Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt sør i landet at det blir skikkelig mørkt. Også sør i landet vil sola sjenere mer enn et par timer unna astronomisk midnatt som på grunn av sommertiden er litt før kl. halv to. Den beste natta er natten mellom 12. og 13. august. Realistiske rater fra steder med moderat lysforurensning vil da være et stjerneskudd hvert andre minutt fra Oslo og et hvert tredje eller fjerde minutt fra Trondheim når natta er som mørkest (ca. kl. 01:30). Så finn frem campingsenga! Generelt om meteorer / stjerneskudd En meteor, gjerne kalt et stjerneskudd, oppstår da støvkorn og små steiner fra verdensrommet kolliderer med vår atmosfære. Hastigheten er så stor at partikkelen får atmosfæren til å gløde, typisk 100 km over bakken. Perseidene treffer jordas atmosfære med en hastighet av 59 km/sekund (ja, per sekund). Med denne hastigheten vil det ta ca. 7 sekunder å reise fra Trondheim til Oslo i luftlinje. Et stjerneskudd som er så vidt synlig ved gode forhold i fjellet veier ca. 1/100 gram, mens et som lyser omtrent så sterkt som de sterkeste stjernene gjerne har en masse på ca. 10-100 gram når det treffer atmosfæren. Partikkelen "brenner opp" i atmosfæren vår, og utgjør derfor ingen fare for mennesker. Store steiner på flere tonn vil kunne overleve turen gjennom vår atmosfære og falle ned på jorda. Vi kaller dem da meteoritter. Meteorsvermer som Perseidene inneholder ikke så store biter. Generelt om meteorsvermer Hvert år krysser jorda gamle komet- eller asteroidebaner hvor det ligger igjen betydelige mengder støv, grus og småstein. Dette skjer på samme tid hvert år. Vi vil da få mange stjerneskudd, og vi sier at vi får en stjerneskuddsverm eller meteorsverm. Fordi disse partiklene beveger seg nesten likt i solsystemet, vil alle stjerneskuddene fra svermen se ut som de kommer fra et lite område på himmelen. Dette området kalles utstrålingspunktet, eller radianten. Perseidene i august og Geminidene i desember er årets to mest pålitelige sterke meteorsvermer. Perseidene er aktive fra 17. juli til 24. august. Det er i dagene rundt 12.-13. august det blir virkelig fart i sakene. Svermen er en av årsakene til at mange nordboere tror det er mye mer stjerneskudd i syden enn her. Det er jo fremdeles lyse sommernetter her i første del av august slik at folk ikke legger så godt merke til svermen, mens de som koser seg i lange, mørke netter på feiretur i syden rundt 12. august med stor sannsynlighet legger merke til mengdene av stjerneskudd som da kan stråle ut fra området mellom Perseus og Kassiopeia. Figur 1: Perseidene stråler ut fra området mellom Perseus og Kassiopeia i august. Utstrålingspunktet flytter seg en bra stubb utover sensommeren.
Perseidene er støv og fragmenter av Komet Swift-Tuttle som har en omløpstid på 133 år. Forventet aktivitetsnivå for Perseidene i 2015 Spådommer om aktiviteten til meteorsvermer er generelt beheftet med store usikkerheter. Perseidene er dog så godt kartlagt og stabil at man sjelden opplever skivebom. De fleste eksperter mener den idealiserte standardverdien som beskriver en meteorsverms faktiske aktivitet, den såkalte Zenithal Hourly Rate (ZHR), vil komme opp i ca. 100 ved maksimum. Jeg har funnet litt forskjellige anslag for når maksimum vil inntreffe, men velger å holde meg til International Meteor Organization (IMO) som erfaringsvis treffer godt med sine spådommer. De spår at maksimum kommer sånn ca. kl. 9 på morgenen 13. august: Det er viktig å merke seg at ZHR er en idealisert standard verdi som ofte er vesentlig høyere enn hva man i praksis kan forvente å se. Årsaken er at ZHR angir hvor mange stjerneskudd en erfaren observatør vil se med skyfri himmel ved svært gode observasjonsforhold (svakeste synlige stjerne = 6.5 mag) og dersom meteorenes utstrålingspunkt er i senit. Folk som observerer fra lysforurensede steder vil ha langt dårligere forhold, og utstrålingspunktet er 30-45 grader over horisonten, lavest når det mørkner. Derfor blir folk ofte svært skuffet dersom de tror at ZHR forteller hvor mange meteorer de vil få se. Jeg har videre satset på en utvikling for aktivitet i dagene rundt maksimum som stemmer bra med utviklingen i 2011 (se figur 2). Denne utviklingen er relativt konsistent med tilsvarende kurver for de siste 5-10 årene. Verdien ved maksimum kan variere fra 50 til 150, men selve kurveformen er rimelig lik fra år til år. Jeg har derfor brukt anslag som er knapt det dobbelte av verdiene fra 2011 på figur 2. Figur 2: Perseidenes aktivitet i 2011 uttrykt ved den idealiserte standardverdien