oslo Sporveiers nye organisasjon iverksatt og det 100 % eide datterselskapet Oslo T- banedrift AS overtok driften av T-bane i Oslo. T-banen kjørte til sammen 5,14 millioner togkilometer og 398 millioner personkilometer i 2003. Ulykker Tabell 7: Antall ulykker under togframføring etter type ulykke. Antall ulykker Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 0 0 -objekt 4 0 -personer 1 1 Avsporing 0 0 Planovergangsulykker (inkludert personpåkjørsler på planoverganger) 1 1 Antall ulykker med alvorlige personskade Brann (i rullende materiell) 0* 0 Andre ulykker med personskader 1** 1 *Røykutviklinger som ikke medførte nok skade til å bli klassifisert som brann og ulykke er beskrevet i teksten under. **Person falt ut av tog i fart. Tabell 8: Drepte og alvorlig skadde under togframføring. Døde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjeperson 0 Alvorlig skadde Reisende 3 Ansatte 0 Tredjepersoner 0 11
Personskader Ingen omkom som følge av ulykker med T-banen i 2003. Tre reisende ble alvorlig skadet. Personene ble skadet i følgende ulykker: 17.2.2003 Vinderen. En person skled mot toget og ble trukket med ca 5 meter. Vedkommende hadde nettopp forlatt toget og ventet på at toget skulle forlate stasjonen. 29.8.2003 Rommen stasjon. En person som skulle reise med toget stod så langt ute på plattformen at han ble truffet av toget da det kjørte inn på stasjonen. 23.9.2003 Borgen stasjon. En person falt ut av toget i fart. I tillegg til disse melder Oslo T-banedrift at det var12 lettere personskader, en av disse var en togfører. De fleste av hendelsene med personskader skjedde ved av- og påstigning. Ulykker, tilløp og tiltak Uvedkommende i sporet tilløp til påkjørsel Oslo T-banedrift rapporterer om en markert økning av antall registrerte tilfeller med uvedkommende i sporet, men ikke vesentlig større enn prosentvis økt rapportering totalt. Det er derfor vanskelig å tolke om økningen er reell eller skyldes bedret rapportering. De fleste tilfellene er knyttet til stasjonene på fellesstrekningen, hvor Jernbanetorget og Tøyen gir det største bidraget. I tillegg kommer et større antall hendelser ved Midtstuen stasjon. Oslo T-banedrift planlegger informasjonskampanjer for å gjøre oppmerksom på faren ved å gå i sporet. Midtgjerde vil monteres på Midtstuen og Voksenkollen stasjoner i 2004. Av- og påstigning. Antallet hendelser knyttet til av- og påstigning økt fra 33 i 2002 til 58 i 2003 en økning som prosentvis er større enn for rapporteringen totalt. Noe av økningen kan forklares med bedret registrering av klager til kundesenteret. Vending av linje 1 på Majorstuen har også bidratt til økt antall av- og påstigninger Det kjøres nå også færre tog og lengre tog. Tendensen har vært en økning av antall hendelser på ytterstrekningene, med en mindre nedgang på fellesstrekningen. Oslo T-banedrift planlegger å lage en informasjonsbrosjyre som omtaler av- og påstigningsforholdene på de vanskelige stasjonene. Det er også igangsatt et forsøk med blinkende lys for å fokusere på avstanden mellom tog og plattform på Nationaltheatret stasjon. Av og påstigningshendelser i 2003 med spesielt fokus fra Oslo T-banedrift: Person skadet ved avstigning ved Skullerud. Person falt ut av tog ved Borgen. Barnevogn trukket med tog ved Røa. Det ble avdekket at vesentligste bidrag til denne hendelsen var at dørsignalet på vognen var plombert i uforriglet stilling. Ny instruks for kontroll av dørforriglingen var utarbeidet, men var ennå ikke implementert. Oslo T-banedrift melder at denne er implementert nå. Oslo T-banedrift har vurdert flere tiltak for å unngå slike hendelser. Gjenstander i sporet. Antall hendelser er lavere enn i 2002 og omtrent det samme som i 2001 12
