Sommer i INFORMASJON FRA NUMEDALSKOMMUNENE

Sommer i INFORMASJON FRA NUMEDALSKOMMUNENE

Kjære leser Sommeren er tiden for å se, oppleve og gjøre. Våre vakre bygdetun er levende, med aktiviteter sommeren igjennom. Et besøk på Langedrag hører selvsagt med og naturen ligger til rette for fotturer, sykkelturer og fisketurer. Middelalderuka byr på et rikt utvalg av konserter, utstillinger og foredrag, i tillegg til andre aktiviteter for små og store. Mulighetene er mange i Numedal. God sommer! Redaksjonen Juni Dahr og Gard B. Eidsvold i "MARKENS GRØDE" av Knut Hamsun Regi: Yngve Sundvor. Musikk: Lars Horntveth og Tore Brunborg. Produsent: Marianne Roland. Bakkhuslåvin, Tessungdalen 2011 Fredag 23. september Laurdag 24. september Sundag 25. september Vandring frå parkering kl.17 Sal av suppe, vaflar og kaffi ved låvin. Billettar: Tessungdalen Fjellhandel Rjukan Turistkontor www.billettservice.no kr. 350,- Spesialtilpassede møbler, kjøkken - og baderomsinnredninger Utemøbler L. 180 cm 6.990,- ferdig beiset flatpakket eller 7.880,- beiset og montert Hentet Uvdal Snekkerverksted. www.grautkjeringan.no 3632 Uvdal Tlf: 32 74 30 51 www.uvdals.no

FLESBERG KOMMUNE Lampeland sentrum, 3623 Lampeland Tlf: 31 02 20 00 post@flesberg.kommune.no www.flesberg.kommune.no Åpningstider: 8.00-15.30 ROLLAG KOMMUNE Kommunehuset, 3626 Rollag Tlf: 31 02 30 00 post@rollag.kommune.no www.rollag.kommune.no Servicetorget: Åpningstider i sommerhalvåret: 08.00-15.15 NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum 16, 3630 Rødberg Tlf: 31 02 40 00 post@nore-og-uvdal.kommune.no www.nore-og-uvdal.kommune.no Servicekontoret: Åpningstider: 8.00-15.30 Sommertid: 8.00-15.00 UTGITT AV: Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Redaksjon: Kate Hovdegård, Nore og Uvdal kommune Lill Samuelsen, Nore og Uvdal kommune Åshild Stanghelle, Rollag kommune Kristin Hammershaug, Flesberg kommune Kristin Helgerud, Turistkontoret Bjørg Anita Jensen, Reklamemakeriet Opplag: 14.000 Layout: Reklamemakeriet, 3630 Rødberg Trykk: Nr 1 Trykk Distribusjon: Posten Norge/andre Annonsesalg: Reklamemakeriet, v/bjørg Anita Jensen Sentrum 42, 3630 Rødberg Tlf. 32 74 17 30 E-post: post@reklamemakeriet.no Forsidefoto: Martin M. Lund-Pauline INNHOLD Stasjonsfruer 6-7 Kino for framtida 10-11 Info fra Flesberg El-verk 15 Middelalderuka 16-17 Bok om folkemusikk i Numedal 19 Stor interesse for foto 21 Reiseskildring 22-24 Fotturer 25 Kommuner med MOT 27 Nytt kvinnenettverk 28 Info fra Nore og Uvdal kommune 29 Bygdetunene i Numedal 30-31 Nore og Uvdal bygdetun 32 Fiskemuligheter 33 Info fra Flesberg kommune 35 Gudstjenester 36 Snekkerbua i Veggli 37 Sommerutstilling 42-43 Kulturmønstring 44-45 Lesestoff 46-47 Omtale av arrangementer 48 Hjernetrim 49 Arrangementer baksiden SOMMER I NUMEDAL 2011 3

Hilsen fra ordfører Kirsten Sol og sommer fører vel tankene mot andre temaer enn strømpriser og kraftmarkedet. Men vinterens nyhetsoppslag om tidenes laveste vannstand i kraftmagasiner og beredskapsplaner i tilfelle rasjonering, kombinert med oppslag om enorme naturkatastrofer i Japan, aktualiserer energidebatten. Vannkraft som energikilde, fornybar og miljøvennlig, står høyt i kurs. Det er all grunn til å være stolt over den verdiskapingen som skjer gjennom kraftproduksjon i kommunen. En produksjon som gir gode inntekter til kommunen, en produksjon som kommer hele storsamfunnet til gode, men som også setter sine tydelige spor i landskapsbildet. Debatt, engasjement og forberedende arbeid knyttet til videre forvaltning av konsesjonskraften kommunen får tildelt er i full gang. Dette er en kompleks og viktig sak som garantert mange er opptatt av og har meninger om. Med de strømprisene som har vært i vinter, er det flere som så langt har tatt til orde for lavere kraftpris. Etter planen skal saken behandles i kommunestyret 20. juni. Revisjon av konsesjonsvilkår for Uvdalsvassdraget er en annen sak det i skrivende stund jobbes med. Det er 50 år siden konsesjon ble gitt og kommunen kan da på allmennhetens vegne kreve revisjon. Det skal, om revisjon åpnes, forhandles om tiltak som kan dempe skadevirkning av den reguleringen som har funnet sted. Vi må nok regne med lang behandlingstid i Norges vassdrags- og energidirektorat, men det vil gjennom en revisjon være mulig å få gjennomført ulike miljøtiltak til glede og nytte for både innbyggere og fritidsbeboere. Oppfølging av kommuneplanen som ble vedtatt i november 2010 er i gang. Jeg vil denne gangen bruke spalteplass på satsningsområdet folkehelse med fokus på det som er helsefremmende, og det er jo så mangt. Jeg tar med litt fra kommuneplanen som omtaler forebyggende helsearbeid på denne måten: Helse er gode relasjoner, utemiljø og evne til å mestre dagliglivets utfordringer. Og hvem ønsker ikke det? Sommer med mer uteliv gir gode muligheter for å slå av en prat med naboen enten en er heime eller på hytta. Helse skapes på alle arenaer i livet; gode miljøer og trivsel både i arbeid, på skole og i fritid er helsefremmende. Kommunen kan bidra med tilbud og tilrettelegging. Gode muligheter for å tilhøre et fellesskap og for å velge helsefremmende aktiviteter styrker folkehelsa. Når det gjelder fysisk aktivitet er det nå anledning til å delta i aktiviteter sammen med andre seks dager i uka. Det synes jeg er flott! Takket være en av våre nye innbyggere kom det opp tilbud om karatetrening for barn, et tilbud som virkelig slo an med rundt 70 deltagere. Mange foreldre lot seg inspirere, og med trener, opprinnelig fra Belgia, er det nå også et parti for voksne. I tillegg til all innendørs aktivitet har vi jo en natur som alltid inviterer oss ut, uansett årstid. Kanskje er det nettopp opplevelsen av ro og langsom tid som fyller en med ny energi? Sytti lag og foreninger krever en skikkelig innsats fra det frivillige. En positiv dominoeffekt blir det ved at flere engasjerer seg og bidrar til et stort mangfold, samtidig som det skapes møteplasser, fellesskap og aktivitet. Mange av våre fritidsbeboere deltar på aktiviteter og arrangement og det er hyggelig og inspirerende. Vi vil jo gjerne framstå som en god og attraktiv kommune både for innbyggere og fritidsbeboere. Med en nylig vedtatt reguleringsplan for Rødberg sentrum er det nå tid for gjennomføringstiltak, noe på kort sikt og noe lenger fram i tid. Jeg gleder meg til små og større tiltak som gjør kommunesentrumet vårt til en trivelig møteplass. En god og aktiv sommer! Kirsten Gjestemoen Hovda Ordfører i Nore og Uvdal kommune 4 SOMMER I NUMEDAL 2011

