1. NAV-leder Inger Lene Bekkjorden informerer om status for flyktningearbeidet

FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 26.09.2013 kl. 17:00 2 orienteringer: 1. NAV-leder Inger Lene Bekkjorden informerer om status for flyktningearbeidet 2. Orientering om EPC ( Energy Performance Contracting) lønnsom energieffektivisering Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 33/13 Meldinger, 26.9.13 PS 34/13 Vertskommuneorganisering NAV Numedal Bjørg Homelien PS 35/13 Høring - Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - Ingunn Garaas klinikkstrukturplan 2013-2023 PS 36/13 Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Anne Hay Simensen Buskerud PS 37/13 Godkjenning av ny selskapsavtale i Buskerud Eilev Bekjorden Kommunerevisjon IKS PS 38/13 Felles vedtaksteam for psykiatrisaker i Numedal Anne Berit Ravnaas PS 39/13 Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og Tom Roger Svendsrud Vestre Viken Helseforetak PS 40/13 Kvalitet i sykehjem i Flesberg kommune Thomas Fosen PS 41/13 Gnr 25/2 - Søknad om konsesjon. Knut Klev PS 42/13 Høring: NOU 2013:9 - et politi rustet til å møte Bjørg Homelien fremtidens utfordringer PS 43/13 Overføringsledning Svene Vest - Svene Egil Langgård Renseanlegg. PS 44/13 Fastsetting av bevillingsgebyr- alkoholloven Anne Hay Simensen PS 45/13 Høring handlingsprogram fylkesveger 2014 2017 (NB! Ettersendes) Thomas Fosen

FLESBERG KOMMUNE Meldinger, 26.9.13 Lampeland 13.09.2013 Arkiv 033 Saksmappe 2013/49 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 26.09.2013 33/13 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte 27.6.13 Vurdering:

FLESBERG KOMMUNE Vertskommuneorganisering NAV Numedal Lampeland 10.07.2013 Arkiv 024 Saksmappe 2013/415 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013 24/13 administrasjonsutvalget 12.09.2013 10/13 kommunestyret 26.09.2013 34/13 Rådmannens anbefaling: 1. NAV Numedal kommunale tjenester opprettes som en interkommunal tjeneste for de 3 kommunene i Numedal. Samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b, vedtas. Av dette følger at Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner, vedtatt i kommunestyret 18.09.2008 under sak 39/08. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å delegere all myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, gjeldsrådgivning, introduksjonsloven, og Husbankens bostøtteordning fra Flesberg kommune til rådmannen i Rollag 3. Partnerskapet opprettholdes som styringsorgan for tjenesten med deltagelse fra alle 3 rådmenn og direktør NAV Buskerud. 4. Fordeling av kostnader: Kommunene går inn i samarbeidet med de midler man pr. i dag har budsjettert med, og lagt inn i økonomiplanen. Dette innebærer for Nore og Uvdal 1,5 årsverk, og midler til administrative kostnader og økonomisk sosialstønad. For Rollag/Flesberg innebærer det 6,2 årsverk med administrative kostnader, og midler til økonomisk sosialstønad. Videre fordeling av personal- og administrative kostnader vil være 40 % Flesberg, 20 % Rollag og 40 % Nore og Uvdal. Flyktningetjenesten har sin egen fordeling som følger av tidligere kommunestyrevedtak. Flesberg og Rollag kommuner viderefører tidligere modell med en 60/40 fordeling av kostnader på sosialbudsjettet, mens Nore og Uvdal refunderer etter medgåtte utgifter. 5. NAV Numedal, kontorsted Rollag, opprettholdes som hovedkontor og blir i tillegg det kontoret som har åpent 5 dager i uka for «drop in» mens man ved de andre kontorene praktiserer timebestilling. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: 1. NAV Numedal kommunale tjenester opprettes som en interkommunal tjeneste for de 3 kommunene i Numedal. Samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og

Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b, vedtas. Av dette følger at Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner, vedtatt i kommunestyret 18.09.2008 under sak 39/08. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å delegere all myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, gjeldsrådgivning, introduksjonsloven, og Husbankens bostøtteordning fra Flesberg kommune til rådmannen i Rollag 3. Partnerskapet opprettholdes som styringsorgan for tjenesten med deltagelse fra alle 3 rådmenn og direktør NAV Buskerud. 4. Fordeling av kostnader: Kommunene går inn i samarbeidet med de midler man pr. i dag har budsjettert med, og lagt inn i økonomiplanen. Dette innebærer for Nore og Uvdal 1,5 årsverk, og midler til administrative kostnader og økonomisk sosialstønad. For Rollag/Flesberg innebærer det 6,2 årsverk med administrative kostnader, og midler til økonomisk sosialstønad. Videre fordeling av personal- og administrative kostnader vil være 40 % Flesberg, 20 % Rollag og 40 % Nore og Uvdal. Flyktningetjenesten har sin egen fordeling som følger av tidligere kommunestyrevedtak. Flesberg og Rollag kommuner viderefører tidligere modell med en 60/40 fordeling av kostnader på sosialbudsjettet, mens Nore og Uvdal refunderer etter medgåtte utgifter. 5. NAV Numedal, kontorsted Rollag, opprettholdes som hovedkontor og blir i tillegg det kontoret som har åpent 5 dager i uka for «drop in» mens man ved de andre kontorene praktiserer timebestilling. Behandling i administrasjonsutvalget 12.09.2013: Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i administrasjonsutvalget 12.09.2013: 1. NAV Numedal kommunale tjenester opprettes som en interkommunal tjeneste for de 3 kommunene i Numedal. Samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b, vedtas. Av dette følger at Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner, vedtatt i kommunestyret 18.09.2008 under sak 39/08. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å delegere all myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, gjeldsrådgivning, introduksjonsloven, og Husbankens bostøtteordning fra Flesberg kommune til rådmannen i Rollag 3. Partnerskapet opprettholdes som styringsorgan for tjenesten med deltagelse fra alle 3 rådmenn og direktør NAV Buskerud. 4. Fordeling av kostnader: Kommunene går inn i samarbeidet med de midler man pr. i dag har budsjettert med, og lagt inn i økonomiplanen. Dette innebærer for Nore og Uvdal 1,5 årsverk, og midler til administrative kostnader og økonomisk sosialstønad. For Rollag/Flesberg innebærer det 6,2 årsverk med administrative kostnader, og midler til økonomisk sosialstønad. Videre fordeling av personal- og administrative kostnader vil være 40 % Flesberg, 20 % Rollag og 40 % Nore og Uvdal. Flyktningetjenesten har sin egen fordeling som følger av tidligere kommunestyrevedtak. Flesberg og Rollag kommuner viderefører tidligere modell med en 60/40 fordeling av kostnader på sosialbudsjettet, mens Nore og Uvdal refunderer etter medgåtte utgifter. Side 4 av 33

