NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Utenrettslig gjelds/akkordforhandling HVILKE RETTSREGLER GJELDER? Side 8 Midlertidig ansettelse side 14 Side 1 av 19
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Vel overstått påske og velkommen tilbake til hverdagen. Analyser /Statistikker I løpet av det neste halve året regner vi med å kunne presentere tre rapporter. Den første vil være årets inkassoanalyse fra Experian. Den sammenligner inkassobransjen mot resten av AS Norge. Den presenterer en rekke nøkkeltall og vil også gi enkeltbyrået en mulighet til å se hvordan man ligger an i forhold til resten av bransjen. NIFs administrasjon vil få gratis tilgang til analysen og vil kunne benytte seg av den i forhold til både media og til det offentlige. Våre medlemmer får anledning til å kjøpe den til en svært hyggelig pris. Den neste analysen, som analyseavdelingen i Virke har sagt seg villig til å samarbeide om vil være konsentrert om inkassobransjen og dets aktører. Basert på de summariske tallene fra halvårsrapportene vil vi på den ene siden si noe om inkassoselskapenes drift og på den andre siden utviklingen i saker og innfordring. Den tredje analysen vil være mer rapportorientert og ta for seg våre medlemmers tjenestespekter. Vi henter i disse dager inn tallmaterialet. Gjeldsforespørsler Den enorme mengden forespørsler har medført at styret har bevilget de nødvendige midler til å utvikle en helautomatisk, kryptert overføringsløsning til byråene. Eksempelfil og layout er oversendt våre medlemmer. For øvrig legges det så mye ressurser ned i dette at styret besluttet å gjøre den tilgjengelig kun for våre medlemmer. fortsetter Side 2 av 19
ELSA Elektronisk Samarbeid Prosjektet fikk seg et alvorlig skudd for bauen i januar, da AltInn uten varsel tok ned testmiljøet. Iherdig arbeid fra alle berørte parter har nå gjort at det kan etableres testløsninger uavhengig av AltInn. Flere byråer er i gang med testing og det forventes at en rekke nye byråer melder seg. Programvareleverandørene er selvfølgelig også på banen. Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 19
Innholdsfortegnelse: Leder..........side 2 Møtekalender 2012.......side 4 Kurskalender 2012........ side 4 Styreleders hjørne...side 5 Utenrettslig gjelds-/akkordforhandlig HVILKE RETTSREGLER GJELDER.....side 8 VIRKE: Midlertidig ansettelse...... side 14 Ny litteratur: Boken «Utleggsforretninger».side 16 EVRY sin spalte.. side 17 Planlagte kurs 2012 side 19 Møtekalender 2012 Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte Styremøte Lovutvalget Styremøte Lovutvalget World Congress og AGM FENCA, Madrid Budsjettmøte/bransjetreff, Holmenkollen, Oslo Styremøte Lovutvalget Styremøte 24. april 21. mai 21. juni 21. august 28. august 09. oktober 11. oktober 17. - 21. oktober 29. - 30. oktober 06. november 13. november 12. desember Kurskalender 2012 Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo PS Forbeholdt autoriserte bevillingshavere Gjeldsordningskurs, Rica Hell Hotel, Trondheim Kurs i sjekkliste før stedlig tilsyn - en gjennomgang av en del «feil» Finanstilsynet har avdekket i sine stedlige tilsyn, Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 11. - 13. september 05. - 08. juni 13. - 16. november 29. september 10. - 11. oktober 25. 26. september 22. mai 07. juni Side 4 av 19
