SINTEF Oppdragsgiver Husbanken Oslo Trondheim Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Høgskoleringen 7b Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo 7465 Trondheim Telefon: 22 96 55 55 Telefon: 73 59 33 90 Telefaks: 22 69 94 38 Telefaks: 73 59 33 80 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse : www.sintef.no/byggtorsk Foretaksregisteret : NO 948 007 029 MVA Oppdragsgivers adresse 7005 TRONDHEIM Oppdragsgivers referanse Gry Kong-,li Prosjektnr arkivnr./ Dato ' Rev dato ; Antall sider Antall vedlegg Gradering! Forfatter(e) B22306! 31.10.2008 ^ 117 + 3 Apen I Sverre Holøs Prosjektleder Sign. I Ansvarlig linjeleder Sign. Kvalitetssikrer n. Sverre Holøs Mads Mysen Håkon l iii,tabland Oppdragsrapport Analyse og dokumentasjon av erfaringer med tetthetslosninger i Jåtten Øst Kort sammendrag har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst I utbyggingen. Undersøkelsen bygger på intervjuer og gjennomgang av dokumenter, fotografier og måleresultater, i tillegg til at det ble foretatt to befaringer på stedet. Dette dokumentet utgjør rapporten for dette oppdraget. Byggverkets adresse Byggeår Austtunsletta, Stavanger 2007-2008 Metode Emneord Filnavn Casestudie Luftlekkasje, Småhusbolig, Luftgjennomgang RapportJåtten20081031 Utdragsvis eller forkortet gjengivelse av rapporten er ikke tillatt uten s spesielle godkjennelse. Hvis rapporten skal oversettes, forbeholder seg retten til å godkjenne oversettelsen. Kostnader belastes oppdragsgiver.
O S INTE F 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Sammendrag... 3 3 Innledning... 4 3.1 Om prosjektet... 4 3.2 Energikrav og må linger...4 4 Metoder... 4 4.1 Dokument / tegningsgjennomgang...4 4.2 Lekkasj emålinger... 4 4.3 Intervju.............. 5 4.4 Befaringer...:...5 5 Resultater... 5 5.1 Kravstilling og prosjektering...5 5.2 Anbudsmateriale... 6 5.3 Organisering og bemanning... 8 5.4 Opplæring... 8 5.5 Tekniske løsninger med påvirkning på tetthet... 8 5.5.1 Gulv på gru.nn... 8 5.5.2 Gulv mot det fri... 8 5.5.3 Grunnmur...9 5.5.4 Yttervegg... 9 5.5.5 Tak... 9 5.5.6 Skillevegger mot nabolelighet...9 5.5.7 Overgang grunnmur / vegg...... 9 5.6 Forsøk på beregning av lekkasjetall...9 5.7 Tetthetsmålinger...11 5.8 Oppnådde lekkasjetall...11 5.9 Kostnader knyttet til lufttetthet--...13 6 Diskusjon...13 6.1 Interne luftlekkasjer...13 6.2 Tettemetoder...14 6.3 Beregnede og målte luftlekkasjer...14 6.4 Kostnader...15 7 Konklusjoner...15 8 Anbefalinger...16 9 Referanser...17 10 Vedleggsliste...17 B22306 2:17 Oslo, 31.10.2008
(N SINTEF 2 Sammendrag har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst 1 utbyggingen i Stavanger. Undersøkelsen bygger på intervjuer og gjennomgang av dokumenter, fotografier og måleresultater, i tillegg til at det ble foretatt to befaringer på stedet. Byggeprosjektet er en omarbeiding av prosjektet "Hothouse" fra April Arkitekter som vant en europeisk arkitektkonkurranse. Relativt sent i prosjekteringen ble det bestemt at prosjektet skulle gjennomføres som lavenergibygg, med et krav til maksimalt 1,0 luftomsetninger pr time ved 50 Pa trykkforskjell. Dette er betydelig strengere krav enn det som fremgikk av Teknisk Byggeforskrift (TEK 97) da Jåtten ble byggemeldt (4,0 var gjeldende krav), og også strengere enn kravet på 2,5 som ble vedtatt i revisjonen av TEK i 2007. Det ble stilt krav om målinger av lufttetthet i vindtettfasen, etter hvert ble kravet utvidet til måling i vindtettfase og ferdigfase for samtlige 73 leiligheter. Ingen av de involverte i prosjektet hadde tidligere erfaringer med et så strengt tett lufttetthetskrav, og er heller ikke kjent med andre norske prosjekter med så stort omfang av målinger. Det var derfor stor spenning knyttet til hvilke resultater som ville oppnås, og hvor omfattende tiltak som var nødvendige. Analyse av tetthetsmålingene viste at prosjektet som helhet oppnådde tetthetskravet med god margin, og med unntak av en leilighet, ble kravet oppnådd også for leilighetene enkeltvis. Generelt ble det oppnådd meget god lufttetthet allerede i vindtettfasen. Intervjuene viste at det finnes gode produkter og løsninger for god vindtetting av trehus, også hus med ganske komplisert form. En del detaljer var tids- og kostnadskrevende å få utført vindtett, og det ble brukt fugeskum og fugemasse i relativt stort omfang. Spesielt overganger mellom grunnmur og bunnsvill / trevegg og gjennomføringer i gulv og yttervegg var utfordrende. Disse detaljene utgjør også grenseflater mellom ulike aktører, noe som innebærer en ekstra utfordring for samarbeidet når detaljene er mangelfullt beskrevet. Med et større fokus på lufttetthet i prosjekterings- og anbudsfase vil det trolig være mulig å oppnå like gode resultater med lavere kostnader og mindre bruk av kjemiske byggprodukter. Tydeligere beskrivelse av detaljer og ansvar vil virke konfliktforebyggende. Under disse forutsetninger er lufttetthet på nivå med kravene på Jåtten Øst eller bedre trolig svært kostnadseffektive tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet i småhus av tre. Vi anbefaler at det arbeides videre for å utvikle dokumenterte løsninger for gjennomføringer og overganger mellom bygningsdeler, spesielt der hvor flere faggrupper er involvert. Videre anbefaler vi å utvikle prosjekteringshjelpemidler for lufttetthet. Dette vil øke kostnadseffektiviteten ytterligere, fordi innsatsen kan konsentreres om de viktigste lekkasjeområdene, og stimulere til utvikling av produkter og løsninger. Hva som er optimalt nivå for lufttetthet i småhus i tre vil avhenge av forhold knyttet til det enkelte prosjekt, men lufttetthet betydelig bedre enn forskriftskravet vil trolig være kostnadseffektivt under de aller fleste forutsetninger. B22306 3,17 Oslo, 31.10.2008
