Orientering om Solvens II Seminar KPMG 17. juni 2010
Innhold Overordnet om Solvens II Prosessen i CEIOPS og EU-kommisjonen Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Pilar 2 styring og kontroll Pilar 3 markedsdisiplin Gruppebestemmelser Finanstilsynets forberedelser til Solvens II Sentrale temaer for norske selskaper Side 2
Overordnet om Solvens II 14 gjeldende direktiv på forsikringsområdet har blitt slått sammen til ett direktiv som omfatter i overkant av 300 artikler Endring av sentrale bestemmelser som berører soliditetskrav styring og kontroll innrapportering til tilsynsmyndighetene og offentliggjøring av informasjon tilsynet med forsikringsgrupper Skal gjennomføres i norsk lov med virkning fra 1. januar 2013 Omfatter forsikringsselskaper i EU/EØS Små selskaper kan unntas Pensjonskasser omfattes ikke En del forenklinger for mindre selskaper som omfattes Side 3
Overordnet om Solvens II Dagens solvensregelverk i EU (Solvens I) Eiendeler Eiendeler: Aksjer, obligasjoner eiendom mv. Forpliktelser og egenkapital Bufferkapital Buffer Minstekrav til solvensmargin Avsetninger for forsikringsforpliktelser Tilleggskrav Norge: Krav til kapitaldekning (Basel I) som kan være ><= kravet til solvensmarginkapital, påvirkes av aktivasammensetningen Solvensmarginkrav liv: ca 4 pst. av avsetningene, påvirkes ikke av aktivasammensetningen Solvensmarginkrav skade: prosent av premie eller avsetninger i ulike bransjer Prinsipper for verdsettelse av forpliktelsene varierer mellom landene Norge: verdi av forpliktelser påvirkes ikke av renteendringer Sverige: verdien av forpliktelsene varierer med rentenivå Side 4
Overordnet om Solvens II Formål og hovedelementer Det nye solvensregimet skal baseres på en tre-pilar struktur, jf. Basel II-regelverket Større grad av harmonisering av (de nasjonale) solvenskravene Et harmonisert regelverk for tekniske avsetninger som forutsetning for harmoniserte kapitalkrav To sett med kapitalkrav et (absolutt) minstekrav til kapital (MCR) og et operasjonelt solvenskapitalkrav (SCR) Solvensregimet skal (i størst mulig grad) være IAS/IFRSkompatibelt Side 5
Overordnet om Solvens II Hovedtrekk Markedsverdier av eiendeler og forpliktelser Ingen sikkerhetsmarginer eller underreservering i verdien av forpliktelsene Markedsverdier kommer også i IFRS 4 fase 2 Verdien av forpliktelsene skal reflektere verdien ved overføring til annen aktør, beste estimat pluss risikomargin Solvensreglene skal fange alle vesentlige risikoer Plasseringsbegrensninger utgår, økt fokus på styring og kontroll Økt vekt på offentliggjøring og markedsdisiplin Alle sikkerhetsmarginer synliggjøres i egenkapitalen Offentliggjøring av resultater og forutsetninger i beregningen av kapitalkrav, også for interne modeller Side 6
Overordnet om Solvens II Tre pilarer Pilar 1: Regelverk for beregning av tekniske avsetninger, beregning av kapitalkrav (herunder interne modeller) og definisjon og klassifisering av kapitalelementer Pilar 2: Regelverk for tilsynsmessig kontroll og overvåking, herunder mulighet for tilsynsmyndigheten til å fastsette økt kapitalkrav (capital add-on). Krav til selskapenes systemer for risikostyring og internkontroll, herunder egenvurdering av risiko og solvens (ORSA Own Risk and Solvency Assessment) Pilar 3: Regelverk som skal fremme markedsdisiplin, herunder informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt til tilsynsmyndigheten Side 7
Prosessen i CEIOPS og EU-kommisjonen Bestemmelsene fastsettes på tre nivåer Nivå 1: Rammedirektivet erstatter samtlige tidligere forsikringsdirektiver Nivå 2: Gjennomføringstiltakene ( implementing measures ) skal nedfelles som eget direktiv og/eller forordning med utfyllende bestemmelser til rammedirektivet Nivå 3: Utfyllende tilsynsmessige retningslinjer vedtas av CEIOPS (EIOPA), og vil i mange tilfeller bli bindende tekniske standarder for selskap/tilsynsmyndigheter Side 8