5. NAV Numedal, kontorsted Rollag, opprettholdes som hovedkontor og blir i tillegg det kontoret som har åpent 5 dager i uka for «drop in» mens man ved de andre kontorene praktiserer timebestilling. Vedlegg: Samarbeidsavtale vertskommunesamarbeid. Saksopplysninger: NAV Numedal leverer i dag tjenester til innbyggerne i Numedal både innenfor statlige og kommunale tjenesteområder. Denne saken dreier seg om organiseringen og drift av de kommunale tjenestene i NAV. Organisering NAV Numedal ble etablert høsten 2008 som et partnerskap mellom staten ved NAV Buskerud og de tre numedalskommunene. Rollag ble etablert som hovedkontor der alle ansatte møttes for møter, faglig utvikling og kollegastøtte. I begynnelsen var det i Nore og Uvdal delt ledelse med én leder for kommunalt ansatte, og én leder for statlige ansatte. Siden 2010 har det vært én leder for alle ansatte, og denne har vært statlig ansatt. De tre kommunene delegerte ved oppstart ikke likt innhold inn i NAV-kontoret, slik at i Flesberg og Rollag ble NAV også etablert med barneverntjeneste og flyktningetjeneste på tjenestemenyen. I 2012 ble det gjort en jobb med å etablere en interkommunal barneverntjeneste i hele Numedal. Denne er nå organisert i en vertskommunemodell under helse, sosial- og barnevernavdeling i Nore og Uvdal. NAV Numedal består i dag av 11 NAV-ansatte; d.v.s. 10,5 årsverk. Kontorets samlede kompetanse og ressurser overstiger dermed langt det den enkelte kommune selv kunne klare med sine ressurser. I Nore og Uvdal kommune er det 1,5 årsverk som er lagt til NAVkontoret. Flesberg og Rollag kommuner hadde allerede inngått vertskommunesamarbeid i 2003, og til sammen utgjør dette i dag 3 kommunalt ansatte. I tillegg er flyktningetjeneste i Flesberg og Rollag kommuner organisert under NAV, og har 4 ansatte. Kommunal tjenestemeny består i dag i Flesberg/Rollag av saksbehandling etter lov om sosiale tjenester i NAV, økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning, bostøtte (et av Husbankens virkemidler), og lov om introduksjonsordning. I Nore og Uvdal er tjenestemenyen saksbehandling etter lov om sosiale tjenester i NAV og økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning. Det er nå ønskelig å få på plass en gjennomgående avtale om vertskommunesamarbeid i hele Numedal. Tilsvarende det man har gjort innenfor barnevern. Dagens organisasjonsmodell er forholdsvis krevende å administrere med ulike kommunale løsninger. Leder forholder seg nå til 3 styrings- og rapporteringslinjer (rådmannen i Nore og Uvdal, rådmannen i Flesberg og direktøren i NAV Buskerud). Ved vertskommunemodell vil leders styrings- og rapporteringslinjer reduseres til 2 en kommunal og en statlig. Dette er det normale i vanlige NAV-organiseringer mellom stat og kommune. Èn rådmann vil være ansvarlig, og øverste leder for den kommunale delen av NAV. Det skal fortsatt være stort fokus på deltagelse og tilstedeværelse i alle kommunene; både i ledergrupper og andre samarbeidsfora, men av hensyn til rasjonell drift bør det formelle ansvaret ligge ett sted. Side 5 av 33

Litt om Kommunelovens 28 Som i tidligere interkommunale samarbeid er det kommunelovens 28 som skal legges til grunn: En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. Lovens b omhandler administrativt vertskommunesamarbeid og må legges til grunn samt lovens e om samarbeidsavtalens innhold. Hva betyr så dette i forhold til NAV Numedal? I praksis: En kommune overlater myndighetsutøvelse til en annen Vertskommunen overtar myndighet, bemanning og økonomi Vertskommunen delegerer videre til NAV-leder både myndighetsutøvelsen etter særlov, personalmyndighet og økonomiske ressurser Sier ingenting om hvordan arbeidet skal organiseres for øvrig. Dette er det opp til partene å bli enige om. I praksis kan organiseringen med unntak av ledelsen videreføres som i nåværende organisasjonsmodell På statlig side er alternative til vertskommunemodell tjenesteområde: De ansatte er ressurser for hele regionen, d.v.s. de tilhører ikke et enkelt kontor/en enkelt kommune Faglige hensyn og organisering er avgjørende for hvordan ressursene blir nyttiggjort i forhold til oppgaveløsningen Statlige ansatte i NAV Numedal er organisert på denne måten. Det har vært gjennomført en bred prosess med deltagelse fra ansatte, og det å ha samme arbeidsgiver for de kommunalt tilsatte med de samme premisser for lønns- og arbeidstidsbestemmelser vil utgjøre en klar forbedring. Drift Tjenesten driftes nå ved at avdelingskontorene (på Lampeland og Rødberg) er åpne tre dager pr. uke. De andre dagene er de ansatte samlet ved hovedkontoret i Rollag. Da jobbes det med saksbehandling, interne møter, opplæring og kollegastøtte. Drift av tjenesten det siste året har vist at selv om man ved sammenslåing og samarbeid reduserer risikoene, så er vi fortsatt små og sårbare med dagens ordning. Det har over perioder vært vanskelig å bemanne de tre kontorene, slik intensjonen har vært, og dette kan gå ut over både leveringen av tjenester, kvalitet og personalforhold. Det er aldri ønskelig at noen skal sitte alene på jobb og betjene et kontor og mottak alene. Dette ut fra både faglighet, sikkerhetshensyn og trivsel, men i realiteten skjer det stadig. I Side 6 av 33