OO SINTEF 3 Innledning har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst 1 utbyggingen, der det har blitt oppført 73 boliger med lavenergistandard. Prosjektet er gjennomført som et selvbyggerprosjekt, der kjøperne har oppført grunnmurer under ledelse av Stavanger Kommune. Formålet med prosjektet har vært å samle erfaringer slik at disse kan brukes i fremtidige lavenergi- og passivhusprosjekter. 3.1 Om prosjektet Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om bebyggelse av område som en del av den felleseuropeiske arkitektkonkurransen "Europan" i 2003. Denne ble vunnet av April Arkitekter med prosjektet "Hothouse". Vinnerutkastet ble senere omarbeidet for å passe inn i Stavanger kommunes planer for utbygging. Det ble blant annet bestemt at boligene skulle oppføres som et selvbyggerprosjekt, med særskilte krav til universell utforming og lavt energibehov. 3.2 Energikrav og målinger For å oppnå lavenergi-standard har det blitt satt høye krav til lufttetthet for boligene, og det er gjennomført målinger av luftlekkasje både etter at vindsperresjiktet ble etablert og etter ferdigstillelse. I arbeidet med lufttetting og lufttetthetsmålinger er det høstet mange erfaringer med hvordan rekkehusleiligheter kan oppføres for å nå et mål om et lekkasjetall på 1,0 eller bedre. Disse erfaringene er innsamlet og systematisert, hovedsakelig ved gjennomgang av tegninger, anbudsmateriale og måleprotokoller, intervju med sentrale aktører i prosessen, og befaringer på stedet. En rekke bilder som er tatt av Stavanger kommune er også gjennomgått. 4 Metoder 4.1 Dokument I tegningsgjennomgang Dokumenter fra prosjekterings-, anbuds- og oppstartfasen ble samlet inn og gjennomgått, se oversikt i tabell 1. 4.2 Lekkasjemålinger Målinger av luftlekkasjer er utført av Trykktesteren v/ Hans Ananiassen og Cornelius IR v/ Steffen C. Nordgård. Målingene er utført etter NS-EN 13829, metode B ved hjelp av Minneapolis Blowerdoor, og beregninger utført med TECTITE Express fra the Energy Conservatory. Målingene er dels gjort etter etablering av vindsperre og innvendige skillevegger, dels etter ferdigstillelse. For de fleste målinger er måleprotokoller stilt til rådighet, slik at det har vært mulig å analysere både undertrykksog overtrykksmålingene, samt variasjon i lekkasjekurvenes form. Dette kan gi antydninger om hva slags typer utetthet som dominerer (sprekker og hull eller transport gjennom porøse materialer.) Det har også gitt muligheter for å kvalitetssikre inndata (volum) for leilighetene mot beregnede volumer. I en del tilfeller inneholdt testfilene også tilleggsinformasjon om de enkelte leilighetene. B22306 4:17 Oslo, 31.10.2008
O SINTEF Tabell 1. De vikte ste OOKUmernene sum ute t; au Dato Utsteder Viktig innhold Dokument Møtereferat: Lavenergiboliger på Jåtten 22.11.2004 April Arkitekter Ambisjonsnivå, energitiltak. bl. a. øst kontinuerlig vindsperre. Notat om prosjektskisse 02.12.2004 Byggforsk Forslag til oppfølging Notat og epost om lavenergiprosjekter 09.03.2005 April Ariktekter, K jersti Hembre Notat om energibehov 14.04.2005 Byggforsk Beregnet energibehov ved ulik tetthet. Møtereferat Lavenergiløsninger og 20.04.2005 April Arkitekter Avklaring ventilasjonsløsning, ventilasjon gjennomgang Møtereferat Bærekonstruksjon 27.04.2005 April Arkitekter Anbudstegninger Tømrer/ snekkerarbeider 06.07.2005 April Arkitekter Snitt-, plan- og Betal "tegninger. Anbud Tømrer 11.07.2005 Stavanger Beskrivelse av løsninger kommune Dokumentasjon, lavenergiseminar for 23.08.2006 Stavanger Foredrag fra Trykktesteren / Cornelius IR Mesterhus utførende kommune,, Lavenergiboliger for fremtiden 4.3 Intervju Det er gjennomført intervjuer med informanter, ved hjelp av intervjuguide, se tabell 2. Intervjuobjektene har vært involvert på ulik måte i prosessen, og det er derfor brukt litt ulike spørsmålsstillinger overfor forskjellige informanter, og ikke alle spørsmålene er relevante overfor alle informanter. i adell L. uvsersrkl ov l trnct v ucuc ci av, lcl. Navn Rolle Firma Hans Ananiassen Lufttetthetsmåler Trykktesteren Jon Erik Johnsen Anle sleder, tømrer Tunge AS Jan Henrik Kauf Byggeleder Stavanger Kommune Arna Mathiesen Arkitekt April Arkitekter Bjørn Mikalsen Prosjektleder Stavanger Kommune Lars Myhre Råd iver energikonsept 8 forsk Klaus Tjessheim Elektriker Unison Elektro Ben Tore Tunge Daglig leder, tømrer Tun e AS Peder Voll Bas, tømrer Tunge AS 4.4 Befaringer Befaringer på stedet ble gjennomført av Sverre Holøs fra 01.02.2008, sammen med Bjørn Mikalsen og Jan Henrik Kauf fra Stavanger kommune, og 03.03.2008 sammen med John Ivar Johnsen og Peder Vold fra Byggefirma Tunge. 