NVE pb 5091, 0301 Oslo,.-... 4.:: swanaocl0,9 - i l( i L / Ll43 1. SWECO GRØNER Att: Nils Henrik Johnson k.kode: ^ TC uacnision.:... Deres ref.: Vår ref.: Dato: Elise Førde 13.12.2004 HARAM VINDKRAFTVERK - KONSESJONSSØKNAD I samsvar med avtale med Haram Kraft as oversendes med dette 70 eksemplarer av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Haram vindkraftverk i Haram kommune for behandling. Brosjyre og fagrapporter ettersendes i løpet av de nærmeste dagene. Vennlig hilsen Grener AS Elise Førde SWECO GRØNER Ellse Førde SWECO Grener AS Postboks 400 Telefon direkte: 67128403 Org nr.: NO-967 032 271 MVA 1327 LYSAKER Telefaks direkte: 67125840 et selskap i SWECO konsernet Telefon: 57 12 80 OD Www.sweco.no Talefaks: 87 12 58 40 e.post t post@swaoo.no a-post : Post sweco.no 2 SWECO m'.\m\ku\133901 vindkraft harem- ku\e-konespa dan a\mev nve overeenomo soknad.doc
Ika 'ftverk Konsesjo nssø :nad og konsek ve nsut red ning November 2004 r;fve -", ". Ja Øee.,a j r c( 1. Haram Kraft AS
FORORD Ilaram Kraft AS søker med dette om konsesjon lier å bygge og drive et vindkraftverk i Haram kommune, Møre og Romsdal fylke. Samtidig søker Taljord Kraftnett AS om konsesjon for å. bygge og drive en transtoormatorstasjon på Haramsfcllet og en 132 kvkraftledning fra denne til Alvestad transformatorstasjon. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden etter energiloven og til Kystverket Midt-Norge som behandler søknaden etter havne- og farvannsloven. u Adm. dir. Haram Krall AS i Adm. dir. Tafjord Kraftnett AS Børge Sylte 13jørn Siem November 2004
INNHOLD 1, INNLEDNING... 7 1.1 BAKGRUNN FOR SØKNADEN... 7 1.2 FORMAL OG INNHOLD... 7 1.3 PRESENTASJON AV SØKERNE... 8 2. SØKNADER OG FORMELLEFORHOLD... 9 2.1 SØKNAD ETTER ENERGILOVEN...9 2.2 SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE... 9 2.3 GODKJENNING AV KONSEKVENSUTREDNING... 10 2.4 SØKNAD ETTER HAVNE- OG FARVANNSLOVEN... 10 2.5 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER OG GODKJENNINGER... 10 2.5.1 Plan- og bygningsloven - planbestemmelsene...1d 2.5.2 Plan- og bygningsloven - byggesaksbestemmelsene... 10 2.5.3 Forholdet til forurensningsloven...11 2.5.4 Forholdet til kulturminneloven...11 2.5.5 Forholdet til luftfart...1 2.5.6 Tillatelser og tiltak ved kryssing av veger, ledninger m.v...11 2.6 FORHOLDETIL ANDRE OFFENTLIGELLER PRIVATE PLANER... 11 2.6.1 Statlige planer...11 2.6.2 Kommunale planer... 2.6.3 Private planer... 3. FORARBEID OG INFORMASJON - TERMINPLAN... 13 3.1 FORMELLEHØRINGER, UFORMELLE SAMRÅDSMØTER... 13 3.2 VIDERE SAKSBEHANDLING OG TERMINPLAN... 13 4. LOKALISERING... 15 4.1 KRITERIERFOR VALG AV OMRÅDE... 15 4.2 BEGRUNNELSE FOR VALG AV OMRÅDE... 15 4.3 BESKRIVELSE AV DE VALGTE OMRADENE... 