Norske Skogindustrier A.S Miljørapport

1992 1993 1994 Norske Skogindustrier A.S Miljørapport 1995 1996 1997 1998 1999

Innhold Rapport om miljøet 3 Norske Skog og miljø 4 Miljøpolicy 5 Massebleking og miljø 6 Produksjons- og utslippsoversikt 8 Investeringer og drift 10 De viktigste tiltak i 1994 11 De enkelte fabrikkers miljøsituasjon 12 Inspeksjoner og revisjoner 13 Planlagte tiltak 14 Forskning og utvikling 15 2

Rapport om miljøet Av årets miljørapport fra Norske Skog går det fram at det også i 1994 har vært en ytterligere nedgang i de viktigste konsesjonsbelagte utslipp i forhold til foregående år. Dette er i tråd med vår målsetting om stadige miljøforbedringer år for år. Men miljø omfatter selvsagt langt mer enn utslipp. I årets miljørapport offentliggjør Norske Skog for første gang konsernets nye miljøpolicy. Miljøpolicy'en trekker opp retningslinjene for det arbeid som skal gjøres på miljøområdet for å følge opp målsettingen i Norske Skogs nye strategiplan. I denne heter det at "Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold knyttet til konsernets virksomhet". Den nye miljøpolicy'en går inn på hele livssyklusen til våre produkter; fra bruk av råstoff og energi, via produksjon, produktenes bruk, gjenvinning og destruksjon. En slik helhetstenkning må ligge til grunn når vi arbeider med miljøforhold. Først da kan vi se ting i sammenheng når vi fatter våre beslutninger. I et slikt helhetsperspektiv ser vi også hvor mange miljømessige fortrinn skogindustrien har. Knapt noen annen storindustri kan som vi si at de baserer seg på fornybare råstoffer og framstiller produkter som kan resirkuleres og benyttes til energiproduksjon uten å belaste naturen. Det ansvaret vi som industrikonsern har for miljøet omkring oss, er hovedelementet bak vår nye miljøpolicy. Men også i forhold til markedet er det viktig for Norske Skog å ligge langt framme på miljøomådet. Skog og ressursforvaltning blir stadig mer fokusert i miljødebatten innen vår bransje. Dette gjenspeiler seg også i de markedene der vi selger våre produkter. For Norske Skog er det viktig at skogbruket i Norge drives på en miljømessig riktig måte og at våre kunder kan føle seg sikre på dette. Vi mener utgangspunktet i norsk skogbruk er godt. Men det er alltid muligheter for forbedringer, og det er heller ikke sikkert at vi alltid får markedsmessig uttelling for det miljøarbeidet som gjøres. Med grunnlag i dette har både skogeierorganisasjonene, skogindustrien, myndighetene, miljøvernbevegelsen og fagbevegelsen i Norge engasjert seg i et nytt prosjekt, det såkalte "Bransjeprosjektet". Dette har blant annet satt seg som mål å utarbeide kriterier for et bærekraftig norsk skogbruk. I Norske Skog vil vi arbeide aktivt for at dette prosjektet skal bli en suksess. Jan Reinås Konsernsjef 3

Norske Skog og miljø Miljøspørsmål har, og vil fortsatt ha, stor betydning for Norske Skog. Inntil for få år siden var de miljøkrav vi ble stilt overfor, konsentrert om å redusere utslippene til luft og vann. I dag møter vi krav i alle trinn av våre produkters livssyklus. Fra uttak og bruk av naturressurser, via produksjon og bruk av produktene, til produktene gjenvinnes eller destrueres. Kravene kommer fra mange hold; norske og internasjonale myndigheter, miljøorganisasjoner, markedet m.fl. Dette er faktorer som industrien er nødt til å ta hensyn til, blant annet i sin markedsføringsstrategi. Norske Skog har gjort det til en del av sin strategi å ha høy standard på miljøområdet. I de seneste årene har vi gjennomført mange tiltak for å redusere våre prosessutslipp. For å være blant de fremste på dette området vil Norske Skog fortsette dette arbeidet, samtidig som vi retter økt oppmerksomhet mot alle de andre miljøaspektene av virksomheten. I utgangspunktet er forutsetningene for en bærekraftig utvikling meget gode. Skogindustrien er således i den fordelaktige situasjonen at størstedelen av råstoffene er fornybare, og at produktene er resirkulerbare eller kan utnyttes som energikilde. Som norsk skogindustri har Norske Skog dessuten den særfordel at størstedelen av den eksterne energi prosessene krever, også er fornybar. Når utslippene til luft og vann i tillegg er kraftig redusert, gir dette skogindustrien forutsetninger til å bli den første, virkelige bærekraftige storindustri. Ved å ta vare på og videreutvikle disse unike forutsetningene, samtidig som vi arbeider for en god utvikling av konsernet, legger vi grunnlaget for en best mulig framtid. Omfattende krav fra mange hold Fortsatt vil det være slik at norske myndigheter gir konsesjoner og setter krav til produksjons- og utslippsnivåer. Men også nye internasjonale krav på tvers av landegrensene får økt betydning, noe både norske myndigheter og industrien må tilpasse seg. På nordisk plan er og blir det utarbeidet konkrete krav til utslippsnivåer gjennom samarbeidet i Nordisk Råd. Gjennom samme instans drives også arbeidet med miljømerket "Svanen" som er en frivillig ordning, men som kan få betydning for fabrikkenes produktprofil. Innenfor EU utarbeides en rekke direktiver på miljøområdet som også vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Internasjonalt pågår også et stort arbeid med å utarbeide internasjonale standarder på en rekke miljøområder. Ofte kan de internasjonale kravene som stilles være strengere enn de norske. Dette skyldes at disse bestemmelsene kan være tilpasset vanskeligere miljøforhold enn de vi finner i Norge. Krav stilles også i stadig økende grad fra markedet. Disse er gjerne utløst av aktivitet fra miljøorganisasjoner og miljøbevisste forbrukere, som etter hvert får betydning i markedet. Det mest kjente eksempel på dette er trolig den kampanjen som ble igangsatt i 1980-årene med mål om å eliminere bruk av klor som blekemiddel i treforedlingsindustrien. Kampanjen hadde sitt høydepunkt mot slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 tallet med omfattende aksjoner fra miljøbevegelsen i mange land. Dette førte til at opinionen - og etter hvert forleggere og trykkerier - for alvor begynte å kreve klorfritt papir. I dag bare få år etter har de aller fleste produsenter i Europa lagt om blekesekvensene og produserer en masse som er bleket helt uten eller med bare små mengder klorholdige kjemikalier. Denne utviklingen har gått langt raskere enn det noen for få år siden trodde var mulig. Andre eksempler på markedets påvirkninger er de store kampanjene som har pågått i det nord-vestlige USA. De har i stor grad vært fokusert på å beskytte den fredede fuglearten spettugla (Spotted owl), som hevdes å trenge store arealer for å overleve. Et resultat av kampanjene er at 75% av gjenværende gammel skog på federal grunn i statene California, Oregon og Washington er blitt fredet. Også i andre land har det i økende grad blitt fokus rundt skogsdriften. I Tyskland har for eksempel flere forlag engasjert seg i debatten om hvordan skogbruk bør drives. Fra flere kunder utenfor Norge har Norske Skog fått tilsendt spørsmålsskjemaer om skogbruk og miljø. Også i Norge har det vært gjennomført kampanjer i forbindelse med hogst i visse områder og debatten om barskogvern, og om hvordan skogen skal drives er som følge av dette mer aktuell enn noensinne. Norske Skogs strategi Norske Skog ønsker å ha en klar holdning i miljøsaker og har i sin nye miljøpolicy trukket opp retningslinjene for dette. En del av grunnlaget for konsernets forretningsidé ligger i skogindustriens unike forutsetning for en bærekraftig virksomhet, og dette er også det bærende element som er lagt inn i vår nye miljøpolicy. 4

