HaldenMagasinet ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE JUNI 2010 Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet KIRKEN MED KULEHULLENE Hjortsberg i 50 år God Halden-sommer!
2 HaldenMagasinet Utgivelsesplan 2010: 25. august 29. september 3. november 8. desember HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks 150 1751 Halden Tlf. 69 17 45 00 www.halden.kommune.no haldenmagasinet@halden.kommune.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon 69 17 48 69 Redaksjon, produksjon og distribusjon Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere Jens Bakke Tom Skjeklesæther www.byline.as post@byline.as Telefon 99 22 17 98 Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon 99 22 17 98 post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Forsidefoto: Siri M. Dalnoki Opplag: 16.000 eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. redaktøren: er Halden fengsel til skade for byens omdømme? Fra enkelte hold har det vært reist kritikk mot bruken av navnet Halden fengsel. Angivelig skal dette bidra til å svekke byens omdømme og derved gjøre den mindre«salgbar» i turistsammenheng. Halden kommune har foretatt betydelige grunnlagsinvesteringer og nedlagt mye arbeid i å få lokalisert fengslet til kommunen. Det framstår i dag som et helt nytt konsept innen kriminalomsorgen, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Alt ved denne institusjonen er innrettet mot å skape en atmosfære som muliggjør at så mange som mulig av de innsatte kan vende tilbake til samfunnet med større sjanse for å klare seg videre i livet, enn det som normalt har vært tilfellet for innsatte i tradisjonelle fengselsanstalter. Det er med andre ord en ny form for soningsregime vi her er vitne til. TIME Magazine, som har over fem millioner lesere på verdensbasis, sendte en egen reporter til åpningen av Halden fengsel. I to artikler har William Lee Adams beskrevet fengslet og karakterisert det som enestående i internasjonal målestokk. Man kan saktens spørre hvor ofte Halden får slik mediaomtale i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. At dette senere er fanget opp av sentrale, norske medier bidrar til å forsterke «markedsføringseffekten» også her i landet. Når det gjelder valg av navn på fengslet, må vi bare konstatere at av de tolv soningsinstitusjonene som er underlagt Kriminalomsorgen region Øst, har samtlige, med to unntak, fått navn relatert til lokal beliggenhet. De to øvrige er Indre Østfold fengsel og Østfold friomsorgskontor, der navnet er knyttet til region eller fylke. På landsbasis finnes det i dag over førti operative fengsler, og disse har i det alt vesentlige fått navn knyttet til stedet der de er lokalisert. Det synes således å være en klar strategi for slike navnevalg innen Kriminalomsorgen. Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å skjemmes over navnet Halden fengsel. Institusjonen er en viktig arbeidsplass i kommunen og har et spennende konsept for behandling av innsatte. I tiden framover vil det helt sikkert få mange delegasjonsbesøk fra inn- og utland, som igjen fører til ytterligere mediaomtale. At dette skulle påvirke den lokale turismen eller byens omdømme negativt, har vi liten tro på. Så vidt vites er det ikke registrert tilfeller av turister som skygger unna Oslo fordi Oslo fengsel, Ila sikringsanstalt og Bretvedt fengsel faktisk ligger der. Det samme kan sies om Bergen fengsel i den byen. Vi ønsker Halden fengsel velkommen til kommunen og ser fram til å følge utviklingen av de mange spennende rehabiliteringsprosjektene de skal jobbe med i årene som kommer. Jan Bjørkelund Redaktør
