Hardt Ambisiøs: Alexandra G. Andresen begynte å ri som 3-åring, godt hjulpet av sin hesteinteresserte mor. Nå satser 18-åringen mot OL og VM. Side 12 Ferdmagasinet 03/2014
arbeid gir resultater for Alexandra (18) I familien Andresen er Alexandra den yngste. Men i hestesporten er 18-åringen i ferd med å bli den største. Nå drømmer den tredoble norgesmesteren om å erobre verden. Ferdmagasinet 03/2014 Side 13
Disiplinert: Alexandra G. Andresen anser både seg selv og hesten for å være toppidrettsutøvere. Jeg må også ha fokus på kosthold, trening og restitusjon for å kunne bli best mulig, sier 18-åringen, som trener flere timer hver dag. Tekst: Irina Lee For flere år siden overførte Johan H. Andresen like store eier andeler i Ferd til døtrene. Storesøster Katharina fylte 18 år i fjor. I sommer ble lillesøster Alexandra G. Andresen myndig. Føler ansvar Den ferske 18-åringen har reflektert mye over ansvaret som følger med å forvalte verdiene, som familien Andresen har bygget opp gjennom generasjoner. Hun vet at hun er privilegert, men føler samtidig at hun må leve opp til et visst forventningspress. Jeg føler et stort ansvar. På en måte tenker jeg at jeg ikke har gjort meg fortjent til dette, samtidig ønsker jeg å bidra til å utvikle Ferd og gjøre det enda bedre. Å finne en måte å gi noe tilbake på synes jeg er vanskelig, sier Alexandra. Hvilket forhold har du til penger? Det er en nødvendighet, men ikke noe jeg har behov for å bruke i overflod. Det koster penger å drive med hest. Det at familien min har ressurser har gitt meg mange muligheter, spesielt innenfor ridning, fordi det krever mye kapital, sier hun. Samtidig kan hun bli provosert når andre omtaler idretten hennes som en «rikmannssport», fordi det er ikke nok ha penger for å lykkes. Det finnes mennesker som har kommet i verdenstoppen uten å ha en rik familie. Samtidig har det selvsagt vært en stor fordel for meg å ha en familie som støtter meg på alle måter, sier hun. Hvilket forhold har du til sparing? Jeg sparer egentlig hele tiden, det har jeg alltid gjort. Jeg sparer når jeg får ukelønn og pengepremier jeg vinner på stevner, eller hvis jeg får penger i gave til bursdagen. Det gjør at jeg kjøpe meg noe jeg har veldig lyst på, som en veske eller et par sko, uten å måtte spørre mamma eller pappa om penger. Inspirert av moren Interessen for hestesport har fulgt henne hele livet, helt siden mamma Kristin lot henne få ri selv i en alder av tre år. Den gang hadde mamma hest på Kongsgården, og jeg ble ofte med henne i stallen. Da jeg var tre-fire år gammel begynte jeg på et knøttekurs. Da fikk jeg ri på bittesmå shetlandsponnier, forteller 18-åringen. I dag er moren Kristin fast følge når Alexandra deltar på internasjonale stevner. Moren har rollen som «lastebilsjåfør» og sammen suser de gjennom Europa, i en 12 meter lang lastebil med hester og en boenhet. I løpet av de siste årene har Alexandra blant annet konkurrert i Finland, Frankrike, Nederland, Sveits og Italia. Jeg ville nok ikke ha startet med hest hvis det ikke hadde vært for mamma, sier 18-åringen. Hun har mange gode minner fra de første årene i stallen, og flere av vennene hennes i dag ble hun kjent med allerede den gang. Kunstløp med hest Alexandras hestekarriere startet med sprangridning. Etter et skremmende fall i åtteårsalderen, der hesten ikke klarte svingen og veltet med Alexandra på ryggen, bestemte hun seg for å satse på dressurridning i stedet. Dressur kan best beskrives Side 14 Ferdmagasinet 03/2014