Miljøpolicy HOVEDMÅL Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. STRATEGI Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus; fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. Skogbruk - råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene gjennom samarbeid med sine virkesleverandører sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder arbeide aktivt med energiøkonomisering Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport 5

Massebleking og miljø Interessen for miljøspørsmål innenfor treforedlingsindustrien har i de seneste årene i stor grad vært knyttet til de kjemiske massefabrikkers blekerier og deres utslipp. I det følgende vil vi nærmere belyse ulike miljøaspekter ved bleking av kjemisk masse; hvorfor man bleker, hvilke forbindelser som dannes i avløpsvannet og som kan ha negative effekter på miljøet, samt hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense miljøpåvirkningen. Til slutt beskrives status for Norske Skogs sulfatfabrikk, Tofte Industrier på Hurum, og hvilke planer som foreligger der for ytterligere reduksjon av blekeriutslippene. Hvorfor bleking? Hensikten med blekingen av papirmasse er å få fram et produkt bestående av sterke hvite cellulosefiber fra veden. Hvit masse er nødvendig i papirprodukter der det stilles høye krav til overflateegenskaper, trykkbarhet m.m. I papir til andre formål, som for eksempel innenfor næringsmiddelemballasje, er krav til renhet og lukt viktige av hygieniske årsaker. Dette er egenskaper som oppnås gjennom blekingen. Selve cellulosen og andre kullhydrater som finnes i veden er i utgangspunktet helt hvite, og det er ligninet (forbindelsen som binder cellulosefibrene sammen) som gjør at ubleket masse har en mørk farge. I en massefabrikk løses omtrent 95% av ligninet ut i kokeprosessen og separeres ut med den såkalte svartluten. Denne går deretter til inndamping, og konsentratet forbrennes for energiframstilling og gjenvinning av kokekjemikalier. For å fjerne restligninet fra massen krever dette ytterligere behandling i etterfølgende prosesstrinn. Oksygenbehandling av massen etter kokeriet kan halvere restlignininnholdet. Det ligninet som løses ut i dette produksjonstrinnet ledes sammen med svartluten til fabrikkens gjenvinningssystem. For å fjerne de siste rester av lignin er det nødvendig med bleking. De kjemikalier som fram til i dag har vært mest vanlige å benytte er basert på klor; klorgass, klordioksid og tidligere også hypokloritt. Disse kjemikaliene forvandler effektivt ligninet til vannløslige forbindelser som kan vaskes ut av massen. Tilbake fåes da et rent hvitt produkt av høy kvalitet. Hvilke forbindelser dannes i blekeprosessen? I blekeprosessen omdannes 90-95% av det klor som tilsettes gjennom blekekjemikaliene til uorganiske klorider, hovedsakelig i form av vanlig "koksalt". Disse forbindelsene er helt ufarlige sett ut i fra et miljøsynspunkt. Dessverre dannes også en mindre andel av organiske klorforbindelser som følge av kjemiske reaksjoner, blant annet med massens restlignin, og det er disse som er opphav til de siste årenes debatt om blekerienes miljøproblemer. Forbindelsene som dannes har en sammensatt karakter, fra enkle substanser til kompliserte strukturer som vanligvis er sterkt brunfargede. "AOX" benyttes ofte som et samlebegrep for alle klororganiske forbindelser, og gir uttrykk for mengde klor som er bundet til organiske molekyler. En mindre del av AOX består av forbindelser som på den ene siden kan være potensielt giftige mot dyrelivet i vannet, men som på den annen side raskt brytes ned i naturen til ufarlige sluttprodukter. Generelt kan sies at jo mer klor det finnes bundet til en forbindelse desto giftigere er den. Hoveddelen av AOX består imidlertid av stabile forbindelser med svært store molekyler. De er så store at de ikke trenger inn i organismenes celler og er derfor i utgangspunktet ikke direkte giftige. Disse vil imidlertid etter hvert bli brutt ned i naturen og danne mellomprodukter som kan ha en skadelig effekt. Dette er bakgrunnen for at en har satt begrensninger på AOX utslippene, og lagt om blekingen slik at slike høyt klorerte forbindelser ikke lenger dannes. Bleking i miljødebatten Til tross for at klorbleking av masse har vært benyttet som industriell prosess i mer enn 80 år, er det først i det siste tiår at det har blitt reist spørsmål i tilknytning til dette. Bakgrunnen er den voksende kunnskapen om de klorerte miljøgiftenes betydning i naturen. Eksempler på dette er PCB i seler i Østersjøen og dioksiner som ble kjent under Vietnamkrigen og ved Sevesokatastrofen i Italia på 1970-tallet. Da man i slutten av 1980-tallet påviste små mengder av dioksiner i krabber utenfor en svensk massefabrikk, kom debatten i gang for fullt vedrørende bruk av klor ved massebleking. Lenge før dette hadde den nordiske treforedlingsindustrien satset store summer på miljørettet forskning innenfor området bleking, og den beste kunnskapen på området fantes her i Norden. Dette forspranget har man kunnet opprettholde i mer enn 20 år og eksisterer fortsatt. Når dioksin-spørsmålet kom opp var industrien derfor i stand til raskt å finne løsning på problemet. I løpet av svært kort tid ble det funnet at om 6