tillegg er det vanskelig å gjennomføre brukermøter, jobbe med saksbehandling, og samtidig holde mottaket åpent når man er alene. Erfaringer vi har gjort fram til i dag viser at den beste kvaliteten i brukeropplevelsen skjer når bruker har bestilt time på forhånd; riktig veileder er satt på jobben, og det er satt av tid og mulighet til å fordype seg i akkurat gjeldende sak. De fleste andre som kommer innom i mottaket har små ærend som levering av post, søknader, eller ønsker å bestille time hos veilederen sin, eller har for omfattende bestilling til at den kan tas umiddelbart. Tjenesten har allerede jobbet over tid med brukerne for å få innarbeidet gode rutiner for bestilling av avtale. Det har også vært ført statistikk på antall som kommer innom på NAVkontorene hver dag. Antallet kan variere fra 0 til 5-10 på en dag. Det synes derfor hensiktsmessig å omfordele bemanningsressursen brukt til å betjene mottak over til ordinær brukeroppfølging og avtalebaserte samtaler. Brukerundersøkelse gjennomført i NAV Numedal viser svært gode resultater. Brukerne sier de er fornøyde med måten de blir møtt med faglighet og service, og har lite innvendinger på åpningstider. En målsetting er derfor å la enkle mottaksoppgaver løses av Servicetorg eller Fellestjeneste ved avdelingskontorene mens kontoret i Rollag er daglig åpent for «drop in.» Det dreier seg ikke om å overføre NAV-oppgaver, men å kunne ta i mot skjema, henvise til selvbetjenings- PC, og sette brukere i kontakt med kompetansekø eller veiledere. Alle brukere skal tilbys timeavtaler ved sine lokalkontor med fast veileder dersom de har behov for oppfølging over tid. Det vil være behov og mengde som avgjør om dette utføres 1 dag pr. uke eller 4 dager pr. uke. Det er en viktig forutsetning at dette skal øke kvaliteten i brukeroppfølgingen gjennom å ha tid og fokus til den ene avtalen framfor å måtte ha flere fokus samtidig. Oppsummering Det må utarbeides ny samarbeidsavtale mellom de 3 kommunene, og kommunestyrene må fatte vedtak. Det fremmes likelydende sak i alle de 3 kommunene. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at ny samarbeidsavtale inngås slik det fremgår i saken. Side 7 av 33

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 28.08.2013 Arkiv G40 Saksmappe 2013/286 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Høring - Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - klinikkstrukturplan 2013-2023 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013 19/13 kommunestyret 26.09.2013 35/13 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune støtter ikke forlaget til ny klinikkstruktur slik det presenteres i høringsdokumentet. Flesberg kommune mener det er viktig å opprettholde et godt tannhelsetilbud for å ivareta de prioriterte målgruppene av pasienter i kommunen. Dette på grunn av utfordrende reiseavstand og reisetid for enkelte brukergrupper mellom Lampeland og Kongsberg. Flesberg kommune ønsker dialog om den videre drift av Flesberg tannklinikk. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Flesberg kommune støtter ikke forlaget til ny klinikkstruktur slik det presenteres i høringsdokumentet. Flesberg kommune mener det er viktig å opprettholde et godt tannhelsetilbud for å ivareta de prioriterte målgruppene av pasienter i kommunen. Dette på grunn av utfordrende reiseavstand og reisetid for enkelte brukergrupper mellom Lampeland og Kongsberg. Flesberg kommune ønsker dialog om den videre drift av Flesberg tannklinikk. Vedlegg: Høringsdokument: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, Klinikkstrukturplan 2013-2023 (mai 2013) Saksopplysninger: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF legger fram forslag til klinikkstrukturplan for perioden 2013-2023. Forslaget er sendt på høring til kommuner, kommuneregioner, samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner med høringsfrist 10. september 2013. Gjennomføringen av planen vil redusere antall tannklinikker i fylket fra 35 til 17. For Flesberg kommunes vedkommende, foreslås det at Flesberg tannklinikk legges ned og pasientene overføres til Kongsberg tannklinikk når tannlegen går av med pensjon. Høringsdokumentet Høringsdokumentet beskriver status og utvikling innenfor tannhelsetjenesten og hvilke utfordringer en står overfor i arbeidet med å sikre en forutsigbar tjeneste av høy kvalitet. Tannhelsetjenesten er styrt av Lov om tannhelsetjenesten fra 1984 hvor det i 1-1 heter: «Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket».