Prosessen i CEIOPS og EU-kommisjonen Overordnet tidsplan Solvens II-direktivet endelig vedtatt 25. november 2009, ikrafttredelse nå foreslått utsatt fra 31. oktober 2012 til 1. januar 2013 Solvens II-gruppen under Kommisjonen (EIOPC) utarbeider utkast til gjennomføringstiltak innen november 2010 (basert på CEIOPS råd overlevert november 2009 og januar 2010) CEIOPS har begynt å utarbeide forslag til supplerende retningslinjer på nivå 3, hvorav en del kan bli bindende tekniske standarder som må foreligge senest i mars 2012 QIS5 gjennomføres i perioden juli til november 2010 Side 9
Prosessen i CEIOPS og EU-kommisjonen Arbeidet i CEIOPS Arbeidsgruppene for Solvens II i CEIOPS: Financial Requirements Expert Group Internal Models Expert Group Internal Governance, Supervisory Review and Reporting Expert Group (pilar 2 og 3) Insurance Groups Supervision Committee (gruppespørsmål) Alle gruppene er delt inn i undergrupper Finanstilsynet deltar i alle gruppene og en del av undergruppene Side 10
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav To kapitalkrav SCR Solvency Capital Requirement Det operasjonelle solvenskapitalkravet Ved brudd på solvenskapitalkravet skal tilsynsmyndighetene kreve at selskapet iverksetter tiltak for å gjenopprette soliditeten MCR Minimum Capital Requirement Selskapets konsesjon trekkes tilbake dersom dette kravet brytes Side 11
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Tre forutsetninger for harmoniserte kapitalkrav Harmonisert beregning av forsikringstekniske avsetninger Forventningsrett estimat på fremtidige kontantstrømmer, med tillegg for eksplisitt risikomargin Testet i alle beregningsstudier: QIS1, QIS2, QIS3 og QIS4 Harmonisert beregning av kapitalkrav Testet i QIS2, QIS3 og QIS4 (inkl. konsolidert nivå i QIS3 og QIS4) Felles regelverk for definisjon av kapital Testet i QIS3 og QIS4 Alle aspekter vil også bli testet i QIS5 Side 12
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Tekniske avsetninger - hovedprinsipper Vurdering til realistisk verdi (markedsverdi) Konsistent med forventede regnskapsregler (IFRS 4) Markedsverdier for alle risikoer som kan sikres Forventningsrett estimat ( beste estimat ) på fremtidige kontantstrømmer pluss risikomargin for øvrige risikoer Verdien av innebygde opsjoner til kundene skal inkluderes i beste estimat (verdien av rentegarantien for livselskapene) Side 13
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Tekniske avsetninger hovedprinsipper (forts.) Risikomargin etter Cost of Capital -metoden Hovedprinsipp: Kostnad ved å holde SCR-kapital inntil nåværende portefølje er avviklet Neddiskontering med risikofri rente Avsetningene kan være lavere enn flytteverdien - intet surrender value floor Side 14
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Klassifisering av kapitalelementer Basiskapital (innbetalt) Supplerende kapital (kan kalles inn) Forutsetter selskapsspesifikk godkjenning QIS4: Ingen begrensningsregler Tier 1 Tier 2 Tier 3 Forslag nå: Tier 1 minimum 50 pst. av tellende ansv. kap., min. 80 pst. av MCR Hybridkapital maks 20 pst. av Tier 1 Tier 3 maks 15 pst. av ansvarlig kapital Side 15
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav SCR Solvency Capital Requirement Overordnede forutsetninger Kalibreringen er basert på 99,5 prosent VaR Tidshorisonten er satt til ett år Beregning av samlet effekt på verdi av eiendeler og forpliktelser Struktur Separate beregninger for ulike risikotyper i delmoduler Aggregering til samlet krav ved hjelp av korrelasjonsmatriser Justering for risikoreduserende effekt av fremtidig overskuddsdeling i delmodulene Justering for risikoreduserende effekt av utsatt skatt på overordnet nivå Side 16