HaldenMagasineT Juni 2010 3 Bockrammgården slik den så ut før sidefløyene ble revet. et snev av fordums prakt Den staselige Bockrammgården ble bygget i 1769. Gården har overlevd bybranner, og fortsatt står hovedhuset, men sidefløyene er for lengst revet. TeksT: øyvind ottersen Det gamle bildet viser hvordan gården en gang så ut. Interessant er det også å se den trange Repslagergata, plankegjerdet og de ubebygde områdene på begge sider av gården. På tiden da bildet ble tatt var det et handelsgartneri her. I dag er det både boligblokker og andre boliger i området langs Karl Johans gate (i bakgrunnen). Plankegjerdet er for lengst borte. Dette området består i dag av bredere vei og parkeringsplasser. Er du fortsatt litt i tvil om hvor Bockrammgården ligger? Vis a vis hovedhuset ligger Larsenhagen og Halden Trafikkskole. Både det gamle og det nye bildet er tatt i retning fra biblioteket, Frelsesarmeen og Fredrikshalds Teater. Bygningen har vært fredet siden 1923. Bockrammgården slik den ser ut i dag. Foto siri M. dalnoki. Fjordsim 2010 Fjordsim 2010 arrangeres søndag 1. august. Start og mål er i Krokstrand ved Iddefjorden. Man svømmer over Iddefjorden til Bakke og tilbake. Totalt 1840 meter. Start kl. 11.00. Samme dag arrangeres Toppløpet fra Krokstrand til Björnerödpiggen og tilbake. Løpet går dels på asfalt og dels på terreng. Ca. 3 km hver vei. Start kl. 14.00. Arrangementet støttes av Strömstad kommune Arrangør: Samhällsföreningen i Krokstrand, Björneröd og Flöghult. Kontakt: Neta Rydén, +46 (0)73 848 1185, +46 (0)526 32262
Fontene som forsk 4 Halden har med dette blitt en enda vakrere by! Foto: Runar Drønen. I tidligere tider sto det en fontene på Wiels plass, men den er for lengst borte. Nå har landskapsarkitekt Rune Vik gjenskapt noe av en fordums glans, selv om, som han sier til HaldenMagasinet, i utgangspunktet var det disponible arealet nokså begrenset. Tekst: Jan Bjørkelund Landskapsarkitekt Rune Vik hos Bjørnebekk & Lindheim AS i Oslo har mange store prosjekter bak seg. Blant annet en internasjonal flyplass i India, terrengplan for Fornebu og arbeider for Gardermoen lufthavn. Moderne formspråk kombinert med tradisjoner Tanken bak prosjektet, sier Rune Vik, er at det skulle lages en fontene som hadde et moderne formspråk og som samtidig kunne knytte en siktlinje fra plassen opp mot Fredriksten festning og motsatt mot Rødsberget. Festningen har avgjort inspirert oss i utformingen av både fontenen og plassen rundt. Han sier videre at det i utgangspunktet var naturlig å velge iddefjordgranitt til den cirka 2,5 meter høye fontenesteinen, og at utformingen av denne ble utført av Johansen Monumenthoggeri på Klavestadhaugen i Sarpsborg. Dette for å knytte den regionale steinhoggertradisjonen til prosjektet. Selve utformingen av steinen er tenkt som en heder til steinhoggerne der man blant annet ser merker etter feisler som har skapt den endelige formen. Vannspeilet rundt fontenen får en bunn av mørk larvikitt Landskapsarkitekt Rune Vik har som en målsetting for fonteneskulpturen å knytte Wiels plass bedre sammen med miljøet i Storgata. Iddefjordgranitt er et mye brukt materiale. Foto: Bjørn Amund Enbo. for å bryte med den grå granittfargen. Ti vannstråler skal strømme ut fra fontenesteinen, og det hele blir behørig lyssatt. Kunst som kan brukes Landskapsarkitekt Rune Vik poengterer at Wiels plass på mange måter har «snudd ryggen til» Storgata og framstår som isolert i bybildet. Fonteneanlegget er et forsøk på å knytte sammen disse rommene, slik at de framstår som en enhet. Vi har også vært bevisste på å utforme fontenen og bassenget på en slik måte at det ikke finnes skarpe kanter her. Det er nemlig meningen at barna skal ta i bruk vannet på varme sommerdager og således gi ytterligere liv til området. Det er planlagt et flott bord- og benkearrangement utført i stein og tre der folk kan sitte og ha en fin pausestund på godværsdager. Disse «møblene» er nokså tyverisikre, fordi de veier opp mot tre og et halv tonn! En gave fra Sparebank1 Halden Sparebankene har lang tradisjon for å bidra med sponsormidler til lokale aktiviteter og utsmykking av den byen de driver sin virksomhet i. HaldenMagasinet spurte banksjef Asle Bugdø-Petersen om hvorfor man denne gangen satset på et omfattende fonteneprosjekt på Wiels plass.