Flertallet av disse sakene skyldes hærverk og/eller sabotasje. Tiltakene har vært knyttet til bruk av vektere og samarbeid med politiet. Mulig sabotasje Det er inngitt politianmeldelse på et antall mulige sabotasjehandlinger på vognmateriell. Inntil etterforskningen er avsluttet er det ikke konkludert med årsak for slike mulige hendelser. Røykutvikling i tog. Det har vært en mindre nedgang i antall hendelser i forhold til 2002, men flere tilfeller enn i 2001. Oslo T-banedrifts uhellsutvalgs undersøkelse av årsaker til røykutvikling i tog siste år utført 1. juni, konkluderte med de samme årsaksfaktorer som rapporten året før. I tillegg til en del praktiske tiltak, har uhellsutvalget foreslått en gjennomgang av kulturfaktorer. Følgende hendelser med brann/røykutvikling fikk spesielt fokus fra Oslo T-banedrift: Overslag og brann i tog 309 ved Mortensrud. Denne brannen skyldtes at is ved sporet slo av jordkabler som kom i kontakt med strømavtakerne Det ble innhentet assistanse fra SINTEF brannteknikk, og det ble konkludert med å tilrå endringer av utvendig kabling Dette er planlagt gjennomført i 2004. Røykutvikling og branntilløp i 750 V-kabel ved Jernbanetorget stasjon. Årsaken var overslag mellom to matekabler til et knivskap. Det ble avdekket svakheter ved jording av kabelmantel. Etter hendelsen ble det iverksatt en større utskifting av gamle 750 V-kabler i tunnelene Utskiftningen vil være avsluttet i løpet av 2004. Røykutvikling i kjøre-/bremsemotstand i tog ved Nationaltheatret Det ble avdekket svakhet i feilvarsling fra statisk omformer, og den er nå utbedret. Røykutvikling i tog 507 ved Majorstuen Toget ble tømt for passasjerer og kjørt ned i tunnelen mot Stortinget. Det ble anbefalt en skjerping av instruksen ved røykutvikling/brann i tog, og den er nå godkjent. Brann i førerrom på tog 503 mellom Grønland og Jernbanetorget. Brannen skyldtes overslag til fremmedelement i førerpulten. Imidlertid var det evakuering av andre tog i tunnelen som var uhellsutvalgets fremste fokus Det ble gjort endringer i prosedyrer for trafikkstyring når det skal fremføres tog med feil som kan forårsake stans. Ingen passasjerer ble skadet i disse hendelsene Andre hendelser med spesiell fokus fra Oslo T-banedrift Lett sammenstøt mellom to tog ved Majorstuen. Hendelsen skyldtes at togfører ved en feil kom borti kjøreknappen, slik at bremselengden ble noe lengre. Det ble anbefalt å øke avstand fra signal til farepunkt Dette er ennå ikke lagt inn i norm for nyanlegg, men anbefalingen ble ivaretatt ved å flytte signaler ved sporsammenløpene mellom Ringbanen og Sognsvannsbanen. To tog passerte stoppsignal foran arbeidssted mellom Majorstuen og Blindern. Anbefaling om ny instruks for sikring av arbeid, hvor det forutsettes teknisk eller fysisk barriere for alt planlagt arbeid som hindrer toggangen. Kollisjon mellom tog og bil ved Hasle likeretter. Det ble avdekket dårlig inngjerding mot sporet ved arbeidssted. Det ble benyttet sikkerhetsvakt ved stedet frem til inngjerdingen var utbedret. Tog 405 kolliderte med snøryddingstraktor ved Lysakerelven. Direkte årsak var at traktoren var innenfor pålagt sikkerhetssone. Uhellsutvalget anbefaler vurdering av snøryddingsrutinen Det er gjort en midlertidig innskjerping av rutinen, men det arbeides med en helt ny rutine. 13
Sporvogn i Oslo Første halvår av 2003 var virksomheten til sporvogn en divisjon under Oslo Sporveier AS. 1 juli ble Oslo Sporveiers nye organisasjon iverksatt og det 100 % eide datterselskapet Oslo Sporvognsdrift AS overtok driften av sporvogn i Oslo. Ulykker Tabell 9: Antall ulykker under togframføring. Antall ulykker Antall ulykker med alvorlig personskade Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 0 0 0 -objekt 4 0 0 -personer 3 2 1 Avsporing 0 0 0 Planovergangsulykker 0 0 0 Brann 0 0 0 Passasjerhendelse i sporvogn 1 1 0 Antall ulykker med død Tabell 10: Drepte og alvorlig skadde under togframføring. Døde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjeperson 1 Alvorlig skadde Reisende 1 Ansatte 0 Tredjepersoner 2 Personskader En tredjeperson omkom i en ulykke som involverte Sporvogn i 2003. Dette var en syklist som ble påkjørt og drept av en sporvogn ved Rikshospitalet 4. august. To personer ble alvorlig skadet etter påkjørsler av sporvogn. Den ene var en kvinne med barnevogn som ble påkjørt i gangfelt i Theresesgate 29. oktober. Den andre hendelsen med alvorlig personskade var påkjørsel av en person som gikk på rødt lys i krysset Drammensveien - Løkkeveien 4. mai. Ulykker, tilløp og tiltak Personpåkjørsel Det var 28 sammenstøt mellom personer og sporvogn, inkludert påkjørsel av syklister, i 2003 mot 25 i 2002. Til sammenligning var det 29 påkjørsler av fotgjengere og syklister i 2001. 14