5 Resultater 5.1 Kravstilling og prosjektering I prosjekteringsfasen ble det fastsatt et økt ambisjonsnivå for energibruk. Byggforsk ved Lars Myhre foreslo hvordan ytterkonstruksjoner, ventilasjon og oppvarming kunne løses for å oppfylle disse ambisjonene. Oppvarmingsbehovet ble kraftig redusert i forhold til minstekravene i TEK97 med veiledning, og "standard Mesterhusleveranse" ved en kombinasjon av flere grep: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Bedre tetthet B22306 5:17 Oslo, 31.10.2008
N SINTEF Bedre vinduer og dører. Mer isolasjon i gulv, tak og yttervegger Reduksjonen i varmetap ved ulike tiltak er vist i figur 1. Utførelsene "TEK" og "Standard" har begge et lekkasjetall på 4,0. "Standard" har balansert ventilasjon med varmegjenvinning, og med denne løsningen øker varmetapet på grunn av infiltrasjon. Som det fremkommer av figuren betyr økt tetthet i kombinasjon med varmegjenvinning svært mye for å redusere beregnet varmetap i sammenligning med bedre isolasjon i tak og vegger. Det ble derfor avtalt å stille krav i anbudsgrunnlaget om et lekkasjetall på 1,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell. Det var på det tidspunktet få av de involverte som hadde erfaring med lufttetthet på dette nivået, men Lars Myhre fra Byggforsk hadde kjennskap til eneboliger som var bygget med svært lave lekkasjetall. Beslutningen om å utføre prosjektet som lavenergiboliger kom inn etter at utformingen i stor grad var bestemt. Det ble i svært liten grad gjort omprosjektering eller detaljprosjektering av tetthetsløsninger fra arkitektens side, og det ble antatt at "vanlige preaksepterte løsninger" ville fungere tilstrekkelig. Derimot utløste økt isolasjonsmengde i yttervegger en del ekstra tegnearbeid og omprosjektering. 250,0 150,0-100,0 --{ 'OVentilasjon^ n Infiltrasjon t7 Vinduer og dører a Golv n Tak Yttervegg 200.0-50,0-0,0 TEK Standard Lavenergi Super-lavenergi Figur 1 Varmetap ved ulike alternative utførelser. 5.2 Anbudsmateriale Anbudsmaterialet har en del formuleringer som angår tetthet: I orienteringen (pkt 0.02.7) fremgår det at "Rekkehusene på Jåtten Øst skal utføres som lavenergiboliger. Husene skal ha forbedret varmeisolasjon, høyisolerende vinduer, ventilasjonsanlegg med god varmegjenvinning og en lufttett klimaskjerm, slik at luftlekkasjene reduseres til et minimum.....alle utførende på byggeplassen skal delta på et tre-timers introduksjonsseminar om lavenergibygging... Luftlekkasjene gjennom klimaskjermen skal reduseres til et minimum. Det må tettes omhyggelig rundt dører og vinduer, og rundt alle gjennomføringen gjennom klimaskjermen (rør, kanaler, B22306 6:17 Oslo, 31.10.2008
N SINTEF m- m.) Videre er det svært viktig å sikre god klemming av alle skjøter i innvendig dampsperre og utvendig vindsperre. Lekkasjetallet (n50) vil bli målt for et utvalg rekkehusleiligheter i henhold til NS-EN 13829. Det målte lekkasjetallet skal ikke være høyere enn 1, 0 luftvekslinger per time. Dersom lekkasjetallet er høyere, plikter utførende å gjennomføre utbedringstiltak slik at kravet om maksimalt 1,0 luftvekslinger pr time ble nådd..." Videre er det stilt mer konkrete krav under enkelte poster: 08 Tømmerarbeid. "Bruk av fugemasse skal minimeres og fugemasser skal ikke benyttes dersom tilfredsstillende løsninger kan sikres på annen måte. Innvendig tetting av fuger skal utføres med akryl/silikon fugemasse som ikke avspalter eddiksyre. Fugemasse basert på polyuretan eller polysulfd skal ikke benyttes. " "08.23 Yttervegger I alle overganger mellom treverk og betong i ytterveggskonstruksjonene der det kan forekomme vann- eller luftinntrengning, skal det legges inn forskriftsmessige rettelister og eventueltfuges. Under bunnsvill skal det legges inn pakning for å sikre tetting. og detal/tegninger... Det vises til plan-, fasade,, snill-, Forhudningspapp trekkes inn på karmer og klemmes inntil karmside med klemlister. Ved karnat jør ner legges det på ekstra pappremser som klemmes/lime.s fast slik at luft og vanninntrenging ikke forekommer. Dersom dei oppstår hull i papplaget skal disse tettes. Det er også beskrevet konstruksjoner med antatt god tetthet: 08.23.2.01. Underkledning av plater som vindsperre på fasade: 9 mm utvendig gipsplate. Spikret. Toleranseklasse 3. Type: GU. Tykkelse 9 mm. 08.23. 2.02 Vindsperresjikt av folie på vegg. Kvalitet, Type: TYVEK eller tilsvarende. Skal klemmes i skjøter og til vindus-/dørkarmer 08.23.3.02 Dampsperresjikt av plast. Kvalitet, type; diffusjonstett plastfolie. Tykkelse 0,15 mm. Skjøtemetode: Overlapping av folie i tak, klemmes under vindus- /dørlister. Spesielle krav: plasseres mellom 198 Inni stenderver k og 48 mm påforingsvegg. 08.25. 3.01 Vindsperresjikt av folie på bjelkelag. Vindsperre brettes rundt dokkeforkant i omlegg med dampsperra og klemmes medplater eller lekter. Vidsperra rulles utpå toppsvillen før bjelkelaget legges. Etter at bjelkelaget er montert, brettes vindsperra rundt bjelkelaget og inn over golvplatene. Byggdetaljsblad 523.255. 10. Snekkerarbeider 10.23.0 Generelt Rundt karmer skal det dyttes med strimler av mineralull og.fuges. 384. Tømmerarbeider i _forbindelse med VVS-arbeider. Her er det beskrevet hulltakinger, men ingen spesifikke krav til tettetiltak utover i 384,17. Åpninger i platehimling til rør, luker m. m. der fugetetting er angitt. " B22306 7:17 Oslo, 31.10.2008