Haldenmagasinet juni 2010 5 Bas Anders Sikkeland måler opp og kontrollerer at alt stemmer. Det er mye grunnarbeid som må utføres før basseng og fontene kan realiseres. I arbeidet med å få på plass en diger kulvert kom anleggsarbeiderne helt ned til sagflisen i grunnen. En arv fra sagverksdriften helt fra 1600-tallet. Foto: Siri M. Dalnoki. Mange hadde møtt fram da banksjef Asle Bugdø-Petersen på bankens stiftelsesdag for 175 år siden feiret begivenheten ved å gi bort denne flotte fontenen med sittegrupper, bord og beplantning. Foto: Jan Bjørkelund. Ordfører Per-Kristian Dahl takker banksjef Asle Bugdø-Petersen for den flotte gaven til Halden by. Foto: Jan Bjørkelund. De yngste så ut til å glede seg stort over den nye fontenedammen, som straks måtte prøves ut. Foto: Jan Bjørkelund. jønner Halden En gang i tiden sto det en fontene nettopp her, sier banksjefen, men den forsvant visst under siste verdenskrig. Angivelig for å bli omstøpt til nye kanoner for tyskerne. Ettersom vår bank i år fyller 175 år, og med dette er en av landets eldste sparebanker, syntes vi at jubileet burde markeres på en verdig og synlig måte. Banken har oppigjennom årene bidratt til realisering av mange kunstgjenstander her i byen, så tanken om å ruste opp Wiels plass var nærliggende. Banksjef Bugdø-Petersen legger til at de ikke har blandet seg inn i den kunstneriske utformingen av prosjektet, som landskapsarkitekt Rune Vik er ansvarlig for. I utgangspunktet mente vi imidlertid at designet burde være moderne og gi uttrykk for den tid vi lever i nå. Jeg håper at mange haldensere liker det de får se etter avdukingen 5. juni som også sammenfalt med stiftelsesdatoen for vår bank, avslutter Bugdø-Petersen. Den gamle fontenen «Den gamle, rare fontenen fra Wiels plass er forsvunnet for evig tid. Den endte etter all sannsynlighet i tysk kanonproduksjon sammen med storparten av støpejernsmonumentet over Karl XII på Fredriksten. Fontenen var meget medtatt og pålappet da den ble demontert. Den ble stablet vekk i et av kommunens lagerhus på Mølen, men under krigen forsvant den, samtidig som tyskerne fjernet restene etter Karl XII-monumentet. Granittsirkelen som samlet opp vannet fra fontenen ble imidlertid bevart. Den ble senere brukt som ramme omkring en sandkasse for ungene i Ringveien. Fontenen ble i sin tid skjenket byen av kjøpmann Jørgen Breder.» Kilde: «Fredrikshald-Glimt» av Frank Kiel Jacobsen (1985).
6 Tekst og foto: Siri M. Dalnoki «Svenskene trenger å få det inn med teskje» Elsker å guide på Fredriksten «Kari, er du teit eller? Du må jo skjønne at det ikke er plass til en brannbil der!» Den har Kari Sandin hørt noen ganger i løpet av årene som guide på Fredriksten festning. Utsagnet kommer gjerne når hun viser barnehagebarna den gamle brannstasjonen i indre festning. Da er det bare å forklare at, jo, før i tiden fantes det faktisk ikke brannbiler. Da måtte man klare seg med enklere løsninger ved brann. Hobbyen min Kari Sandin har guidet på festningen i femten år. Sammen med mannen bor hun i Åmål, men hun tilbringer gjerne hele sommeren i Halden for å jobbe. I mellomtiden passer mannen hus og blomster hjemme på den andre siden av grensen. Det var en del av avtalen. For det er så utrolig artig å formidle historien på Fredriksten. Det er ikke bare lokalhistorie, men Norgeshistorie. Og så er det jo så vakkert her! Sprudler den pratsomme guiden. Hun har tidligere bodd i Halden og i Fredrikstad. Hun føler sterk tilknytning til festningsbyen. Hennes fem barnebarn bor i distriktet, og de har også fått guiding av bestemor. Å snakke om historien, enten på norsk, engelsk, eller «svorsk», til små eller store, blir hun aldri lei. Jeg jobber her hele sommeren, både som guide og i servicesenteret på festningen. Bortsett fra én uke. Da går turen til