klorsatsingen i begynnelsen av blekingen ble redusert, opphørte dannelsen av dioksiner nesten fullstendig. Som en følge av dette benyttes ikke lenger klorgass som blekekjemikalie for kjemisk masse i nordiske massefabrikker. Fra miljøvernmyndighetene ble det i slutten av 1980-tallet innført restriksjoner på hvor mye AOX som kunne slippes ut fra fabrikkene. Disse kravene har fram til i dag suksessivt blitt skjerpet etter hvert som teknologien og prosessene har blitt utviklet. Fra et nivå som på midten av 1980-tallet lå på 6-7 kg AOX pr. tonn produsert masse, ligger i dag de beste fabrikker på et nivå under 0,2 kg AOX pr. tonn produsert masse, altså en reduksjon på mer enn 97%. Det er ingen hemmelighet at den største drivkraften for utviklingen av bleketeknikken mot stadig mindre klorsatsing var markedets krav mot produsentene av papirprodukter, spesielt i de tyskspråklige land på kontinentet. Begrepet "klorfritt" ble introdusert i 1988-89, og i begynnelsen mente man da papir som var blitt framstilt av masse bleket uten klorgass, men med fortsatt bruk av klordioksid. Gradvis skjedde imidlertid en begrepsomvandling, slik at denne massen i dag kalles ECF- masse (Elemental Chlorine Free), mens masse bleket helt uten bruk av klorholdige kjemikalier kalles TCF- masse (Totally Chlorine Free). Det er således i dag større fokus på hvordan massen blekes enn på hva som slippes ut fra blekeriene. Hvordan begrense blekerienes miljøeffekter? Det første nærliggende tiltak er å redusere mengden av lignin i massen før blekeriet. Kokeprosessen har derfor i de seneste årene blitt modifisert og forbedret, noe som har medført en reduksjon av lignin i massen etter kokeprosessen på 30-40%. Den tidligere nevnte teknikken med oksygenbehandling (delignifisering) av massen etter kokingen ble utviklet på 1970-tallet. Denne teknikken gir i dag en ytterligere 40-50% reduksjon i restlignininnholdet. Ved å kombinere disse to metodene oppnås en reduksjon i forbruket av blekekjemikalier i den påfølgende blekeprosessen med mer enn 60%. Neste trinn er å gå inn for ECF-teknikk, det vil si bleking uten å benytte klorgass, men med bruk av klordioksid. Dette gir en betydelig reduksjon i AOX-dannelsen, men gir noe økning i produksjonskostnadene. Et nærliggende spørsmål å reise er om ikke avløpsvannet fra blekeriet kan ledes sammen med svartlut og avløp fra oksygentrinnet til fabrikkens gjenvinningssytem for energi og kjemikalier, for derigjennom å lukke blekeriavløpet. Dessverre møter en da fort vanskeligheter på grunn av at avløpet er surt og meget korrosivt. Dessuten inneholder det klorider som ikke uten videre kan aksepteres i energi- og kjemikaliegjenvinningssystemet. Utviklingen på dette området går imidlertid svært raskt. En annen teknikk kan være å bleke helt uten bruk av klorholdige blekekjemikalier, TCF-bleking. Det så langt viktigste blekemiddel er da hydrogenperoksid, H2O2. Ulempen er at denne teknikken er kostnadskrevende, og det er en vanskeligere prosess å få til. Den gir heller ikke en kvalitet som er på høyde med det som oppnås med konvensjonell ECF-teknikk. Utviklingen går imidlertid raskt framover også her og nye kjemikalier dukker opp, som for eksempel ozon. Det finnes imidlertid ennå ikke noen fullt utviklet teknikk som gir et like godt resultat som ECF-teknikken. Dessuten er alle de nye blekekjemikaliene mye dyrere. Framtidige krav Store utfordringer venter altså produsentene av bleket masse framover under resten av 1990-tallet. Dette for å imøtekomme de stadig tøffere krav som stilles, først og fremst fra markedet, men også fra myndighetene. Det siste, og innen bransjen mest omtalte tilskuddet på dette området, kommer fra USAs miljømyndigheter, EPA. Disse har sendt ut et forslag til nye krav som skal gjelde for treforedlingsindustrien i USA, de såkalte "Cluster Rules". For blekeriene innebærer dette i prinsippet krav tilsvarende de utslippsnivåer som vi i dag finner ved de beste skandinaviske fabrikkene. Går dette forslaget igjennom vil det få store konsekvenser for konkurranseforholdet i verden. Den amerikanske masseindustrien, som omfatter ca. 40% av verdens samlede massekapasitet, vil da bli tvunget til å investere mange tusentalls millioner dollar. Dette vil trolig medføre at mange fabrikker må legges ned. Tofte Industriers utvikling Norske Skogs sulfatmassefabrikk, Tofte Industrier, er et skoleeksempel på hvordan man med moderne teknikk og blekemetoder kan oppnå drastiske reduksjoner i utslippene. I midten av 1980-tallet hadde fabrikken konvensjonell bleking hvor man blekte med store kjemikaliemengder i to separate blekerier. En drastisk forbedring ble oppnådd som resultat av fabrikkens omstrukturering i prosjekt "Tofte 350", der et nytt blekeri og oksygentrinn ble installert. Totalt ble det investert i overkant av 400 millioner kroner. Dette resulterte i at utslippene av organisk stoff (KOF) ble betydelig redusert, og at dannelsen av AOX ble redusert fra 5 til mindre enn 1,5 kg AOX pr. tonn masse. Neste trinn i utviklingen var å stoppe bruken av klorgass, det vil si gå over til ren ECF-bleking. Dette ble gjennomført i løpet av 1992, og AOX mengden ble da ytterligere redusert til et nivå mindre enn 0,3 kg AOX pr. tonn masse. De siste investeringene er gjennomført i kokeriet. Dette er bygget om til såkalt "isotermisk koking", hvilket gjør det mulig å koke massen ned til et lavere lignininnhold uten forringelse av massekvaliteten. I tillegg har vasken av massen før oksygentrinnet blitt forbedret, noe som har gitt økt effektivitet i oksygentrinnet. Totalt har det blitt investert ca. 70 millioner kroner i disse tiltakene, og utslippene fra Tofte Industrier tilsvarer i dag ca. 26 kg KOF pr. tonn masse og 0,16 kg AOX pr. tonn masse. Dette gjør at Tofte Industrier i dag er blant verdens ledende når det gjelder teknologi og lav miljøbelastning. Utviklingen går imidlertid videre, og det pågår nå planlegging av neste trinn i utviklingen, nemlig et blekeri helt uten utslipp til vann. Denne teknikken har etter hvert fått betegnelsen TEF (Totally Effluent Free). Målet er å komme fram til og ta i bruk en teknikk der alt avløpsvann fra blekeriet tilbakeføres, og der alt utløst materiale separeres fra og forbrennes. Den nåværende ECF-blekingen med klordioksid må derfor endres, og man må trolig legge om til TCFbleking for å kunne gjenvinne blekeriavløpet uten å støte på problemer. Ett av kravene er dessuten at dagens høye kvalitet på massen skal opprettholdes. Et utviklingsprosjekt er derfor satt i gang innenfor Norske Skog Teknikk med mål å komme fram til en egnet blekeprosess. Vellykkede forsøk har allerede blitt gjennomført med framstilling av TCF-masse. Når Tofte Industrier har gjennomført dette prosjektet, med resultat i form av et avløpsfritt blekeri, er man i en overskuelig framtid rustet til å produsere et konkurransedyktig produkt i verdensklasse. I dette ligger da også at tilvirkningen skjer nesten helt uten belastning av det ytre miljøet. 7