som «kunstløp med hest». Dommerne gir poeng ut i fra utstråling, lydighet, og samspillet mellom hest og rytter. Å se at hesten trives og at den er avslappet teller positivt, forklarer Alexandra. 18-åringen forteller om de ulike teknikkene hesten må be herske traverser, versader, piruetter og ulike galoppskifter. I dressur handler alt om terping på detaljer. Det krever uendelige mengder tålmodighet og disiplin. Jeg trener i gjennomsnitt tre timer hver dag, sier 18-åringen. Solide resultater Til daglig er Alexandra elev i 3. klasse ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Bekkestua. Timeplanen tar hensyn til at elevene har mye egentrening, og derfor starter ikke skoledagen før klokken 11. Hver morgen trener hun sammen med hestene sine, Belamour (10 år også kjent som Morris), og Don Massimo (9 år). Etter skoletid er det tid for egentrening. Da trener Alexandra styrke og kondisjon på SATS. Om ettermiddagen samles alle som er hjemme til middag. Det hender jo ofte at noen er på reise. Pappa reiser en del, og mamma har ulike prosjekter i India og Sri Lanka som hun følger opp. Men når vi er hjemme, så er det middagen som er familiens faste samlingspunkt. Da får vi tid til å snakke om alt som har skjedd, sier Alexandra, som er yngst i søskenflokken på tre. Etter middag er det tid for skolearbeid og pugging til prøver. Det harde arbeidet gir resultater. 18-åringen har gode karakterer, og en imponerende merittliste å vise til. Hun er blitt Norgesmester tre år på rad, Nordisk mester to år på rad, og har kommet hjem med sølv fra EM to på rad. For tredje år på rad vant hun også det prestisjefylte AEG-stevnet, som arrangeres på Brunstad konferansesenter i Stokke i februar hvert år. Motivert av suksess De siste årene har hun ridd som Junior. Nå skal hun opp en aldersgruppe og bli Young Rider, som omfatter alle mellom 18 og 21 år. Deretter blir hun U25, som er en internasjonal mellomkategori, før hun blir Senior som 25-åring. Hvor finner du motivasjonen til å jobbe så hardt? Suksess motiverer meg veldig! Små hverdagsmomenter betyr også mye for meg. Å få til noe jeg har øvd på i månedsvis er helt ubeskrivelig. Dressurridning er som en dans mellom hest og rytter, hvor alt skal være i harmoni. Når det funker er det helt fantastisk! Relasjonen til hestene sine klarer hun nesten ikke å beskrive, og hun må bruke ord som «familie medlem» og «bestevenn». Jeg er mer sammen med dyrene enn noen andre. Vi er nødt til å stole på hverandre, for alt handler om samspillet mellom oss. Samtidig er det jeg som må ha kontroll og vise at det er jeg som bestemmer. Det er en skjør balanse. Hvis det ikke funker mellom hest og rytter, funker ingenting, sier hun. På spørsmål om hvordan hun takler motgang, må Alexandra tenke seg om. Hun forteller om frykt for ikke å innfri forventingene, siden hun har gjort det så bra. Det er ikke nødvendigvis andres forventningspress som er verst. Jeg legger nok mest press på meg selv. Innimellom kan forventningene til meg selv gjøre meg umotivert. Når jeg blir redd for ikke å lykkes, er det ingenting som fungerer på ridningen. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg har vært inne på tanken om å legge opp, men jeg klarer ikke å se for meg hva jeg skulle ha funnet på da. Jeg er ikke typen som henger på café eller går rundt og shopper hele dagen, sier hun og ler. Drømmer om OL og VM Langtidsmålet er uansett klart. Etter å ha fullført videregående, vil hun flytte til Tyskland og utdanne seg til berider. Da vil hun lære å utdanne hester, drive en stall og få kunnskap om hvordan hun kan skape et levebrød av lidenskapen sin. I tillegg er planen å studere økonomi. Målet mitt er å delta i OL og VM, og gjøre det bra. I fremtiden er drømmen å ha en stall, hvor jeg avler og utdanner egne hester, og det kommer folk fra hele verden for å kjøpe dem. Jeg vil skape min egen bedrift! Kunne du tenke deg å jobbe i Ferd? Jeg vet ikke når det skulle ha vært, for jeg har jo lagt opp planene for mange år fremover. Men det er faktisk mange som bruker hester til terapi for barn og unge med forskjellige utfordringer, selv om det er få av dem som er sosiale entreprenører slik Ferd definerer dem. En mulighet er å legge til rette for ridning for funksjons hemmede. En annen idé er å bruke hester for å hjelpe mennesker med psykiske problemer. Det ville vært fantastisk å gi andre gode opplevelser og mestring ved å gi dem samvær med hester. Ferdmagasinet 03/2014 Side 15