Kroatia sammen med mannen min, sier hun. Jeg er så glad i å guide, så det er en fornøyelse å bruke sommeren på det. Det er hobbyen min. Gleder meg til hver eneste runde. Historien formidler jeg litt annerledes for hver gang, avhengig av publikumet. Nei, dette blir aldri kjedelig, fastslår hun. Prikken over i-en Når Kari guider på festningen, varierer gruppene fra åtte personer til femti. Noen av de besøkende er småtasser som akkurat har lært seg å prate. De er mest opptatt av kanonene og Den hvite dame. Andre ganger er det delegasjoner fra den andre siden av jordkloden. Vanligvis varer guidingen i cirka én time. Det hender jeg blir bedt om å guide i flere timer også. Det er bare hyggelig, for jeg er jo så glad i å prate! For ikke så lenge siden guidet jeg en dobbeltime med folk fra miljøverndepartementet. Det var hyggelig. Og i vår hadde Antidoping Norge besøk fra Beijing. Da guidet jeg ikke bare i festningen, men også ellers i distriktet. De kunne ikke fatte at det var mulig å passere riksgrensen slik vi gjør her. Å ta bilde på den gamle Svinesundbrua med ett ben i hvert land er populært. Vi tenker ikke over det, men for disse menneskene er det helt utenke-
Haldenmagasinet juni 2010 7 Kari Sandin, som har guidet på festningen i femten år, er svært opptatt av historien fra 1600-tallet og fremover. Hun bruker gjerne hele sommeren på å formidle den til byens turister. Hun står på når det trengs på Fredriksten. lig. Å guide slike grupper er prikken over i-en. Også folk fra fjerne strøk, folk som er vant til ørken, er helt overveldet over den flotte naturen vi har; med fjorden, og ikke minst Berbyelva, forteller Kari. Selv er hun veldig glad i å ta seg en tur i skog og mark. Favoritten Selv om festningen ser ut som en byggeplass, noe den kommer til å gjøre i ti år fremover, er det ingen besøkende som klager. Folk er bare blide og positive, ifølge guiden. Hvilken del av historien er du mest glad i å fortelle om? Svenskene trenger å få det inn med teskje, det med Karl den tolvte. Mange vet når han falt, men færre er klar over det som skjedde to år tidligere, i 1716, som er favoritten min. Hun forteller klart og tydelig og engasjert. Om den gangen svenskekongen angrep byen for første gang. Om spionene som ble sendt ut og rapporterte at soldatene lå og sov i byen om natta, mens de oppholdt seg på festningen på dagtid. Om angrepet natt til 4. juli, i tåke og dårlig vær. Om tjenestepikene som satte fyr på byen og hundrevis omkom. Hvordan byen ble reddet, dog med enorme ødeleggelser. Om de lokale heltene. Hvile til neste år Selv om jeg kanskje ikke kan regnes for å være haldenser, er jeg veldig stolt av byen. Er mest glad i Halden. Halden utkonkurrerer selv Fredrikstad! På 17. mai må jeg bare komme hit og høre barna synge fjerde verset i «Ja, vi elsker». Det er så utrolig flott! Og når kanonene drønner fra festningen At Allsangen drar mange mennesker til festningen, synes hun er flott. Selv er hun mest glad i operaen. Er egentlig ikke operafrelst, men med festningen som scene, det fantastiske lyset og lyden, det er bare utrolig. Gleder meg stort til «Carmen» neste år. Man kan bestille guiding på festningen året rundt, men hovedsesongen varer til 31. august. Da stenger også servicesenteret. Den kvelden kjører jeg hjem til Åmål for å være «hemmafru» igjen. Da er jeg glad for at sesongen er over. Jeg kan hvile til neste år. Når det stunder mot julemarkedet i festningen, er jeg klar for å trå til igjen. Det er så koselig! Synes Kari Sandin og legger til at hun absolutt er fornøyd med livet. Når jeg ikke jobber, er mannen min og jeg mye ute og reiser. Vi er enige om alt. Bortsett fra spørsmålet om hvem som drepte Karl den tolvte. Da kan det oppstå en aldri så liten krig. Men bortsett fra det er det bare fred og fordragelighet.