Styrelederens hjørne av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS DÅRLIGE NYHETER SELGER BEST Med jevne mellomrom slår norske media fast at inkassostormen fortsetter i Norge tross rimelig brukbare økonomiske rammevilkår og fremtidsutsikter. Like sikker blir det store oppslag når det meldes at antall betalingsanmerkninger i kredittopplysningsbyråenes opplysningsbaser er i ferd med å passere 1 million anmerkninger. Og politikerne kommer på banen når de får vite at 28 000 mellom 18-26 år har betalingsanmerkninger for nær 1,1 mrd. kr. Tallene som presenteres er i utgangspunktet riktig, nominelt sett tolkningen av tallene er imidlertid historieløs. Faktum er at det har vært svært liten økning i antall inkassosaker i Norge de senere årene, og antall betalingsanmerkninger burde vært mangedoblet hvis de skulle gjenspeile det faktiske forholdet og i tillegg være et tilfredsstillende grunnlag for en pålagt kredittvurdering. Svært liten økning i antall inkassosaker i 2011 Av Finanstilsynets statistikk for 2011 fremgår at inkassoforetakene mottok 5 616 132 inkassosaker til behandling i løpet av 2011. I utgangspunktet er dette en ikke ubetydelig økning på 8,6% fra 2010, men den reelle veksten er vesentlig mindre. fortsetter Side 5 av 19
Årsaken til dette er at inkassobyråene har utviklet produkter og tjenester som medfører at byråene i tillegg til behandling av rene inkassosaker også bistår oppdragsgiverne med gjennomføring av selve purreløpet og oppfølging etter forfall. Svært mange av de kravene som kommer inn blir imidlertid oppgjort på purrestadiet og for å finne den reelle veksten i det som går til inkasso må disse sakene trekkes fra. 32 % av innrapporterte saker ble betalt og avsluttet på purrestadiet. Dette utgjør 1 795 000 saker, hvilket medfører at inkassobyråene mottok 3 821 132 saker til ordinær inkasso. Dette er en økning på 0,5 % fra foregående år. De senere år har altså den reelle økningen vært vesentlig lavere enn det man umiddelbart kan se av inkassostatistikken, et forhold som fort kan gi omverdenen en oppfatning om at betalingsforholdene, herunder betalingsmoralen og adferden, er vesentlig forverret. Jeg kan ikke se at dette er riktig. Betalingsadferden og herunder betalingsmoralen har ligget på et stabilt nivå de senere år. Kredittvurdering uten nødvendig forankring Overskriften er hentet fra Forbrukerrådets prosjektrapport av juli 2011. I denne rapporten kritiseres næringslivet for ikke å gjennomføre en tilfredsstillende kredittvurdering før kreditt ytes, særlig i relasjon til forbrukere. Kritikken er spesielt rettet mot økningen i forbrukslån. I følge kredittopplysningsbyrået Soliditet ble det i 2011 innrapportert i overkant av 433.000 betalingsanmerkninger i forbindelse med inkassosaker. Måler man dette mot antall inkassosaker, det vil si saker fratrukket purreinkasso, er det bare 1 av 12 inkassosak som resulterer i en betalingsanmerkning. Dette er en følge av de konsesjonsvilkår Datatilsynet har vedtatt for registrering av betalingsanmerkninger. År 2008 2009 2010 2011 Antall purreinkassosaker 1 200 000 1 485 000 1 365 000 1 795 000 Antall mottatte saker 4 416 326 5 224 917 5 172 610 5 616 132 Antall saker til inkasso 3 216 326 3 739 917 3 807 610 3 821 132 Ant bet anm. fra inkasso / år 320 000 418 641 401 266 433 269 Bet anm av motatte saker i % 7,25 8,01 7,76 7,71 Bet anm av saker til inkasso i % 9,95 11,19 10,54 11,34 Med en slik restriktiv praksis, hvor bare hver 12 inkassosak blir en betalingsanmerkning, vil enhver kredittvurdering med basis i dette være dårlig forankret. Dette skyldes ikke næringslivets manglende interesse i å gjennomføre en god kredittvurdering, men de begrensninger i bruk av denne informasjonen det offentlige har skapt. «Kredittvurdering uten nødvendig forankring» er altså en naturlig følge av de begrensninger det offentlige har satt og ikke en følge av manglende vurderingsevne eller vilje. Man burde ha tillatt registrering av minst 10 ganger så mange betalingsanmerkninger hvis det offentliges hensikt er å hindre at kreditt ytes til de som ikke bør ha det. fortsetter Side 6 av 19