16 5. VINDRESSURSENE... 18 5.1 DATAGRUNNLAG... 18 5.2 MIDDELVINDOG FORDELING... 18 5.3 VINDKART... 19 6. UTBYGGINGSPLANENE. VINDPARKEN... 20 6.1 HOVEDDATA... 20 6.2 VINDTURBINER, VEGER OG FUNDAMENTER... 21 6.2.1 Vindturbiner....21 6.2.2 Veger- oppstillingsplasser....22 6.2.3 Servicebygg.....23 6,2.4 Permanent arealbehov.....23 6.3 ANLEGGSVIRKSOMHETEN... 24 6.4 BEHOVFOR OFFENTLIGEOG PRIVATE TILTAK... 24 6.4.1 Kaianlegg og veger.....24 6.5 PRODUKSJONSDATA... 25 6.6 KOSTNADER... 25 6.7 DRIFT AV VINDKRAFTVERKET... 26 7. UTBYGGINGSPLANENE - NETTILKNYTNING - KABEL OG KRAFTLEDNINGER... 27 7.1 INNPASSING I KRAFTSYSTEMPLAN - KRAFTSYSTEMVURDERINGER.... 27 7.2 NETTANALYSER.... 27 Side 3 av 89
7.2.1 Bygging av et vindkraftverk med innmating122 kv lokalt fordelingsnett... 28 7.2.2 Tapsreduksjoner...28 7.3 KABELANLEGG I VINDPARKENE... 29 7.4 TRANSFORMATORSTASJON PÅ HARAMSFJELLET... 30 7.5 KOMPENSERING... 30 7.6 TILKNYTNING EKSISTERENDE NETT - KRAFTLEDNING OG JORDKABEL... 30 7.6.1 Flemsfjellet - Langeneset...30 7.6,2 Haramsfjellet - Austnes- Hildre- Alvestad...31 7.6,3 Arealbehovkraftledninger...34 7.6.4 Tiltak i Alvestadtransformatorstasjon...34 7,6,5 Anleggsvirksomhet...34 7,7 NETTILKNYTNING - SJØKABEL... 34 8. KONSEKVENSER AV VINDPARK OG KRAFTLEDNING... 36 8.1 INNLEDNING... 36 8.1.1 0-alternativet... 36 8.1.2 Utredningstema og metodikk... 36 8.2 LANDSKAP. FRILUFTSLIV OG REISELIV... 37 8.21 Metode og datagrunnlag...37 8.2,2 Influen sområde... 38 8,2,3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder...... 38 8.2.4 Konsekvenser - vindparken... 41 8.2.5 Konsekvenser - kraftledningen... 44 8.2.6 Avbøtende tiltak - utreders anbefalinger... 46 8.2.7 Avbøtende tiltak--liltakshavers vurdering...46 8.3 KULTURMINNE OG KULTURMILJØ... 48 8.3.1 Metode og datagrunnlag... 48 8.3.2 Avgrensing av undersøkelsesområdet...48 8.3.3 Verdivurdering av kulturmiljøer og kulturminner... 48 8.3.4 Konsekvenser - vindparken... 49 8.3.5 Konsekvenser - kraftledningen... 51 8.3.6 Vurderte alternativ... 52 8.3.7 Avbøtende tiltak - utreder$ anbefalinger...52 8.3.8 Avbøtende tiltak - tiltakshavers vurdering... 53 8.4 INNGREPSFRIENATUROMRÅDER... 54 8.4.1 Metode og datagrunnlag...54 8.4.2 Status-/verdibeskrivelse...54 8.4.3 Konsekvenser vindparken...54 8,4.4 Konsekvenser kraftledningen...54 8.4.5 Avbøtende tiltak - utredersanbefalinger...54 8.5 NATURMILJØ... 55 8.5.1 Metode og datagrunnlag...... 55 8.5.2 I nfluensområde... 55 8.5.3 Status-verdibeskrivelse-vindpark... 55 8.5.4 Status verdibeskrivelse - kraftledning...57 8.5.5 Konsekvenser - vindparken...58 8.5.6 Konsekvenser - kraftledningen... 60 8,5.7 Avbøtende tiltak- utreders anbefalinger... 60 8,5.8 Avbøtende tiltak - tiltakshavers vurdering...60 8.6 LANDBRUK... 