8 Hilde Abrahamsen, Jørgen Stavang Andersen og barna Jonas (12) og Mads Philip (3) er alle svært godt fornøyd med tomta de har valgt på Brekkerød II. Vi håper å flytte inn i nytt hus neste høst, sier Sarpsborg-familien. Først på Brekkerød II De kan ikke klage på beliggenheten, Hilde Abrahamsen og Jørgen Stavang Andersen. For familien fra Sarpsborg fikk lov til å velge fra øverste hylle da Brekkerød II-tomtene ble fordelt ved loddtrekning. Vi valgte nok litt annerledes enn de fleste andre ville gjort, sier de to. Tekst: Øyvind Ottersen Foto: Siri M. Dalnoki Tomtene på det første Brekkerødfeltet ble også fordelt ved loddtrekning. Den seansen foregikk i lokalene der servicesenteret i rådhuset nå befinner seg. Den gang var det fullt trøkk under trekningen. Men i etterkant var det noen som ikke var helt fornøyde med gjennomføringen. Derfor var det gjort visse endringer i konseptet til Brekkerød II-trekningen. Det gjorde seansen mindre spektakulær for utenforstående, men ikke mindre spennende for de involverte. Det var mange fornøyde fjes å se i kommunestyresalen etter hvert som de attraktive tomtene ble fordelt. 81 tomter Hilde Abrahamsen og Jørgen Stavang Andersen kom aller først ut av «hatten», og det betød at de hadde 81 tomter å velge mellom. Vi hadde plukket ut noen interessante tomter, men så selvsagt ikke for oss at vi skulle få velge helt først, sier Jørgen. Vi valgte tomt nummer 199. Den ligger i utkanten av feltet, litt nede i lia, med en liten stikkvei og kun et par tomter i umiddelbar nærhet. Skogen og et småbruk blir nærmeste nabo. Tomta er skjermet for både vind og lyd. En flott tomt som passer oss godt, sier Hilde. De fleste stusset nok litt, for de som valgte etter oss plukket tomter oppe på toppen. Skal ikke se bort i fra at vi kunne ha valgt tomt 199 selv om vi hadde kommet langt senere ut av «hatten», sier Jørgen. Hvor langt nede på listen kunne dere havne før dere hadde takket nei og reist hjem? Ganske langt. Det er utrolig flotte tomter på Brekkerød. Vi ville vært fornøyd med svært mange av dem. Dessuten er de billige. En tilsvarende tomt i Sarpsborg ville kostet minst to hundre tusen mer. Det er gode penger å spare. Penger vi kan legge i huset. Flytter til Halden Hva får et par sarpinger til å bryte opp og flytte til Halden? Vi bor sentralt i Sarpsborg og har en stund snakket om å skaffe oss større bolig. Med to barn, Jonas på tolv og Mads Philip på tre, ønsket vi oss mer plass og mer natur. Vi vurderte å kjøpe hus, og vi vurderte å bygge. Da vi ble kjent med Brekkerød II-tomtene, begynte vi for alvor å se nærmere på nybygging, sier Jørgen. Det har selvsagt også betydning at Jørgen har fått jobb i Halden, skyter Hilde inn. Selv har hun en god, sivil stilling ved Sarpsborg politistasjon. Hun vil pendle fra Brekkerød til Sarpsborg når den tid kommer. Jørgen er ansatt som feng sels betjent ved Halden fengsel, en jobb han trives utmerket i. Neste høst Nå blir dere haldensere? Vi har akkurat fått tomt, og nå starter den videre planleggingen. Vi har aldri bygget før, så det er mye å sette seg inn i. Men Jonas skal begynne på ungdomsskolen neste høst. Det vil være et mål å flytte inn da, slik at han kan begynne på Strupe fra skolestart i 2011, sier Hilde. Har dere bestemt dere for hva som skal bygges? Vi har ikke bestemt oss for hustype ennå. Men vi står friere her enn vi ville gjort oppe på toppen der man er bundet av strengere byggeregler. Vi skal i hvert fall ha en litt høy veranda for å få godt med kveldssol. Vi får begynne med nærmere planlegging nå som vi har en konkret tomt å forholde oss til, sier Hilde Abrahamsen og Jørgen Stavang Andersen, som begge er glade i naturen og derfor ser frem til å høste av alle godene den store og flotte naturen rundt Halden har å by på. Her på Brekkerød vil vi bo midt i naturen. Det skal bli deilig, sier de. Mens storebror Jonas har sin fulle hyre med å holde følge med sin 3 år gamle bror som er i full gang med å utforske tomtas hemmeligheter. Ledige kommunale tomter Halden kommune hadde ved inngangen til juni 76 ledige kommunale tomter for husbygging. Disse fordeler seg slik: Brekkrød I 3 Brekkerød II 53 Isebakke 11 Solheim 9
Haldenmagasinet juni 2010 9 Tekst: Jens Bakke. Foto: Bjørn Ramstad og Jens Bakke Kirken med kulehullene Prestebakke kirke ligger på en høyde med utsyn over Ørsjøen. Det var denne beliggenheten som gjorde at kirken ble valgt til hovedkvarter for svenske soldater i 1808. Foran kirkebakken ligger ei lita elv som ble demmet opp, og med ly bak kirkegårdsmuren hadde man en naturlig skanse mot eventuelle angripende nordmenn.