ZHR. Realistiske timerater for Perseidene i Norge i 2015 Himmelen er lys de første ukene av august i store deler av Norge. Selv i de sørligste delene av landet er ikke sola tilstrekkelig langt under horisonten til å få skikkelig mørk himmel annet enn i noen timer. Det er derfor sola som er begrensende faktor for Perseidene mesteparten av natten i store deler av Norge. Det er tatt hensyn til dette i kurvene nedenfor. Estimatene er beregnet for Trondheim og Oslo. Det er hvor langt nord/sør i landet du er som betyr nesten alt i år (bortsett fra været). De som bor sør for Oslo kan forvente å se noe mer enn i Oslo, spesielt i starten og slutten av perioden siden det der mørkner tidligere og lysner
senere. Folk med nordlig breddegrad omtrent midt mellom Oslo og Trondheim vil se litt mer enn gjennomsnittet for Oslo og Trondheim. Nord for Trondheim blir det fort for lyst til å se betydelig aktivitet. Bergen er ca. ½⁰ nord for Oslo og har derfor tilnærmet samme kurver som for Oslo, MEN astronomisk midnatt inntreffer ca. 01:43 så langt vest i Norge. Dette betyr at kurvene må forskyves ca. 20 minutter mot morgenkvisten for folk så langt vest som Bergen. Kurven i figur 3 er brukt for sammenhengen mellom svakeste synlige stjerne ved optimalt observasjonsforhold (perfekt atmosfære og ingen lysforurensning). Kurven er basert på et noe tynt utvalg av egne observasjoner, men den er mer enn bra nok til formålet. Figur 3: Sola bestemmer hvor svake stjerner vi kan se inntil den er ca. 18 grader under horisonten. Det er beregnet kurver dag for dag de fem beste dagene for optimale, middels gode og dårlige forhold. Optimale forhold er hva du vil få med meget klar atmosfære og fra et sted langt unna vesentlig lysforurensning. Middels forhold er hva du kan forvente fra utkanten av en by hvis atmosfæren er perfekt eller fra et sted uten lysforurensning dersom det er noe grumsete atmosfære. Dårlige forhold tilsvarer omtrent det du kan forvente fra en park i en by hvis atmosfæren er perfekt eller fra et perfekt sted hvis det er temmelig grumsete atmosfære. For den ihuga hobbyastronom kan jeg opplyse at kurvene merket "Optimale" har Lm = den verdien du leser ut fra Figur 2 (altså direkte styrt av solas dybde under horisonten), mens "Middels" = "Optimale" - 0,5 mag og "Dårlig" = "Optimale" - 1,0 mag. På mørkere himmel ville jeg nok korrigert med henholdsvis 0,75 og 1,5 i stedet. Spesielt kurven merket "Dårlig" er derfor trolig noe for optimistisk i perioden ca. 00:00-03:00 i Oslo. Kurvene for "Middels" og "Dårlige" forhold er nok realistisk sett det beste de fleste han håpe på å se henholdsvis fra utkanten av en by og inne i en by. Realistiske timerater for 2015 - Dag for dag kurver for Oslo og Trondheim Kurvene for dårlige forhold viser at det skal godt gjøres å komme seg over 20 stjerneskudd i timen selv fra Oslo dersom du ikke kommer deg rimelig langt vekk fra byens sjenerende lysforurensning. Og dette er en faktor 5 mindre enn den idealiserte ZHR verdien ved maksimum. Det er mørkest ved astronomisk midnatt som er kl. 01:23 i Trondheim natt til 13. august.
Aktiviteten faller ganske raskt etter maksimum (se figur 2). Derfor er det ikke laget kurve for natten 14. - 15. august. Nattene mellom 12. og 13.august er den beste siden maksimum er på morgenkvisten 13. august. På tross av ZHR verdi på 100 ved maksimum kan man selv ikke i utkanten av Oslo forvente å se mer enn 30-40 i timen selv om man kommer seg vekk fra det meste av sjenerende belysning. Før midnatt skal det mye til å komme seg over 10-15 i timen selv så langt sør som i Oslo. Praktiske tips for observasjon av Perseidene Du kan starte observasjonen tidligere jo lengre sør du er i landet. I Oslo er det mørkt nok fra ca. kl. 23 til ca kl. 04. I Trondheim kan man ikke forvente å se mange Perseider før midnatt selv på maksimumsnettene. Ideell observasjonsmetode er å ligge på campingseng og se høyt mot sør/sørøst. En liggende campingstol fungerer også godt. Ta på deg godt med klær siden klare høstnetter fort er kalde. Ullpledd både under og over deg på campingsenga anbefales. Bruk ikke kikkert, men kun øynene. Unngå gatelys i synsfeltet, hvis mulig. Mye mer om hvordan man observerer stjerneskudd finnes på http://www.taf-astro.no/arkiv/artikler/solsystem/meteor/metobs_for_moro.htm
Campingseng er meget behagelig under observasjon av stjerneskudd. Artikkelforfatteren "in action" i 2001 med diktafon for å lese inn data om hver meteor. Sovepose + ullpledd er nok litt "overkill" i august, men ikke på vinteren. Tegning: Hilde Søderholm. Lykke til!