Produksjons- og utslippsoversikt Med få unntak hadde alle Norske Skogs produksjonsenheter en økning i produksjonen i 1994 i forhold til året før. Totalt økte produksjonen av kjemisk masse og CTMP med 16%, papir med 9%, skurlast med 3%, parkett med 8%, plater med 8% og laminatproduksjonen med 43%. De største økningene kom ved Tofte Industrier, Saugbrugsforeningen og Fibo-Trespo. Ved de to førstnevnte kom produksjonsøkningen hovedsakelig som følge av investeringer som ble gjennomført tidligere år, men som først i 1994 har gitt full uttelling. Ved Fibo-Trespo skyldes produksjonsøkningen oppstart av en ny produksjonslinje som kom i gang høsten 1994. Til tross for produksjonsøkningene ble de fleste konsesjonsbelagte utslippene til vann, også i 1994, redusert i forhold til året før. De spesifikke utslippene, målt pr. tonn produkt, gikk ned for alle utslippskomponenter. Målt som absolutte utslipp gikk utslippene av oppløst organisk stoff ned med 11% og utslippene av klororganisk stoff ned med 30%. Utslippene av suspendert stoff hadde en mindre økning på 5%, mens utslippene av fosfor fra de bedrifter der disse er konsesjonsbelagt, hadde en tilsvarende liten reduksjon. Tabellene viser produksjons- og utslippstall fordelt på produksjonsområder og på hver enkelt fabrikk. Figuren nederst på siden viser utviklingen i utslipp av de tre viktigste utslippskomponenter til vann i femårsperioden 1990-1994. Som det framgår av figuren er utslippene av KOF og SS omtrent halvert i forhold til nivået i 1990, mens utslippene av AOX er redusert med mer enn 95% i samme periode. Område Fiber Utslipp til luft Utslipp til vann Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk 1993 1994 Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) 1993 1994 1993 1994 Tofte Industrier 295.300 340.700 <90 45 150 293 409 1500 Folla CTMP 70.300 83.200 200 200 200 - - - Område Papir Utslipp til luft Utslipp til vann Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk 1993 1994 Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) 1993 1994 1993 1994 Nordenfjelske Treforedling 501.400 494.300 <5 <5 50 - - - Follum Fabrikker 319.500 321.500 75 <5 50 - - - Saugbrugsforeningen 336.200 429.900 37 38 100 - - - Sande Paper Mill 65.000 78.600 20 30 30 62,6 67,4 - Hurum Papirfabrikk 27.600 32.300 - - - - - - Område Bygg Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk 1993 1994 Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 1993 1994 Van Severen (Skurlast m 3 ) 95.100 101.300 - - - - - - Numedal Bruk " 39.400 41.100 <210 294 210 - - - Soknabruket " 113.800 120.300-195 200 - - - Våler Skurlag " 113.600 106.500 150 153 200 - - - Østerdalsbruket " 41.100 52.400 - - - - - - Langmoen Tre " 72.600 69.200 250 250 250 1,5 1,5 44,0 Langmoen Parkett (m 2 ) 1.076.500 1.163.600 5 3 50 - - - Kvam (Sponplater m 3 ) 34.500 36.000 24 106 150 7,3 6,3 35,0 Braskereidfoss " 193.180 207.700 <100 <120 150 3,0 2,8 12,0 Langmoen Trefiber (Plater tonn) 9.153 10.978 - <50 50 - - - Fibo Trespo (Laminat m 2 ) 3.142.800 4.500.000 <50 <250 250 0,0 4,63 87,6 % 100 1) Periodevise dispensasjoner fra SFT gjennom året. 80 60 40 20 0 1990 1991 1992 1993 1994 KOF SS AOX KOF(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 35,1 25,0 70,0 2,1 1,9 4,0 - - - 0,23 0,16 2,4 21,8 20,7 26,0 0,2 0,3 0,4 10,0 8,0 - - - - KOF(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 Miljøeffekter Konsesjonsbelagte utslipp til vann Organisk stoff (KOF) Ved nedbryting av organisk stoff i vannmassene forbrukes oksygen. KOF-parameteren (Kjemisk Oksygen Forbruk) er et direkte mål for hvor mye oksygen som går med til å bryte ned det organiske materialet til CO 2 og vann. Suspendert stoff (SS) omfatter partikulært organisk og uorganisk materiale. I store konsentrasjoner og under ugunstige forhold kan suspendert organisk stoff forårsake oksygensvikt i sedimenter og bunnvann. SS(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 SS(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 61,5 60,4 71,0 4,2 4,1 5,5 38,0 44,1-28,9 29,7 30,0 1,5 1,8 3,0 5,4 5,6 12,0 8,0 7,7 25,0 1,0 0,8 3,2 14,0 12,0 18,0 36,5 27,0 20/25 1) 1,9 2,6 1,9/2,4 1) 36,0 57,0-1,2 1,2-0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 - Kommentar Gjennomsnitt av tre målinger Mindre utslipp av oppløst og suspendert organisk stoff Fyrhus Prosess - etter støvfilter Støv - gjennomsnitt av 4 stikkprøver KOF: 3,0 t/d;sft-krav 3,3 t/d,ss:0,15t/d;sft-krav 0,22t/d Formaldehyd: 1,0 kg/t ; Fenol: 1,9 kg/t ; Etanol: 26,5 kg/t. Klororganisk stoff (AOX) gir et mål for hvor mye klor som er bundet til organiske molekyler. Nye bleketeknikker har redusert utslippene betydelig de siste årene, og medført sterk reduksjon i dannelsen av høyklorerte forbindelser. Fosfor (Tot-P). Utslipp av fosfor har til nå bare vært konsesjonsbelagt for fabrikker med utslipp til belastede innsjøer. Fosfor kan ved høye konsentrasjoner føre til algeoppblomstring (eutrofiering). Konsesjonsbelagte utslipp til luft AOX(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav 1993 1994 Svoveldioksid (SO 2 ) har forsurende effekt. Innenfor treforedling er prosessutslipp av SO 2 i hovedsak knyttet til produksjon av kjemisk masse. Støv Problemer med støvutslipp har i første rekke vært knyttet til sponplatefabrikkene. Støvproblemet reduseres eller elimineres for eksempel ved bruk av sykloner eller filtre. 8 9