Lykkelig er den.. Sommerhilsen fra Flesberg...skriver Kjell Aukrust i ei av bøkene om sine små venner Solan Gundersen og Ludvig. Ei bok om gleden over de små, men lykkelige tildragelser i livet. Det gode liv er vi alle opptatte av. Om det er kaffekoppen til frokost eller sterke naturopplevelser i skog og mark eller på Vidda. Kanskje er det samtalen på butikken eller i pensjonistforeningen. Sommeren er tid for å ta inn den varme delen av året se nærmere på solnedgang og fiskevak. Nyte tilværelsen rett og slett!! Og tid for de gode samtalene om framtida. Hva har så Rollag kommune med dette å bestille? Jo det er noen forutsetninger for at vi alle sammen skal få det gode liv. Det er barnehage og skole unger og ungdoms oppvekst og læring. Det er arbeid som gir mening og lønnsinntekt. Det er helse og omsorg. Trygg og meningsfylt alderdom. Vi trenger alle fellesskapet, noen ganger mer og noen ganger mindre. Vi trenger møteplasser og arenaer der vi treffes på like vilkår og kan føle stolthet over oss sjøl og de vi er sammen med. Og her er kommunen gitt en oppgave med å legge til rette slik at det både blir rettferdighet og likeverd. Kommuneplanarbeidet i Rollag kommune har pågått i et år nå og planen og de overordna føringer er vedtatt av kommunestyret. Da er det tid for handling! Rollag kommune har ikke betydelige økonomiske muskler, men de siste to åra har det går i rett og gunstig retning. Det er grunnlag for å støtte gode forslag til utvikling i Rollag kommune også økonomisk. I folkemøtene som var en del av kommuneplanarbeidet, kom det fram gode forslag om hvordan Rollag kommune skal bli attraktiv for ny bosetting og etablering av nye arbeidsplasser. Hvordan tettstedene skal utvikle seg og hvordan vi vil ta imot nye innbyggere her midt i Numedal. Derfor blir dette min sommerutfordring: Hva kan nettopp du gjøre og bidra med for at vi som bor i Rollag både skal oppleve det gode liv sammen men også sørge for at vi blir flere og ikke færre innbyggere i Rollag kommune. Og så er det er Amundsen Nansen år i 2011. Fridtjof Nansen har vi en relasjon til fordi han og kona Eva hadde Sørkje som feriested fra 1899 til 1907. På toppen av Senhovd er navna til Fridtjof og Eva Nansen hogd i stein. Et vakkert utsiktspunkt for den som tar turen opp. Polfareren, vitenskapsmannen og humanisten Fridtjof Nansen bør vi ta oss tid til å dvele litt ved. Nansenpasset som var redninga for papirløse flyktninger på 1920 tallet da Fridtjof Nansen var høgkommissær, taler sitt tydelige språk om mannens handlekraft og gjennomføringsevne i medmenneskelig sammenheng. I 1905 da familien Nansen ferierte på Sørkje blei Norges sendemann i London nettopp Fridtjof Nansen- budsendt for å tale Norges sak i samband med unionsoppløsninga fra Sverige. Det bør være grunnlag for å lage Nansen aktiviteter dette året! Kanskje vi treffes på Senhovd? God sommer! Steinar Berthelsen Ordfører i Rollag kommune En viktig oppgave for en kommune er å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn. Med kommunens tydelige satsning på MOT, mener jeg vi som kommune har satset riktig. Med så engasjerte ansatte og innbyggere, beviser det for meg at vi med egen innsats og vilje sammen blir en bedre kommune å bo og å leve i. Det viktigste i livet er å ha det godt sammen. Med positiv innstilling og MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å ta egne valg, så vil vi få det bedre som mennesker i kommunen vår. Det er utrolig viktig å snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre. Kommunesenteret i Flesberg ble bestemt for mange år siden skulle være Lampeland. Kommunen er godt i gang med å lage en områdeplan for hele Lampeland inkludert Stevningsmogen og byggefeltene. En stor og fremtidsrettet plan som setter fokus på utviklingsmulighetene. Forskning viser at skal vi lykkes må vi utvikle gode tettsteder for å demme opp for flytting til byer og større tettsteder. Nå er det opp til oss å utvikle vårt kommunesenter så godt som det er mulig. Forskning og erfaring viser også at får vi vekst ett sted, så betyr det også at det blir vekst andre steder. Erfaringer fra det arbeidet som nå gjøres vil være til nytte for alle næringsdrivende i kommunen, for i denne kommunen er det mye uutnyttet potensiale enda. Derfor tror jeg ikke noe på at våre andre tettsteder vil lide under at kommunesenteret får flere tilbud og blir mer attraktiv. I neste runde setter vi fokus på de andre tettstedene i kommunen, og her er det viktig med god dialog med engasjerte næringsdrivende og innbyggere. Endelig er kommunen vår kommet ut av Robekregisteret, noe som gir oss mer handlefrihet, og når Flesberg kommune har lav lånegjeld sammenlignet med andre kommuner så gir dette oss gode utviklingsmuligheter. Det trengs å legge til rette for boliger til alle i alle aldre. Kommunen legger tilrette for at det kan bygges ulike typer boliger for å tilfredsstille ulike behov fra innbyggerne. Kommuneplanen må til departementet for endelig avgjørelse, men i planen ligger det muligheter for bedriftsetableringer og mye annet. Demokratiet vårt, eller folkestyret vårt, har ikke kommet av seg selv. Det er jobbet frem over veldig lang tid, og har blitt ivaretatt som en kjerneverdi i det norske samfunnet ved at vi som innbyggere kan være med på å påvirke utviklingen i samfunnet vårt gjennom valg. Den verdien er det både verdt å ta vare på og kjempe for. Kommune- og fylkestingsvalget 2011 er fastsatt til 11. og 12. september, og med muligheter for å forhåndsstemme i ukene før. Nå er alle valglister godkjente, og vi har heldigvis 80 personer i vår kommune som har sagt seg villige til å delta på den politiske arenaen i de neste 4 årene. Dette er positivt og jeg ønsker alle lykke til med valget, og oppfordrer samtidig alle stemmeberetige til å benytte stemmeretten sin. Til slutt vil jeg ønske alle en fin og god sommer. Med vennlig hilsen Thomas Fosen Ordfører i Flesberg kommune SOMMER I NUMEDAL 2011 5

Omtrekking, reparasjoner, puter mm. FØR TEKST: Even Tråen. FOTO: Even Tråen, Stasjonsfruene Det er dekket NÅ Ta kontakt så viser vi deg mulighetene! Eventyret om dei tre fruene på Rollag stasjon - Stasjonsfruene Boecksgt. 3, 3616 Kongsberg v/vandrerhjemmet Tlf. 32 72 33 69 www.stoppested.no Tlf. 32 74 10 09 TRENINGSSENTER Medlemmer får gjennomgang av personlig treningsprogram, adgangskort med tilgang til senteret alle dager og deltar fritt på gruppetrening. Betjente åpningstider: Man. og tors. 9.-15. Ellers etter avtale. Årsmedlemskap: 300,- /mnd. (student 250,-) Månedsmedlemskap: 500,- (student 400,-) Drop-in: 90,- Tre unge damer med tid, arbeidslyst og ikkje minst fantasi har gått saman om å bruke Rollag stasjon til kafe, forsamlingshus og møteplass. I desember i fjor kunne dei opne lokala for folk og servering. Og det etter ein haust med intens oppussing og fornying. Dei var nok spente på om det ville koma folk, og dei var nok spente på korleis det ville bli mottatt i eit lite bygdesamfunn. Rollagdelen av Rollag kommune har eigentleg mista alt. Fyrst stasjonen og postkontoret, så banken, lensmannskontoret og no sist skulen. Mange har vore rett vonbrotne over utviklinga. Difor kom Stasjonsfruene som eit friskt pust inn i miljøet. Det vart tidleg kjent at dei hadde slike planer og folk fylgde med på utviklinga. Mange kom innom og viste interesse og mange hjalp til med oppussinga. Og da opninga kom møtte folk opp i hopetal. Sidan har dei tre halde oppe frå onsdag til laurdag, og det er mykje folk med jamnan. Mange lag og foreiningar legg møtene sine til stasjonen. Spelemannslaget har øvingane sine der, bridgeklubben spelar kort der og fleire til. Ein gong i månaden har dei kvisskveldar på stasjonen med fulle hus. I sommar skal dei halde oppe kvar dag, frå tysdag til sondag, og framfor alt skal stasjonen vera hotellresepsjon for verdas minste hotellkjede Stab-bursnatt. Fruene seier sjøl at dei har det moru. Det er er meir moru enn slit, seier dei og det er lett å tru dei der dei strålar av arbeidslyst og iver. Og folk har stor tru på det dei har sett i stand. Og sjølve er dei oppmuntra av at folk kjem og støttar opp. Truleg er dettte starten på noko stort! Ta ein tur innom - du vil bli godt mottatt. GRUPPETRENING i sommer (juni - aug): Tirsdager: Friskus Puls Rødberghallen 19.00-20.30 (juni og august). Ingen gruppetrening i juli SOMMERTILBUD Tegn årsmedlemsskap i perioden juni-august, og tren gratis disse månedene (verdi inntil kr. 900,-). FYSIOTERAPI (Uavhengig av åpningstider) Bl.a. trykkbølgebehandling Effektiv behandling av kroniske og mer akutte senelidelser m.m. (f.eks. tennisalbue, skulderplager, hofte-/ knesmerter, beinhinnebetennelse, akillessmerter, belastningsskader under foten (hælspore, senebetennelser / slimposebetennelser). (Les mer på www.ergomove.no) Vi ønsker alle en GOD OG AKTIV SOMMER Ingun Løitegård og Bård Erik Hamgaard Stasjonsfruene: Gry Møll Kleiv, Sissel Bergan og Hilde Rostad. 6 SOMMER I NUMEDAL 2011