10 Kulehull i altertavla og over gitteret i prestestolen inne i kirkekoret. Det hjalp ikke. Tidlig på morgenen den 10. juni 1808 ble svenskene tatt på senga av norske styrker. Nøyaktig hvor mange som falt, er det vanskelig å vite. I rapportene slo man sammen de som var døde med de som var hardt såret, i alt 71 personer. I en tid med skrøpelig sykestell og fravær av penicillin var det minimale muligheter for å overleve store skuddskader. Det var et unødvendig slag i en unødvendig krig. Russerne hadde gått til angrep på Finland, og allianseforpliktelser gjorde at man i København erklærte Sverige krig. For å komme et eventuelt angrep i forkjøpet, gikk svenskene til angrep på Norge. De svenske styrkene gikk ikke langt inn i landet, men stoppet på Prestebakke. De store konfliktene mellom landene i Skandinavia var gått i graven med Karl 12. Årene etter 1718 var en enestående fredsperiode i nordisk historie. Kanskje var det gode forholdet som hadde utviklet seg mellom svensker og nordmenn en av forutsetningene for at kirkegården på Prestebakke fikk Norges mest spesielle krigsminnesmerke gravminnet over den drepte norske soldaten Svend Asmundsen fra Spjelgårdsvika ved Kornsjø. Dette ble satt opp av de svenske soldatene i maidagene 1808 med følgende inskripsjon: En Man af Norges tapra Här Har uti Striden nedlagt Glafwen. Han utaf Svenskar skuten är Och utaf Svenskarne Begrafven Klassisisme i tømmer Skal man se kulehullene, må man gå inn i kirken. Det er kulehull i altertavla, i gitteret over prestestolen, over kordøra og flere steder i tømmerveggene. Utvendig ser man ingen kulehull, for kirken ble panelt etter 1808. De gamle blyglassvinduene ble delvis skutt i stykker og erstattet med store glass i trerammer. Er man først inne i kirken, må man ta seg tid til å se på kirkerommet. Prestebakke har et av Norges mest elegante kirkeinteriører fra slutten av 1700-tallet. Stilen er klassisisme, eller «louis-seize», kalt opp etter den franske kongen som ble halshogd i 1793. Kirken på Prestebakke ble innviet to år etter, i 1795. Stilmessig er kirken resultatet av et samspill mellom europeisk eleganse og selvbevisst norsk tømmermannskunst. Idealene ble hentet fra antikken. Det er søyler og buer, og alt er malt i stenfarger: Lyse grå veggflater og mørkere gråblå detaljer. Det var en utfordring å forene et norsk laftebygg med en arkitektur som har forbilder i sten. En stenbygning kan ha høye, smale og rundbuede vinduer, mens en laftebygning blir bundet sammen av liggende tømmerstokker. På Prestebakke løste man problemet ved å la de store vinduene, som utvendig går over to etasjer, innvendig bli blendet av tømmerstokkene som binder sammen kirkeveggen i høy-
HaldenMagasineT Juni 2010 11 «Truels Wiel var en 1700 tallstutgave av Kjell Inge Røkke, en «self made millionaire» som ikke var redd for å vise fram sin velstand» «En Man af Norges tapra Här.» Svend Asmundsens gravstøtte med vers av den svenske løytnant Elfman. Kampen ved Prestebakke kirke 10. juni 1808. Fargetrykk etter Andreas Bloch akvarell 1901. de med galleriet. Sett utenfra synes det knapt, og det må ha vært nesten usynlig den gang kirken hadde smårutete blyglassvinduer. Kirken på Prestebakke er et av de få hus i distriktet som kan vitne om kvaliteten i Haldens byggeskikk på 1700-tallet. I byen ble dette borte med de store brannene i 1817 og 1826. Kanselliråd Wiel De fleste kirker i Norge er bygd av fellesskapet for fellesskapet. Prestebakke skiller seg ut ved at kirken i det vesentlige er bekostet av én person: Kanselliråd Truels Wiel på Berby herregård. Truels Wiel var en 1700-tallstutgave av Kjell Inge Røkke, en «selfmade millionaire» som ikke var redd for å vise fram sin velstand. Truels Wiel hadde satset stort på kjøpmannskap, trelasthandel og egne seilskuter, og med gode tider på slutten av 1700-tallet tjente han mange penger. Da den gamle kirken i Enningdalen måtte repareres, tilbød han seg å betale ekstrakostnadene ved byggingen av en ny kirke på sin egen grunn ved Prestebakke. Kirken må ha kostet mange penger, for det var dyktige håndverkere som gjorde jobben. Vi vet ikke hvem de var, for alle byggeregnskaper er forsvunnet, trolig i en av bybrannene. Kanselliråden døde i 1807 og ble begravd på Prestebakke kirkegård. På den store gravstøtta kan man lese at han hviler ved kirken som ble «bygget av den hensovede». Det elegante gravminnet er i støpejern, og i tråd med klassisismens moter er det dekorert med symboler fra gresk og romersk gudeverden. På Wiels gravstøtte kan man blant annet se sjøguden Neptuns tretannede fork, et symbol på at Wiel var skipsreder, og en merkurstav som symbol på at han var kjøpmann. I folketradisjonen ble forken til en høygaffel som Wiel hadde drept ei tjenestejente med, og slangene som slynger seg rundt merkurstaven ble til slanger som krøp ned i grava da han ble gravlagt. Man skal være forsiktig med avansert symbolikk Merkurs stav og Neptuns fork over seierskransen. Avansert symbolikk på truels Wiels gravminne.