Investeringer og drift Konsernet Norske Skog har i 1994 investert ca. 75 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak. Investeringene fordeler seg med henholdsvis 53 millioner kroner innenfor Område Fiber, 17 millioner innenfor Område Papir og 5 millioner kroner innenfor Område Bygg. De største investeringer er gjennomført ved Tofte Industrier, med installasjon av ny vaskepresse og ombygging av kokeren, samt ved Folla CTMP og Follum Fabrikker i forbindelse med planlegging og byggestart for de biologiske renseanleggene. Den største investeringen innenfor Område Bygg er installasjon av et nytt avsugfilter i parkettproduksjonen ved Langmoen. De miljørelaterte driftskostnadene økte med over 30% i forhold til 1993. Den største økningen kom ved Sande Paper Mill som følge av det nye biologiske renseanlegget, som ble satt i drift i slutten av 1993. Driftskostnadene er i første rekke knyttet til kjemikalier, energi, vedlikehold og lønn. For Sande Paper Mill og Saugbrugsforeningen har dessuten kostnader i forbindelse med deponering av slam gitt et betydelig bidrag på driftskostnadssiden i 1994. Tabellene 1 og 2 viser Norske Skogs miljøinvesteringer i perioden 1990-94 samt driftskostnader for 1994 fordelt på kostnadskategorier og produksjonsområder. Figuren nederst på siden viser akkumulerte investeringer i femårsperioden 1990-94. De enkelte fabrikker Tabell 3 viser miljøinvesteringene og de totale driftskostnader for 1993 og 1994 fordelt på de enkelte bedrifter innen konsernet. Akkumulerte miljøinvesteringer 1990-1994 Millioner kroner 1000 800 Tabell 1. Miljøinvesteringer Produksjons- Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer område 1990 (1000kr) 1991 (1000kr) 1992 (1000kr) 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) Fiber 258.700 214.680 6.620 28.820 53.022 Papir 73.000 195.763 172.724 66.520 16.833 Bygg 2.022 5.760 1.964 695 5.402 Totalt Norske Skog 333.722 416.203 181.308 96.035 75.257 Tabell 2. Miljørelaterte driftskostnader Produksjons- Kjemikalier Lønn Vedlikehold Annet Totalt område (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Fiber 96 1.172 748 690 2.706 Papir 23.967 5.947 8.736 15.304 53.954 Bygg 87 252 322 1.444 2.105 Totalt Norske Skog 24.150 7.371 9.806 17.438 58.765 Tabell 3. De enkelte fabrikkers miljøinvesteringer og miljørelaterte driftskostnader Produksjonsenhet Investeringer Investeringer Driftskostnader Driftskostnader 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) Område Fiber 28.820 53.022 2.613 2.706 Tofte Industrier 25.992 49.020 2.321 1.872 Folla CTMP 2.828 4.002 292 834 Område Papir 66.520 16.833 40.202 53.954 Nordenfjelske Treforedling 651 0 10.175 7.862 Follum Fabrikker 6.200 9.000 15.000 14.500 Saugbrugsforeningen 40.043 2.850 9.857 16.799 Sande Paper Mill 16.700 2.000 4.600 13.800 Hurum Papirfabrikk 2.926 2.983 570 993 Område Bygg 695 5.402 1.687 2.105 Van Severen 30 266 0 0 Numedal Bruk 150 0 0 0 Soknabruket 0 0 0 22 Våler Skurlag 0 0 0 0 Langmoen 160 2.600 260 268 Østerdalsbruket 200 1.100 45 49 Kvam, sponplatefabrikk 5 0 44 61 Braskereidfoss, sponplatefabrikk 150 236 745 835 Fibo Trespo 0 1.200 593 870 600 400 200 1990 1991 1992 1993 1994 10

De viktigste tiltak i 1994 Det ble i 1994 gjennomført miljøinvesteringer ved 11 av de 16 produksjonsstedene. Med miljøinvesteringer menes investeringer som i det vesentligste er foretatt for å redusere utslippene til vann og luft, for å redusere støy eller i forbindelse med disponering av slam og annet avfall. I det følgende er det redegjort for de viktigste miljøtiltakene i 1994. Område Fiber Innenfor Område Fiber ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca. 53 millioner kroner. Tofte Industrier Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 49 millioner kroner. Det meste er investeringer i en ny vaskepresse for å bedre vasken av massen før blekeriet. Dette har positiv effekt både på utslipp av oppløst organisk- (KOF) og klororganisk stoff (AOX), gjennom at en større del av det organiske materiale som løses ut i kokeprosessen kan vaskes ut og tilbakeføres til gjenvinningssystemet. Fabrikken har også foretatt en mindre ombygging av kokeren som sammen med den nye vaskepressen er viktige tiltak i forbindelse med de framtidige planer om å eliminere utslippene til vann. Folla CTMP Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 4 millioner kroner, hvorav ca. 3 millioner er investeringer i forbindelse med planlegging og byggestart for det nye biologiske renseanlegget. Det er foretatt pilotforsøk med biologisk rensing for å framskaffe kunnskap om biologisk rensing på denne type avløpsvann, og det er gjennomført vannbesparende tiltak i renseriet, som i seg selv gir reduserte utslipp, men som også har hatt betydning for dimensjoneringen av det nye renseanlegget. Område Papir Innenfor Område Papir ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca. 17 millioner kroner. Nordenfjelske Treforedling Fabrikken foretok ingen miljøinvesteringer i 1994. Det er imidlertid gjennomført pilotforsøk med biologisk rensing i forbindelse med planlegging av et nytt biologisk renseanlegg som skal stå klart innen 1998. Disse utgiftene er ført opp som driftskostnader i 1994. Follum Fabrikker Det ble gjennomført miljøinvesteringer for ca. 9 millioner kroner i forbindelse med planlegging og byggestart av det nye biologiske renseanlegget. Anlegget vil redusere utslippene av organisk stoff og er nødvendig i forbindelse med ombygging av en av papirmaskinene ved fabrikken. Det biologiske renseanlegget vil stå klart i løpet av høsten 1995. Saugbrugsforeningen Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i underkant av 3 millioner kroner. Det ble foretatt mindre investeringer som følge av direkte pålegg fra myndighetene, og arbeid som ble startet i 1993 med å koble all sanitærkloakk til kommunalt avløpsystem, ble fullført. Sande Paper Mill Det ble gjennomført miljøinvesteringer for ca. 2 millioner kroner. Avløpssystemet ble bygget om, slik at alt avløpsvann nå går igjennom det biologiske renseanlegget. I tilknytning til dette ble det montert et syklonanlegg for sandavskilling og et sikkerhetsfilter og en buffertank for å oppnå en mer stabil drift på anlegget. Investeringene var nødvendige for å overholde utslippskravene. Hurum Papirfabrikk Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i underkant av 3 millioner kroner. Dette omfattet forbedringer i tilknytning til fabrikkens avløps- og rensesystem, samt oppgradering av tomtearealet gjennom riving av gamle bygninger. Område Bygg Innenfor Område Bygg ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca 5 millioner kroner. De største investeringene var nytt avsugfilter ved parkettproduksjonen ved Langmoen i Brumunddal, utbedring av tomteareal for tømmerlagring ved Østerdalsbruket for å kontrollere avrenning, og installasjon av nytt støvavsug og posefilter ved Fibo-Trespo. 11