på perrongen

Stasjonsfruene Velkommen til vår kafè og gavebutikk i Rollag sentrum På menyen har vi dagens middag, varme og kalde lunsretter, kaker, kaffe og bar med alle rettigheter. Alle matretter og kaker er hjemmelagde. I sommersesongen er vi resepsjon for Stabbursnatt, Verdens Minste Hotellkjede. Informasjon om Stabbursnatt/booking: post@stabbursnatt.no - tlf. 47 34 94 44 www.stabbursnatt.no Åpningstider fra 14. juni Tirsdag - søndag 13-18. Åpent hver dag under Middelalderuka. Utvidede åpningstider. Dresinutleie. Egne arrangement vil bli annonsert. Ta kontakt for møter og selskaper tlf: 970 32 385 Besøk nettstedet for Vegglifjell www.vegglifjell.no Her kan du følge med på aktuelle hendelser, utleie av hytter, salg av hyttetomter, aktiviteter, info fra hytteforeningene, webkamera på Vegglifjell mm. Velkommen til årets sommerutstilling Åpen fra 1. juni til 27. august Tema: FUGLER i mange varianter Karis glass og keramikkverksted i Veggli sentrum UTSTILLERE: - Lisbeth Vilkan Glad - Eli Bjørge - Evy Hermansen - Grethe Kjøntvedt - Marit Aasdal Svendsen - Oddvar Grongstad - Nils Tore Østerbø - Kari Bjørnsrud ÅPNINGSTIDER: Hverdager: 10-17. Lørdag: 10-15. Søndag og mandag etter avtale. Tlf.: 32 74 67 31 / 932 93 568 Selge eiendom? Vi har meglet eiendom i Numedal og Hallingdal i 15 år og kjenner derfor markedet godt. Alle våre meglere har nødvendig skolering og autorisasjon. Vi vektlegger kvalitet og presisjon i samtlige prosesser vi leverer. Med sterkt fokus på detaljer skreddersys salgsprosessen etter den eiendom som skal selges. Kontakt oss gjerne for en markedsvurdering av din eiendom. June Merete Langeland tlf. 91 12 27 71 jml@privatmegleren.no Øyvind Kvile tlf. 90 03 20 01 ok@privatmegleren.no Merethe Jonsen tlf. 91 11 41 20 mj@privatmegleren.no Jan Håkon Kvarteig tlf. 97 73 54 94 jhk@privatmegleren.no Bjørn Arne Bersvendsen tlf. 46 67 93 11 bab@privatmegleren.no NESBYEN - Allfarvegen 126, 3540 Nesbyen Tlf. 32 07 29 00 GEILO - Tunet Varehus, 3580 Geilo Tlf. 32 07 29 00 8 SOMMER I NUMEDAL 2011

900 kilometer med optisk fiberkabel mellom Kongsberg og Dagali sikrer en stabil og lynrask oppkobling til nettet. Numedal tett på det meste Fiberutbyggingen i Numedal er resultatet av et spleiselag mellom det offentlige og private, og hvor de som ikke har hatt bredbåndsdekning er blitt tilknyttet et superraskt fibernett. Gevinstene er bedre tilrettelegging for næringsutvikling, arbeidsplasser, kunnskaps- og tjenesteutvikling, infrastruktur og samferdsel, og for ikke å snakke om stedsog områdeutvikling. Cirka 40 millioner er investert i fiberkabel og elektronikk, i hovedsak et bidrag fra det offentlige. Fibersatsingen i Numedal gjør at flere kan oppfylle sin lev landlig drøm og likevel være i «nærheten» av arbeidet. Flytt informasjonen, ikke menneskene La de ansatte få gjøre sine verdivalg, og få arbeidet utført der de ansatte er. Stabilt og raskt bredbånd basert på fibernett gjør at store datamengder kan overføres hurtig. - I en optisk fiberkabel sendes det lys. Hastigheten er 300.000 km/sekundet. Det vil si at i løpet av ett sekund kan signalet gå 7,5 gang rundt jorden, opplyser Olaf Steff-Pedersen, prosjektleder ved Numedal Fiber. Dette sikrer utmerkede forhold for videokonferanse og nettoverførte samtaler. Dermed oppleves kollegaer og kunder andre steder likevel å være nært. Olaf Steff-Pedersen leder et prosjekt hvor Kongsbergregionen er eier. Målene er å synliggjøre hva et superraskt bredbånd kan bety for næringsetablering og bosetting i Numedalskommunene, samt fokus på å øke kompetansen hos eksisterende brukere av bredbånd. - Det er flere verktøy som kan øke effektiviteten og redusere kostnader for den enkelte bedrift, sier Olaf Steff- Pedersen. Nye muligheter for distriktsbedrifter Bredbånd basert på fibernett betyr at det ikke er noen praktiske begrensninger på hvor mye data som kan sendes igjennom en høyhastighets fiberkabel. Dette var avgjørende for bedriften Uvdal Maskinfabrikk AS. Med sine 50 kompetansearbeidsplasser har firmaet spesialisert seg på maskinleveranser ved bruk av egen innovativ, høyteknologisk maskinpark. De opplever at Numedal er en del av «sentrale strøk». Med underleverandører og kundeforhold til en rekke bedrifter i Kongsberg, Drammen og Sør- Norge, er de avhengige av sikker internettilgang med høy hastighet. - Vi får oversendt store filer med 3D-modeller av maskindeler som skal programmeres og maskineres. Vi er avhengige av å få dem fort fra konstruksjon til produksjon. Med lynraskt bredbånd lettes arbeidet med nedlasting av filer, forteller Arve Flatin, daglig leder ved Uvdal Maskinfabrikk. Investering for hytta Hyttefolket har også fått øynene opp for fiberoppkobling. Grunnen er at fleksibilitet og valgfrihet for ansatte blir stadig viktigere. Med fiberbredbånd i veggen på hytta, kan familien nyte hyttelivet halve uka. Gode opplevelser med barn og voksne gir økt livskvalitet, avkobling og ny energi. Christian Kulberg og hans familie har hytte på Veggli, mens hjem og arbeid befinner seg i Oslo. Etter at familien fikk fibernett på hytta, kan de reise til ferieparadiset allerede torsdag. - Jeg får jobbet hele dagen fredag, og søndag kveld. Så reiser vi mandag morgen. Det gir mer tid til familien, og mer effektiv arbeidstid, sier Kulberg. Christian Kulberg har tidligere forsøkt å jobbe fra hytta med trådløs nettverkstilkobling, men synes ikke det fungerte. - Nettet var for ustabilt. Det ble halvveis jobbing. Nå kan jeg jobbe ordentlig, og hytta blir mer brukt enn før, sier Kulberg. Han mener det er verdt kostnaden å få bredbånd til hytta. - Hytte er en kjempeinvestering. Tilknytning til fibernett betyr at jeg har de samme bredbåndsfasilitetene som på kontoret. Dette øker bruken av hytta og alle blir fornøyde! Mest brukte tjenester på et optisk fibernett: Private: internett, Digital-TV, IP-telefoni. Skole: elever, lærere, foreldre bruker nettet aktivt i skolearbeidet. Kommuner: samarbeider om felles tjenester - økonomi funksjoner, lønn til ansatte, felles telefoniløsninger, drift av dataløsninger. Helse: telemedisin, sykehuskommunikasjon til fastlege og pasient. Videokommunikasjon over internett. Samhandlingsreformen innen helse vil utvide bruken av høyhastighets bredbånd. Bedrifter: overføring av store tegninger og bilder. Knytter sammen avdelingskontor, kunder og leverandører gjennom for eksempel videokonferanser. Gir langt høyere og jevnere kapasitet enn tradisjonelle bredbåndslinjer. SOMMER I NUMEDAL 2011 9