Q SINTEF Under tømmerarbeider i forbindelse med elektriske installasjoner var det derimot ikke angitt krav til tetting. Hulltaking ikke angitt, kun festearrangementer for bokser og utsparinger for bokser i plater og paneler, samt tilpasning til gulvlister. 5.3 Organisering og bemanning Byggeprosjektet ble gjennomført som en delt, byggeherrestyrt entreprise. Byggherren sto samtidig for oppføring av grunnmurer ved å organisere selvbyggere. Utførende tømrerentreprenør er en godt etablert bedrift med om lag 30 ansatte. Byggeplassen ble ledet av to tømrere, hver med tjue års erfaring i bedriften. Ingen av dem kjente til at det var stilt spesielle krav til lufttetthet i noen av de prosjektene de hadde jobbet med tidligere, eller at lekkasjetallet var blitt målt. Det var samme tømrerlag som reiste bærekonstruksjonen og vindtettet alle boligene, og en mann hadde spesielt ansvar for tettetiltak. Arbeidsstyrken var til tider noe større enn firmaets samlede kapasitet, slik at det måtte leies inn noe personell utenfra. Intervjuene tyder på at samarbeidet mellom aktørene stort sett gikk smidig, men at det oppsto noen uenigheter og kryssende interesser i forbindelse med punkter som var uklart spesifisert. Spesielt ble det trukket fram at det viste seg å være behov for mer omfattende forberedelser av gjennomføringer, særlig for ventilasjonskanaler, enn det var blitt gitt pris på. Dette førte til at det oppsto behov for mer tømrerarbeider (kasse rundt ventilasjonsgjennomføring) enn det som var forutsett under anbudsregningen. 5.4 Opplæring Det ble gjennomført et tretimers seminar om lavenergi og tetthet for alle involverte. Dette la bl.a. vekt på å forklare viktigheten av lufttetting. Tømrerne og byggelederen uttrykte at det kunne vært mer vekt på konkrete løsninger, mens daglig leder for tømrerentreprenør var fornøyd med at det ble lagt stor vekt på konsekvensene. Intervjuet elektriker uttrykte at mye av innholdet var lite relevant for dem, og at det hadde vært tilstrekkelig med en kortere innføring for de tekniske fagene. I tillegg til kurset har det blitt gjennomført opplæring i form av diskusjoner og gjennomgang av ulike detaljer ute på byggeplassen. 5.5 Tekniske løsninger med påvirkning på tetthet 5.5.1 Gulv på grunn Gulv på grunn er utført med radonsperre og støpt såle. Radonsperra skal være brettet opp mot grunnmur og limt mot denne med fugemasse. Det er også forsøkt fuget i overgangen mellom gulv og grunnmur (foto 3). Inntak for strøm og vann samt avløp er ført gjennom gulv på grunn. I prinsippet ble gjennomføringer utført ved at det ble grovskåret et hull i radonsperre. Deretter ble det skåret ut et trangt hull for gjennomføringen i en ca 50x50 mm bit av radonduk som ble trædd over røret, og limt til radonduken i gulvet. Enkelte steder ligger flere trekkerør i en "bunt", og det må antas at en tetting som beskrevet over ikke er utført (foto 4). Trykktester oppga at det var lekkasjer ved rør / kabeloppstikk og i overgang gulv / grunnmur i mange leiligheter. 5.5.2 Gulv mot det fri I hovedsak utført som yttervegg, med dobbel vindsperre med klemte skjøter, men med gjennomgående dragere (foto 6) B22306 8:17 Oslo, 31.10.2008
OO SINTEF 5.5.3 Grunnmur Grunnmurene er utført i plasstøpt betong i to sjikt med ekspandert polystyrenisolasjon i midten (foto 2). Plasstøpt betong regnes for praktiske formål som lufttett. Høydeforskjell mellom betongvanger en rekke steder på grunn av ulike gulvnivå mellom leiligheter. 5.5.4 Yttervegg Tolags vindsperre av utvendig gipsplate(gu) og vindsperreduk (Tyvek) med klemte skjøter (foto 5) Tilslutning til tilstøtende betongvange, der denne går over bunnsvill, er forsøkt tettet med fugeskum (foto 6). Polyetylenfolie er lagt som inntrukket dampsperre. Gjennomføringer for elkabler i yttervegg er i prinsippet utført ved at trekkerør er boret gjennom stender. Fuget mellom trekkerør og stender på indre del av bindingsverket. Midlertidig tettet før første lufttetthetsmåling. Fuget utvendig mellom trekkerør og kabel. 5.5.5 Tak Divorol undertak er lagt som kombinert undertak og vindsperre. Undertaket er klemt til vindsperre på vegg. 5.5.6 Skillevegger mot naboleilighet Utført som to separate bindingsverksverksvegger, kledt innvendig med dobbel gipsplate. Disse veggene er føn helt opp til undertaket (foto 13). 5.5.7 Overgang grunnmur / vegg. Det er angitt grunnmurmembran i anbudsmaterialet. I praksis viste det seg at det var en del avvik både i høyde og side på grunnmurskroner. Murkroner ble slipt for å få bedre jevnhet, og det ble valgt en løsning med dobbel svill (foto 1 1). Dermed fikk man god klem på grunnmursmembran med nedre svill, og kunne rette opp retningsavvik ved å skole opp øvre bunnsvill. Det ble så skummet mellom de to svillene. Det er også skummet eller fuget mellom gipsplate og betong på utsatte steder (foto 10 og 12) 5.6 Forsøk på beregning av lekkasjetall Lekkasjetall fra litteraturen for de ulike stedene der luft kan finne vei gjennom vindsperresjiktet er satt inn i tabell 3. Det er gjort en rekke antagelser, disse er forsøkt kommentert i tabellen. B22306 9:17 Oslo, 31.10.2008