Informasjonen om at 28 000 unge voksne har betalingsanmerkninger for 1,1 mrd kr er for undertegnede ingen sensasjon. Antakelig er både antallet unge og beløpet mange ganger større hvis underliggende informasjon hadde blitt synliggjort. Tallet tilsier at de unge som er ute på kjøret økonomisk sett skylder i snitt kr 40.000. Det jeg vet er at 99 % av disse får ordnet opp i dette på en tilfredsstillende måte i dialog med det angjeldende inkassobyrå. For enkelte kan dette være en røff form for læring men slik er det når erfaring vanskelig kan overføres direkte. Baard Sig. Bratsberg Side 7 av 19
Utenrettslig gjelds-/akkordforhandling HVILKE RETTSREGLER GJELDER? v/ Advokat Øystein E. Krabberød Advokatfimaet Krabberød MNA Hva er «rettslig» frivillig gjeldsordning? Begrepene Innledningsvis skal det presiseres at det i lovgivningen ikke finnes særskilte regler for utenrettslige gjeldsforhandlinger eller gjeldsordninger, og som vi ofte kaller «akkordforhandlinger». Vi må derfor ta utgangspunkt i de rettsregler som gjelder forhandling om frivillig gjeldsordning mv. i konkursloven. Iht. konkurslovens 23 kan en frivillig gjeldsordning gå ut på en ren betalingsutsettelse, ev. realisering av hele formuen, samt det desidert mest vanlige, nemlig en prosentvis reduksjon av gjelden. Derfor bruker vi svært ofte begrepet «akkordforhandlinger» om den frivillige gjeldsordningen. Frivillige gjeldsordninger er omfattet av et ganske rigid regelverk, noe som medfører at slike forhandlinger ofte blir langvarige og Advokat Øystein E. Krabberød ganske kostnadskrevende. Det er en viktig forutsetning ved en slik frivillig gjeldsordning at det forslag som utsendes til kreditorene først ansees for vedtatt når samtlige kreditorer har godkjent dette. Dette er det bærende prinsipp i både «rettslige» og utenrettslige gjeldsforhandlinger/akkordforhandlinger. Det er i konkurslovens 28 sanksjoner dersom prinsippet om likebehandling og samtykke fra samtlige kreditorer ikke følges, hvor akkorden er ugyldig når: Skyldnere forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser. Skyldneren eller en tredje person som medvirker sammen med skyldneren, i strid med forutsetningene for gjeldsordningen gir én eller flere kreditorer særlige fordeler. fortsetter Side 8 av 19
I så måte er det viktig å presisere at det er tillatt at kreditorer forskjellsbehandles, men det forutsetter at samtlige kreditorer som blir dårligere behandlet enn andre samtykker i dette. Tvangsakkord - hva er forskjellen? Ved en tvangsakkord forlater man prinsippet om at samtlige kreditorer må samtykke i forslaget, men man opprettholder kravet om likebehandling. Det mest vanlige alternativet under tvangsakkord er det som heter «alminnelig tvangsakkord», dvs. at det foretas en prosentvis reduksjon av gjelden. Ved en tvangsakkord må all prioritert gjeld inndekkes. Ved en dividende til de uprioriterte kreditorer på minst 50 % må 3/5-deler av kreditorene stemme for, mens det med en dividende på 25-50 % må 3/4-deler av kreditorene stemme for, regnet både etter beløp og antall stemmer. Det presiseres således at den løsning som ligger i en tvangsakkord, hvor et flertall av kreditorene nedstemmer et mindretall, ikke kan gjennomføres i en utenrettslig akkordforhandling. En slik akkord vil være ugyldig, samt at den kan rammes av en rekke spesialbestemmelser, se nedenfor. Seriøse utenrettslige akkordforhandlinger Som nevnt ovenfor er reglene knyttet til frivillig gjeldsordning via konkursloven ganske omfattende. Det kan derfor være gode grunner for at et foretak ønsker å gjennomføre en utenrettslig gjeldsordning, svært ofte da en akkordforhandling. En slik akkordforhandling bør ledes av en advokat, som kan innestå for de opplysningene som fremlegges i akkordforslaget. Det bør videre være medvirkning fra foretakets valgte revisor, som kan bekrefte riktigheten av selskapets regnskaper. Ved et slikt frivillig akkordforslag bør det minimum følge disse opplysninger/dokumentasjoner: Siste års komplette reviderte årsoppgjør. Revidert perioderegnskap lengst mulig frem mot betalingsinnstillingen. Vurdering av de reelle verdiene i selskapet med justert status i tilfelle akkord, samt alternativ konkurs. Redegjørelse for betalingsproblemene. Redegjørelse for hvordan akkorden skal finansieres. Videre bør det fremkomme klart at foretaket har innført betalingsstans, og kun dekker helt nødvendige kostnader knyttet til videre drift. fortsetter Side 9 av 19