TEKST & FOTO: Lill Samuelsen Jan Holm og Odd Harald Wetterhus ser frem til digitalisering av Rødberg kino og teleskoptribune i Rødberghallen. KINO for framtida De nye samfunnshusa som dukka opp på 60 tallet, ble bygd med tanke på å ta imot omreisende kulturinstitusjoner som Riksteateret, Rikskonsertene og Norsk bygdekino. I Nore og Uvdal hadde Ungdomslagene vært med og tatt et ansvar for kinodrift. Men bygdekinoen i grendene fikk dårligere kår da ungdommen fikk bil og kunne reise til Rødberg. Kinoen flyttet fra Folkets Hus til Rødberghallen når den stod ferdig i 1969. Rødberg idrettsforening og Nore Hornmusikk søkte om konsesjon på kinofremvisning. Da Korpset ble nedlagt i 1960 åra, ble idrettslaget stående alene om drifta. RIF ansatte en maskinist og dreiv kinoen på dugnad. Maskinist Arne Pedersen arbeidet til daglig på kraftverket. Han la ned en stor grad av egeninnsats i Rødberg kino. Han konstruerte deler av utstyret som ble brukt, blant annet en gedigen likeretter som omgjorde strømmen fra vekselstrøm til likestrøm. Knut Jacobsen som overtok som kinomaskinist etter Arne Pedersen var også en ildsjel. Han hadde et lidenskapelig forhold til film, og arbeidet aktivt med Rødberg kino like til han døde i 2000. Tragisk nok fikk han ikke oppleve det nye utstyret som ble tatt i bruk kort tid etter hans død. Den første tida var Odd Harald Wetterhus og Jan Holm ryddegutter. De hjalp til med å sette ut stoler og bære de store og tunge filmrullene. Odd overtok for alvor drifta av Rødberg kino i 1971. Han sier i dag 40 år etter, at det aldri har vært lønnsomt, men at det har vært moro. Han minnes intense netter med prøvekjøringer av film på Rødberghallen. Historien forteller ikke om de store hendelsene, men det skjedde noen ganger at utstyret klikket. Da måtte de stoppe midt i filmen og sende folk hjem. Det var ikke populært. Men det ble arrangert gratisforestilling med fortsettelse neste søndag. Utstyret var et kapitel for seg selv. Mye skulle klargjøres før filmframvisning. Det store lerretet måtte sveives på plass, og høyttalere henges opp. Det gamle filmapparatet som nå står utstilt på Rødberghallen, gikk på kullstaver. De måtte skiftes ut opp til flere ganger under forestillinga. I dag er det fortsatt RIF som har konsesjon på kinodrift. Kommunen har vært med og finansiert nødvendige in vesteringer. Odd Harald Wetterhus er eier av Rødberg kino, Jan Holm er med som driftsansvarlig og Vidar Dammen som medhjelper. Det tas ikke ut lønn for arbeid, men drifta baseres på frivillig innsats. Hver søndag i kinosesongen er gutta på plass på Rødberghallen. Filmene kommer i fem spoler som må spoles over på to. Det krever en times dugnad både før og etter hver forestilling. I tillegg kommer klargjøring av salen og organisering av kiosksalg. Eier har utgifter til leie, frakt av film og føring av regnskap. Inntekter får han fra salg av billetter samt overskudd av kiosksalg. Kravene til overskudd er små. Det er interessen for film som er drivkraften. Ved et normalt driftsår kan overskuddet dekke besøk på filmfestivalen i Haugesund, andre år går drifta i underskudd. Kinogutta kan trygt kalles hverdagshelter. De er utholdende og tilpasningsdyktige og finner praktiske og rimelige løsninger på utfordringer som dukker opp. De etablerte for en tid tilbake et samarbeid med brødbilen for å kunne distribuere reklamemateriell for de oppsatte filmene. Når kinoen har overlevd på Rødberg alle disse årene, skyldes det personlig innsats og dugnadsånd ut over det vanlige. Publikumsgrunnlaget har aldri vært stort. I kinoens ungdom kunne det være 200 på en forestilling. Antallet ble kraftig redusert da TV n kom. Spesielt var sportsrevyen en stor konkurrent. Nå er video, DVD og alle kanalene på TV med på å ødelegge grunnlaget for kinodrift, for ikke å nevne de nye sosiale mediene. Som et lite framvisningssted har Rødberg måttet finne seg i å vente en stund på de mest populære filmene. I 1997 fikk Rødberg likevel norgespremiere på filmen Danser med Ulver av Kevin Costner. En liten kino har heller ikke mulighet for å kjøre smale filmer. En må satse på store kinosuksesser. Barne- og familiefilmer er forholdsvis godt besøkt. Odd og Jan håper nå på at nye gode kinoseter skal lokke flere godt voksne ut på kino. Folk i dag er mobile og reiser gjerne langt for å oppleve kultur. Samtidig etterlyser de et variert og godt kulturtilbud i lokalmiljøet. Det samme prinsippet gjelder her som for nærbutikken. Ønsker vi å beholde tilbud i lokalmiljøet, må vi bruke dem. Kommunen har investert i teleskoptribuner til Rødberghallen. (Foto av lignende tribune fra leverandøren) 10 SOMMER I NUMEDAL 2011

Prosessen med digitalisering av kinoene startet i 2009. Film og kino gikk da ut med et tilbud til bygdekinoene om å dekke 60% av utgiftene i forbindelse med omlegging til digital drift. Forutsetningen var at kinoen hadde vært i kontinuerlig drift. Takket være våre kinoentusiaster fikk Nore og Uvdal tilbudet, og Rødberg kino er kommet med på lista over de som skal være digitalisert innen juni i år. Digitaliseringa som helhet skal være gjennomført i løpet av 2011. I tilknytning til moderniseringa går også kommunen til anskaffelse av nytt tilpasset lydanlegg til kinoen. Dette blir samlet ei investering på om lag 600 000 kroner. Digitaliseringa vil lette arbeidet med å drifte kinoen, og tilvalget på filmer blir bedre og raskere. For å høyne kinoopplevelsen blir det også investert i teleskoptribuner (stoffstoler i amfi) nå i vår. Denne investeringa har ei ramme på 750 000 kroner. Kommunen har inngått avtale med en leverandør, og modulene vil være på plass i løpet av mai måned. Amfiet vil romme ca 100 stoler fordelt på to moduler. Det dreier seg altså om en liten kinorevolusjon. I framtida kan vi bruke Rødberghallen til langt flere aktiviteter og arrangement enn det som det i dag ligger til rette for. Vi kan laste ned og overføre idrettsarrangement, opera og teaterforestillinger, konferanser osv. Kino har alltid vært et viktig kulturtilbud for innbyggerne i Nore og Uvdal. Den har overlevd flere kritiske faser i forbindelse med overgang til ny teknologi. Odd og Jan ser nå lyst på framtida. Med mye nytt utstyr åpner det seg nye muligheter. Markedsføring er fortsatt en stor utfordring. Film er ferskvare. Odd følger med på filmweb.no og bestemmer seg bare noen uker i forveien for hvilken film han vil bestille. Nettestedet som viser hvilken oppslutning filmene får, har avgjørende betydning for hvilken film han velger. Det betyr at det er vanskelig tidlig i sesongen å ha oversikt over filmer som blir satt opp. Odd trenger hjelp til markedsføringa. Facebook er blitt en ny og viktig markedskanal. Han ønsker seg derfor noen kontaktpersoner, gjerne unge med et stort nettverk, som kan være med å spre informasjon om Rødberg kino på Facebook. Film er både kunst, kulturtilbud og underholdning. Som kunstuttrykk er det mangfoldig, som kulturtilibud det mest utbredte og som underholdning det mest sette. Film er et enestående medium, og kino en viktig møteplass. I Nore og Uvdal har vi valgt å satse på kinokultur også i framtida. Gamle kinoreklamer er fornøyelige i dag. Noen av dem henger som plakater blant annet på Rødberghallen og på Bergtun Omsorgssenter (sjukeheimen). SOMMER I NUMEDAL 2011 11

