DEBATT 2017. INNSPILL TIL ARBEIDET MED LOs HANDLINGS- PROGRAM 2017-2021

DEBATT 2017 INNSPILL TIL ARBEIDET MED LOs HANDLINGS- PROGRAM 2017-2021

2 Laget av LO i mars 2015. Illustrasjoner: Maud Bugge Trykk: LO Media Antall: 20.000 Papir: 150 grams silk/80 grams matt

DEBATT 2017 Innhold Det store bildet 4 Å skape 6 Å jobbe 7 Å organisere 8 Å dele 9 Å ta vare på 10 Å mobilisere 11 Innvandring og integrering 12 Miljø og klima 13 INNSPILL TIL PROGRAMKOMITEEN LO har tradisjon for å tilrettelegge for en bred debatt foran LO-kongressen. Denne tradisjonen følger vi nå opp. LOs forbund bes om å bidra med innspill til arbeidet med LOs handlingsprogram 2017 2021. Innspillene vil bli behandlet av en egen programkomite nedsatt av LOs sekretariat. På bakgrunn av de innsendte innspillene vil programkomiteen utarbeide forslag til handlingsprogram for 2017 2021, for vanlig behandling i organisasjonen. I valg av tema for debattheftet har vi bygget på det store nordiske forskningsprosjektet NordMod2030, som ble utført i regi av norske Fafo og sluttført i november 2014. NordMod har tatt temperaturen på den nordiske samfunnsmodellen, og pekt på viktige utfordringer vi som samfunn står overfor framover. Les mer om NordMod2030 og temaene i dette heftet på nordmod2030.org. Innspillene sendes til LO. Frist: 15. juni 2015. 3

DET STORE BILDET Det er lett å bli oppslukt av de daglige nyhetssakene. Men det er det store bildet som teller mest for hvordan hverdagen skal se ut i framtiden. Vi i LO har mulighet til å påvirke det. Hvorfor har det gått så godt i Norge gjennom flere tiår? Vi har nådd stadig bedre resultater og ligger på topp i verden på nesten alle lister. Vi klarer både å skape og dele. Selvsagt kan vi bli enda bedre, men den norske samfunnsmodellen har gjort at vi er effektive, at vi utjevner inntekt og makt, at vi har lykkes bra med likestilling og at vi har et samfunn preget av demokrati, rettssikkerhet og tillit. Framtida skapes mye av kompetanse, men først og fremst må vi vinne kampen om verdiene og hjertene. Våre verdier frihet, likhet og fellesskap står seg. De må vi stå opp for i hverdagen. Verdiene må også følges opp i praktisk politikk. Viktigst er å ta vare på den norske måten å styre samfunnet på: Den norske modellen. Den norske modellen har tre grunnpilarer: at landet styres godt økonomisk, et godt organisert og anstendig arbeidsliv med representative og koordinerende organisasjoner og god offentlig velferd. Faller en av de tre grunnpilarene, eller samarbeidet mellom partene og myndighetene, rakner fort hele byggverket. Et godt organisert arbeidsliv har betydning også for samfunnet i stort. En viktig grunn til dette er at vi da, gjennom koordinerte lønnsoppgjør, utjevner lønningene bedre enn i andre land. Det gir mer rettferdighet, men i tillegg presser utjevningen bedriftene til å bli mer effektive og motiverer samfunnet til å satse på kompetanse for alle. Dessuten er det lokale partssamarbeidet på arbeidsplassene om blant annet omstillinger og innovasjon en avgjørende grunn til at den norske modellen også er produktiv. Når tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen i det daglige jobber for et godt organisert, anstendig og produktivt arbeidsliv, gjør de altså en samfunnsinnsats. De tre grunnpilarene økonomi, arbeidsliv og velferd henger sammen. Når "alt henger sammen med alt" som Gro Harlem Brundtland sa, kan samfunnet komme inn i gode sirkler. Både likhet og tillit kan være selvforsterkende. 4