O SINTEF Tabell 3. Beregnet luftlekkasje i endeleilighet type A -v rn c c ^ o ^td 0 C CD t^d ^D p1 ^ ^. Materiallekkasjer Nabovegg betong 40, 2 m2 Plasstøyt sstøpt betong Antar at betong er lufttett 0, 0 Doble gipsvegger på Håndbok 53 2019 (tall for utvendig Nabovegg tre 108, 3 m2 begge sider 0,750 gipsplate/2) 81, 3 NDVK-regler, oppdatert 19. juli Vinduer 28,1 m2 1, 889 2007 53, 2 Yttervegg betong u/vindu 36, 2 m2 Plasstøyt betong - Antar at betong er lufttett 0, 0 Yttervegg tre u/vindu 92, 9 m2 GU + Tyvek 0,286 Reff & al 2006 26, 6 Yttertak* 51, 6 m2 Divorol 0,150 TG 2401 2005 (Divorel TOP) 7, 7 Gulv på grunnen 43, 5 m2 Støpt betong Antar at betong er lufttett 0, 0 Overheng* 7,7 m2 0, 286 satt lik yttervegg 2, 2 Sum materiallekkasjer 171, 0 Horisontale overganger yttervegg/guly mot grunnen - utover 3, 9 m Støpt gulv etter vegg. Krympesprekk,196 Antagelser. Registrert sprekk forsøkt tettet med fugemasse. Tall for 0,4 mm spalte etter Geving ( fig 11.5.3), 7 Antagelser. Registrert sprekk forsøkt tettet med fugemasse. Tall for 0,4 mm spalte etter Geving ( fig 11.5.3), 9 nabovegg/gulv mot Støpt gulv etter vegg. grunnen - utover 4, 9 m Krympesprekk,196 yttervegg/yttertak - Klemt skjøt Divorol / utover 11,5 m Tyvek Antatt minimal 0, 0 yttervegg/terrassetak Tilsynelatende ikke - utover 2, 7 m kontinuerlig 0, 500 Mulig lekkasjepunkt 1,4 yttervegg/terrassetak -innover 5, 4 m Antar klemt skjøt Inngår i skjøtandel 0, 0 nabo vegg/terrassetak Antar at gulvbelegg - utover 2,7 m ligger kontinuerlig Inngår i skjøtandel 0, 0 yttervegg/overheng - Antar kontinuerlig utover 6,1 m Tyvek Inngår i skjøtandel 0, 0 Antar uproblematisk, men yttervegg/overheng - Antar uproblematisk - vanskelig punkt mot innover 8,1 m kontinuerlig Tyvek. naboskillevegg 0, 0 nabovegg/overhengutover 3,1 m Vanskelig detalj 2, 000 Antatt lekkasjepunkt 6, 2 ytter mellombjelkelag Beskrevet: svinelist Sandberg &Sikander 2004 Verdi tre-betong 13,9 m Reell; avvik 4,223 for Svillelist mot grov betong 58, 9 nabo mellombjelkelag i tre-betong 14, 9 Ikke beskrevet tetting 4,223 sum horisontale 68,5 Sandberg & Sikander 2004 Verdi for Svillelist mot grov betong 62, 9 134,9 Gjennomføringer 0, 0 B22306 10:17 Oslo, 31.10.2008
Q SINTEF m 3 rn C m ^ ^QCD rt <D H A x ^'o ^ Ø m ^^ ^W ^ N W Å Ø 3 CD Q> ^ Vindu/dør fuge mot Bunnfylling og vegg 89,4 Im silikonfuge 0,040 Bøhlerengen & Almenning 1981 3,6 Eika bel i grunn 1,0 10,377 3 mm fuge rundt 20 mm kabel 10,4 Røroppstikk i grunn 4,0 2,114 1 mm fuge rundt l l0 mm rør 8,5 Kabelgjennomføringer Trekkerør, 1 mm i ytterveggg 4,0 stk åpning fuge/rør 0,269 11,5 mm kabel i 16 mm trekkerør 1,1 Polyuretanskum i Inntak ventilasjon 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Polyuretanskum i Avkast ventilasjon 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Avkast Polyuretanskum i kjøkkenventilator 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Rørgjennomføring Polyuretanskum i utekran Z O stk innkassing 0,480 0 5 mm fuge rundt 20 mm rør 1,0 Sum. 36,0 gjennomføringer Sum beregnet lekkasjeluftmengde 341,9 5.7 Tetthetsmålinger Tetthetsmålingene ble utført med Minneapolis Blower-Door i henhold til Norsk Standard- I en del tilfeller ble det utført lekkasjesøk og tetting med vifta i "cruise-mode" (konstant undertrykk på 50 Pa) før selve målingen ble utført. Det var generelt behov for å foreta en del midlertidige tettinger av trekkerør og avløpsrør før målingene, da disse ellers vil gi feil ved målingen. Spesielt i starten så det ut til å være brukt en del tid på dette, mens trykktestingen etter hvert ble utført i et raskt tempo, til tross for at måleutstyret er nokså omfattende og krever en del tilrigging. Det ser ut til å være bred enighet om at tetthetsmålingene var helt nødvendige for å oppnå de gode resultatene, og at målingene ga en del overraskelser i forhold til lekkasjepunkter. 5.8 Oppnådde lekkasjetall Lekkasjetall målt ved overtrykk og undertrykk i vindtettfase og ferdigfase er gjengitt i figur 2. Figuren illustrerer at målsetningen om et lekkasjetall på 1,0 er oppnådd med god margin for prosjektet som helhet, med et par enkeltleiligheter som er mindre lufttette enn kravet. Utviklingen i tetthet fra vindtettfase til ferdigfase er mindre entydig, noen leiligheter blir tettere, men relativt mange blir mer utette. Videre kan man se at det er noe større luftlekkasjer i midtleilighetene enn i endeleilighetene. B22306 11:17 Oslo, 31.10.2008