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Risikomoduler Markedsrisiko Aksjer, renter, eiendom, valuta, kredittspread, konsentrasjonsrisiko Motpartsrisiko Derivater, reassuranse, verdipapirisering Livsforsikringsrisiko Dødelighet, opplevelse, uførhet, katastrofe, flytting, kostnader Skadeforsikringsrisiko Premie- og reserverisiko, katastrofe Helseforsikringsrisiko Risiko knyttet til immaterielle eiendeler Operasjonell risiko Side 17
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Beregning av tapspotensial i SCR Beregnes for hver risikomodul i form av standardiserte stresstester eller scenariobaserte beregninger Eks. aksjerisiko QIS5: 30 pst. fall i børsnoterte aksjer i OECD/EØS, 40 pst fall i øvrig eksponering Eks. premie- og reserverisiko QIS5: Premie og erstatningsavsetning ganges med faktorer for ulike bransjer Eks. dødelighetsrisiko QIS5: Beregning av effekten av 15 pst. økning i dødelighetsintensiteten for alle aldere Tar hensyn til risikoreduserende elementer, for eksempel kundebuffere i form av tilleggsavsetninger Forenklede metoder spesifisert (primært for mindre selskaper) Kan beregnes ved å benytte interne modeller (krever godkjenning av tilsynsmyndighetene) Side 18
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Side 19
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav MCR Minimum Capital Requirement Det absolutte minstekravet til kapital En faktorbasert tilnærming basert på avsetninger og premier i ulike bransjer for skadeforsikring, og ulike elementer av avsetninger, udekket risiko og kostnader for livsforsikring Kombineres med en begrensning på minimum 25 prosent og maksimum 45 prosent av SCR Absolutt nedre grense på 2,2 mill. euro for skadeselskaper som ikke tegner ansvarsforsikring og 3,2 mill. euro for livselskaper og skadeselskaper som tegner ansvarsforsikring Side 20
Pilar 1 kvantitative kapitalkrav Kort om krav til interne modeller Institusjonene kan beregne SCR ved å bruke en full eller partiell intern modell som er godkjent av tilsynsmyndighetene Institusjonene kan bruke partielle interne modeller for beregning av en eller flere risikomoduler eller undermoduler Partielle modeller kan anvendes for hele virksomheten eller bare for én eller to hovedforretningsområder Skal gi et nivå på beskyttelsen (for forsikringskundene) tilsvarende 99,5 pst. VaR Kan ta hensyn til diversifiseringseffekter og risikoreduserende elementer (forutsatt at tilhørende kredittrisiko også beregnes) Kan ta hensyn til fremtidige management actions Side 21
Pilar 2 styring og kontroll Krav til selskapets system for risikostyring og internkontroll, herunder Krav til etablering av en uavhengig risikostyringsfunksjon, compliance-funksjon, aktuarfunksjon og internrevisjon Krav til, som en del av systemet for risikostyring, jevnlig vurdering av egen risiko og solvens (kapitalbehov) Own Risk and Solvency Assessment (ORSA) Krav til egnethetsvurdering for personer i nøkkelfunksjoner, herunder melding til tilsynsmyndigheten Krav ved utkontraktering, herunder melding til tilsynsmyndigheten Side 22
Pilar 2 styring og kontroll Krav til tilsynsmyndighetene Generelle krav til tilsynsmyndighetens prosesser og metoder for evaluering og oppfølging av institusjonene Prosedyrer for fastsettelse av tillegg i kapitalkravet utover det beregnede solvenskapitalkravet Prosedyrer for oppfølging av selskaper som ikke tilfredsstiller regelverket (herunder kapitalkravene) Side 23
Pilar 3 markedsdisiplin Offentliggjøring av informasjon Selskapene skal minst årlig offentliggjøre en rapport om sin soliditet og finansielle stilling Omfattende krav til offentliggjøring av beregninger og forutsetninger Rapportering til tilsynsmyndigheten Selskapene skal årlig utarbeide en rapport som skal dekke informasjonsbehovet i tilsynsmyndighetens evalueringsprosess Krav til rapporteringsinnhold, rapporteringsformat og teknisk rapporteringsløsning Krav til offentliggjøring av tilsynsmyndighetens tilsynsmetodikk Side 24