Men det betyr også at gode sirkler kan snus til dårlige. Øker ulikhetene, kan de lett øke enda mer. Tillit bygges opp over tid, men kan raskt rives ned. Den norske modellen kan være mer utsatt enn vi tror, med de utfordringene vi ser for offentlig velferd og organisert arbeidsliv allerede i dag. 1. Er det virkelig slik at en eller flere av grunnpilarene i den norske samfunnsmodellen kan være i ferd med å svikte? 2. Hva er de største truslene? Og hva er det viktigste vi kan gjøre med dem? 3. Hvilke er de største mulighetene og reformene framover, i lys av vårt rike samfunn, vår kompetanse og ny teknologi? Den norske modellen, suksess, grunnpilarer, Norge 2030, globaliseringen, Europa, Norden, sosial dumping, eldrebølge, klima, terror, høyrepopulisme, finanskapital, politisk kamp, tillit, sosiale medier. DE TRE GRUNNPILARENE FOR DEN NORSKE MODELLEN MARKEDER GOD ØKONOMISK STYRING MARKEDER GODT ORGANISERT ARBEIDSLIV SAMARBEID GOD OFFENTLIG VELFERD 5

Å SKAPE HVA SIER NORDMOD2030? - Kombinasjonen av overgang til en lavutslippsøkonomi, store endringer i befolkningens sammensetting og utsikt til lavere internasjonal vekst og hardere global konkurranse, vil forsterke behovet for innovasjon og nyskaping i alle deler av næringslivet. Hvis samfunnet skal ha noe å dele, må vi først skape. Arbeiderbevegelsen har alltid vært på offensiven for å sikre og øke produksjonen. Det gir både arbeidsplasser, inntekter og velstand, og vi tar landet i bruk. Arbeidstakerne har fått kompetansetiltak, et bra arbeidsmiljø og sosial sikkerhet i bytte. Bedrifter som ikke har kunnet bære de norske lønningene, har måttet omstille eller gått konkurs og dermed skapt rom for nye og bedre jobber. Offentlig produksjon er selvsagt like viktig og verdifull som privat produksjon. Utdanning og infrastruktur er nødvendig for bedriftene, og sykehus og skoler trenger utstyr produsert i privat sektor. Globaliseringen fortsetter. Både fordelene og ulempene er ujevnt fordelt. Internasjonal fagbevegelse har ikke klart å finne gode strategier. Mer enn noen gang må vi stadig forbedre produksjonen og tilbudene, og øke kompetansen. Det gjelder hele arbeidslivet, og ikke minst privat tjenesteyting. Ellers taper bedriftene i konkurransen med utenlandske, næringslivet blir for preget av lavproduktive jobber og offentlig velferd blir for dårlig med fare for privatisering. Samtidig må vi ha med oss at vi i store deler av norsk arbeidsliv har klart det hittil. Vi har høykompetent arbeidskraft, og tar raskt i bruk ny teknologi. Norge er integrert i det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen. EØS gir politisk og økonomisk forutsigbarhet for norsk næringsliv, eksport og arbeidsplasser, men også ulemper knyttet for eksempel til nasjonalt handlingsrom. 1. Vi har alltid måttet fornye og omstille næringslivet dette pågår hele tiden. Hva er nytt nå? 2. Hva blir det viktigste for LO i næringspolitikken framover? 3. Bør LO prioritere nye, brede utredninger og diskusjoner av alternativer til EØS-avtalen, eller vil det ta for mye praktiske og politiske ressurser? Velstand, jobber, konkurranseevne, EØS, EU, statsbudsjett, oljepenger, valutakurs, innovasjon, digitalisering, veier, eierskap, kompetanse, distriktspolitikk, storbypolitikk, samarbeid i virksomhetene. 6

