Leseforståelse START Lærerens bok. Leseforståelse START er en bok i serien Leseforståelse som dekker 1. 7.trinn.

Leseforståelse START Lærerens bok Leseforståelse START er en bok i serien Leseforståelse som dekker 1. 7.trinn. Leseforståelse START er en bok med korte tekster og tilhørende arbeidsoppgaver av ulik vanskegrad for elever som er på ulike nivåer i den helt begynnende leseopplæringen. Tekstene er hentet fra barnas egen hverdag og er skrevet i et enkelt språk. Illustrasjonene utfyller teksten og hjelper barna med å utnytte sin førforståelse. Nivådelingene på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert. Leseforståelse START inneholder 22 oppslag som hver består av en tekst med tilhørende oppgaver. Hvert oppslag innledes med spørsmål som er knyttet til teksten og illustrasjonen. Disse spørsmålene, i tillegg til tipsene som står i lærerveiledningen, egner seg godt som et utgangspunkt for felles samtale og refleksjon før elevene arbeider med oppslaget. Oppgavene som hører til teksten tar utgangspunkt i ulike aspekter ved leseforståelse. Elevene finner svarene direkte i teksten, ved å trekke enkle slutninger ut fra det de har lest og ved å lete i illustrasjonene. Leseforståelse START gir også elevene inspirasjon til tekstskaping. Hvert oppslag har enkle skrive- og tegneoppgaver knyttet til det aktuelle temaet og teksten. Disse oppgavene gjør elevene i en egen skrivebok. Denne veiledningen gir forslag til arbeidsmåter. I tillegg inneholder den en enkel fasit til - oppgavene. Noen av spørsmålene kan oppfattes ulikt og derfor få ulike svar. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte, for jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, der det kan finne de vakreste av alle gleder. Astrid Lindgren Ideer til arbeidsmåter Hvert oppslag innledes med at dere har en felles samtale og refleksjon rundt temaet for oppslaget, de innledende spørsmålene og illustrasjonene. Illustrasjonene er en viktig del av hvert oppslag og både utfyller og understreker det som står i teksten. Når elevene aktiviserer førforståelsen, vil de også ha et bedre utgangspunkt for å forstå teksten. I veiledningen til hvert oppslag er det foreslått flere innledende spørsmål og dessuten utvalgte ord og begreper knyttet til tekst og illustrasjon, som det kan være en fordel å ha snakket om før elevene leser teksten. Elevene kan lese teksten alene eller i gruppe som medlesing eller veiledet lesing, alt ut i fra elevenes stadier i leseutviklingen og formålet med lesingen. Teksten bør leses flere ganger, fra den første avkoding til forståelse for innhold. 1

Når barna skal begynne med de skriftlige oppgavene, er det naturlig å begynne med A- oppgavene som har minst tekst. arna setter strek til riktig tegning. For noen vil det være nok å gjøre A-oppgavene i første omgang og ta -oppgavene etter en ny gjennomlesing av teksten. På -oppgavene settes det strek fra setningene til JA eller NEI. Her vil elevene i noen tilfeller svare ulikt, ut fra tolkning av illustrasjoner og begreper mm. C-oppgavene gjøres i egen bok. C-oppgavene har direkte tilknytning til teksten og fra temaet for teksten. I mange tilfeller kan deler av teksten i oppslaget fungere som eksempeltekst for barnas egen skriving. Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de har gjort, og en felles gjennomgang etter avsluttet arbeid vil være nyttig. Dette kan gjøres både i små grupper og i hele elevgruppa. 1 Is (s. 4 5) stor, liten, smak. Hva mener vi med stor? Hva mener vi med liten? Vil en stor is virke stor for alle? Hva tror du vil skje med isen med alle kulene? eskriv hver is du ser på oppslaget. Hvilken har du mest lyst på? (-oppgavene vil nok vise ulike svar, ettersom det vil være ulik oppfatning av stor og liten mm.) 2

2 Lese (s. 6 7) lese, Tass, leke, under, oppi, bok, tegneserie, avis, blad. Hvem ser du på tegningen? Hva betyr det å kunne lese? Hvem av de du ser på tegningen, tror du kan lese? Hva leser de? Hvem kan lære å lese? Hvorfor trenger vi å kunne lese? Hva er fint med å kunne lese? 6 NEI 3 Mål? (s. 8 9) mål, skåre, sparke, ball Hvem får mål, tror du? Hva gjør Pus? Hvorfor har Mus eget mål? Hvem tror du får flest mål? Hvordan kan man spille fotball når man er så få? Hva liker du å gjøre med ball? 3