Behovet for informasjon vil selvsagt variere avhengig av det enkelte tilfellet. Prinsippet er at det skal være full åpenhet og ærlighet, slik at det skapes tiltro til at alle kreditorer behandles likt. Både selskapets ledelse og en engasjert advokat vil ofte ha et utfordrende arbeid med å få samtykke fra samtlige kreditorer. Dersom dette ikke lykkes kan løsningen være å begjære tvangsakkord for tingretten. Useriøse forslag om frivillig akkord Med jevne mellomrom dukker det opp forslag til utenrettslige frivillige akkorder, som selvsagt er ulike i hvert enkelt tilfelle, men som stort sett har svært mangelfulle opplysninger. Disse kjennetegnes i stor grad ved at de har tilnærmet ingen eller svært få av de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med vurderingen av et forslag til akkord. Svært ofte blir slike akkordforslag sendt ut av foretaket selv, og det medfølger stort sett ikke nevneverdige opplysninger om eiendeler og gjeld, samt nærmere beskrivelse av selskapets reelle økonomiske situasjon og hvorledes en dividende skal betales, for eksempel via ny kapitalinnskudd, realisering av aktiva eller andre løsninger. Nylig hadde vi via Kreditorforeningen Sør og vårt advokatkontor et større oppdrag hvor et ganske stort foretak fremsatte forslag om en utenrettslig akkord på 35 %. Det ble kun opplyst at det var økonomiske problemer i foretaket, og at dette hadde mistet en del av grunnlaget for sin drift. Det ble tilbudt en dividende på 35 %. Det fulgte imidlertid ikke med noen form for regnskap, eller øvrige opplysninger om selskapets eiendeler, eller fordeling av gjelden på de forskjellige prioritetsklassene. Vi representerte over 20 forskjellige kreditorer, og hvor de samlede krav utgjorde mange hundre tusen kroner. Vi etterlyste raskt siste årsregnskap, ajourførte perioderegnskap med nødvendige bekreftelser fra revisor. Foretaket meddelte at de ikke hadde ajourført regnskapet pga. de økonomiske problemene, slik at det ikke var mulig å få verken bekreftelser fra revisor eller en advokat. Til tross for dette tilbød man altså en dividende på 35 %, som ville være et betydelig beløp for foretaket. Det måtte dermed nødvendigvis være midler til å få ajourført regnskapene. Det er også en gåte hvorledes selskapet kunne drive med akkordforhandlinger når man ikke hadde ajourført regnskap og dermed oversikt over kreditorenes krev. Vi begjærte konkurs på vegne av en av kreditorene. Like før rettsmøtet ble imidlertid kravet betalt fullt ut. Denne kreditoren fikk således full dekning, mens andre ble kun tilbudt 35 %. Fordelingen var et faktum. Deretter truet vi med konkursbegjæring på vegne av alle øvrige kreditorer vi representerte. Etter hvert fikk vi et tilbud som var langt bedre enn de foreslåtte 35 %. fortsetter Side 10 av 19
Igjen skjedde det betydelige forfordelinger. Videre hadde vi kunnskap om at enkelte andre hadde fått fullt oppgjør, mens noen kreditorer ikke fikk respons fra selskapet. Vi påpekte det straffbare forholdet overfor selskapet, uten at ledelsen tok hensyn til dette. Det prøvde å unnskylde seg med at det ble avsatt tilstrekkelige midler på sperret konto til de kreditorene som ikke fikk dekning. Etter omstendighetene var det imidlertid ingen grunn til å stole på dette. Et slikt sperre beløp ville uansett gått inn i en senere bomasse ved en konkurs. Dette var et klart eksempel på hvordan det ikke skal opptres. I slike tilfeller bør i realiteten skyldneren begjæres konkurs, men det er selvsagt ofte en hindring at man da må betale forskuddsbeløpet på omkostninger