Fylkeskommunen har ansvaret for Den offentlige tannhelsetjenesten som utgjør ca. 1/3 av den totale tannhelsetjenesten i landet, og den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på de gruppene som er nevnt i 1-3, enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter 4-1. Klinikkstruktur er viktig for kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdighet i tilbudet til pasientene. Å rekruttere til tjenesten og beholde personell slik at en kan opprettholde et tilbud på eksisterende nivå og samtidig løse de nye oppgavene som en står overfor, er en av tannhelsetjenestens hovedutfordringer. Det som er bra nok i dag, er ikke nødvendigvis bra nok i morgen. Nåværende klinikkstruktur er ulik fra bygd til by, med til dels store forskjeller historisk og kulturelt. I byene har en større klinikker med fire til ti behandlingsrom, tre til seks tannhelseteam (tannlege og sekretær), en til tre tannpleiere og med plass og kapasitet til å ha studentutplasseringer. I mindre kommuner er ofte tannklinikkene det vi kaller solopraksiser" / enmannsklinikker, dvs. ett team, tannpleier på deltid og liten mulighet for fleksible ordninger. I tannhelsetjenestens fireårige handlingsprogram framstår målene for virksomheten som tydelige og etterprøvbare. Her gjengis målene i relasjon til dagens utfordringsbilde. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har visjonen: Egne tenner hele livet Overordnet mål: Buskeruds befolkning skal ha en slik tannhelse at i gjennomsnitt minst 20 tenner beholdes livet ut. I følge lov om tannhelsetjenesten skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Lov om tannhelsetjenesten er en rettighetslov, og gir klare føringer for hvem som skal ha tilbud. Utfordringen for tannhelsetjenesten er at tilbudet når fram til den enkelte, og at flest mulig takker ja til tilbudet. Mål 1: Gi tannhelsetilbud til prioriterte grupper Et godt tannhelsetjenestetilbud avhenger av tidsmessig utstyr og kvalifisert personell i overkommelig avstand for brukerne. Utfordring: Tilgangen på kvalifisert tannhelsepersonell som vil jobbe på små offentlige klinikker er redusert Unge tannleger og tannpleiere ønsker større faglige fellesskap for støtte, veiledning og faglig utvikling Ønsket arbeidsform har gått fra enmannsklinikker til gruppepraksis også privat Forholdet tannpleier - tannlege bør være 1:3 for god fordeling av arbeidsoppgaver Færre pasienter har behov for hyppige besøk Mål 2: Utvikle et hensiktsmessig og moderne klinikktilbud Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal levere tjenester av høy kvalitet. Utfordring: Krav til høyteknologisk utstyr er stadig økende Behovet for mange små tannklinikker i nærhet av skole og sykehjem er ikke lenger til stede Det er god erfaring med klinikker med fire til ti behandlingsrom Ønskelig med ekstra rom for utplassering av studenter fra tannlege- og tannpleierutdanningene Små klinikker er sårbare ved sykdom og permisjoner Vakanser av ulik årsak kan være et problem Større tannklinikker muliggjør smidig sambruk og høy utnyttelsesgrad Forbruksmateriell med kort holdbarhet forbrukes i tide Side 9 av 33

Mulighet for stordriftsfordeler Samhandling, samarbeid og samlokalisering med annen helsetjeneste Mål 3: Videreutvikle systemer for sikring av kvalitet Tannhelsetjenestens ressurser skal fordeles til beste for Buskeruds befolkning. Dette krever en god og enhetlig ledelse med forankring i Buskerud fylkeskommunes verdier. Kvaliteten på tjenesten holder et høyt nivå, og det arbeides kontinuerlig med kvalitetsutvikling og HMSarbeid. Utfordring: Kalibrering og kvalitetssikring av tjenesten er en nødvendig og kontinuerlig prosess som fordrer arbeidsmiljø av en viss størrelse Tannhelsefaget er i stadig utvikling, og tilbudet til etter- og videreutdanning er stort Tannhelsetjenesten skal opprettholde og videreutvikle samarbeidsrutiner i kommunene selv om det ikke er tannklinikk i kommunen Praksisnær forskning for utvikling av tjenesten Brukerperspektivet skal styrkes i kvalitetsarbeidet Mål 4: Videreutvikle en god og effektiv organisasjon som synliggjør fylkeskommunen som tjenesteytende organ Tannhelsetjenesten skal arbeide for å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Utfordring: Tannhelsetjenesten ønsker å være en naturlig samarbeidspartner både innad i fylkeskommunen og på eksterne arenaer. Mål 5: Tannhelsetjenesten skal være en pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet for å redusere ulikhet i helse og tannhelse Utfordring: Da lov om tannhelsetjenesten ble vedtatt i 1983, var karies en folkesykdom, tannhelsebildet ser helt annerledes ut i dag Nye utfordringer er bl.a. utjevning av sosial ulikhet i tannhelse Nye, utvidede oppgaver forventes med ny tannhelselov i 2013 Nye krav til samhandling og samarbeid etter nytt lovverk fra 2012 som Lov om folkehelse, Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgslov Tannhelsetjenesten skal samhandle med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av pasientene Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ønsker å tilby befolkningen forutsigbare og faglig oppdaterte tjenester. Det forutsetter at en kan rekruttere og beholde gode medarbeidere. For å lykkes må en kunne tilby tannklinikker av en viss størrelse. Det er ikke ønskelig å opprettholde en-manns-klinikker fordi disse er svært sårbare m.h.t. sykdom, vakanser, redusert fagmiljø og sikkerhet for pasienter og ansatte. Forslag til handlingsplan i et 10-15 års perspektiv er avhengig av politisk og administrativ vilje til å endre klinikkstrukturen. Det vil være en fordel hvis samlokalisering med andre helse- eller sosialtjenester er mulig for å få et bredere tverrfaglig fellesskap. Forslaget tar utgangspunkt i demografisk utvikling i kommunene, erfaring med personelltilgang, samt eksisterende avtaler og eie- og leieforhold. Med dette som utgangspunkt foreslås det å gjøre endringer i dagens klinikkstruktur og gjennomføring av planen vil redusere antall tannklinikker fra 35 til 17 i Buskerud. Her foreslås det bl.a. at Flesberg tannklinikk legges ned, og pasientene overføres til Kongsberg tannklinikk når tannlegen i Flesberg tannklinikk går av med pensjon. Side 10 av 33