N SINTEF 1,40 n Lekkasjetall (vindtettfase q Lekkasjetall (ferdigfase) 1,20 1 1,00 0,80 - I IL I 0,60 11 0,40 0,20. ^^ 4^ ø 4' 4^ ^ ø^ ø'^ 4-ti øry ery ø'^ E 4.ti 4ti Øti Ery 4^ ^^ ^ti 4r 44' 4r 4? 4f 4t er 41' 4t 4r 41' 4A 4Z 4^' 4r Figur 2 Lekkasjetall i vindtettfase og ferdigfase for de enkelte leilighetene (E= ende, M midtleililghet) 4 Ved å bryte opp leilighetene i midtleiligheter og endeleiligheter med forskjellig planløsning, ser det fremdeles ut til at lekkasjetallet i midtlelighetene er minst 0,1 luftvekslinger pr time høyere enn i endeleiligheten. Dette er fremstilt i figur 3. 1,20 1,00 0,80 0,60 f snitt+sd snitt-sd n snitt 0,40 0,20 Type B Ende Type B Ende Type B Midt Type A Ende Type A Ende Type A Midt 1 2 1 2 Figur 3 Lekkasjetall i vindtettfase (gjennomsnitt +/- et standardavvik) for ulike typer leiligheter. Midtleilighetene ser ut til å ha større luftlekkasjer. B22306 12:17 Oslo, 31.10.2008
N SINTEF Det ble ikke funnet noen entydig sammenheng mellom lekkasjetallet og lekkasjekurvens form. 5.9 Kostnader knyttet til lufttetthet Det lot ikke til at lufttetthet påvirket grunnleggende utforming eller materialvalg. De viktigste kostnadspostene knyttet til å oppnå beskrevet lufttetthet er listet oppi tabell 4: Tabell 4. Kostnader ved skjerpet Krav ri iunneunei. Vurdering Kommentar Post Prosjektering før anbud Noen få timer Kravsetting i forprosjekt. Minimal detaljprosjektering knyttet til tetthet før anbud. Informasjonsmøte Ca 2 timer x 40 mann 3 timers infomøte om lavenergi, hvor tetthet utgjorde ca halv arten. Detaljløsninger i utførelsesfase En god del mer enn normalt Vanskeli kille ut merarbeidet som har medg t å skten andre å gjøre detaljer. Lufttetting mot grunn 1-2 dager pr leilighet Utført som radonsikring. Kan vurderes som ekstrakostnad hvis radonsikring er unødvendig Ekstra avretting / sliping av grunnmur 1-2 dager pr hus (utført av selvbyggere) - Utsparing i utvendig støttemur Ukjent tidsbruk Ble ivaretatt under støpingen i de siste husene. Liten kostnad for disse. Dobbel vindsperre med klemte skjøter Ingen tilleggskostnad Foretrukket løsning uavhengig av spesielle lufttetthetskrav Innkassinger før gjennomføringer 1 time pr leilighet Kabelgjennomføringer 1-2 timer pr leilighet Elektrikers anslag. Lekkasjemålinger Fast pris: 5.800 pr leilighet Fullstendig trykktesting utført 2 ganger pr leilighet. Ettertetting / skumming 1-3 timer pr leilighet Tømrernes byggeplassj cf anslo at merkostnadene til lufttetting for tømrernes side utgjorde "noen få" timer til ekstra tetting pr, leilighet, samt en del fugeskum og fugemasse. Elektriker anslo "et par timer'' som merforbruk til gjennomføringen (boring gjennom stendere, midlertidig tetting, fuging mellom rør og stender og mellom rør og kabel.). Byggeleder anslo at det samlet kunne dreie seg om kanskje 3 ekstra dagsverk pr leilighet hvis radonduk og sliping av grunnmurer hadde blitt utført av øvede. Reell tidsbruk for selvbyggerne er større. Lekkasjemålingene er tildelt som ett oppdrag, til en pris av 2.900 pr måling. I tillegg er det fakturert 0,5-1,5 timer ekstra arbeid med lekkasjepåvisning i en del leiligheter der kravet ikke ble oppfylt. 6 Diskusjon 6.1 Interne luftlekkasjer Målingene tyder på at innvendige brann- og lydskillende vegger mellom boenheter lekker forholdsvis mer luft per areal enn yttervegger. Det er ikke brukt lufttettende materialer utover gipskledning i disse veggene, og av lydmessige årsaker har veggene liten avstiving. Der det er brukt I-bjelke som forkantbord har det vært en transportvei mellom leiligheter mellom forkantbord og vindtetting. Rent energimessig er konsekvensene av luftlekkasj er mellom ulike boenheter mindre enn tilsvarende lekkasjer i yttervegg. Dermed kan beregnet infiltrasjonsvarmetap basert på de målte lekkasjetallene være større enn det reelle. I Jåtten kan reelt infiltrasjonsvarmetap kanskje være 10-20 % lavere enn beregnet på grunn av denne målefeilen. Måleteknisk er det krevende å måle luftlekkasjer gjennom klimaskallet i bygninger som er delt opp i separate enheter, uten at interne luftlekkasjer påvirker målingene. Trykksetting av tilstøtende leiligheter under måling er mulig, men svært lite praktisk. B22306 13:17 Oslo, 31.10.2008