med kr 43.000,- til tingretten. Konsekvenser av forfordeling av kreditorer - forskjellige rettsregler Selv om det ikke gjelder særskilte regler for utenrettslige akkordforhandlinger er det en del lovbestemmelser som kan ramme både selskapet og ledelsespersoner ved gjennomføring av useriøse gjeldsordninger og akkorder. Bestemmelser i aksjeloven Mht. selskapets opptreden overfor kreditorene heter det i aksjelovens 3-4: «Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsavrlig ut fra risikoen ved og omfanget ved virksomheten i selskapet.» Dersom forsvarlig egentkapital ikke eksisterer får styret en lovpålagt handlingsplikt for å gjenopprette forsvarlig egenkapital. Styret har videre en plikt til å innkalle generalforsamlingen og gi denne en redegjørelse, samt foreslå tiltak for å gjenopprette forsvarlig egenkapital. Dersom styret selv ikke foreslår slike tiltak eller slike tiltak ikke blir vedtatt og gjennomført i generalforsamlingen, får styret en lovpålagt plikt til å foreslå selskapet oppløst., jf. 3-5. Selskapet skal da oppløses iht. aksjelovens kap. 16, hvor et valgt avviklingsstyre skal realisere selskapets eiendeler og dekke fullt ut samtlige kreditorer. Dersom en slik løsning ikke blir gjennomført iht. gjeldende regler får styret et ikke ubetydelig ansvar, jf. 16-12: «Overfor slik kreditor (dvs. de som ikke har fått dekning eller er sikret på annen måte) hefter dessuten avviklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet.» De her nevnte regler er knyttet til en situasjon med oppløsning av selskapet, men det er i 17-1 en helt generell erstatningsregel for ledelsespersonene i selskapet dersom disse ikke opptrer i overensstemmelse med de krav til forsvarlig forretningsdrift etc. som foreligger i aksjeloven. fortsetter Side 11 av 19
17-1 lyder: Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeier, eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave.» Dette er i utgangspunktet en regel som kun kan benyttes av selskapet, men et konkursbo trer inn i disse rettighetene og kan reise erstatningskrav. Det har vært en rekke rettsaker hvor det i ettertid er åpnet konkurs, og hvor konkursboet reiser erstatningskrav mot ledelsespersonele. Ytterligere er forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser i aksjeloven straffebelagt, hvor ledelsespersoner kan bli ilagt bøtestraff, og under skjerpede omstendigheter fengsel inntil ett år, jf. 19-1. Uavhengig av om det foreligger konkrete brudd på aksjelovens bestemmelser er det i tillegg en bestemmelse i 19-2 som på tilsvarende måte straffelegger det som betegnes som «grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet». Bestemmelser i straffeloven Det er to sentrale bestemmelser i straffeloven som rammer kritikkverdig opptreden fra ledelsespersoner i foretaket. Den ene er straffelovens 282 som rammer ledelsesperson som gir en fordringshaver oppgjør eller sikkerhet dersom foretaket er eller blir insolvent, og hvor konsekvensen er at øvrige fordringshavere får redusert sin dekningsutsikt i betydelig grad. Ytterligere rammer 284 de ledelsespersoner som unnlaer å begjære åpning av gjeldsforhandlinger eller konkurs når foretaket er insolvent og det medfører at for eksempel disposisjoner (for eksempel for mye utbetaling til én eller flere kreditorer i forhold til andre) medfører at øvrige kreditorers dekningsutsikt blir betydelig forringet, eller det generelle tilfellet at næringsvirksomheten går med tap og ledelsespersoner bør innse at så er tilfelle og at foretaket ikke kan gi kreditorene oppgjør innen rimelig tid. Dog kan straff unnlates i de situasjonene hvor foretaket opptrer i samarbeid med så mange kreditorer at disse utgjør en vesentlig del av fordringsmasse både mht. beløp og antall. I realiteten er dette svært sjelden, og vil oftest oppstå der det pågår gjeldsforhandlinger via tingretten, eller en seriøs form for utenrettslig gjeldsforhandling. fortsetter Side 12 av 19