Ti av disse hendelsene i 2003 ga ingen personskade. Eksempler på slike sammenstøt er personer som har gått eller syklet inn i vognsiden mens trikken har stått stille eller kjørt i lav fart eller personer som har gått for langt ut på plattformen idet trikken har ankommet, og dermed har dunket borti vognsiden. 16 personer fikk lett personskader etter påkjørsler. To personer ble alvorlig skadet etter påkjørsel og en syklist ble påkjørt og drept. Oslo Sporvognsdrift har som deltaker i Oslo Trafikksikkerhetsutvalg gjennomført en reflekskampanje sammen med Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Trafikketaten. I overkant av 25 % av personpåkjørslene med trikk i 2003 skjedde i mørket, Kollisjon Det var fire kollisjoner med objekt av en slik alvorlighetsgrad at de ble klassifisert som ulykker i 2003. Av disse var det tre buss-sporvogn kollisjoner. I en av disse tre ble en person lett skadet, mens i de andre to var det kun materielle skader. Totalantallet kollisjoner var 466 i 2003 mot 570 i 2002, en reduksjon på 104 hendelser (18 % nedgang). Nedgangen i kjørte togkilometer for 2003 sammenlignet med 2002 var på 11 %. Totaltallet involverer alt fra svært lette sammenstøt der kun speil har blitt bøyd, til mer kraftige kollisjoner med personskade. De lette kollisjonene med små materielle skader og uten personskader er i klart flertall. 92 av hendelsene i 2003 var såkalte middelkollisjoner. Dette er for det meste sammenstøt med parkerte kjøretøy langs sporveiens trasé. Felles for alle disse 92 kollisjonene er at de har svært lavt risikopotensiale og ingen av dem har medført personskader. Samferdselsetaten har i 2004 satt av penger til å bedre femkommeligheten ved blant annet å legge ut fortau. Fremkommelighetsfokus forventes å redusere antall middelkollisjoner. I 2003 var det 55 små og større kollisjoner mellom sporvogn og buss. Dette er langt færre enn i 2002 da totalantallet endte på 90. Det har i løpet av 2003 har det kommet i gang et sikkerhetssamarbeid mellom Oslo Sporvognsdrift AS og Sporveisbussene, og dette kan ha gitt forbedring i kollisjonsstatistikken. Oslotrikken har fått gjennomslag for at det skal lages et nytt fareskilt for sporvogn. Hensikten med skiltet er å redusere antall kollisjoner i kryss. I mai ble det oversendt et forslag til Veidirektoratet om at skiltet skal settes opp i flere kryss i en prøveperiode på tre år. I 2003 var det totalt 26 kollisjoner mellom trikk og kjøretøy i rundkjøring. Dette er en nedgang på 23 % fra 2002. Det er registrert 5 kollisjoner der mørke signaler eller gulblink var en viktig faktor. Passasjerhendelse i sporvogn eller annet kjøretøy (fall i vogn etc.) Totalt skjedde det 23 hendelser av denne typen i løpet av året. Dette er en nedgang på 20 % i forhold til 2002 Passasjerhendelse ved av- og påstigning (fall, klem i dør, påkjørsel ved kryssing av vegbane til sporvogn etc.) Det ble ikke registrert alvorlige personskader etter hendelser ved på og avstigning i 2003. Totalt inntraff det 50 hendelser ved av og påstigning i 2003. 30 av hendelsene medførte lette personskader og 20 førte ikke til noen personskader. 15
Fall ved av og påstigning har økt med 9 % siden 2002, men totalt antall skadede er stabilt. Det kan tyde på at det først og fremst er rapporteringsgraden på fall ved av- og påstigning som har tatt seg opp. Tabell 11: Hendelser ved av- og påstigning. Type hendelse Antall Klemt i dør 24 Fall ved på- eller avstigning 22 Hopper av i fart 2 Påkjørt av bil i forbindelse med avstigning 1 Ukjent 1 Totalt 50 Personer som blir klemt i dør kan i hovedsak deles inn i tre kategorier: Personer som går på idet døren er i ferd med å gå igjen slik at fotocellen ikke rekker å registrere bevegelsen før vedkommende blir klemt Personer som er sen med å komme seg av