SINTEF Av hensyn til spredning av lyd, lukt og brann, bør skillevegger mellom ulike boenheter uansett være tette. Det synes dermed fornuftig å stille krav til lufttetthet for hver enkelt boenhet, og akseptere den lille feilen i beregnet energiforbruk. Infiltrasjonsvarmetapet er uansett svært avhengig av lokalt klima. 6.2 Tettemetoder Det er benyttet fugeskum i relativt stor utstrekning for å oppnå god lufttetthet, spesielt i forbindelse med overgang grunnmur / trevegg og skillevegger mellom leiligheter, men også ved gjennomføringer og ved etasjeskillere. Av miljømessige hensyn var det egentlig stilt krav om at polyuretanskum ikke skulle brukes i prosjektet. Fugeskum er en lite arbeidskrevende måte å tette uregelmessige hulrom, og det er derfor naturlig å ty til dette ved ettertetting av detaljer som ikke er lufttette. Flere av stedene der fugetetting med skum er brukt, kunne tettingen vært løst på alternative måter: Strengere krav til murkroner kunne redusert behovet, for avretting og tetting under svill. Svillemembran i kombinasjon med godt avrettet murkrone bør gi tilfredsstillende tetthet uten skumming. Eventuelt kunne man tenke seg utviklet et system for å støpe en duk inn i grunnmuren, som så kunne trekkes opp og overlappe vindsperre. Gjennomføring i gulv, tak og vegg kan gjøres lufttette uten skum, ved hjelp av tilpassede mansjetter som klemmes mot vindsperre, radonsperre eller plastfolie, i praksis ved at det settes inn en hard, plan plate som mansjetten og vindtettingen klemmes mot. Et ekstra tettesjikt i skilleveggene (plastfolie, vindsperre) ville lettet tettingen av disse. 6.3 Beregnede og målte luftlekkasjer Beregninger for en midtleilighet og en endeleilighet er sammenlignet med målte luftlekkasjer i figur 4. 500,0 m'/h, E 0 450,0 m'/h 400,0 m'/h 350,0 m'/h 300,0 m'/h ^ 250,0 m'/h E J 200,0 m'/h ; 150,0 m'/h [0 Målt (males) Målt (snitt) n Målt (min) 0 Sum gjennomføringer - ----- ---- nabo mellombjelkelag i tre-betong M ytter mellombjelkelag tre-betong nabovegg/overheng - utover yttervegg/terrassetak - utover 0 nabovegg/gulv mot grunnen - utover Cl yttervegg/gulv mot grunnen - utover n Overheng" s Yttertak' 0 Yttervegg tre u/vindu Vinduer r Nabovegg tre 100,0 m'/h 50,0 m'/h 0,0 m'/h A-ende 2 Beregnet A-ende 2 Målt A-midt beregnet A-midt målt Figur 4 Beregnede og måtte luftlekkasjer for to typer leilighet. Som det fremgår av figuren, er alle målte lekkasjeluftmengder en del høyere enn beregnede luftlekkasjer gjennom materialer og dører / vinduer (grønne felter på søylen). Når antatte verdier for luftlekkasjer i forbindelse med overganger (røde og oransje) og gjennomføringer (gule) legges til, ser vi at beregnet lekkasj eluftmengde ligger høyere enn de tetteste leilighetene, og om lag 10 % lavere enn B22306 14:17 Oslo, 31.10.2008
O SINTEF gj ennomsnittet. Det kan tyde på at forutsetningene for antagelsene ikke er helt urealistiske, men at det forekommer en del variasjon i lekkasje på grunn av varierende utførelse, slik at beste utførelse på Jåtten Øst er en del bedre enn det som er forutsatt i beregningene. Det er ikke urimelig å tenke seg at lekkasjen for eksempel mellom grunnmur og svill er mindre enn beregnet på mange steder i prosjektet. Prosjektet inneholder ikke nok variasjon til å kunne analysere ulike faktorers påvirkning på lufttettheten i noen særlig detalj. 6.4 Kostnader Tømrerentreprisen ble av flere grunner ulønnsom for utførende. Tetthetskravene var en av grunnene til dette. Intervjuene tyder på at mye av tidsbruken oppsto i forbindelse med lufttetting av detaljer det ikke var mulig å bruke standardløsninger for god tetthet. Tidsbruken omfatter da både å søke seg fram til de svake punktene, finne fungerende løsninger og utføre løsningen. Tømrernes anslag på "noen få" ekstra arbeidstimer pr. leilighet, tar utgangspunkt i en løsning med dobbel vindtetting, som entreprenør for tømrerarbeidene oppfatter som bortimot en standard løsning for tilfredsstilende fuktsikring i et område med mye slagregn, og uten behov for å løse de spesielle detaljene. Hvordan dette ville ha slått ut for firmaer som har sine erfaringer fra et mindre utsatt klima og dermed kanskje har enklere løsninger for tetthet, kan vanskelig besvares ut fra erfaringene fra Jåtten Øst, men det er klart at dobbel vindtetting har både en material- og arbeidskostnad i forhold til enkel vindsperre. "Gjennomgang av tetthet i lavenergiprosjekter"(holøs 2008) tyder på at gode lekkasjetall kan oppnås med flere alternative løsninger for vindsperre, også enkel vindsperre. Også i det prosjektet var det en overvekt av eksempler fra værharde strøk. Scenarier for klimaendringer (Iversen, 2005) antyder at slagregnmengden i Norge vil øke, slik at hensynet til fuktsikring tilsier at robuste vindsperreløsninger vil bli nødvendig i større deler av landet for å oppfylle byggeforskriften krav om Tuktsikkerhet. Det er å bemerke at boligene på Jåtten er oppført uten pipe. Gjennomføring av lettklinkerpipe er påpekt som kostnadsdrivende å utføre med god lufttetthet (Holøs 2008). 7 Konklusjoner En hovedkonklusjon fra prosjektet er at et lekkasjetall på 1,0 eller bedre er oppnåelig for en tømrerbedrift uten erfaring fra tidligere prosjekter med spesiell krav til lufttetthet, og uten at bygningsform, materialer eller løsninger er valgt med tanke på enklest og best mulig lufttetting. Yttervegg-, tak- og gulvkonstruksjonene har tilstrekkelig lufttetthet med de (vanlige) oppbygningsprinsippene og materialene som er benyttet i prosjektet, når utførelsen er god. I forhold til andre energitiltak (økt isolasjonstykkelse, mer isolerende vinduer, mer varmegjenvinning) synes det som bedret lufttetthet kan være et kostnadseffektivt tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet, men at det kan medføre relativt mye tidsbruk å oppnå god lufttetthet i detaljer der lufttett utførelse ikke er prosjektert. En lufttetthet tilsvarende et lekkasjetall på 1,0 eller bedre synes derfor som et hensiktsmessig krav, selv om det viste seg krevende å oppnå dette med så vidt sammensatt bygnings- og grunnmursform. 822306 15:17 Oslo, 31.10.2008