Å JOBBE Arbeid til alle er jobb nr. 1. Denne prioriteringen er en hovedårsak til at det har gått såpass bra her i landet. I andre land er dette ingen selvfølge. God og ansvarlig styring av norsk økonomi og oljepengebruk er en forutsetning. I tillegg peker Holden III-utvalget på lønnsdannelsen: «Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst». HVA SIER NORDMOD2030? - Høy sysselsetting og lav ledighet er avgjørende for den enkeltes valgmuligheter, for samfunnets verdiskaping og for finansieringen av velferden. Antall jobber i samfunnet er ikke konstant. Jobber kan skapes og legges ned. Flere jobber gir flere personer muligheter, og øker samfunnskaka gjennom ringvirkninger og økt verdiskaping som igjen skaper nye jobber. Stadig flere eldre gjør det ekstra viktig at flest mulig er i jobb framover. Vi må prioritere HMS- og IA-arbeidet. Helsefremmende arbeidsforhold, inkludering og likebehandling er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet. Arbeidstid, både hvor mye man jobber, når man jobber, og om den er forutsigbar, betyr mye både for arbeid, fritid og familie. En ting er fleksibilitet for arbeidsgiver, en annen ting fleksibilitet for arbeidstaker Mange strever med tidsklemma, og velger deltid for å få hverdagen til å gå opp. Jobb og kompetanse er siamesiske tvillinger. Svært mange av jobbene mot 2030 vil kreve nye erfaringer og ny kompetanse. Det vil være behov for alle typer utdanning. Også i framtiden vil folk uten formell kompetanse få jobber. Men særlig vil det bli viktig å utdanne mange og dyktige fagarbeidere. 1. Hvordan skal vi bedre klare å få utsatte grupper i jobb? 2. Hvordan kan LO videreutvikle og sikre en solidarisk lønnspolitikk? 3. Bør vi som svar på fornuftig lønnsdannelse kreve mer sosiale investeringer og eierskap? 4. Hva må til for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn? 5. Hvilke initiativer kan tas for å styrke etter- og videreutdanningen? Inntekt, trygghet, selvrespekt, likhet, lønnsoppgjør, frontfag, likelønn, arbeidstid, omstillinger, realkompetanse, finansiering, arbeidsmarkedstiltak, aldersgrenser, IA, HMS. 7

Å ORGANISERE HVA SIER NORDMOD2030? - Synkende fagorganisering og svekkelse av avtalesystemet og det lokale partssamarbeidet kan føre til større lønnsforskjeller, lavere produktivitet og redusert omstillingsevne. Stadig flere forstår at et godt organisert og anstendig arbeidsliv ikke bare er bra for den enkelte arbeidstaker, men en grunnpilar for den norske modellen. Den blå regjeringen liberaliserer arbeidsmiljøloven. Og de siste årene har vi fått mye sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som følge av økt arbeidsinnvandring og mer innleie og entrepriser. Vi står faktisk nå i fare for å etablere en permanent underklasse i norsk arbeidsliv. Det vil åpenbart øke forskjellene i Norge, og gå ut over alle. Det organiserte arbeidslivet står under press. Organisasjonsgraden er truet og for lav, særlig i privat tjenesteyting. I dag verver vi årlig mange medlemmer, men mister også svært mange. Høy turnover betyr både et stort potensiale for medlemsvekst og stor fallhøyde. Nye eier- og organisasjonsformer utfordrer den tradisjonelle arbeidsplasskulturen med samarbeid og medvirkning på alle nivåer. 1. Bør vi tenke nytt om balansen mellom å bruke hhv. lovverket og avtaler med arbeidsgiverne for å sikre et organisert, anstendig og produktivt arbeidsliv? 2. Kan kollektive avtaler være veien å gå for å sette grenser mellom jobb og fritid ved bruk av teknologiske verktøy og systemer? 3. Hvordan kan vi støtte tillitsvalgtes innsats mot sosial dumping og innleie? 4. Hva motiverer folk til å bli og forbli - medlemmer? Mer verdier og politikk? 5. Hvordan øke organisasjonsgraden i privat tjenesteyting? Tillitsvalgte, samfunnsoppdrag, ideologi, arbeidsinnvandring, sosial dumping, hvitvasking, arbeidende fattige, #fastjobbjatakk, arbeidsgiverholdninger, lov, avtale, konkurrerende organisasjoner, uorganiserte, boliglån, LO Favør, fagforeningsfradrag, jobbskifte, AFP, HMS, tidsklemma, tilkallingsvikarer. 8

Å DELE Likhet og like muligheter er grunnleggende verdier for fagbevegelsen. Ulikhetene er større i andre land, men de har økt en del også her, og kan komme til å øke enda mer. Som tidligere krever dette politisk og faglig motmakt. HVA SIER NORDMOD2030? - Selv om de nordiske landene er blant de landene i verden der forskjellene mellom folk er minst, øker ulikhetene også her. De rikes kapitalinntekter er økt og fattigdomsproblemene har blitt mer markerte. Ulikhet kan måles på mange måter. Det er heller ikke slik at all ulikhet oppleves som urettferdig. Når ulikheten har økt også her, bør det ses i lys av blant annet større innvandring og mer mangfold, men dessuten økte kapitalinntekter. Selv om vi er blitt et rikt land, er for stor ulikhet uheldig. De som har minst, vil lett falle ut av mange fellesskap. Ulikhet i jobb-, helse- og utdanningsmuligheter virker særlig urettferdig. Dessverre står det mye igjen før vi når reell likestilling mellom kjønnene. Stadig økende inntekter til de aller rikeste er uakseptabelt, også fordi de kan bruke formuene til å skaffe seg politisk makt. Kampen mot ulikhet må være gjennomgående. Den krever tiltak i barnehagene, skolen, skattereglene, boligpolitikken, distriktspolitikken, velferdsordningene, lønnsoppgjørene, grep mot sosial dumping og innsats mot arbeidsledighet. 1. Er det økonomisk mulig og politisk ønskelig med økte skatter for å redusere ulikheter? 2. Bør skatten bli mer omfordelende eller er den bra nå? 3. Idéer til nye virkemidler for å motvirke ulikhet? Hva med ulikhetene i helse? Hva slags samfunn ønsker vi, solidaritet, misunnelse, innsats, gratis sykehus og skole, lavlønnsoppgjør, likestilling, jobb, heltid, pensjon, trygd. 9