De enkelte fabrikkers miljøsituasjon Område Fiber Tofte Industrier Utslippene har de siste årene blitt betydelig redusert. I 1991-92 kjørte Tofte Industrier i gang et nytt blekeri som har medført kraftige reduksjoner av utslippene til vann. Tofte Industrier er i dag blant de beste i verden når det gjelder utslipp fra denne type fabrikker, og utslippene til vann har i dag liten betydning for miljøsituasjonen i Oslofjorden. Til tross for dette arbeides det videre med nye tiltak som vil gi ytterligere reduksjoner. Også utslippene til luft er kraftig redusert de siste årene. Folla CTMP Undersøkelser som er foretatt i resipienten utenfor fabrikken i 1992-93 viser at fjorden er lite påvirket av utslippene fra Folla CTMP, men med enkelttrekk som antyder forurensningsbelastning. Når det nye renseanlegget kjøres i gang mot slutten av 1995, forventes det at denne forurensningsbelastningen vil bli eliminert. Fabrikken hadde i mars 1994 et akutt støtutslipp av 132 m 3 lut (50% NaOH) til resipient. Myndighetene ble umiddelbart varslet, og det ble foretatt en bunnundersøkelse rundt utslippsstedet. Resultatene fra befaring i fjæra og registreringer av hardbunnsamfunnet, samt prøver fra bløtbunnsfaunaen nær utslippsstedet, viste ingen påvisbare effekter av uhellsutslippet. SFT har ferdigbehandlet saken, og fabrikken har tatt forholdsregler for å hindre gjentakelse. Fabrikken arbeider med å redusere utslipp av støv til luft og ligger i dag så vidt innenfor kravene fra SFT. Område Papir Nordenfjelske Treforedling Årlige undersøkelser har vist at utslippene fra fabrikken i svært liten grad har negative effekter på miljøsituasjonen i området. En større resipientundersøkelse som ble gjennomført i 1992 og 1993 bekreftet dette. Fabrikken har likevel besluttet å bygge ut renseanleggene med et biologisk rensetrinn, og har i 1994 fått frist til 1.1.1998 for å gjennomføre dette. Fabrikken hadde i 1994 fire tilfeller av akutt utslipp, tre av smøre-olje og ett av lut (50% NaOH). Alle utslippene er rapportert til SFT. Når det gjelder utslipp til luft, ligger fabrikken langt under de krav som er stilt. Follum Fabrikker Installasjonen av anlegg for kjemisk felling på avløpsvannet fra fabrikken i 1991, har bidratt til markerte bedringer i Begna og i Tyrifjorden. Tilskuddet som elva fikk på strekningen forbi Follum Fabrikker er redusert med ca. 80% for fosfor og 95% for partikulært organisk materiale. Renseanlegget har bidratt til at Tyrifjordens fosforbelastning er redusert med 10%, noe som allerede etter to år ser ut til å ha gitt reduserte algemengder. Med hensyn til algemengde og fosforkonsentrasjon i Tyrifjorden tilfredsstilles målsettingen til Tyrifjordutvalget og Vannbruksplanutvalget. Vannet ligger nå innenfor beste vannkvalitetsklasse i SFTs klassifiseringssystem. Elvene er imidlertid fortsatt noe preget av belastning med lett nedbrytbart organisk materiale. Dette forventes å bli eliminert når Follum Fabrikker kjører i gang sitt nye biologiske renseanlegg i slutten av 1995. Follum Fabrikker hadde i oktober 1994 et akutt utslipp av 13 m 3 lut (50% NaOH). Utslippet ble varslet til SFT, og det ble foretatt undersøkelser i elva utenfor utslippsstedet. Det ble ikke påvist negative effekter av utslippet. Saken er under behandling i SFT. For utslipp til luft tilfredsstiller Follum Fabrikker SFTs krav med god margin. Saugbrugsforeningen Utslippet ledes via et firetrinns renseanlegg ut i elva Tista, som munner ut i Iddefjorden. Fjorden har gjennom mange år vært sterkt påvirket av forskjellig virksomhet rundt fjorden. Etter at tiltak er gjennomført, både ved Saugbrugsforeningen og innenfor annen virksomhet fra midten av 1970-tallet, er tilstanden i fjorden stadig blitt forbedret. En aksellerert forbedring er registrert etter at sulfittcellulosefabrikken ble nedlagt i 1991. I forbindelse med igangkjøringen av en ny papirmaskin, PM6 i 1992, ble også det nye firetrinns renseanlegget satt i drift. Dette har medført en ytterligere forbedring av forholdene i fjorden. I en undersøkelse som ble utført i 1992, ble det blant annet registrert en økning i siktedypet på hele 25% i forhold til før cellulosefabrikken ble nedlagt. Samtidig hadde vannet også mistet den karakteristiske brunfargen som følger med cellulose-produksjon. Det forventes nå en ytterligere forbedring av tilstanden i Iddefjorden etter hvert som sedimentene tildekkes av naturlig materiale som transporteres med elvene ut i fjorden. Dagens utslipp fra Saugbrugsforeningen er nå nede på et så lavt nivå at de ikke vil medføre noen ytterligere miljøbelastning på Iddefjorden. I 1994 har det pågått forberedelser til en rettsak som «Fremtiden i våre hender» hadde tatt mot fabrikken. Saken gjaldt effekter av overutslipp av suspendert materiale som fabrikken hadde sluppet ut i 1980-årene. Rapporter som ble utarbeidet i tilknytning til rettsaken konkluderte med at det i dag ikke kan påvises skader av utslippene. Det ble derfor i desember inngått forlik i saken. Sande Paper Mill Det nye biologiske renseanlegget ved fabrikken ble satt i drift høsten 1993. I 1994 er det således påvist en tendens til bedring i resipienten (Sandebukta) når det gjelder oksygenforhold. Sandebukta har vært sterkt preget av fabrikkens utslipp gjennom mange år med tilslamming av bunn og redusert oksygeninnhold. Det forventes en gradvis bedring i resipienten framover etter hvert som driften av renseanlegget blir optimalisert og resipienten får tid til å rehabilitere seg. For utslipp til luft forventer fabrikken innskjerpede krav, og det planlegges tiltak for å redusere utslippene. Hurum Papirfabrikk Utslippet ledes ut i Breiangen i ytre Oslofjord. Utslippene består av suspendert organisk, samt noe oppløst organisk materiale. Utslippene er meget små, og har neppe målbar miljøpåvirkning. Område Bygg Langmoen Trefiber Dette er den eneste fabrikken innen produksjonsområdet med konsesjonsbelagte utslipp til vann. Avløpet ledes ut i Furnesfjorden, som er en fjordarm i Mjøsa. Undersøkelser viser vesentlig forbedring de senere år, både med hensyn på organisk innhold i sedimentene og oksygenmetning i vannmassene. Fabrikken ble lagt ned i desember 1994. 12