12 Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto: Siri M. Dalnoki Hei, Tom, er ikke du egentlig fra Halden? Kjenner du en kar som heter Lars Gundersen? B utikksjefen på Akers Mic i Oslo, i sin tid Norges største CD- og videobutikk, var en gang på nittitallet nysgjerrig på hvem butikkens beste og mest kunnskapsrike kunde var. Jo da, jeg kunne bekrefte at jeg visste hvem Lars var og at han sannsynligvis allerede da satt på en av Norges største plate og filmsamlinger. Det har rent mye vann under de teknologiske bruene siden den gang. I dag er Akers Mic borte fra butikkfloraen i Oslo, riktignok etter å ha vært butikken som på slutten av 90-tallet tok initiativet til å innføre DVD som standard for norske hjemmekinoer. Det gjorde Akers Mic ved å dumpe prisene på DVD-spillere, tusenvis ble solgt i løpet av kort tid, og resultatet ble et tilsvarende stort behov for å få tak i DVD-filmer. Som Akers Mic i en lang periode var så godt som enerådende på å importere, til solide priser. Da hadde jeg allerede vært storkonsument av det forrige digitale formatet, laser-discer i mange år, forteller Lars (52). Vi treffer ham hjemme i hans egen stue, plassert med god utsikt over Halden sentrum. Stua er et påbygg, et direkte resultat av at Lars samlinger i sin tid var i ferd med å fylle opp den opprinnelige boligflaten. Som en hifi-butikk Fra der jeg sitter ved Lars stuebord kan jeg registrere tre flatskjermer, et par av dem av størrelse Xtra Large. Ved siden av at CDer og DVDer fyller alle tilgjengelige skap og hyller, står det mange nok avspillere, forsterkere og høytalere i rommet til at leiligheten til forveksling er lik en moderne hifi/tv-butikk. Så vidt jeg vet var det aldri noen som solgte laser-discer i Halden. Akers Mic var vel egentlig nesten alene om dette i Norge. Det begynte på slutten av 80-tallet, og da var laser-discer et svært attraktivt format for oss som var over gjennomsnittet interessert i film. Laser-discene var til forveksling lik gammeldagse LP-plater og inneholdt en time film på hver side. Lyd og billedkvaliteten var vesentlig bedre enn VHS, som Lars Gundersen er over gjennomsnittet interessert i musikk og film, noe leiligheten bærer tydelig preg av. Lars Gundersen var det vanlige formatet for folk som leide, og i noen grad eide, film på denne tiden. I tillegg inneholdt laser-discene bonuser som ikke var mulige på VHS, som for eksempel valgfrie løpende kommentarer fra regissørene eller ledende skuespillere. Det var attraktivt for oss filmelskere. Det hører med til historien at laser-discene ble importert fra USA og Japan og kostet store penger. De mest forseggjorte settene kunne lett komme på 1.100 1.200 kroner. Sent 80-talls, tidlig 90-tallskroner. I dag er denne typen bonusmaterial standard på det meste av det som selges på DVD, til priser som sjelden tipper over to hundre kroner. Musikerfamilie Lars Gundersens oppslukende interesse for film er en slags forlengelse av hans betydelige musikkinteresse. Lars har vokst opp med seriøs musikalitet i familien. Faren hans, Jens Gundersen, var gitarist i Frank Nygaards Storband, en institusjon i Haldens musikkliv fra tidlig 60-tall (som senere har blitt til Halden Storband) og i Jens Gundersens Trio. Men jeg spiller ikke selv. Jeg har riktignok et keyboard her i stua, men det bruker jeg mest til å leke meg med, trykker ned tangenter for å høre hvilke lyder som kommer frem. Kan anbefales som terapi. Jeg er som Brian Eno (kjent produsent/medlem av bandet Roxy Music), spiller etter hodet, uten å kunne spille. Men det var min fars deltakelse i Frank Nygaards Storband som gjorde at jeg ble opptatt av musikk. Jeg kom i kontakt med Franks sønn, Tom Nygaard, og han hadde veldig peiling på musikk. I tillegg til at han kunne spille hva han ville av instrumenter, var han spesielt opptatt av fusionmusikken som etablerte seg i kjølvannet av jazztrompeteren Miles Davis.