Å TA VARE PÅ HVA SIER NORDMOD2030? - Problemet er å videreutvikle velferdsstaten slik at den ivaretar befolkningens behov for tjenester og ytelser, samtidig som bærekraften opprettholdes. Velferdsstaten skal gi hele befolkningen trygghet for inntekt og velferd. Derfor er det utviklet gode trygde- og pensjonsordninger, derfor har vi offentlige sykehus, sykehjem og skoler. Dette drar også de med god råd nytte av. Det er høy oppslutning om den norske velferden. Oljepengene har gjort det enklere å holde kvaliteten oppe. Det er likevel politiske uenigheter. Høyresiden vil redusere en del trygder slik at det alltid skal lønne seg godt nok å jobbe, mens venstresiden minst vil sikre dagens nivåer. Høyresiden vil åpne for flere private og kommersielle aktører i helse, sosiale tjenester, omsorg og skole. Ordningene justeres stadig. Spørsmålet er hvilken retning vi bør gå, og om det er nye reformer fagbevegelsen bør prioritere. Det er mulig både å være for beskjeden og for ambisiøs. Kuttes velferden mye, undergraves hele poenget med velferdsstaten. Men gjør vi den for generøs, blir den for dyr og vil snart tvinge fram private løsninger og alternativer hvor lommeboka bestemmer. Generelt øker vi rommet for offentlig velferdsordninger hvis de stimulerer til arbeid og aktivitet heller enn passivitet. Internasjonalt engasjement og konkret solidaritetsarbeid har alltid vært viktig for norsk arbeiderbevegelse. Noen steder har økonomisk utvikling forbedret situasjonen merkbart, men levekårene for store grupper i store deler av verden er fortsatt uakseptable. I flere land som Colombia, Bahrain og Swaziland blir tillitsvalgte trakassert og fagbevegelsen blir motarbeidet eller marginalisert. Finanskrisa har skapt og forsterket fattigdom også i Europa, som forplanter seg til Norge blant annet i form av tigging. 1. Hvilke er de største urettferdighetene i samfunnet som krever nye reformer? 2. Noen beskylder fagbevegelsen for å være seg selv nok. Hva svarer vi? 3. Hvordan kan vi stadig forbedre kvaliteten i offentlig helse, sosiale tjenester, omsorg og skole? Likeverd, sosiale investeringer, barnefattigdom, fattigdomsfeller, uhell, uforsiktighet, rettferdighet, viljestyrke, misbruk, tillit, kontroll, oppslutning, lommebok, inntektsnivå, tigging, medisinsk utvikling, utviklingsland. 10