ON SINTEF Entreprenørene klarte ikke å prise de nødvendige ytelsene for å oppnå god lufttetthet riktig. En riktigere prising kan trolig oppnås dersom flere av de detaljløsningene som er nødvendig for bedre tetthet er beskrevet. Dette vil også gjøre kost / nyttevurderingene sikrere. Skillevegger mellom boenheter bør planlegges slik at disse oppnår tilsvarende lufttetthet som yttervegger. Variasjonen i lekkasjetall mellom leiligheter var relativt liten, noe som tyder på at prosjekteringshjelpemidler for lufttetthet kan utvikles. Slikt verktøy vil gjøre det mulig å gjennomføre analyse av kostnad og nytte av ulike tettetiltak, og dermed optimalisere kravnivået for lufttetthet i forhold til andre energitiltak. Det vil dermed kunne ha en nytteverdi, selv om det vil være behov for å dokumentere lekkasjene knyttet til enkelte detaljsløsninger nærmere ved laboratorieundersøkelser. 8 Anbefalinger Bedret lufttetthet i forhold til forskriftens minimumskrav anbefales generelt som en kostnadseffektiv måte å redusere oppvarmingsbehovet for boliger. Vi anbefaler at man søker å oppnå god lufttetthet i vindsperresjiktet, og kontrollerer og eventuelt ettertetter dette allerede i vindtettfasen, etter at flest mulig gjennomføringer er utført eller forberedt. Dette gir større sikkerhet for varmetap på grunn av anblåsing, og gode muligheter for korreksjon. En tett vindsperre reduserer også konsekvensene av tilfeldige skader på dampsperresjiktet. Eksakt hvilket tetthetsnivå man bør legge seg på, vil avhenge av flere faktorer ved det enkelte prosjekt, og de data vi er kjent med gir ikke grunnlag for å angi spesifikt hva som er optimalt under ulike forhold. Erfaringer fra Jåtten og fra undersøkte småhusboliger kan tyde på at (økonomisk) optimal tetthet i boligprosjekter vil ligge i størrelsesorden 0,5-1,5 luftomsetninger pr time v 50 Pa. Det anbefales å utføre grundig prosjektering og god detaljering for å unngå høyt tidsforbruk med tetting av dårlige detaljer. Dette er i tråd med generelle anbefalinger for lavenergihus og passivhus, ikke bare for å oppnå god lufttetthet, men også med tanke på å unngå kuldebroer og fuktskader. Det anbefales å benytte produkter og løsninger der tetthet er dokumentert. Tetthet for vindsperreprodukter er for eksempel dokumentert i godkjenningsdokumentene for produkter med Teknisk Godkjenning. Holøs (2008) inneholder en rekke eksempler på målte detaljer og produkter. Flere blad i Byggforsk Kunnskapssystemer inneholder løsninger med god lufttetthet for mange konstruksjonsdetaljer, for eksempel 522.355, 523.111 og 523.255. Vi anbefaler at det arbeides videre med systematisk erfaringsinnhenting og utvikling av prosjekteringshjelpemidler, parallelt med utvikling og dokumentasjon av detaljløsninger, slik at riktige tetthetsmål kan defineres og oppnås for ulike prosjekter. Spesielt bør det arbeides med gode løsninger for gjennomføringer i gulv, vegg og tak, og overganger mellom gulv / grunnmur og grunnmur / vegg. Videre anbefaler vi at prosjekter der det foreligger tetthetsmålinger, slik som Jåtten Øst, følges opp over tid, slik at man får et riktigere bilde på varigheten av ulike løsninger, og hvordan tetthetskrav i byggeprosessen påvirker oppvarmingsbehovet over tid. B22306 16:17 Oslo, 31.10.2008
N SINTEF 9 Referanser Byggforsk Kunnskapssystemer: 522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting 523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 525.107 Skrå tretak med oppholdsrom på deler av loftet 573.121 Materialer til luft- og damptetting Holøs, Sverre. 2008. Lufttetthet i praksis. Erfaring fra lavenergiboliger. Oppdragsrapport B21018., Oslo. Iversen, Trond, Rasmus Benestad, Jan Erik Haugen, Alf Kirkevåg, Asgeir Sorteberg, Jens Debernard, Sigbjørn Grønås,Inger Hanssen-Bauer, Nils Gunnar Kvamstø, Eivind A. Martinsen, Torill Engen- Skaugen.2005. Klimaet i Norge om 100 år. Besøkt på http /'re-c,lim met no/presse/download/rerclim brosiyre2005.pdf 24.10.2008 10 Vedleggsliste Vedlegg A: Fotodokumentasjon. Vedlegg B: Intervjuguide. Vedlegg C: Måleresultater fra de enkelte leiligheter. B22306 17:17 Oslo, 31.10.2008
Q SINTEF Erfaringer med lufttetthet fra Jåtten Øst. VEDLEGG A Fotodokumentasjon Erfaringer fra Jåtten Øst 1:9 Vedlegg A
N SINTEF Foto I Husene er bygget med sprang i både høyde og dybde. Foto 2. Grunnmurer er utført i plasstøpt betong med innstøpt isolasjon. Legg merke til høydeforskjell mellom vanger og støttemur foran inngangsparti i flukt med grunnmur Erfaringer fra Jåtten Øst 2:9 Vedlegg A
O SINTEF Foto 3. Forsøk på tetting av svinnsprekk mellom grunnmur og kjellergulv. Foto 4. Noen steder var flere gjennomføringer plassert i en "bunt" Erfaringer fra Jåtten Øst 3:9 Vedlegg A