3628 Veggli Tlf. 32 74 62 02 e-post: veggli@st.yx.no www.numedal.net/veggli-auto BENSINSTASJON MED STORKIOSK DAGLIGVARER - PROPAN - PARAFIN - MUSIKK/FILM - REKVISITA - VED - BATTERI - DEKK BILVASKEMASKIN - FORHANDLER AV HONDA VELKOMMEN INNOM! UVDAL BRENSEL 3632 Uvdal - Tlf. 32 74 37 80 - Mob. 48 00 48 02 Kontaktperson: Lars Vidar Henriksen. E-post: lv@fjelltomter.no Bjørkeved og blandingsved: 60 og 80 liters sekker og 1 kubikk storsekk Salg av hyttetomter og ferdig oppsatte hytter i øvre Uvdal Diverse snekkerarbeid, hytteservice og graving Utfører flislegging og belegg mm. www.fjelltomter.no Utfører ditt drømmeprosjekt fra søknad til ferdig grunnmur Leverandør av kloakkanlegg tilpasset din hytte FRA EGET KNUSEVERK LEVERES: Pukk, grøftesingel, hagesingel, veigrus, bærelag, grovpukk, støpesand og naturstein til muring. Oddvar: Tlf. 99 58 99 58 e-post: oddvar@norstebo.no Ole Vegar: Tlf. 47 63 67 65 e-post: olev@norstebo.no Hytter/tomter for salg. Vi kjøper din gamle hytte og bygger din nye. Lars Bergan 416 10 416 Einar Ro 909 54 600 www.uvdalbygg.no UVDAL BYGG OG HYTTEOMSETNING AS Fax: 32 74 17 46 E-post: uvdalbyg@online.no BEKKESETH AS 3632 UVDAL - TLF. 951 37 873 Renovasjon Containerutleie Septiktømming Høytrykkspyling Pantebilmottak GRATISMOTTAK: - av metallskrap, stort og smått - av alle typer elektrisk utstyr 12 SOMMER I NUMEDAL 2011

Flesberg kommunestyre har vedtatt at Flesbergkommune skal bosette 30 flyktninger i årene 2009 2011. Stor tilstrømming av flyktninger gjør at mange kommuner, også Flesberg, i 2008 fikk anmodning om bosetting. Bosetting av flyktninger I 2009 kom det over 17.000 til Norge for å søke asyl. Nyttår 2010 trådte ny Utlendingslov i kraft. Den gjorde det vanskeligere å få opphold for seg og evt. familiemedlemmer. Tallet på asylsøkere gikk ned til 10.000 i 2010. Asyl innvilges til en som har behov for beskyttelse pga velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. I 2010 behandlet UDI ca 13.000 søknader om asyl. 5.290 fikk opphold, nesten alle asyl, 7.673 avslag og ca 2.400 sendt tilbake til et annet EØSland. I tillegg kom det 1.200 overføringsflyktninger gjennom FNs flyktningkommissær til Norge. Tidligere fikk mange opphold på humanitært grunnlag. Det er det nesten slutt på etter nye Utlendingsloven. Flesberg har i tiden november 2009 - januar 2011 bosatt 19 flyktninger. I 2010 økte folketallet i Flesberg kommune med 14. Kommunen bosatte like mange flyktninger dette året. En er født etter ankomst Flesberg. Det er tre i barnehagealder, seks i grunnskolealder, resten i opplæring i norsk og samfunnsfag i Kongsberg. I mars 2011 skal vi bosette tre til. Vi har inne bestilling på noen til, etter at en av boligene vi disponerer er ledig. Sju er statsløse, palestinske flyktninger som har bodd i tre land før, og kom direkte fra Syria som kvoteflyktninger i mai 2010. Foreldre/besteforeldre måtte flykte da Israel ble opprettet som egen stat i 1948. Resten kommer fra Eritrea. De har vært gjennom ordinær asylbehandling, og har bodd på ulike asylmottak i 3-19 mnd før de kom til Flesberg. Eritrea står nederst på ulike lister over demokrati, menneskerettigheter og pressefrihet i verdens land. Tusenvis er fengslet uten lov og rett, mange kommer aldri hjem. I begynnelsen ble bosettingen hemmet av mangel på boliger. Nå får flyktningtjenesten jevnlig tilbud om leie av boliger. Kommunen står i de fleste tilfellene som leier av boligen. En liten familie har nå skaffet seg bolig på egen hånd, og ordnet alt rundt leiekontrakten selv. Kommunen kan garantere for leien på lik linje med andre som skaffer seg bolig og kan trenge slik hjelp. Vi har fått tilbud om leie av boliger i og rundt Lampeland og i Svene. Det er viktig å bo slik at det er lett å ta bussen, å bo i Flesberg uten bil er ikke så lett! Framover trenger vi mest leiligheter med et - to soverom. Flere av de som har kommet har søkt familieinnvandring med ekte-felle/barn, noe som kan innvilges der deltakeren har asylstatus. Da regner en med at resten av familien også er i fare. Men saksbehandlingstiden kan være 14 måneder! Noen av dem det søkes for er i flyktningleir i naboland. I bosettingen er opplegget rundt de som blir bosatt (vi kaller dem deltakere) hjemlet i sosiallova når vi finner og utstyrer bolig, hjelper med plass i barnehage/sfo/skolestart osv. I opplegget videre for de som er over grunnskolealder følger vi Introduksjonslova når vi ordner voksenopplæring, senere språkpraksis og arbeidspraksis. Vi kjøper voksenopplæring gjennom Kongsberg norsksenter på Fredheim. Der er tilbudet stort nok til å gi del-takerne tilpassa opplæring på flere nivåer. Målet er at deltakerne skal kunne ta del i samfunnslivet, og at 70 % skal kunne gå over i arbeid eller ordinær utdanning etter to år introduksjonsprogram. Deltakere over 18 år mottar introduksjonsstøtte tilsvarende 2G, godt 150.000 i året når de deltar i programmet. De får trekk om de har ugyldig fråvær. Denne ordningen er grunnlag for KVP, NAVs tilbud for å få langtids sosialhjelpmottakere i arbeid. Kommunen mottar Integreringstilskudd fra staten ved bosetting av flyktninger. Beløpet varierer i forhold til ulike grupper, men er gjennomsnittlig på kr. 580.000 fordelt over fem år pr flyktning. Ca 150.000 de to første åra, 75.000 de to siste åra. Dersom regnskapet skal gå i balanse til slutt er vi avhengig av at deltakerne trives i Flesberg, får seg arbeid nær kommunen, og kan få tilbud om å kjøpe seg eget hus. Flytter deltakerne til en annen kommune etter for eksempel tre år går vi glipp av resten av tilskuddet, en annen kommune høster gevinsten vår. Alle innbyggerne i kommunen er viktige i integreringsarbeidet. Ta godt i mot og inkluder de nye innbyggerne, slik at de blir boende! Det er statlig politikk at deltakerne skal leie boliger de etter hvert kan kjøpe, og bruke Husbankens virkemidler på lik linje med andre i samme situasjon. Men i dag har Flesberg kommune ingen boliger å leie ut og etter hvert selge, deltakerne leier privat. Når dette leses har mange hatt et års norskopplæring, og kan delta i mange samtaler. Mange prøver seg i arbeidslivet rundt i Flesbergs bedrifter i sommerferien utenom juli. Er vi trygge på vår identitet og røtter, kan vi trygt møte våre nye medborgere, få mange spennende samtaler, og få nye innfallsvinkler til å forstå verden bedre. Er vi riktig heldige kan vi få smake mat og kaffe tilberedt på andre måter. For mange gjør det at middagsrettene hjemme blir mer variert! Ved bosetting har deltakerne ikke noe nettverk her. De er helt avhengig av oss i flyktningtjenesten. Det gjør at vi må kjøpe mer nytt ved etablering enn andre som trenger hjelp fra NAV ved etablering. Men har vi brukte møbler og annet utstyr, bruker vi det. Flere steder har kaffeservise, glass og vaser brukt andre steder i Flesberg, hedersplassen i skapet eller hylla. Sykler, sports -og skiutstyr trengs også skal en etter hvert bli skikkelig Flesberginnbygger! Har dere noe å bidra med kan dere sende e-post til: sofiess@flesberg.kommune.no, eller ringe sentralbordet i Flesberg kommune, 31 02 20 00. For Flyktningtjenesten i Flesberg; Sofie Skjold Skrudland, flyktningkonsulent. Bilder fra eritreisk kveld 14.02.2011: Wilma og Bjarne Bergerud. SOMMER I NUMEDAL 2011 13