Vurdering: Høringsdokumentet beskriver de utfordringer tannhelsetjenesten står overfor for å sikre nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdig tilbud til pasientene. For å møte disse utfordringene foreslås det bl.a. å endre dagens klinikkstruktur i retning av færre og større enheter. I forslaget til ny klinikkstruktur, foreslås det å legge ned Flesberg tannklinikk og pasientene her overføres til Kongsberg tannklinikk. Rådmannen ser at en sammenslåing med tannklinikken på Kongsberg vil kunne bidra til en større enhet og et større fagmiljø. Dette vil kunne lette rekrutteringen av tannleger, tannpleiere og sekretærfunksjon samtidig som det gir mulighet flere behandlingsrom og tilgang til høyteknologisk utstyr. I sum vil dette bidra til økt kvalitet og likeverdighet i tilbudet til pasientene. På den andre siden vil en oppleve at innbyggerne i Flesberg kommune vil få lengre reisetid til tannlegen. Spesielt uheldig vil dette være for barn og ungdom, samt eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Dette er grupper som normalt er avhengig av transport til/fra tannklinikken. Med det svært begrensede kollektivtilbudet som er i Numedal, vil dette bli tidkrevende da en må påregne at et tannlegebesøk vil ta fra en halv dag til en hel dag. Alternativet vil være at foreldre og pårørende må ta ansvar for kjøringen. Med en reisetid (med bil) på ca. 20-25 minutter fra Lampeland til Kongsberg, vil dette være utfordrende i hverdagen da det gjerne vil medføre at en må ta fri fra jobben. En vanlig variant med at pårørende/foreldre jobber på Kongsberg, og med barn på h.h.v. Lampeland og Flesberg skole, så blir tidsbruken urimelig dersom pårørende/foreldre skal frakte barna selv til klinikk. Flesberg tannklinikk ble i sin tid bygd nettopp for formålet tannklinikk. Med en kommune som vokser i antall innbyggere, så bør en ikke nedbygge dette helsetilbudet. Spesielt ikke med tanke på at kollektivtilbudet mellom Flesberg kommune og Kongsberg er svært begrenset. Rådmannen vil derfor anbefale at det etableres en dialog mellom kommunen og fylkeskommunens tannhelseforetak med sikte på et fortsatt tilbud i Flesberg kommune. Side 11 av 33

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 11.07.2013 Arkiv 270 Saksmappe 2013/235 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Buskerud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013 22/13 kommunestyret 26.09.2013 36/13 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune slutter seg til felles oppreisningsordning for kommuner i Buskerud med de vedtekter som gjelder for ordningen (vedlegg). 2. Med denne oppreisningsordningen ønsker Flesberg kommune å ta et moralsk ansvar, og gi en uforbeholden unnskyldning, for urett som er begått overfor personer som har vært under kommunal omsorg i perioden før 01.01.93. 3. Oppreisningsordningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for et økonomisk tap. Oppreisningen er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser den enkelte har opplevd å ha blitt påført. 4. Flesberg kommune avgir myndighet til oppreisningsutvalget, i tråd med reglene i kommuneloven, til å fatte bindende vedtak med hjemmel i vedtektene. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: 1. Flesberg kommune slutter seg til felles oppreisningsordning for kommuner i Buskerud med de vedtekter som gjelder for ordningen (vedlegg). 2. Med denne oppreisningsordningen ønsker Flesberg kommune å ta et moralsk ansvar, og gi en uforbeholden unnskyldning, for urett som er begått overfor personer som har vært under kommunal omsorg i perioden før 01.01.93. 3. Oppreisningsordningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for et økonomisk tap. Oppreisningen er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser den enkelte har opplevd å ha blitt påført. 4. Flesberg kommune avgir myndighet til oppreisningsutvalget, i tråd med reglene i kommuneloven, til å fatte bindende vedtak med hjemmel i vedtektene. Vedlegg: Vedtekter for oppreisningsordningen i Buskerud

Saksopplysninger: Bakgrunnen for innføringen av kommunale oppreisningsordninger var konklusjonene til Befring-utvalget (i NOU 2004:23), om at det skjedde overgrep og omsorgssvikt på barneverninstitusjoner i de periodene som ble gransket. Innføringen av kommunal oppreisningsordning er i tråd med anbefalingene i Befring-rapporten. Mer enn 70 % av Norges befolkning bor i dag i kommuner som er dekket av en oppreisningsordning med bakgrunn i den såkalte Stavanger-modellen. 12-14 % er dekket av andre ordninger. Buskerud fylkeskommune har påtatt seg det praktiske og økonomiske ansvaret med administrasjon av ordningen. Det innebærer blant annet annonsering, drift av sekretariat, oppreisningsutvalg og klageutvalg. Kommunens ansvar blir å bistå med dokumentasjon, ordfører skriver et unnskyldningsbrev, og oppreisningsbeløp utbetales til søkere som faller inn under ordningen. Oppreisningsprosessen har to sider; den økonomiske kompensasjonen, og opplevelsen av å ha blitt oppreist. Opplevelsen av å ha blitt oppreist rapporteres av PROPP (interesseorganisasjonen prosjekt oppreist ), som en forutsetning for en vellykket oppreisningsprosess. Vellykkede prosesser for søkeren og for kommunen kjennetegnes av at den ansvarlige kommunen har klart å ivareta begge delene. Hvilke konsekvenser overgrep og omsorgssvikt har påført det enkelte barn, vil være svært individuelt. Ordningen er utformet i erkjennelsen av at det ikke finnes noe objektivt standardmål for overgreps alvorlighetsgrad. Det er heller ikke mulig å fastsette graderte oppreisningsbeløp som alle vil oppfatte som innbyrdes rettferdige, når det gjelder hendelser som ligger både 30, 40 og 50 år tilbake i tid. Vedtektene for ordningen tar utgangspunkt i den såkalte Stavanger-modellen. Det er denne modellen som ligger til grunn for de fleste kommunale ordninger. En tilpasning til Stavangermodellen fremmer derfor likebehandling av våre barnevernsbarn nasjonalt. Det er foretatt noen justeringer av vedtektene. En endring innebærer at det kun er de mest alvorlige overgrepene som fører til høyeste oppreisningsbeløp. Når det gjelder omsorgssvikt, kan beløpet graderes med 300 000 som høyeste oppreisningsbeløp. Plasseringer foretatt av andre kommunale instanser enn barnevernet, er også omfattet av ordningen. Det er også foretatt enkelte andre endringer av mer teknisk art. Oppreisningsordningen er uavhengig i forhold til ulike statlige ordningen, og det skal ikke gjøres fradrag for utbetaling fra Staten. Det skal imidlertid gjøres fradrag for oppreisningsutbetaling fra andre kommune. Det er grunn til å tro at gjennomsnittsutbetalingene etter endringene i vedtektene, vil være lavere enn andre ordninger. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune slutter seg til oppreisningsordningen for Buskerud med de vedtekter som er fastsatt for ordningen. Side 13 av 33