Gruppebestemmelser Alle bestemmelser gjelder i prinsippet også for forsikringsgrupper, men det er en del særskilte bestemmelser for grupper Konsolideringsspørsmål (beregning av solvenskapital og kapitalkrav) Herunder gruppespesifikke risikoer for interne modeller og ved eventuelt tillegg i kapitalkravet Gruppespesifikke krav til styring og kontroll Herunder risikokonsentrasjon og konserninterne transaksjoner/eksponeringer Rutiner knyttet til gruppetilsyn (spesielt samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter i college of supervisors ) Herunder bestemmelser vedrørende grupper med selskaper som er lokalisert i tredjeland (utenfor EØS) Side 25
Finanstilsynets planer for gjennomføring Deltagelse i arbeidsgruppene i CEIOPS Finanstilsynet har engasjert seg i bl.a. følgende spørsmål: Risikomargin (ansvarlig for konsultasjonsdokumentet mv.) Risikofri rente (spesielt hva angår metode for fastsettelse av lange renter når det ikke er tilgjengelige markedsrenter) Beregning av beste estimat i skadeforsikring gjennom deltakelse i samarbeidsgruppe med Groupe Consultatif Bidrar også til arbeidet med tekniske avsetninger generelt, interne modeller, ansvarlig kapital og SCR/MCR, pilar 2 og 3 samt gruppespørsmål Side 26
Finanstilsynets planer for gjennomføring Litt om gjennomførte aktiviteter Et brev om forberedelser til Solvens II sendt til forsikringsselskapene 1. oktober 2009: Informasjonsnotat om Solvens II vedlagt Ba om tilbakemelding på status og planlagte prosesser Vurdering av kapitalbehov, organisering, IT-systemer etc. Spørreskjema om interne modeller Offentlig versjon av oppsummering tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmesider under tema Solvens II Side 27
Finanstilsynets planer for gjennomføring Nærmere om interne modeller 25 selskaper har indikert at de vil eller vurderer å søke om godkjennelse av interne modeller Hovedsakelig partielle modeller, med overvekt av de viktigste risikoene Markedsrisiko for livselskaper Forsikringsrisiko for skadeselskaper Sterkt ønskelig med en forhåndsdialog for å avklare hvorvidt selskapene er forberedt på å sende en søknad om modellgodkjennelse Spesielt med tanke på 6-månedersfristen for søknadsbehandling CEIOPS publiserte retningslinjer for forhåndsdialog i mars 2010 Side 28
Finanstilsynets planer for gjennomføring Litt om gjennomførte aktiviteter (forts.) Kartlegging av Solvens II-direktivet En generell oversikt over de nye bestemmelsene En detaljert kategorisering av hver direktivartikkel: Gammel (allerede gjennomført) Ny (må gjennomføres) En blanding av gammel og ny (må delvis gjennomføres) Gammel, men justert (gjennomføring må vurderes nærmere) Ikke relevant (for norske selskaper) Offentlig versjon av kartlegging tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmesider under tema Solvens II Side 29
Finanstilsynets planer for gjennomføring Arbeidet med juridisk gjennomføring Utgangspunkt: Overordnede bestemmelser i lov, utfyllende og tekniske bestemmelser i forskrift Jf. f.eks. dagens solvensregelverk Gode erfaringer med tilsvarende tilnærming fra Basel II Sikre nødvendig fleksibilitet ved endringer i nivå 2- bestemmelser Kan bli gitt ved forordning, behov for rask gjennomføring også i Norge Eksempler på endringer: Kalibrering og metoder Hvordan innarbeide forordninger i norsk regelverk? Innarbeiding i lov/forskrift, men med henvisning til relevante forordninger Krever handlingsrom for raske endringer i forskrifter Side 30