Inspeksjoner og revisjoner Statens forurensningstilsyn (SFT) setter grenser for utslipp og overvåker nøye situasjonen og utviklingen ved de norske fabrikkene. Overvåkingen skjer dels gjennom fabrikkenes egen rapportering til SFT, og dels gjennom kontroll ute på fabrikkene. Størrelse og utslippspotensiale er avgjørende for hvor ofte SFT kontrollerer fabrikkene. Normalt blir Norske Skogs fire største fabrikker - Tofte Industrier, Saugbrugsforeningen, Follum Fabrikker og Nordenfjelske Treforedling - kontrollert hvert år, mens de øvrige blir kontrollert hvert andre til tredje år. Kontrollene kan inndeles i to hovedkategorier, uanmeldt inspeksjon og systemrevisjon. Uanmeldt inspeksjon er normalt en endags inspeksjon der en representant fra SFT besøker fabrikken uten å ha meldt fra på forhånd. Hele eller deler av virksomheten gjennomgås ved intervjuer, inspeksjon av anlegg og renseutstyr og gjennomgang av analyser og måleresultater. Ved systemrevisjon varsles fabrikkene i god tid på forhånd. Slike kontroller varer gjerne i ca. en uke og kan omfatte både gjennomgang av internkontrollsystemet (IK), intervjuer av ansatte på ulike nivåer i organisasjonen, inspeksjon av anlegg og renseutstyr, gjennomgang av rutiner og prosedyrer, måling av utslipp etc., for å verifisere internkontrollsystemets hensiktsmessighet og etterlevelse. På slike systemrevisjoner stiller SFT normalt med 2-3 representanter. Slike systemrevisjoner kan også foretas sammen med andre som for eksempel eltilsynet (ET), arbeidstilsynet (AT), og direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). Etter en kontroll av SFT mottar bedriften en rapport fra SFT der eventuelle avvik fra utslippstillatelser, forurensningsloven, produktkontrolloven eller forskrifter er kommentert. Avvikene skal rettes opp omgående, og i praksis får fabrikken en frist for å melde fra om at forholdene er rettet opp. Ti av Norske Skogs fabrikker ble kontrollert av SFT i 1994, hvorav tre mer enn en gang. Fire bestod i systemrevisjon, mens ti bestod av uanmeldt inspeksjon. Det ble ved de fleste kontroller påvist avvik, men ingen av alvorlig art. Alle forhold er brakt i orden eller er under utbedring. Produksjonsenhet Uanmeldt System- Anmerkninger inspeksjon revisjon Område Fiber Tofte Industrier 10.08 1) 05.12-09.12 2) 1) Utrykningsinspeksjon i forbindelse med uhell. 2) Foretatt av SFT, ET og AT Totalt 5 avvik. Alle rettet opp. Folla CTMP Område Papir Nordenfjelske Treforedling - - 20.03-24.03-3 avvik. Mangelfull sikring av lekkasje fra lagringsplass, mangler ved utslippskontroll og feil på prosedyre for ekstern varsling. Alle rettet opp. Follum Fabrikker 31.05 1) - 1) 1 avvik. Ulovlig forbrenning av paller. 30.10 2) Forbud innført og rutiner lagt om. 2) Utrykningsinspeksjon i forbindelse med uhell. Saugbrugsforeningen 14.12-2 avvik. Mindre overskridelse av utslipp til luft i februar. Kvikksølvholdig avfall ikke deklarert. Forholdet ordnet. Sande Paper Mill 02.03 1) 23.11-25.11 3) 1) 2 avvik vedr. IK-systemet og behandling av spesialavfall. 23.08 2) 2) Ingen avvik 3) 1 avvik. Mangelfull dokumentasjon på utslipp fra forbrenningsanlegg. Under utbedring. Hurum Papirfabrikk Område Bygg 09.03-4 avvik. Mangler ved IK-systemet, feil analysemetode for KOF, ikke tilfredsstillende handtering av spesialavfall og ikke deklarert merkepliktig produkt. Forholdene ordnet. Van Severen 09.01 - Kontroll av barkdeponi av Fylkesmannen. Anm. om at deponiet ikke var avsluttet i hht. plan. Under utbedring. Numedal Bruk - - Soknabruket - - Våler Skurlag - - Langmoen 25.08-3 avvik. Mangel ved IK-system. Feil analysemetode for KOF, mangelfull sikring av lekkasje fra lagringsplass. Forholdene ordnet. Østerdalsbruket - - Kvam, sponplatefabrikk - 19.12-23.12 Utført av arbeidstilsynet. Rapport ikke mottatt. Braskereidfoss, sponplatefabrikk 11.08 - Ingen avvik. Fibo-Trespo - - 13

Planlagte tiltak Område Fiber Tofte Industrier I henhold til Norske Skogs mål om i prinsippet avløpsfrie fabrikker, vil Toftes arbeid framover konsentreres om lukking av vannsystemene i blekeriet. Fabrikken utfører i samarbeid med Norske Skog Teknikk forsøk med flere ulike klorfrie blekekjemikalier, for å finne den beste løsningen for totalt klorfri masse (TCF-masse). Når denne løsningen er på plass vil neste skritt være å behandle blekeriavløpet enten separat eller i eksisetrende kjemikaliegjenvinningssystem og derigjennom eliminere utslippene til vann. Tofte vil også arbeide videre med å redusere luktutslippene, hvor installasjon av ny flissilo i 1.halvår 1995 vil være et av tiltakene. Videre planlegges også flere mindre tiltak for å redusere støy fra fabrikken. Folla CTMP Folla er pålagt nye utslippskrav av SFT fra 1.1.1996. For å møte disse startet Folla opp planleggingen av et nytt biologisk renseanlegg mot slutten av 1994. Anlegget er et tradisjonelt aktiv slamanlegg, levert av det svenske selskapet PURAC AB. Renseanlegget skal stå ferdig i løpet av 1995, slik at de nye vilkårene kan overholdes i henhold til SFTs tidsfrister. Område Papir Nordenfjelske Treforedling Fabrikken fikk i 1994 innvilget sin søknad til SFT om utsettelse av nye utslippskrav til 1.1.1998. De nye kravene vil innebære utvidelse av renseanleggene med biologisk rensing. Arbeidet med å planlegge et slikt anlegg vil påbegynnes i 1996. Fabrikken vil i tiden fram til da arbeide med å minimalisere avfallsproduksjonen og å anlegge nytt avfallsdeponi for produksjonsavfall. Follum Fabrikker Styret i Norske Skog vedtok sommeren 1994 å gå inn for en ombygging av en av papirmaskinene (PM7) på Follum. Denne skal bygges om til å produsere en forbedret papirkvalitet. Dette innebærer økt bruk av hydrogenperoksid til bleking av tremasse, og økt bruk av fyllstoffer. Dette medfører økte utslipp av organisk materiale, og det ble derfor samtidig besluttet å investere i et biologisk renseanlegg. Kontrakt om bygging ble inngått med Kværner Engineering i september 1994 og byggingen startet opp umiddelbart. Anlegget vil stå klart høsten 1995. Fabrikken vil også fortsette med å utvikle sitt databaserte system for utslippsovervåkning. Videre vil fabrikken i 1995 starte opp kildesortering av avfall. Saugbrugsforeningen Saugbrugsforeningen har i dag et av de mest moderne renseanlegg som finnes innen treforedlingsindustrien. Anlegget fungerer meget godt, og utslippene fra Saugbrugsforeningen påfører ikke lenger Iddefjorden noen påviselig miljøbelastning. Renseanleggene produserer imidlertid store slammengder som fram til 1.7.1996 kan deponeres på godkjent fyllplass. Etter dette har fabrikken ikke lov til å deponere slikt avfall, og det er derfor besluttet å installere en ny multibrenselkjel. Denne er allerede under bestilling og vil bli levert av det finske selskapet Tampella. Anlegget er forventet å stå klart i løpet av sommeren 1996 og vil ha kapasitet til å forbrenne alt produksjonsavfall fra fabrikken. Investeringskostnadene er anslått til ca. 180 millioner kroner. Saugbrugsforeningen vil også arbeide videre med overvåking og undersøkelser i Iddefjorden samt med ytterligere reduksjoner av støy fra fabrikken. Sande Paper Mill I dag behandles alt avløpsvann i det biologiske renseanlegget på fabrikken. Det vil framover bli arbeidet med å få til en jevnere tilførsel av avløpsvann til renseanlegget, og det vil bli installert et kjøleanlegg for å få en bedre kontroll av temperaturen i den varmeste årstiden. Det vil også bli arbeidet med å forbedre støysituasjonen rundt fabrikken. Hurum Papirfabrikk Tiltakene vil her i første rekke være knyttet til energiøkonomisering. Område Bygg I forbindelse med produksjonsutvidelse ved Fibo-Trespo i Lyngdal, vil det i løpet av 1995 bli installert en ny fyrkjel for å forbrenne produksjonsavfall og for å destruere avgass inneholdende løsemidler fra produksjonsprosessen. Også ved to trelastbruk, Langmoen Tre og Soknabruket, vil det bli installert nye fastbrenselanlegg for forbrenning av eget produksjonsavfall. 14