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 08.07.2013 Arkiv 026 Saksmappe 2005/388 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Godkjenning av ny selskapsavtale i Buskerud Kommunerevisjon IKS MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 12.09.2013 20/13 kommunestyret 26.09.2013 37/13 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune godkjenner ny selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS. Behandling i formannskapet 12.09.2013: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 12.09.2013: Flesberg kommune godkjenner ny selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS. Vedlegg: Forslag til ny selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Representantskapet i Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) behandlet sak om ny selskapsavtale i møte 29.11.2012. Representantskapet vedtok å tilrå den foreslåtte selskapsavtalen med noen endringer. Saken oversendes herved den enkelte deltaker for godkjenning i fylkestinget eller kommunestyret. Forut for representantskapets behandling har det vært eierprosess om revisjonsordningen, sett i lys av at tre deltakere har trådt ut av selskapet. Saken er videre inndelt som følger: - Om eierstrategier og (punkt 2) - Forslag til endringer i selskapsavtalen (punkt 3) - Andre forhold (punkt 4) 2. Om eierstrategier Ved etableringen av BKR i 2003 sluttet eierne seg til følgende: 1. Selskapet skal inneha tilstrekkelig faglig tyngde til å utvikle en fremtidsrettet kommunal revisjonsfunksjon på høyt nasjonalt nivå. 2. Selskapet skal være konkurransedyktig gjennom høyt fokus på både kvalitet og kostnader ut fra eiernes krav om høyere kostnadseffektivitet.

3. Gjennom eierskap fra fylkeskommunen og kommunene skal selskapet legge vekt på å tilby gode lokale løsninger. Ut fra den prosessen som har funnet sted i forbindelse med ny selskapsavtale, så har det ikke vært innvendinger til nåværende eierstrategier. BKR må forholde seg til disse eierstrategiene inntil nye eller andre eierstrategier foreligger. 3. Forslag til endringer i selskapsavtalen Nedenfor følger kommentarer og forslag til endringer i selskapsavtalen. (I overskriften er aktuell paragraf fra selskapsavtalen nevnt i parentes). I vedlegg fremgår eksisterende og forslag til ny selskapsavtale. 3.1 Om selskapet ( 1) I forslag til ny selskapsavtale selskapets deltakere listet opp. 3.2 Formål og ansvarsområde ( 3) Eksisterende bestemmelse om formål og ansvarsområde lyder: Selskapets formål er å dekke deltakernes behov for: 1. Revisjonstjenester. 2. Andre tjenester, herunder undersøkelser og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. Selskapet kan også påta seg oppdrag for andre så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon. Selskapet har ikke erverv til formål. Det foreslås å endre bestemmelsen slik: Selskapet skal dekke deltakernes felles behov for en revisjonsløsning. Dette gjelder: 1. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. 2. Andre tjenester, herunder undersøkelse og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. 3. Rådgivningstjenester Selskapet kan også påta seg oppdrag for andre enn selskapets deltakere så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon og annen lovgivning. Selskapet har ikke erverv til formål. Siktemålet med endringene er å fremheve grunnlaget for fellesskapets revisjonsløsning. Det skal være en god revisjonsløsning som felles dekker deltakernes behov for tjenester på en billigere og bedre måte enn hver for seg. Det er videre ønskelig å presisere hva som ligger i revisjonstjenester, og videre å fremheve selskapets mulighet til å kunne påta seg oppgaver for administrasjonen. I revisjonsforskriften 14 om rådgivningstjenester m.v. fremgår at revisor ikke kan utføre rådgivningstjenester eller andre tjenester dersom dette er egnet til påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Det må således gjøres en vurdering i det aktuelle tilfelle, og her vil god (kommunal) revisjonsskikk kunne gi veiledning. BKR har siden etableringen påtatt seg flere oppdrag/bestillinger direkte fra administrasjonen. Tidsbruken på slike rådgivningstjenester har variert fra noen timeverk til månedsverk, med størst omfang av mindre bestillinger. Type oppdrag har variert fra undersøkelser (eksempelvis årsaker til kostnadsoverskridelser) til vurderinger knyttet til merverdiavgiftsbehandling, eller tolkninger av regelverket innen regnskap/god kommunal regnskapsskikk. BKR kan tilby god kompetanse til konkurransedyktige priser. Det vil være en merverdi for deltakerne at selskapet kan påta seg oppgaver for administrasjonen uten at dette skal gå på bekostning av andre oppgaver. Side 15 av 33

Oppdrag for andre enn selskapets deltakere vil eksempelvis være kirkelig fellesråd, menigheter og stiftelser/legater. 3.3 Innskuddsplikt ( 4) Avtalen endres i tråd med at totalt deltakerinnskudd nå er kr.1.444.000,-. 3.4 Eierandeler og ansvar ( 5) Etter uttreden av tre deltakere er det behov for å øke eierandelene for flere av deltakerne. Det er naturlig at de største eierne får en økning i sine eierandeler. Økning i eierandeler blir (med nye eierandeler i parentes): - Buskerud fylkeskommune, 3 % (27 %) - Drammen kommune, 3 % (20 %) - Ringerike kommune, 2 % (13 %) - Kongsberg kommune, 2 % (11 %) - Nedre Eiker kommune, 2 % (8 %) 3.5 Representantskapet ( 6) Som følge av reduksjonen i antall deltakere, gjøres det en endring i antall representanter i selskapsavtalen. Det foreslås å endre avtalens 6 første ledd slik: Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 15 representanter med to personlige vararepresentanter, én representant med to vararepresentanter for hver deltaker. 3.6 Styret ( 8) Eksisterende bestemmelse om styret ( 8 første ledd) lyder: Selskapets styre består av fem medlemmer med tre varamedlemmer. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant de ansatte i selskapet. Etter lov om interkommunale selskaper er det ikke krav om varamedlemmer til styret. Styrets møter har vanligvis vært fulltallige. Det har vært avholdt svært få styremøter i BKR der styremedlem har vært forhindret i å møte og varamedlem har møtt. Årsaken til dette har vært at styret har vært bevisste på å ha styremøter som passer for alle medlemmene og at forfall, i de få tilfelle dette har skjedd, har kommet på kort varsel. Behovet for å innkalle varamedlemmer har derfor vært sjeldent. Det som mest taler for ikke å ha varamedlemmer, er ønsket om å fremheve styrets ansvar/myndighet og at kontinuitet er viktig for å løse oppgavene. Det som kanskje taler mest for å ha varamedlemmer til styret, vil være i de tilfellene det oppstår et langt sykefravær hos et styremedlem. I slike tilfelle bør det vurderes om nytt styremedlem bør velges av representantskapet. Ut fra en samlet vurdering foreslås det ikke å ha varamedlemmer for styremedlemmene, med ett unntak. Ett av styremedlemmene skal velges av og blant de ansatte i selskapet. I møte 19.10.2012 i selskapets arbeidsmiljøutvalg har det vært et ønske om å opprettholde muligheten for de ansatte å ha et varamedlem. Det foreslås å endre bestemmelsen slik: Selskapets styre består av fem medlemmer og ett varamedlem. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant de ansatte i selskapet. 3.7 Valgkomité ( 9) Eksisterende bestemmelse om valgkomité sier intet om komiteens funksjonstid. Det er nærliggende å tenke to eller fire år når det gjelder funksjonstid. Med henblikk på å involvere flere personer i løpet av kommunevalgperioden, så kan det være hensiktsmessig med to års funksjonstid. Hensynet til kontinuitet vil også telle her, slik at nødvendigvis ikke hele komiteen bør skiftes ut i forbindelse med valg. Imidlertid behøver ikke dette forholdet å vedtektsfestes. Det anses ikke som nødvendig å ha varamedlemmer til valgkomiteen. Det foreslås å endre bestemmelsen slik: Side 16 av 33