Hus og hytter i stavlaft 3632 UVDAL Tlf. 951 75 429 www.fjell-laft.no FENTEtrøkket www.fentun.no tlf. 908 36 665 19. 21. august 2011 Fjellmarsj for jenter i alle aldre i fantastisk terreng på Torsetlia - Dagalifjell i Nore og Uvdal. Fredag: Munter, inspirerende kveld med Finn Schjøll Lørdag: Fjellmarsj, Fentuns marked, fjellmatbuffet mm. Påmelding og mer info, tlf. 908 36 665 / www.fentun.net VEGGLI VERTSHUS www.veggli-vertshus.no Tlf. 32 74 79 00 Vi syr folkedrakter fra 1700-tallet og de tradisjonelle bunadene fra Numedal. Bunadsølv og alt tilbehør. Catering Middelaldermat God mat og godt drikke Selskaper inne på Vertshuset og i togvogn Overnatting i rom inne på Vertshuset Møtelokaler Stoffstugu Bunadsenteret i Numedal 3629 Nore Tlf.32 74 52 58. Mob. 971 29 835 www.stoffstugu.no Annerledesbutikken på Rødberg som har: - Gaver - Interiør - Smijern DELIKATESSER - LOKALMAT - også egenprodusert - Garn - Gardin og kapper - Søm utstyr Kontor -og verkstedlokaler til leie i Rollag Sentrum Passer godt for håndverks/ husflidsprodusenter. Gullsmedverksted er allerede etablert. Bli en del av et fellesskap, i et lite men levende sentrum. Vakkert kulturlandskap, midt i Middelalderdalen. Turismen er i vekst i området. Kontaktperson: Eli Bjørge, 3626 Rollag Mail: eli-bjorge@numedal.net Mob: 93 81 86 08 Stort utvalg og mye spennende - tid til overs ROLLAG HANDEL 3626 ROLLAG. Tlf. 32 74 67 36 Fax 32 74 67 02 SERVISE OG TEKSTILER Tlf. 32 74 30 17 www.kirkebygda.no BANK I BUTIKK APOTEK 14 SOMMER I NUMEDAL 2011

INFO FRA FLESBERG ELEKTRISITETSVERK 2011 Inntektsrammer, nettariffer og kileordningen Etter innføringen av energiloven med fritt kraftmarked i 1991, har inntektene til nettvirksomheten til everkene i Norge blitt fastsatt årlig av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). For 2011 fungerer det slik at 40% av FEs nettinntekter blir fastsatt ut fra FEs egne kostnader til nettdrift i 2009 og 60% av nettinntektene blir beregnet ut fra en såkalt DEA-modell. Denne beregningsmodellen tar utgangspunkt i flere andre nettselskaper i Norge som har minst like store oppgave å utføre som FE innenfor fastbestemte oppgaver. Disse ulike oppgavene kan for eksempel være antall km høyspentlinje, antall nettstasjoner, antall nettkunder osv. Og ut fra dette konstruerer modellen et beregnet referanseverk for FE, og som FEs driftskostnader blir sammenliknet med. Dersom FE har lavere kostnader enn dette konstruerte referanseverket, blir FE mer enn 100% effektiv i sin drift, og dersom FE viser seg å ha høyere kostnader, vil FE få en effektivitetsprosent som bli under 100, og som gir en reduksjon i beregningen av inntektsramme til nettvirksomheten. Som grunnlag for inntektsrammen for 2009, ble FE beregnet til å være 101,4 % effektiv, og for 2010 får FE en effektivitetsscore på 118,4 % og er med det et referanseselskap som andre nettselskaper i Norge blir sammenliknet med. Om oppgangen fra 101,4 % til 118,4 % skyldes at FE drives bedre i 2010, er vanskelig å konkludere entydig med siden det også delvis kan skyldes at de verkene som FE blir sammenlignet med, og som er forskjellige for hvert år, kan ha blitt dårligere. Til en viss grad kan det også skyldes forhold som FE selv ikke direkte kan påvirke som for eksempel at i 2009 havarerte det flere transformatorer som følge av høyere lynaktivitet, enn i 2010. Som en del av inntektsammebergningen inngår også såkalte KILE-kostnader. KILE står for: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi. Dette innebærer at ved brudd på FEs strømforsyning, så må FE beregne samfunnsmessige kostnader for den strømmen som ikke blir levert, men som skulle vært levert. NVE fastsetter avbruddssatser som benyttes i beregningene. Disse beregnede kostnadene trekkes så fra på tildelt inntektsramme fra NVE. For nettkundene innebærer dette at desto dårligere leveringspålitelighet en får fra nettet, desto lavere blir nettariffene. Registrering av avbrudd i strømforskuningen skjer gjennom såkalt FASIT-rapportering (Feil og Avbruddsstatistikk) til NVE. Inntil 2009 skulle det bare registreres avbrudd med varighet lengre enn 3 minutter, men fra og med 2009 skal også alle kortvarige avbrudd registreres. Inntekten som FE skal hente inn fra nettkundene settes så sammen av den KILE-justerte inntektsrammen tildelt fra NVE med tillegg for å dekke avgiftene som FE må betale for kundenes bruk av det norske landsomspennende sentralnettet (300 kv og 400 kv), regionalnettet i Buskerud (132 kv og 66 kv), eiendomsskatter samt statlig forbruksavgift, Enova-avgift og mva. Dette innebærer dessuten at det er først etter at 2011 er omme at hele beregningsgrunnlaget for hvor mye FE kan hente inn av inntekter fra kundene dette året, er kjent. Endelig inntektsramme for FEs nettvirksomhet i 2011 med tilhørende effektivitetsscore, blir følgelig først vedtatt i februar 2012. Nettariffene blir derimot fastsatt før året begynner, og da kjenner ikke nettselskapene hva de endelig vil få anledning til å hente inn av inntekter fra kundene. Dertil kjenner heller ikke selskapene på dette tidspunktet mengden på levert strøm gjennom nettet. Nettariffene må følgelig basere seg på budsjettall samt at i tillegg hensyntas akkumulert såkalt mer-/mindreinntekt fra tidligere år. Det siste kommer av at når året er omme og lovlige nettinntekter beregnet, finner en så ut om FE har fått for mye eller for lite i inntekter fra nettkundene. Merinntekt innebærer at kundene skal ha penger tilbake og mindreinntekt innebærer at FE har penger til gode fra kundene. Denne akkumulerte mer-/mindreinntekten vil så inngå i kostnadsgrunnlaget for beregning av påfølgende års nettariffer. Under beregning av nettariffene for 2011, ble således mer- /mindreinntekt etter 2009 hensyntatt. I tillegg er nettariffene til de enkelte kundegruppene som husholdning, hytter mv. utarbeidet slik at gruppene i prinsippet ikke skal subsidiere hverandre, men dekke hver sin respektive andel av de samlede nettkostnadene. Videre er nettariffene satt sammen av fastledd og energiledd. For både hytter og husholdning er energileddet det samme. Siden hyttene i snitt bruker mindre strøm enn husholdningene, gir energileddet mindre inntekter til nettet fra hyttene enn fra husholdning. Følgen er at for at blant annet husholdning ikke skal subsidiere hyttene, men at hyttene i snitt skal dekke sin respektive andel av nettkostnadene, må dette dekkes opp gjennom et større fastledd i tariffen til hyttene. Slik er det fordi nettet koster stort sett det samme enten en bruker det mye eller lite. I områder med spredt bebyggelse koster det mye pr. husstand/hytte å bygge og drive strømforsyning. Som en følge av dette får FE i 2011 utjevningsbidrag fra staten på kr. 1,122 mill, og som går direkte til fradrag på tariffene til alle kundegruppene. Dette tilsvarer i snitt en rabatt på 2,4 øre/kwh pluss mva. for alle kundegruppene. Det er følgelig heller ikke en direkte sammenheng mellom en effektiv drift av nettvirksomheten og lave nettariffer. I og for seg kan godt det nettselskapet som har de høyeste tariffene også være det som driver mest effektivt. Dette som en følge av at andre forhold som nettopp tett eller spredt bebyggelse i forsyningsområdet er et eksempel på, betyr mye mer for nivået på nettariffene. Vennlig hilsen Flesberg Elektrisitetsverk AS Pål Rønning Adm. dir. SOMMER I NUMEDAL 2011 15