Å MOBILISERE Selv ikke mange medlemmer og høy organisasjonsgrad er nok. Vi må også ha engasjement. LO og forbundene trenger aktive medlemmer og tillitsvalgte. Ofte er det på stell. Andre steder kan aktiviteten være laber. Kanskje er noen fornøyd med egen situasjon her og nå, mens andre tror lite nytter. For tillitsvalgte kan tida bli for knapp. HVA SIER NORDMOD2030? - Hvordan skal arbeiderbevegelsen klare å mobilisere grupper som føler usikkerhet overfor utviklingen eller opplever seg som marginaliserte økonomisk, sosialt og politisk? Med en regjering som skrur klokka tilbake, krever situasjonen faglig og politisk mobilisering. Kraften fra fagbevegelsen, og konkrete forslag for å møte utfordringene, må i stor grad komme fra tillitsvalgte lokalt som møter problemene til daglig. Vi må tenke nytt om hva aktivitet betyr. Formene for engasjement forandres. Dessuten er det ikke tilstrekkelig "bare" å engasjere våre egne. Vi må ut i lokalmiljøet. Det er behov for nye samarbeid og allianser lokalt med partier, frivillige organisasjoner og myndigheter. "Vi vet best" holder ikke. Våre idéer blir bedre i diskusjon med andre. 1. Kan vi finne nye grep for å styrke det faglige engasjementet på arbeidsplassene? Er involveringen i virksomhetens utvikling god nok? 2. Kan sosiale medier og internett gi nye idéer? 3. Hvordan skape gode allianser og samarbeid, lokalt og sentralt? Aktivitet, medvirkning, medlemsmøter, nostalgi, facebook-grupper, unge, bedriftsdemokrati, lokalmedier, rød-grønne partier, frivillige organisasjoner. 11

INNVANDRING OG INTEGRERING HVA SIER NORDMOD2030? Det er lite eller ingenting som tyder på at etnisk mangfold i seg selv er noen trussel mot den nordiske modellen. Derimot kan det tenkes at økt ulikhet kan bli det. Innvandring har både fordeler og ulemper, for den enkelte, lokalmiljøet og samfunnet. Og både fordelene og ulempene treffer ulikt for ulike sosiale grupper. Virkningene er dessuten svært forskjellige avhengig av hvem som kommer til Norge og hvordan vi lykkes i å integrere dem i det norske arbeidslivet og samfunnet. Det kan være store forskjeller på flyktninger og arbeidsinnvandrere, på personer fra Syria og Sverige og på enkeltpersoner i hver gruppe. Innvandring og integrering er et krevende og følsomt tema. Det er nødvendig å unngå stigmatisering, og en "oss og dem"-retorikk. Og det kan være lett å blande sammen religion, etnisitet og nasjonalitet i diskusjonen. Likevel bør vi ikke skyve dette temaet under teppet, heller ikke i fagbevegelsen. I motsatt fall legger vi veien åpen for mer høyrepopulisme. Vi må tenke dialog og respekt, og både idealisme og praksis, og forsøke å skaffe oss mer kunnskap om innvandringen og dens ulike virkninger. 1. Er det riktig slik at økt mangfold i seg selv ikke er noen trussel mot den norske modellen, men at økt ulikhet kan bli det? 2. Hvordan kan vi unngå at innvandring fører til økte ulikheter? 3. Hvordan har vi i Norge tidligere kjempet mot ulikhet? Flyktninger og asylsøkere, ansvar, arbeidsinnvandrere, sosial dumping, religion, etnisitet, nasjonalitet, nasjonalisme, segregering, høyrepopulisme, respekt, debattkultur. 12

MILJØ OG KLIMA Dokumentasjonen på klima- og miljøproblemene er overveldende. For å nå klimamålene, og samtidig møte framtidens arbeids- og næringsliv, kreves store omstillinger både for samfunnet og for den enkelte. HVA SIER NORDMOD2030? Overgangen til en mer klimavennlig økonomi og samfunnsorganisering vil ikke bare kreve omlegging av produksjon og forbruk, men også endrede levevaner, bo- og samferdselsmønstre. Som stor energiprodusent og høyforbruksland har Norge et særlig ansvar, selv om vi er et lite land i global målestokk. Vi må derfor styrke det grønne perspektivet også i fagbevegelsen i årene som kommer. I tillegg til enkeltsakene betyr det å inkludere miljøperspektivet bedre i alt vi gjør. Ikke minst handler dette om å drive fram en framtidsrettet og offensiv nærings- og energipolitikk. Mer teknologi og mer rettferdig omstilling er noen av stikkordene for framtidens arbeidsplasser. Innsatsen for ansvarlig miljø- og klimapolitikk kan ikke ses uavhengig av kampen for politisk styring i en markedspreget, globalisert verden. Kort sagt må vi kombinere et klart rødt med et tydeligere grønt perspektiv. 1. Hva bør være LOs krav til en god politikk for miljø og klima? 2. I tillegg til å spille inn til politiske myndigheter, hva bør vi selv gjøre? Global, lokal, grønn, forbruk, olje, enkeltpersoner, samfunn, ansvar, styring, havene, rensing, produktkrav, gratispassasjerer, klimaavgifter, karbonpris, rettferdig omstilling, makt. 13

14

15