Selskapet skal ha en valgkomité på tre medlemmer. Representantskapet velger komiteens leder og medlemmer. Valgkomiteens funksjonstid er to år. 3.8 Arbeidsgivertilknytning ( 11) Ifølge selskapsavtalen skal BKR være medlem av Kommunenes Sentralforbund. BKRs arbeidsgivertilknytning er KS Bedrift og bør derfor endres. Det foreslås å endre bestemmelsen slik: Selskapet skal være medlem av KS Bedrift. 3.9 Uttreden ( 12) Eksisterende bestemmelse lyder: En deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet med virkning fra 1.7. det enkelte år og kreve seg utløst av selskapet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Det foreslås at en presisering av at en eventuell oppsigelse av deltakerforholdet også innebærer en oppsigelse av revisjonstjenestene fra uttredelsesdato. At det er deltakerens øverste myndighet som skal vedta en eventuell oppsigelse av selskapsavtalen, inntas også i forslaget nedenfor. Det foreslås å supplere bestemmelsen slik: En deltaker kan med ett års skriftlig varsel, på grunnlag av vedtak i kommunestyret eller fylkestinget, si opp sitt deltakerforhold i selskapet med virkning fra 1.7. det enkelte år og kreve seg utløst av selskapet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. En oppsigelse av deltakerforholdet innebærer også en oppsigelse av revisjonstjenestene og andre tjenester fra uttredelsesdato. 4. Andre forhold Under dette punktet følger to forhold som BKR arbeider aktivt med. Dette gjelder kvalitet på utført arbeid og prising av tjenester. Selskapet skal levere tjenester av høy kvalitet og samtidig være konkurransedyktig på pris. Som medlem av Norges Kommunerevisorforbund er selskapet omfattet av ekstern kvalitetskontroll. BKR har hatt flere kontroller de siste årene, og resultatene har ifølge selskapet vært tilfredsstillende. Selskapet sammenligner årlig sine priser med andre revisjonsaktører, både interkommunale revisjonsvirksomheter og private revisjonsselskaper. Siste års sammenligning viser ifølge selskapet at BKR er blant de rimeligste sammenlignet med interkommunale revisjonsvirksomheter og på lik linje med de private revisjonsselskapene. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune godkjenner ny selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS. Side 17 av 33

FLESBERG KOMMUNE Felles vedtaksteam for psykiatrisaker i Numedal Lampeland 29.05.2013 Arkiv 026 Saksmappe 2013/332 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013 21/13 kommunestyret 26.09.2013 38/13 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune etablerer «Interkommunalt vedtaksteam for psykisk helse og rus» sammen med Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Flesberg kommune etablerer «Interkommunalt vedtaksteam for psykisk helse og rus» sammen med Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Vedlegg: Beskrivelse av interkommunalt vedtaksteam. Saksopplysninger: I Flesberg kommune har terapeutene, de psykiatriske sykepleierne, fattet vedtak om tjenester. Det er ikke en tilfredsstillende praksis at terapeuten sitter i en dobbelt rolle både som forvalter og saksbehandler og som terapeut. I tillegg er det en problemstilling med små forhold, der fort alle kjenner til og vet alt om alle. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. kapittel 3.1 omfatter kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle pasienter og brukergrupper. Numedalskommunene har inngått et samarbeid til å fatte vedtak for tjenester innen psykisk helse og rus. Samarbeidet har vært et pilotprosjekt siden 01.01.2012. Det har blitt dannet et interkommunalt vedtaksteam som fatter vedtak etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. kapittel 4.1. En ønsker nå å gjøre denne ordningen til et permanent samarbeid. Beskrivelse av samarbeidet «Interkommunalt vedtaksteam for tjenester innen psykisk helse og rus» ble sent ut på høring samtidig med plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Dette dokumentet følger som vedlegg til saken. Det har ikke kommet innspill under høringen.