4 Lete (s. 10 11) lete, gjemsel, rope, middag, under, over, inni, hundehus, epletre Hvorfor sitter jenta i treet, tror du? Hva tror du hun tenker? Hvorfor leter de voksne etter henne? Leker de gjemsel, eller kan det være noe annet? Synes du de er gode til å lete? Hvilke gjemmesteder liker du best? Hvilken årstid er dette? Hvordan kan vi vite det? 5 Karneval (s. 12 13) karneval, tiger, kriger, kake, tyv, utkledning, kostyme, liste seg Hvilke ulike kostymer ser du? Hva skjer med kaken? Hvem av barna på bildet tror du kan hjelpe til med å få tilbake kaken? Er det en ordentlig tyv, tror du? Se på neste side. Hva ser ut til å se med kaken? Hva tror du skjer videre? /NEI (-oppgavene vil nok vise ulike svar, ettersom det vil være ulik tolkning.) 4

6 Er det sant? (s. 14 15) måne, heks, kost, ost, tall, ball, sko, åtte, sol, løve, strand, båt. Hva ser du på tegningen, som ikke er vanlig i virkeligheten? Hvorfor har ikke Ola på seg redningsvest? Hva har Ola tegnet i sanden? Hvor skal heksa, tror du? Kan vi se både sola og månen på himmelen på likt? Er de alltid samme sted? Hvorfor ikke? Hva er månen laget av? Hva får månen til å lyse? Hva liker du å gjøre på stranda? / NEI 6 NEI (dvs. i virkeligheten) 7 Skatten (s. 16 17) skatt, kart, lykt, spade, grave, skrin, hull, gull, sjørøver. Hvordan vet vi at gutten heter en? Hva gjør en før han går ut? Hva tar han med seg ut? Når på døgnet er det? Hva tror du han finner? Er dette fantasi eller virkelighet, tror du? Kanskje en har bursdag, og de voksne overrasker ham? Eller er det en lek? Eller kanskje en drømmer? Hva ville du gjort hvis du fant et skattekart? 6 NEI 5

8 Elle Melle (s. 18 19) telle, spille, ring, ingenting, kuleramme, kort, tenke, rime, elle. Hva gjør de fire barna? Hva tror du jenta med den røde buksa tenker på? Hva liker du å holde på med når du er inne? Hva betyr det at ord rimer? Kan du ord som rimer på f.eks. lese? Telle? Spille? 9 Vann blir til is (s. 20 21) vann, is, fryse, smelte, sommer, vinter, skøyter, bade. Ordet is kan bety forskjellig hva kan det bety? Hvordan kan vann bli til is? lir alt vannet som er ute til is om vinteren? Hvordan kan vi få vann til å bli til is inne? Hva kan vi gjøre ute på isen? Hva er under isen? Hva skjer om isen om våren? Finnes det is ute i naturen som aldri smelter? 6

10 Jeg kan (s. 22 23) bære, kose, vente på tur, mur, ri, ku, snegle, sneglehus, balansere, lasso, cowboy, øve. Hvilke dyr kan du se på tegningen? Hva gjør de ulike barna? Når er det nødvendig å vente på tur? Hva må man gjøre for å for eksempel lære seg å balansere eller kaste med lasso? Hva pleier du å øve deg på? Hva har du lyst til å lære deg? /NEI /NEI 11 Verdensrom (s. 24 25) verdensrom, planet, komet, Mars, Merkur, Jupiter, Mars, Saturn, Uranus, Neptun, Jorda (Tellus) Hvor stort er verdensrommet? Hvilke planeter har du hørt om? Kan vi se planetene? Hvordan beveger de seg? Tror du det bor noen på andre planeter? Hvorfor drar vi ikke på ferie til andre planeter? Hva er en komet? Hva er en stjerne? Finnes det flere soler og måner? 7

12 Uvær (s. 26 27) uvær, regn, torden, lyn, lynnedslag, skummelt, spennende. Hva tror du barna i senga tenker? Hva tror du mamma tenker? Når på døgnet er det? Hvilke lyder hører de? Hva kan mamma gjøre hvis barna er redde for tordenvær? Synes du tordenvær er skummelt? Hva er lurt å gjøre når det tordner? Når på året er det mest torden? Hvilke andre typer uvær kan vi ha? 13 Tante (s. 28 29) tante, danse, sy, løpe, miste tenner, symaskin, nål, tråd, veske, musikk. Hvem ser ut til å ha på musikk? Hvem har det travelt? Hvor skal hun, tror du? Hvem er glad? Pleier voksne å bli glade når de mister en tann? Kommer tannfeen til de voksne? Hvem bruker nål og tråd? Hva skal hun sy, tror du? Hva betyr det å rime? Kan du ord som rimer på sy? Tanna? Frans? 14 Fisketur (s. 30 31) 8