eller på slik at det går fire sekunder uten at fotocellen registrere bevegelse. Døren begynner da å lukke seg. Barnevogner som løftes inn og ut av vogn, løftes som oftest så høyt at de kommer utenfor den området fotocellen registrerer bevegelse i. Klemsikringen på dørene gjør at de skal åpne seg igjen umiddelbart i situasjoner som beskrevet ovenfor. En person ble påkjørt idet han gikk av trikken på Sandaker senter holdeplass. Denne holdeplassen har hatt svært mange tilløp til påkjørsler de siste årene. Denne holdeplassen skal bygges om. Ombyggingen vil bli gjennomført i løpet av 2004. Det planlegges en oppgradering av 6-8 holdeplasser i løpet av 2004. Dette kan virke positivt inn på sikkerheten. Avsporing Det var totalt 17 avsporinger med sporvogner i 2003. Ingen av avsporingene medførte personskader eller omfattende materielle skader. Det inntraff tre avsporinger på fri linje i løpet av året. Disse inntraff ved lav hastighet, og i alle tre tilfellene var det en sporveksel som ikke lå ordentlig i lås idet sporvognen passerte. Brann i sporvogn Oslo Sporvognsdrift AS opplevde ingen branner i tilknytning til trikkedrift i 2003, men det var fire tilfeller av røykutvikling Uønsket hendelse på omgivelser eller ansatte på grunn av infrastruktur (både drift og vedlikehold) eller vognmateriell Totalt er det registrert 64 hendelser i kategorien Uønsket hendelse på omgivelser eller ansatte på grunn av infrastruktur eller vognmateriell. Ingen av disse hendelsene medførte personskade. 16
Sporvogn i Trondheim Gråkallbanen AS kjører sporvogn i Trondheim. Gråkallbanen hadde i 2003 en ulykke, dette var et sammenstøt mellom buss og sporvogn 13. november. Ingen personer ble alvorlig skadet eller omkom som følge av denne ulykken. Ulykker Tabell 12: Antall ulykker under togframføring. Antall ulykker Antall ulykker med alvorlig personskade Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 0 0 0 -objekt 1 0 0 -personer 0 0 0 Avsporing 0 0 0 Planovergangsulykker 0 0 0 Brann 0 0 0 Antall ulykker med død Tabell 13: Oppsummering av drepte og alvorlig skadde under togframføring. Døde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjeperson 0 Alvorlig skadde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjepersoner 0 17
Ulykker, tilløp og tiltak Avsporinger Gråkallbanen hadde 11 avsporinger i 2003, hvorav 10 skjedde over sporveksler, mens en skjedde etter brudd i gammel sveis på fri linje. En sporveksel fikk på slutten av året ny mekanisme dette kan virke til å redusere avsporinger i sporvekslene. Strekningen hvor det oppstod brudd er prioritert for utskifting. Gråkallbanen har planlagt en kartlegging av områder hvor avsporing kan være bli kritisk for personer i omgivelsene, men denne er enda ikke gjennomført. Signal Antall tilfeller med feil håndtering av kjørestav gikk ned fra 42 i 2002 til 29 i 2003. lnnskjerpinger som ble gjort av Gråkallbanen i løpet av 2002, og kjørestavmerking i vognrapportene har gitt positiv effekt. Det skjedde to alvorlige hendelser i denne kategorien i 2003. Kollisjon med kjøretøyer Følgende tiltak er planlagt utført for å redusere antall hendelser i denne kategorien. Holdningskampanje blant førere Merke med maling i gatelegemet det arealet som trikken legger beslag på i sving og utenfor parkeringsplasser i spesielle områder. Gråkallbanen vil også be skiltmyndighet om at skilt annen fare med undertekst sporvogn blir byttet ut med fareskilt for jernbane. Påkjørsel av fotgjenger/syklist Risiko for påkjørsel av fotgjenger ved oppstart i St. Olavs gt. er vesentlig redusert ved at Gråkallbanen stopper før leskuret. Dette vil gi god avstand til fotgjengerovergangen og mindre sjanse for at folk krysser helt innpå vognas front. I tillegg brukes klokke før vogna settes i bevegelse. Gråkallbanen vil også gjennomføre en kartlegging over fotgjengertrafikken langs sporet for å gi informasjon til vognførere, og for å gi grunnlag for plassering av informasjon til publikum, eller også eventuelle andre fysiske tiltak. 18