Forskning og utvikling En stor del av Norske Skogs arbeid innenfor forskning og utvikling drives gjennom Norske Skog Teknikk. Denne enheten består av fire avdelinger, hvorav en på miljøområdet. Prosjektene som gjennomføres i Norske Skog Teknikk utføres i nært samarbeid med fabrikkene. I 1994 har det i miljøavdelingen vært gjennomført pilotkjøringer med biologisk rensing ved tre av fabrikkene, samt prosjekter innenfor slamdisponering og optimalisering av kjemikalietilsats i biologiske renseprosesser. Det er også utarbeidet et nytt stort prosjekt med mål å utvikle et konsept for å lukke vannsystemet i en integrert avis-/magasinpapirfabrikk. Pilotforsøk med biologisk rensing I 1994 er det gjennomført pilotforsøk med aerob biologisk rensing (med lufttilsetning) ved Nordenfjelske Treforedling og ved Folla CTMP. Resultatene og erfaringene har og vil bli brukt i forbindelse med valg av renseløsninger ved de to fabrikkene. Det er også gjennomført forsøk med anaerob biologisk rensing (uten lufttilsetning) ved Follum Fabrikker. Disse forsøkene har blitt gjennomført med en spesiell biofilmprosess (KMT - Kaldnes Miljøteknologi), og har gitt verdifull kunnskap om både anaerob biologisk rensing generelt og om anaerobisk biofilmprosess spesielt. Slambehandling og slamavvanning Et større prosjekt innenfor bruk av slam og aske til jordforbedring ble startet opp i 1992 og vil pågå ut 1995. I 1994 er det gjennomført vekstforsøk i felt som en fortsettelse av forsøk som ble satt i gang året før. Resultatene viser at bioslam og aske har potensiale for å kunne utnyttes i jordbrukssammenheng. I 1994 ble det også startet opp et samarbeidsprosjekt mellom flere norske treforedlingsbedrifter. Målet for prosjektet er å finne fram til kjemisk/biologiske og fysikalske sammenhenger mellom forhold i produksjonsprosesser og renseanlegg som påvirker sedimenterings- og avvanningsegenskapene til biologisk slam. Dette vil hjelpe fabrikkene til å oppnå en mer stabil drift av renseanleggene, og til å bedre slamkvaliteten. Prosjektet vil gå over to år og avsluttes sommeren 1996. Optimalisering av kjemikalietilsats Ved Sande Paper Mill ble det i 1994 startet opp et prosjekt med mål å optimalisere tilsatsen av næringssalter til det biologiske renseanlegget. Prosjektet bygger på bruk av et nytt norskutviklet on-line instrument for måling av organisk stoff i avløpsvann. Mengde inngående organisk stoff er bestemmende for tilsatsen av næringssalter, men fram til i dag har stabile måleinstrumenter ikke vært tilgjengelig for å måle dette i denne type avløpsvann. Når stabil drift av instrumentet oppnås, vil målingene bli brukt til automatisk regulering av kjemikalietilsatsen. Dette muliggjør en mer stabil drift av det biologiske renseanlegget, bedret slamkvalitet samt reduserte utslipp av nitrogen og fosfor. Dette vil igjen gi reduserte kostnader som følge av lavere kjemikalieforbruk og lettere håndterbart slam. Prosjektet vil avsluttes i løpet av 1. halvår 1995. Avløpsfri papirproduksjon Miljøavdelingen i Norske Skog Teknikk har sammen med Kværner Engineering Miljø initiert et stort prosjekt, der målet er å utvikle et konsept for avløpsfri papirproduksjon. Prosjektets aktiviteter er planlagt i tre faser over en fireårsperiode, med start i januar 1995. Kostnadsrammen for hele prosjektet er 24 millioner kroner hvorav 8 millioner i fase 1. SFT har foreløpig bevilget 3,7 mill. kr i støtte til prosjektets første fase, og de har gitt klare signaler om at de også vil støtte de neste fasene. Prosjektets aktiviteter er svært sammensatte, og flere FoU-miljøer, vil bli trukket inn i prosjektet. Mål for prosjektet Hovedmålet for prosjektet er å utvikle et konsept for å lukke vannsystemet i en integrert avis-/magasinpapirfabrikk. Dette skal i høyest mulig grad tilfredsstille tekniske, økonomiske og miljømessige målsettninger som: - uniform og høy papirkvalitet - effektiv drift av papirmaskinen - optimalt kjemikalieforbruk - minimalt råvaretap - minimal slamproduksjon - optimal energiutnyttelse - kostnadseffektivitet - minimale luftutslipp Prosjektets fremdrift Av prosjektets tre faser, vil fase 1 gå over 1,5 år, den andre de neste 1,5 år og den siste fasen 1 år. Prosjektets utvikling vil følge av den første fasen. Første fase består av tre delprosjekter. Det ene omhandler utvikling og forsøk med teknologi for destruksjon av organisk stoff i våt tilstand. I prosjektet vil det bli lagt vekt på å videreutvikle denne teknikken, kallt våtoksidasjon, som metode for å destruere slam og annet oppkonsentrert organisk materiale fra f.eks. renseanlegg. Det vil også bli utført forsøk med gjenvinning av kjemikalier og næringssalter fra slammet etter våtoksidasjonen. Våtoksidasjonsforsøkene vil bygge på resultater som Norske Skog Teknikk har oppnådd gjennom forsøk på dette området de siste 3-4 årene. De to andre delprosjektene omfatter karakterisering av vannstrømmene og en grundigere økonomisk lønnsomhetsanlyse av selve prosjektet og av våtoksidasjon som behandlingsmetode. De to neste fasene av prosjektet vil omfatte utvikling av en simuleringsmodell for vannstrømmene, filtreringsforsøk med membranfiltere og sandfiltere, simulering av ulike kombinasjoner av renseteknikker for lukking, samt bygging av og forsøkskjøring med pilotanlegg der ulike renseteknikker er kombinert. Hvorfor lukke? Renseanleggene, som i dag er installert og vil installeres ved våre fabrikker, gir store mengder slam, der avhending er et problem som må løses. I dette prosjektet skal slamavhendingsmetoden våtoksidasjon videreutvikles og testes. Renseanlegg som er i drift og planlagt installert i Norske Skog vil kreve tilsats av kjemikalier for rundt 40 millioner kroner årlig. I dag gjenvinnes ikke disse, men forsøk utført i miljøavdelingen viser at våtoksidasjon muliggjør gjenvinning av kjemikalier og næringssalter. Miljøkrav settes ofte uavhengig av resipientens tåleevne og fordrer at beste tilgjengelige teknologi benyttes. For å overleve i markedet er det derfor nødvendig å ligge i front av den teknologiske utviklingen. I Canada finnes allerede to fabrikker uten utslipp til vann, og det arbeides med tilsvarende prosjekter i flere store treforedlingskonsern i Europa og Amerika. Prosjektet er dermed en naturlig følge av et sterkere kundefokus. 15

Norske Skogindustrier A.S Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: 74 08 70 00 Telefax: 74 08 71 00 Lysakerkontoret Vollsveien 9-11 1324 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefax: 67 59 91 97 Utarbeidelse: Norske Skog Teknikk, miljø. Arr.: T RB Trykk: Lade Offset.