fiske, fisketur, krok, fiskestang, trompet, alfabet, lesebok, manet, brygge. o fisker, hva er uvanlig med fisketuren hans? Hva pleier man å fiske? Hva trenger man for å fiske? Hvorfor kan det være ting i vannet som egentlig ikke skal være der? Hva tror du o synes om alt han får på kroken? /NEI /NEI /NEI 15 Flaskepost (s.32 33) flaske, post, flaskepost, brev, skrive, sende, blyant, papir, fiske, leke, fotball. Har du fått brev noen gang eller skrevet et brev? Hvorfor skriver man brev? Hva trenger du for å skrive et brev? Hvordan pleier man å sende et brev? Hva må man skrive utenpå konvolutten? Hvorfor skriver man ingen adresse på en flaskepost? Hvorfor trenger men ikke postbud for å sende flaskepost? Hvorfor skriver o flaskepost, tror du? Hva håper han på? Hva ville du gjort, hvis du fant flaskepost? 6 NEI 9

16 Et grantre (s. 34 35) grantre, juletre, skog, ekorn, øks, ski. Hvorfor har Johan en øks i sekken? Hva tenker Johan, tror du? Hvor stort må et tre være for å bli juletre? Kan alle tresorter bli juletre? Har alle juletre i julen? Hvorfor har noen juletre? Hva gjør man med et juletre? Hva skjer med juletreet når jula er over? Hva annet kan vi bruke trær til, enn å ha dem som juletrær? 17 ursdag (s. 36 37) ursdag, kake, lys, tiger, katt, feire, ballonger, fest, bur, krone, gave, papir. Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hvem er Lena og hvem er este, tror du? Hvorfor har este fått flest lys på kaken? Hva er ellers forskjell på kakene? Hvorfor ligger det en sløyfe på gulvet? Hva har de fått i gave? Hva ser leketigeren ut som den tenker? Hvorfor er det et bur på gulvet? 10

18 Vulkan (s. 38 39) vulkan, Vesuv, lava, ild, varme, utbrudd, naturkrefter. Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hva betyr det at en vulkan sover? Hva tror du er inne i en vulkan? Hva skjer når en vulkan våkner og det blir vulkanutbrudd? Hva tror du menneskene som bor i nærheten av en vulkan, gjør hvis en vulkan våkner? Hvilket land ligger Vesuv i, tror du? Er det vulkaner i Norge? 6 NEI 19 Kanter (s. 40 41) kant, mangekant, trekant, firkant, femkant, side, hjørne, flate, figur. Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hva er en kant? Ser du noe rundt deg inne som er mangekanter? Hva er det vi pleier å se ute, som er mangekantet? En mangekanter har rette sider, hva betyr det? Fins en enkant? Hvorfor finnes ikke det? 6 NEI 20 Haren (s. 42 43) natur, pels, sommerpels, vinterpels, ører, løpe, hoppe. 11

Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hvorfor ser haren ulik ut på de to tegningene? Hvorfor skifter haren fargen på pelsen? Hvem er harens fiender? Hvorfor sitter haren stille med ørene rett opp, tror du? Hvordan beveger haren seg? Hvordan ser harespor ut? En hare er en gnager, hva betyr det? Hva er forskjell på hare og kanin? Har du sett en hare noen gang? Er det sant at det finnes påskeharer som legger egg? 21 Ønske (s. 44 45) ønske, ønskeliste, hest, hund, gullfisk, gullfiskbolle, kjæredyr. Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hva tenker mamma på? Hva tenker pappa på? Hvilket dyr ser det ut til at Kim får? Hvorfor får han ikke hest eller hund, tror du? Hvilket av dyrene du ser er det ikke så vanlig å ha inne i huset? (Hvorfor kunne Pippi ha hest inne, tror du?) Hva kan være grunnen til at ikke alle kan ha hund? Hvilket dyr kunne du tenkt deg å ha? 6 NEI 22 jørn (s. 46 47) kosedyr, lege, blåbær, hi, seng, syk, mage, mageknip, stetoskop. Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også være Hvor er dette? Hvorfor står det blåbær på gulvet? Hva tror du feiler bjørnen? Hvordan blir den undersøkt? Hva har gutten rundt halsen? Er han en lege på ordentlig? Hvilke andre kosedyr har 12

han? Hva ser det ut som han ellers liker å leke? Hvem tror du spiser opp blåbærene? /NEI 13