i Numedal 24. - 31. juli 2011 Hver sommer arrangeres det middelalderuke med et mylder av natur- og kulturopplevelser langs hele dalføret. Legg turen gjennom storslått natur langs Numedalslågen fra Kongsberg til Hardangervidda gjennom det dalføret i landet med flest tømmerbygninger fra middelalderen. I noen av de nærmere 50 private bygningene og fire stavkirkene kan man oppleve flere hundre år gammel byggeskikk og unik middelalderkunst. Her kan du se og kjenne historiens sus i bygninger, vakkert kulturlandskap og uberørt natur. Besøk stavkirker, bygdetun og private middelalderbygninger Stavkirker og bygdetun er åpne for omvisning i Middelalderuka, og du kan oppleve aktiviteter, konserter og fortellerkvelder med historisk ramme og atmosfære. Vangestadloftet i Flesberg, Alfstad i Rollag og middelaldergårdene Søre Kravik og Mellom Kravik i Nore er åpne hver dag. Her kan du oppleve de karakteristiske loftene (stabburene) med dekorative utskjæringer og særegen historie. Nytt samarbeid innen middelaldermusikk Nytt av året er et samarbeid med Modus senter for middelaldermusikk i Oslo. 29.-31. juli arrangerer de Middelaldermusikkdager i Oslo på Akershus Slott og i Gamle Aker kirke. To av de internasjonale ensemblene som i den anledning kommer til Norge deler sin oppmerksomhet mellom Oslo og Numedal. Det gjelder Dialogos og Laude Novella. Les mer på: www.middelaldermusikk.no Fokus på musikk Av over 50 arrangementer er det hele ti konserter. Et av høydepunktene er en konsertforestilling med det franske ensemblet Dialogos. Det foregår olsokkvelden i Flesberg stavkirke. Ensemblet Dialogos med fire kvinnestemmer har siden 1997 vært et av de mest fremtredende vokalensembler innen tidlig musikk og har opptrådt på konsertscener verden over. Gjennom sang og teatrale elementer utforskes den eldste eksisterende polyfone (flerstemte) musikken vi kjenner i Europa, fra 900-tallets Winchester (England) og fra Fleury sur Loire (Frankrike). Ensemblet opptrer nå for første gang i Kongsbergregionen. Benytt anledningen og få en minneverdig opplevelse! Det franske ensemblet Dialogos Den svenske verdenskjente gruppa Laude Novella har både minikonsert på Dåsettunet og avslutningskonsert i Lyngdal kirke i Flesberg, der de introduserer latinske tekster og middelaldermusikk som siden er brukt som svenske skolesanger. Olsokfeiring Det vil bli olsokarrangementer i alle fire kommuner. I Nore stavkirke byr Fortidsminneforeningen i Buskerud påkonserten Salme, segn & solbøn med de kjente nasjonale utøverne Per Anders Buen Garnås, fele og Ingvill Buen Garnås, kveding. De gir et glimt inn i en spennende tradisjonshistorie når musikken fremføres og de gjør inntrykk med sin enkle og dype formidling. 16 SOMMER I NUMEDAL 2011

TENDENSER. Et av festivalkunstner Gunvor Nervold Antonsens arbeider. Portal på Mellom-Kravik Den norske gruppa Bergtatt holder stor utekonsert i flotte omgivelser på gården Kjemhus i Rollag, lørdag kveld. Musikken blander middelalderballader med hardrock. Gruppa debuterte med albumet Røtter i 2009. Dette er et sprudlende liveband som favner et bredt publikum i alle aldre! Kulturkortet for ungdom kan benyttes. Lokale grupper Fra Kongsbergregionen kan vi blant annet by på Er der runir ved tre av dem, folkemusikkonsert på Søre Kravik i Nore, tirsdag kveld med Svein Westad, Anne S. Haugan og Svein Stensaker. Det blir ballader, religiøse folketoner og tradisjonell folkemusikk arrangert for flere instrumenter. Sentralt i produksjonen står Kraviklyra, som brukes både som soloinstrument og til akkompagnementer. Årets festivalkunstner Billedkunstneren Gunvor Nervold Antonsen har utstilling tre steder: På Dåsettunet - Flesberg bygdetun, hos Stasjonsfruene i Rollag og i Oddmundhuset i Nore. Hun fikk Norske Kunstforeningers Pris/Debutantprisen på Høstutstillingen, i 2010. Hun jobber hovedsaklig med tekstile materialer og maleriske teknikker, gjerne i store formater. Vi gleder oss til å presentere hennes verk i Numedal! Middelaldertur til utvalgte middelaldergårder og stavkirker i Numedal, ispedd lokale historier og sagn, inkl servering på Sevletunet. En populær dagstur som kjøres årlig av Lågdalsmuseet på Kongsberg. Foredrag og fortellerkvelder Som vanlig vil det også i år bli rom for flere faglige foredag og fortellerkvelder der den unike bygningsarven brukes som ramme. På Flesberg bygdetun, Dåsettunet vil middelalderhistoriker Hedvig Magnhild Vollsnes, fra Middelalderbyen Oslo Ladegården, fortelle om Dagligliv i middelalderen, i byen og på bygdene. mandag kveld. Tirsdag blir det kulturkveld på Kravikgårdene i Nore, der arkitekt Nils Friis forteller om middeladerbygningene med vekt på den unike portalen på Mellom-Kravik fra høymiddelalden. På Vangestadloftet i Flesberg torsdag vil Jan H. Lislien fortelle om spelemenn i Flesberg og Numedal fra 1720-tallet og fram til i dag, med utgangspunkt i boka Takt og Tonar: Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal, som utgis sommeren 2011. Her kan publikum både lytte og benytte anledningen til å kjøpe boka samme kveld! Knut Myrann På avslutningssøndagen vil Knut Myrann fortelle i ord og toner om de evnerike spelemenn som går under navnet Løytnantsdrengene fra Nore. Konserten kan du oppleve i storslått kulturlandskap i Åsbøgrend i Nore. Friluftsspel Det populære spelet Veven Spelet om Nume Vardebygger fra 2010 spilles på nytt i Kongsberg og i de 3 Numedalskommune. Et gammelt sagn fra Numedal er skapt om til et gripende og spenningsfylt drama med lokale utøvere fra Kongsberg teaterlag i samarbeid med Lågen teaterverksted. også prøve deg på bueskyting, skigardsbygging og lafteteknikk. Brenning av tjære og bek. Kurs over tre dager der publikum får innsikt i noen av middelalderens håndverksmetoder. Mulighet for å kun delta på dagskurs, eller tre dager fra torsdag - lørdag. Et annet tilbud for voksne på mandag, er plantefarging; demonstrasjon og workshop på Kollandsrud i Nore. Naturopplevelser Turer med egen guide: Rundtur i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, tirsdag. Gårdshagevandring, samt fisketur som passer for barnefamilier på onsdag. Nansenåret markeres ved at Vi går i Nansens fotspor, publikum kan bli med å gå den gamle stien til Sørkje, Nansens feriested på mandag. Alle turene foregår i Rollag. Middelalderdag på Langedrag, Tunhovd i Nore og Uvdal, den første søndagen, med ulike aktiviteter spesielt beregnet på barnefamilier. Et årlig og svært populært tilbud. Det vil i tillegg foregå en rekke arrangementer på alle bygdetunene i Numedal denne uka. Foredrag om jernmalmutvinning ved Jens Rytter, arkeolog hos Riksantikvaren. Christian Øygarden forteller om Vikingenes langbue tilvirkning og tradisjon. Begge foredragene foregår i Rollag hhv. torsdag og fredag. Kulturkortet for ungdom (16-19 år) kan benyttes på alle offentlige arrangementer som koster over kr 50,-. Kulturkortet bestilles på: www.kulturkortet.no/buskerud. Knut Myrann Religionshistoriker og folklorist Torill Solli Haugen forteller om pilegrimstradisjoner i norsk middelalder i Uvdal stavkirke på torsdag, samt om overgangen fra norrøn tro til kristendommen i Rollag stavkirke på olsok. Middelalderverksted er et nytt aktivitetstilbud for voksne/ større barn. Det vil bli brenning av myrmalm og smiing av bl.a. pilespisser av eget produsert jern. Du kan Fullstendig program for Middelalderuka i Numedal finner du på nettsiden: www.visitmiddelalderdalen.no SOMMER I NUMEDAL 2011 17

ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl. 09.00-20.00 Fredag kl. 09.00-22.00 Lørdag kl. 09.00-18.00 LOTTO OG TIPPING FjellSmak, Lunda gård 3632 Uvdal www.fjellsmak.no post@fjellsmak.no Mob. Gunhild: 91 32 80 30 Mob. Brita: 48 18 19 72 Uvdalsleiven Tradisjonsbakst 3632 Uvdal www.uvdalsleiven.no post@uvdalsleiven.no Tlf. 90 57 87 45 Kirkebygda Produkter Sentrum 38, 3630 Rødberg post@uvdalsrosa.no www.kirkebygda.no Tlf. 32 74 30 17 Mob. 91 19 93 22 18 SOMMER I NUMEDAL 2011

TEKST OG FOTO: Even Tråen Folkemusikksoga for Numedal mellom to permar Numedal si kulturhistorie er ikkje mykje kjent. Me har hatt for få til å skrive om det. Etter mange års innsamling, planlegging og hardt arbeid har Numedal fått si folkemusikksoge mellom to permar. Anne Svånaug Haugan har skrivi boka. Anne er fyrstelektor i musikkformidling ved Høgskulen i Telemark, studiestad Bø. Ho er opphaveleg frå Rjukan, men bur på Kongsberg. Framfor alt er ho spelemann, med inngåande kjennskap til Tinnspelet, som ho fekk gjennom læremeisteren Gunnar Dahle. Ho har gjeve ut ein solo CD, og er med på fleire andre plateutgjevingar. Ho er også plateaktuell no i år saman med Svein Westad, Halvor Haakanes og Svein Stensaker. Statsmusikantordninga og forpaktarordninga har lengje vore kjent, men Anne har funne mange fleire forpaktarspelemenn gjennom nitidige studiar. Ho har gjennom nitidige studiar har ha makta gje ny kunnskap til ordninga. Vidare har ho funne rom til ei notesamling frå 1721 av Peter Flor, prestesonen frå Rollag som spela altblokkfløyte. Norsk musikkhistorie har brydd seg lite om slike norske notesamlingar til no. Men Anne har funne både denne og ei til, nemleg Calmarsamlinga frå Kongsberg. Anne si tilnerming til stoffet er spesiell. Det at ho har sett musikkutvikling saman med generell samfunnsutvikling er ei ny kontekstuell tilnerming. Framstillinga er soleis bygd opp periodisk og med blikk til samtida. Anne fortel at ho har fått kjennskap til ei folkemusikkhistorie som er mykje større enn det ho hadde trudd. Anne har hatt ein bokkomite med seg i arbeidet. Bjarne Bratås, Jan Lislien, Nils Øyvind Bergset, Åsne Bergset og Even Tråen. Bjarne Bratås har drivi innsamlingsarbeid i heile sitt liv, og mykje av soga er bygd på hans arbeid. Anne Svånaug er da også klar over dette og seier at utan bokkomiteen hadde ho sliti med å få til det som no ligg føre. Det er grunn til å gratulere både Anne og bokkomiteen med arbeidet. Det er også grunn til å gratulere Numedal med ein sårt tiltrengt dokumentasjon på ei rik kulturhistorie. Folkemusikksoga for Numedal starta ho med i 1997 etter avtale med Numedal spel og dansarlag. Ho har hatt studiepermisjon i to periodar frå Høgskulen for å skrive, men ulike samanhengar har gjort at det har gått mange år. Anne har mellom anna vore instituttleier i Bø, så tida har vore bruka til mykje anna enn å skrive. Men no er oppdraget utført, boka ligg føre og er eit storverk. Dette er ikkje berre ei historie om spelemenn og dansarar. Mykje av det Anne har funne fram til gjennom studier er nytt for musikkvitskapen. Anne Svånaug Haugan i arbeid, fela er aldri langt unna. SOMMER I NUMEDAL 2011 19

Numedalstunet, Veggli Tlf.: 32 74 65 50 Mob.: 91 36 36 21 e-mail: oddeldar@online.no PROSJEKTERING PROSJEKT- OG BYGGELEDELSE UTSLIPPSSØKNADER FOR HUS OG HYTTER Ronny Andersen GRAVING OG TRANSPORT AS 3630 Rødberg Tlf. 924 52 004 Veibygging Hus og hyttetomter Muring Vi har også mobilkran Salg av grus, singel og pukk (Tlf. 930 88 233) www.ronnyandersen.no Statens Naturoppsyns (SNO) rovviltkontakter i Numedal ROLLAG Sigurd Storemoen tlf 32 74 66 32 / 99 25 28 93 Blefjell Blefjell er et fjell med attraktive opplevelser gjennom hele året, og beviset er at hyttene brukes mye uansett sesong. Hovedløypenettet går fra 650 meter til Bletoppen hele 1342 meter over havet. I tillegg er det mange fine nærløypenett i hytteområdene. Tilsammen er det nå 150-160 km sammenhengende løypenett å boltre seg i. I tillegg er det to alpinanlegg som tilfredsstiller de fleste, og de mer avanserte har Kongsbergs anlegg en kort kjøretur unna. Sommerstiene er mange, og fiskemulighetene er også mye brukt. Det er kort gange fra det ene ørretvannet Strutåsen fjellstue og Storeble i høstdrakt. Fotograf: JGRossvoll for Strutåsen AS Blefjell er det nærmeste høyfjellet for de fleste som bor på Østlandet, bare halvannen times kjøring fra Oslo og Tønsberg. Etter at Oslofjordtunnelen kom, har også Østfoldbefolkningen fått sitt nærmeste høyfjell her. til det andre. Valgmulighetene er store og gode fiskekortordninger er på plass. Gjennom utviklingsplanen for Blefjell, er målet å bli det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet. Det skal være enkelt å komme, kort reisetid på gode veier. Gjennom aktiv tilrettelegging vil nær alle de nye og eksisterende hytter kunne få vei helt fram. Infrastruktur som vann- og avløp er utviklet for store deler av fjellet, og arbeidet fortsetter. Selv om sti- og løypenettet allerede i dag er velutviklet, fortsetter videreutviklingen gjennom samarbeid mellom hytteeiere, grunneiere og næringslivet i kommunen. Det oppleves effekt av dette, ved blant annet økt bruk, da servicetilbudene er i positiv utvikling, så vel på Blefjells spisesteder, som i handelen i Flesberg og Lampeland sentrum nede i dalen. En positiv spiral for alle brukere av fjellet, og som nok også gjør investeringen i fritidseiendom på Blefjell i Flesberg kommune til en trygg og god investering for generasjoner. Blefjell Utvikling BA NORE OG UVDAL Dag Utkleiv tlf 32 74 53 56 / 90 86 87 90 FLESBERG Tom Ivar Stepien tlf 95 24 44 89 Vi ønsker melding om observasjoner av alle spor og sportegn etter rovdyr. Ikke bare hytte, men også camping er attraktivt på Blefjell. Fotograf: JGRossvoll for Borge Fjellhandel og Solobua Gode muligheter for å plukke bær og sopp på Blefjell. Foto: BO Holmberg for Blefjell Utvikling BA 20 SOMMER I NUMEDAL 2011