Finanstilsynets planer for gjennomføring Pågående og fremtidig arbeid Juridisk gjennomføring Lovendringsforslag utarbeides med basis i rammedirektivet Arbeidet med forskriftsendringer baseres på EU-kommisjonens forslag til bestemmelser på nivå 2 (som på en del punkter avviker fra CEIOPS endelige råd) Vurdering av potensielle endringer i virksomhetsreglene for livsforsikring Legge frem forslag til hvilke selskaper som omfattes av Solvens II (alle forsikringsselskaper eller tillate unntak på bakgrunn av størrelse (artikkel 4)?) Legge frem forslag til hvilke solvensregler som skal gjelde for pensjonskasser Side 31
Finanstilsynets planer for gjennomføring Pågående og fremtidig arbeid (forts.) Juridisk gjennomføring tidsplan Lovendringsforslag Endelig oversendelse til Finansdepartementet sommeren 2011 Men utkast vil foreligge langt tidligere Utkast til forskrifter Endelig oversendelse til Finansdepartementet innen utgangen av 2011 Mye av regelverket er fortsatt ikke klart Forskrifter vil også i noen tilfeller inneholde bestemmelser på nivå 3 (f.eks. beregning av rentekurve) Også for forskrifter vil tidlige utkast foreligge på en del områder Side 32
Finanstilsynets planer for gjennomføring Pågående og fremtidig arbeid (forts.) Interne modeller Møter avholdes med selskaper som ønsker det Deltagelse i nordisk tilsynssamarbeid om interne modeller Spesielt for grupper med selskaper i flere land Mer generelt samarbeid om felles problemstillinger Foreta ytterligere kartlegging av sannsynlige søknader i 2010 med planlegging av eventuell formell forhåndsdialog fra 2011 Side 33
Finanstilsynets planer for gjennomføring Pågående og fremtidig arbeid (forts.) QIS5 QIS5 er sannsynligvis siste beregningsstudie, og Finanstilsynet vil derfor be om at alle selskaper deltar i QIS5 Endelige spesifikasjoner vil bli publisert i 1. halvdel av juli 2010, regneark foreligger ved månedsskiftet juli/august Informasjonsmøter vil avholdes i august Besvarelsen sendes til tilsynet innen slutten av oktober for selskaper på solonivå, og innen midten av november for grupper Side 34
Finanstilsynets planer for gjennomføring Pågående og fremtidig arbeid (forts.) Finanstilsynets stresstester Stresstest I skal reflektere det kommende Solvens IIregelverket, og vil derfor tilpasses utviklingen i Solvens II CEIOPS har forslått vesentlige endringer av bl.a. kalibrering (aksjeprisrisiko, spreadrisiko, korrelasjoner, risikomargin mv.) Det er fortsatt usikkert i hvilken grad EU-kommisjonen vil følge CEIOPS råd Stresstestene oppdateres til rapporteringen pr. 30. juni 2010, etter at QIS5-spesifikasjonene er ferdigstilt Side 35
Sentrale temaer for norske selskaper Forventet fremtidig overskudd relatert til fremtidige premier i tier 3 (maks 15 prosent av kapitalen) eller i tier 1? Inkludering av uunngåelig markedsrisiko i beregningen av risikomarginen Investeringer i infrastruktur Medregnes i beregningen av renterisiko (under standardmodellen) kun dersom det er plasseringer i langsiktige obligasjoner utstedt for å finansiere infrastrukturinvesteringer Andre typer investeringer i infrastruktur vil medregnes under aksjerisiko eller eiendomsrisiko, og vil ikke være et instrument for durasjonsmatching (under standardmodellen) Side 36
Sentrale temaer for norske selskaper Behandlingen av restricted reserves med begrenset risikoabsorberende evne i løpende drift (naturskadefondet, risikoutjevningsfondet) Kan inngå som tier 1-kapital inntil den beregnede risikoen som kan dekkes i løpende drift Usikkert om overskytende beløp kan inngå som tier 2 Konstruksjon av rentekurve Task Force Report on the Liquidity Premium inneholder noen generelle råd om rentekurve Statsobligasjonsrente eller swaprente med justering for kredittrisiko? Påslag for likviditetspremie? Ekstrapolering med makroøkonomisk metode valg av endelig forwardrente Side 37
FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo www.finanstilsynet.no