Museumsbaner og hobbypreget drift Det er i 2003 ikke registrert personskader i forbindelse med museumsbaner og hobbypreget drift. Det er imidlertid registrert flere avsporinger av varierende alvorlighetsgrad, disse er nærmere beskrevet under de aktuelle virksomhetene. Ulykker Tabell 14: Antall ulykker for alle museumsbaner og hobbypreget drift under togframføring. Antall ulykker Antall ulykker med alvorlig personskade Antall ulykker med død Kollisjon mellom rullende materiell og: -rullende materiell 0 0 0 -objekt 0 0 0 -personer 0 0 0 Avsporing 11 0 0 Planovergangsulykker 0 0 0 Brann 0 0 0 Tabell 15: Oppsummering av drepte og alvorlig skadde for alle museumsbaner og hobbypreget drift. Døde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjeperson 0 Alvorlig skadde Reisende 0 Ansatte 0 Tredjepersoner 0 19
Ulykker, tilløp og tiltak Stiftelsen Setesdalsbanen Setesdalsbanen kjørte 6 493 kilometer med passasjertog og hadde til sammen 11 386 personkilometer i 2003. Setesdalsbanen hadde 2 avsporinger en under skifting og en under togframføring: 3. 7. 2003. Toget sporet av og kolliderte med verkstedsporten ved utkjøring. Hastigheten i kollisjonsøyeblikket var svært lav (maksimum 2-3 km/t). Det var ingen andre enn lokomotivføreren tilstede i motorvognen. Skadene på vognen var forholdsvis små. Det oppstod kun noen bulker på karosseriplatene. 14. 9. 2003 avsporing med persontog under togframføring. Ingen reisende, ansatte eller tredjepersoner ble skadet i denne avsporingen. Stiftelsen Setesdalsbanen utarbeidet etter denne hendelsen en ny prosedyre for egenkontroll av sporet. Norsk Bergverksmuseum Norsk Bergverksmuseum hadde 10 avsporinger ved togframføring og 10 avsporinger ved skifting i 2003. Ingen personskader. Avsporingene skjedde i penser og hovedsakelig i friluft. Pensetunger slås over manuelt og kiles. Avsporinger i penser skyldes hovedsakelig snø og is. Kjørehastighet er på <5 km/t og avsporingene var udramatiske. Museet skal i år skifte to av pensene i uteanlegget. AS Valdresbanen AS Valdresbanen hadde en mindre avsporing i 2003, det ble ingen materiellskader eller personskader i denne hendelsen. Avsporingen skjedde på grunn av is i sporet. GM gruppen GM gruppen kjørte i 2003 totalt 20 932 togkilometer og 701 642 personkilometer med totalt 2263 passasjerer. GM gruppen hadde ingen ulykker ved togframføring i 2003. Det skjedde en avsporing under skifting denne avsporingen førte ikke til skader på materiell eller infrastruktur. Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum sin trafikkutøverenhet hadde ingen uønskede hendelser i 2003. Det satses imidlertid ytterligere på å utvikle/ oppdatere rutiner og prosedyrer for å unngå og forebygge også fremtidige uønskede hendelser Dette gjøres blant annet ved følgende hovedpunkter: Kjørende personale: Opplæring/ informasjon om gjeldene regler og prosedyrer Innføring av personalregister med bl.a. kompetanse og operatøransettelse Innføring av prosedyre for ordrekontroll før kjøring Materiell: Materiellregister Vedlikeholdsregister med oppfølging Det ble i 2003 kjørt 4 903 togkilometer og til sammen 281 014 personkilometer. 20
Orkla industrimuseum Orkla industrimuseum hadde ingen registrerte uønskede hendelser i 2003. Orkla industrimuseum kjørte i 2003 17 460 togkilometer og til sammen 106 004 personkilometer. Bergen Elektriske Sporvei Bergens Elektriske Sporvei har i 2003 hatt en sesong der det i perioder har vært lite kjøring. Det har kun vært 13 driftsdager. Strekningen som kjøres er 300 meter. Antall reisende begrenser seg til 619 personer som fordeler seg på totalt kjørte 70 km. Det har ikke vært innrapportert ulykker eller uhell av noe slag. Norsk Jernbaneklubb, Museet Gamle Vossebanen Ingen tilløp eller ulykker ble registrert i 2003. Det ble til sammen kjørt 1 800 togkilometer og 40 000 personkilometer. Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanen Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanen melder at det i 2003 ikke forekom ulykker eller hendelser som medførte personskade eller skade på materiell. Det ble kjørt 4 555 togkilometer og til sammen 234 000 personkilometer på Krøderbanen i 2003. 21