Bestemmelser i dekningsloven Som nevnt kan en forfordeling av kreditorene også medføre problemer for den kreditor som oppnår en dekning eller sikkerhetsstillelse som er utover det som andre kreditorer oppnår. Imidlertid må det presiseres at dersom en kreditor gjør ordinær pågang via inkasso, begjæring om utlegg, konkursvarsel og i ytterste konsekvens begjærer konkurs, og i denne forbindelse få helt eller delvis oppgjør, er ikke dette nødvendigvis å anse som en omstøtelig disposisjon. Det skal vanligvis mer til enn en slik gjeldsforfølgning til for at omstøtelse skal kunne skje. For de av leserne som er nærmere interessert i omstøtelsesbestemmelse, kan det vises til min artikkel i Kreditorforeningen Informerer nr. 1 i 2008. Jeg skal her kort angi de mest sentrale bestemmelsene. Objektiv omstøtelse etter dekningslovens 5-5 skal, uavhengig av kreditorens subjektive forhold, kan omstøtes dersom betalingen i de siste tre måneder før konkursåpningen har skjedd ved usedvanlig betalingsmiddel (for eksempel oppnådd betaling ved å overta aktiva, varer, maskiner, biler e.l.), dersom kravet er betalt før normal betalingstid eller med beløp som betydelig forringer skyldnerens betalingsevne, dog forutsatt at betalingen «etter forholdene likevel ikke fremtrådte som ordinær». På tilsvarende måte rammes sikkerhetsstillelse for eldre gjeld iht. dekningslovens 5-7, samt de situasjoner hvor man får utlegg i skyldnerens eiendeler de siste tre måneder før fristdagen. Den sentrale bestemmelsen vedr. «subjektiv» omstøtelse er dekningslovens 5-9, som rammer disposisjoner hvor kreditoren blir begunstiget på de øvrige kreditorers bekostning, og skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved betalingen, og kreditoren kjente til disse forholdene og den vanskelige økonomiske situasjon, samt at disposisjonen i realiteten medfører en form for forfordeling. Iht. rettspraksis er det ofte tale om situasjoner hvor kreditoren har vært svært aktiv, og det bør være ganske åpenbart at forholdet er utilbørlig. Vanlig betaling av kreditorgjeld, hvor beløpene ikke er nevneverdig høye i forhold til skyldners økonomiske situasjon vi vanligvis ikke bli rammet av denne bestemmelsen. Side 13 av 19
Midlertidig ansettelse v/ Advokat Nina Rivelsrød Aalborg VIRKE Arbeidsmiljøloven gir begrenset mulighet for midlertidig ansettelse av arbeidstakere. I forbindelse med slike ansettelser er det viktig å være klar over de regler som gjelder. Her gis det en kort oversikt over de mest sentrale reglene på området. Kun i unntakstilfeller har arbeidsgiver anledning til å ansette arbeidstaker midlertidig, i hel- eller deltidsstilling. Det innebærer at dersom det ikke uttrykkelig fremgår i forbindelse med tilsettingen at den er midlertidig, så er det arbeidsgiver som får bevisbyrden for at ansettelsen likevel ikke kan anses som fast. Arbeidsgiver må derfor sørge for at det fremgår av ansettelsesavtalen at det er en midlertidig tilsetting, og ha hjemmel i loven for at det lovlig kan ansettes midlertidig i det enkelte tilfelle. Avtale om midlertidig ansettelse kan kun inngås i de typetilfeller som er listet opp i Advokat Nina Rivelsrød Aalborg arbeidsmiljøloven 14-9 pkt (1). Kort sagt må virksomheten for å kunne ansette midlertidig ha et midlertidig og tidsbegrenset behov for arbeid eller det utføres arbeid som ikke ordinært utføres i virksomheten. De mest vanlige eksempler på arbeid hvor midlertidig ansettelse kan være aktuelt og er lovlig er midlertidig ansettelse i form av vikariat eller ved sesongarbeid. I vikariat ansettes arbeidstaker for å utføre arbeid i stedet for en eller flere andre arbeidstakere i deres fravær av ulike grunner. Det er ikke nødvendig at arbeidsgiver knytter vikariatet til en bestemt, navngitt person, men det anbefales å gjøre det dersom det er på det rene hvem dette er da det i ettertid er lettere å dokumentere lovligheten av vikariatet. Har man et stort permanent vikarbehov kan det tyde på at det er behov for flere faste stillinger og at midlertidigheten/vikarbruken er ulovlig. fortsetter Side 14 av 19