Haldenmagasinet juni 2010 13 Fem favorittplater /artister: Yes «Relayer» Tegan and Sara «So Jealous» Trey Gunn «The Arrow» Geoffrey Oryema Flesh Quartet «Love Go» Fem favorittfilmer: «Morwern Callar» (regi Lynne Ramsay) «Distant Voices, Still Lives» (regi Terence Davies) «The Falls» (regi Peter Greenaway) «Arizona Dream» (regi Emir Kusturica) «Stellet Licht» (Stille Lys) (regi Carlos Reygadas) «Jeg er spesielt lei av at folk sier at filmen alltid er dårligere enn boka» sin egen kinosjef Tom introduserte meg blant annet for Milesgitaristen John McLaughlins Mahavishnu Orchestra. Et ekpokegjørende jazzrockband. Således ble den unge tenåringen Lars Gundersen en ekspert på avantgardemusikk, ofte i grenseland mellom jazz og rock. Den første plata jeg kjøpte var med trompetisten/storbandslederen Don Ellis, «Don Ellis live at Fillmore». Det var musikk med avanserte taktskifter, ikke ulikt det Frank Zappa drev med. Med årene har jeg hørt mye på medlemmer av band som japanske Yellow Magic Orchestra, engelske King Crimson og musikerne fra det engelske bandet Japan, spesielt deres sanger David Sylvian. På syttitallet kunne man til og med høre denne typen musikk, ofte kalt progressiv rock, på radio og til og med se det på TV. For eksempel Yes, Emerson, Lake & Palmer og Genesis. På 80-tallet ble det verre, det ble jo som kjent et horribelt tiår for musikken. Alt handlet om mote, og musikken stagnerte. Det var da min interesse for film tok over. Smale filmer Men det ble raskt klart at filmene Lars var nysgjerrig på, ikke var det du oftest fikk se på Aladdin kino. Film som gjerne betegnes som smal. Laget av regissører som ikke nødvendigvis har som ambisjon å underholde alle på en gang. Jeg er spesielt lei av at folk sier at filmen alltid er dårligere enn boka. Bra film er noe helt annet enn billedlegging av sidene i en bok. Det dreier seg om egenarten i det visuelle språket som film faktisk er. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid forstår alt som filmene jeg ser forsøker å formidle, men kombinasjonen av bilder, lyd og musikk er i mange tilfeller store opplevelser. Regissører som Peter Greenaway, David Lynch, Emir Kusterica og meksikanske Carlos Reygadas har laget filmer som er oppsiktvekkende på alle måter og det fullstendig på filmens egne premisser. Jeg kjøper film etter samme metode som jeg kjøper musikk, på instinkt. Det gjelder ikke å være forutinntatt. Men Lars «underslår» at hans instinkt er bygget på formidable kunnskaper, både om musikk og film, i stor grad tilegnet via fagtidsskrifter og engelskspråklige magasiner. Lars har ikke bare vært en av de største kundene til Akers Mic. Han har også vært en solid bidragsyter til økonomien hos byens Narvesen-kiosker. I dag er jo alt blitt så mye lettere. Internett sørger for at du har denne flommen av informasjon bare noen tastetrykk unna. Jeg følger blant annet med på det musikeren Trey Gunn driver med. Gunn har spilt med King Crimson. Nettet avslørte at Trey Gunn har vært, og er, involvert i en rekke spennende musikalske konstellasjoner. Faktum er at musikkinteressen min har tatt seg opp igjen etter bølgedalen på 80-tallet. Hører mye på band som Mars Volta, islandske Sigur Roos og det som XTCs Andy Partridge og Prefab Sprouts Paddy McAloon driver med, sier Lars Gundersen. Pengene sine har Lars tjent på Nexans, der han startet å jobbe så langt tilbake som i 1974. Med unntak av kortere oppdrag ved bedriftens virksomhet på Ensjø i Oslo, har Lars Gundersen hatt arbeidsdagene sine på Isebakke. Der er han fortsatt ansatt.