Vurdering: Erfaringene fra pilotprosjektperioden for interkommunalt vedtaksteam har vært positive, og en ønsker nå å gjøre denne ordningen permanent. Et interkommunalt vedtaksteam vil bidra til både faglig og formell kvalitetssikring. Det vil forenkle prosessen i interkommunalt samarbeid og medvirke til å skaffe en større fagarena, som motvirker sårbarhet p.g.a. et lite fagmiljø. Side 19 av 33

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 21.08.2013 Arkiv 024 Saksmappe 2013/448 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud Revidert samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og Vestre Viken HF MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013 23/13 kommunestyret 26.09.2013 39/13 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Kommunekontakten opprettholdes for å sikte et bedre pasientforløp. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 11.09.2013: Flesberg kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF. Kommunekontakten opprettholdes for å sikre et bedre pasientforløp. Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale mellom Vestre Viken Helseforetak og Flesberg kommune Saksopplysninger: Bakgrunn Partene i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken helseområde valgte i 2011 å inngå en samarbeidsavtale som skal sikre et felles systematisk samarbeid mellom kommunene og helseforetaket (kalt Overordnet samarbeidsavtale), og en samarbeidsavtale som regulerer ansvar og oppgaver for 5 lokale samarbeidsutvalg (LSU). Vestre Viken HF og kommunene i Kommunehelsesamarbeidet har inngått i alt 14 avtaler; 2 samarbeidsavtaler og 12 tjenesteavtaler. Avtalene er første generasjons og er utarbeidet innenfor tidsplanen gitt av helsemyndighetene. Alle avtaler inneholder krav om evaluering. Formålet med evaluering er erfarings- og forbedringsarbeid. I sak 27/2012 godkjente Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) forslag til fremgangsmåte for evaluering av følgende 4 avtaler: Overordnet samarbeidsavtale, Lokal samarbeidsavtale, Henvisning, behandling og utskrivning fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Henvisning, behandling og utskrivning for pasienter med behov for somatiske helsetjenester. Dette saksfremlegget omhandler overordnet samarbeidsavtale og lokal samarbeidsavtale. Det ble etablert en partssammensatt arbeidsgruppe som har hatt ansvaret for å samordne innspill til avtalene, og å fremme forslag til justert avtaletekst. Arbeidsgruppens forslag til revisjon er basert på: spørreundersøkelse sendt ut til medlemmene av de lokale samarbeidsutvalgene, erfaringskonferanse i desember 2012 med deltakere fra lokale samarbeidsutvalg, samt diskusjoner i arbeidsgruppen. I sak 1/2013 sluttet OSU seg til framlagt forslag til revidert samarbeidsavtale. Avtalen ble sendt på høring til kommunene med frist 3. april 2013. Kommunene har ulik praksis i forhold til om avtalen behandles administrativt og/eller politisk noe som medfører at større kommuner har lengre beslutningsprosesser enn mindre kommuner. For å få en grundig hørings- og beslutningsprosess i kommunene ble høringen gjort administrativt i første omgang, for så i neste omgang å behandle saken politisk i kommunene. Følgende instanser har avgitt høring: Ål kommune Asker og Bærum kommune Jevnaker kommune Øvre Eiker kommune Hole kommune Drammensregionen: Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Sande, Svelvik kommuner Norsk sykepleierforbund Norsk sykepleierforbund, Bærum kommune Fylkeseldrerådet i Buskerud I sak 7/2013 fattet overordnet samarbeidsutvalg følgende vedtak: 1. Overordnet samarbeidsutvalg slutter seg til framlagt forslag til revidert samarbeidsavtale. 2. Samarbeidsavtalen sendes ut til politisk behandling i kommunene 21. mai2013. 3. Høringsfrist settes til 1. oktober, med behandling i OSU 18. november 2013. Grunnlaget for endring i avtalene Resultat fra spørreundersøkelse og innspill fra erfaringskonferansen viser at prinsippet om likeverdighet mellom partene er en grunnleggende forutsetning for samarbeidet, men vanskelig å avtalefeste. Likeverd må ikke bli et mål i seg selv, men et middel for å oppnå resultater. En må kunne være forskjellige der det er hensiktsmessig, og like der det er nødvendig. Det er derfor viktig at partene er bevisste på likeverdigheten i samhandlingen med hverandre. Informantene (fra spørreundersøkelsen og deltakerne på konferansen) er opptatt av å sikre struktur i de lokale samarbeidsutvalgene slik at samhandlingen henger sammen i alle ledd. De er i tillegg opptatt av at det skal være god informasjonsflyt, og at beslutningslinjene bør være tydelige. I avtalen bør det framgå at lokalt samarbeidsutvalg skal være et besluttende organ. For at utvalget skal kunne fungere etter intensjonene må medlemmene ha de riktige fullmakter til å kunne gjøre gode beslutninger og fatte vedtak. Det vektlegges at revidert avtale kan tilpasses lokale forhold og baseres på gode lokale erfaringer. Det er en klar tilbakemelding på at linken mellom overordnet og lokalt samarbeidsutvalg må gjøres tydeligere, og at det bør være en gjennomgående representasjon mellom overordnet og lokalt samarbeidsutvalg. Evalueringsgruppen har vektlagt at samarbeidsavtalen må inneholde et felles rammeverk for alle kommunene og helseforetaket. Kommunehelsesamarbeidet består av 26 kommuner med ulik størrelse, demografi og innbyggerantall. Det har vært fokus på at en skal forsøke å finne felles løsninger som skal Side 21 av 33

passe alle kommunene, men samtidig skal det være et godt handlingsrom for å tilpasse seg til lokale forhold. I revideringen av avtalene la evalueringsgruppen fram forslag om å slå sammen overordnet og lokal avtale. Argumentene for en sammenslåing av avtalene er: Avtalene blir forenklet og konkretisert, og innholdet og krav i avtalen framstår tydeligere. Alle tjenesteavtalene er i dag signert. Disse avtalene var ikke på plass når overordnet avtale ble signert i 2012. Ved å slå sammen avtalene oppnår vi en bedre sammenheng mellom overordnet samarbeidsutvalg og lokal samarbeidsutvalg. De lokale samarbeidsutvalgene kan i større grad organisere seg selv. Det ble gjennomført administrativ høring i kommunene med frist 3. april 2013. Oppsummert dreide høringsuttalelsene seg om følgende punkter: Kommunene og organisasjonene er enstemmig i forslaget om sammenslåing av avtalene. Tydeliggjøring av ansvar og oppgaver for OSU og LSU. Sammensetning, representasjon og likeverdighet i OSU og LSU. Konkretiseringer av ansvar og oppgaver for OSU og LSU. Varigheten på funksjonen som leder og nestleder OSU bør være 2år. Bruker- og ansatterepresentasjon i LSU. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at Flesberg kommune slutter seg til den vedlagte samarbeidsavtalen. Side 22 av 33