Ved ansettelse av ekstrahjelp/tilkallingshjelp (som ikke kommer inn som vikar for noen og ikke er en del av behovet som følge av sesongsvingninger) anbefales det at arbeidsgiver er særlig oppmerksom på om vilkårene for midlertidig tilsetting er oppfylt. Arbeidsmiljøloven krever at det inngås skriftlige avtaler i alle arbeidsforhold, også ved tilkallingsoppdrag. Dette kan praktisk sett løses ved at det inngås en utfyllende arbeidsavtale som ligger i bunnen og som kompletteres ved at det fylles ut et vedlegg med tiltredelsestidspunkt og varighet for arbeidsforholdet ved det enkelte oppdrag. Et midlertidig ansettelsesforhold opphører uten forutgående oppsigelse når det midlertidige arbeidet er avsluttet eller når avtalt sluttdato inntreffer. Dersom arbeidstaker har vært midlertidig ansatt sammenhengende i mer enn ett år når det midlertidige ansettelsesforholdet avsluttes, har arbeidstakeren krav på skriftlig varsel senest en måned før fratredelsestidspunktet. Vær oppmerksom på at dersom en arbeidstaker har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 4 år kan arbeidstaker ha rett til fast ansettelse selv om midlertidigheten har vært lovlig. Side 15 av 19
nr. 1. 2012 13.04.2012 14.årgang Side 16 av 19
Vi er stolte over å kunne fortelle at EDB ErgoGroup bytter navn til EVRY. Men selv om vi bytter navn og logo, beholder vi det viktigste: 50 års erfaring, menneskene, innsikten og jakten på nye muligheter. Vi har valgt det navnet som vi mener best representerer oss som et selskap; noe som blir vår ledestjerne og vår signatur. Et navn som forplikter, og som vi skal levere på hver og én av oss, hver eneste dag! Les mer på www.evry.com Side 17 av 19
Side 18 av 19
Planlagte kurs 2012 Utdanningsplanens kurs I avholdes 17. - 19. april 2012, kurs II avholdes 5. - 9. juni 2012 og kurs III avholdes 27. september 2012. Videre skal vi ha et gjeldsordningskurs på Rica Hell Hotel i Trondheim med advokat Tone Thomassen som foreleser den 22. mai 2012. Kurset vil gi 6 påfyllingstimer i forhold til autorisasjon. Invitasjonen blir sendt en av de første dagene. Så blir det kurs i sjekkliste før stedlig tilsyn - en gjennomgang av en del «feil» Finanstilsynet har avdekket i sine stedlige tilsyn med advokat Tone Thomassen som foreleser den 7. juni 2012 på Thon Hotel Vika Atrium, Oslo. Kurset vil gi 6 påfyllingstimer i forhold til autorisasjon. Invitasjonen kommer om ikke så lenge. For høstens del vil det bli avholdt kurs hos Namsfogden i Oslo den 25. - 26. september 2012. Her er det mange som allerede står på venteliste fra forrige kurs, men Namsmannen har nå besluttet at de skal holde to kurs i året for oss fast, og det hjelper masse! Så tusen takk for det! Dette er blitt et veldig populært kurs som mange gjerne vil ha med seg, og kurset gir 10 påfyllingstimer i forhold til autorisasjon. Påfyllingskurset avholdes 24. - 25. oktober 2012 og gir 10 påfyllingstimer i forhold til autorisasjon. Videre for høstens del kommer det flere kurs, men emnene og datoene er ikke helt klare ennå, men en av tingene som det har kommet ønske om er dette med kausjon. Tenker da på del-kausjon og hel-kausjon samt dette i forhold til konkurser m.m. Foreleser på dette temaet vil bli advokat Tone Thomassen. Dersom DU skulle ha ønske om temaer for kurs, eller om det er noe spesielt du lurer på i den sammenheng, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Vi er åpen for nye innspill og ingenting er umulig! Første betingelsen er bare å komme med ønskene! Ha en riktig så fin vår alle lesere! NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 19 av 19