61 8.6.1 Metode og datagrunnlag... 61 8.6,2 I nfluensområde...61 8.6.3 Status- verdibeskrivelse - vindpark... 61 8.6.4 Status verdibeskrivelse - kraftledning...63 8.6.5 Konsekvenser - vindparken... 63 8.6.6 Konsekvenser - kraftledningen...64 8,6,7 Avbøtende tiltak - utredersanbefalinger...64 8.6.8 Avbøtende tiltak - tiltakshavers vurdering... 65 8.7 STØY66 87.1 Generelt om støy...66 8,7.2 Metode... 66 8.7.3 Status- /verdibeskrivelse...67 81.4 Konsekvenser - vindparken...67 8,7.5 Konsekvenser - kraftledning... 69 Side 4 av 89
8.7.6 Avbøtende tiltak- utreders anbefalinger... 69 8.7.7 Avbøtende tiltak -tiltakshavers vurdering.........69 8.8 SKYGGEKASTING...... 70 8,8,1 Avbøtende tiltak-utreders anbefalinger...70 8.8.2 Avbøtende tiltak - tiltakshavers vurdering......70 8.9 ELEKTROMAGNETISKE FELT OG FORHOLD TIL BEBYGGELSE...... 71 8.9.1 Elektromagnetiske felt...71 8.9.2 Forholdtil bebyggelse......71 8.9.3 Avbøtende tiltak- utreders anbefalinger......72 8.9.4 Avbøtende tiltak- tiltakshavers vurdering......72 8.10 FORURENSNINGOG AVFALL...... 73 8.10.1 Metode......73 8.10.2 Statusbeskrivelse.......73 8.10.3 Konsekvenser vindparken...... 73 8.10.4 Konsekvenser kraftledningen......73 8.10.5 Avbøtendetiltak - utreders anbefalinger...74 8.10.6 Avbøtendetiltak - tiltakshavers vurdering......74 8.11 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER...74 8.11.1 Metode......74 8.11.2 I nfluensområde...74 8.11.3 Statusbeskrvelse - næringsliv, kommunal økonomi og sysselsetting...74 8.11,4 Konsekvenser for kommunal økonomi og sysselsetting...75 8.11.5 Mulige virkninger for skipsfart og luftfart.........75 8.11.6 Avbøtende tiltak - utreders anbefalinger...77 8.11.7 Avbøtende tiltak - tiltakhaversvurdering.......77 9. KONSEKVENSER SJØKABEL... 78 9.1 METODE... 78 9.2 STATUSBESKRIVELSE......... 78 9.3 KONSEKVENSER I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN - AVBØTENDETILTAK...... 79 10. OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER OG AVBØTENDETILTAK... 80 10.1 OPPSUMMERING KONSEKVENSER... 80 10.2 OPPSUMMERING AVBØENDE TILTAK... 81 10.2.1 Anleggsfasen...8 10.2.2 Driftsfasen... 10.3 AVBØENDE TILTAK- TILTAKSHAVERS VURDERING... 83 10.4 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER -UTREDERES VURDERING... 83 11. BERØRTEIENDOMMER...84 12. FAGRAPPORTER UTARBEIDETFOR DET OMSØKTETILTAKET... 85 13. BAKGRUNNSRAPPORTER OG LITTERATUR... 86 Vedleggsliste Vedlegg 1. Konsekvensutredningsprogram Vedlegg 2. Plankart, vindpark med infrastruktur Vedlegg 3. Eksempel på utforming av transformatorstasjon Vedlegg 4. Enlinjeskjema Vedlegg 5. Omsøkt kraltledningstrase Hildre - detaljkart Vedlegg 6. Trase sjøkabel -sjøkart Vedlegg 7. Dybdeprofil - sjøkabeltrase Vedlegg 8. Visuell dominanssone - kart Vedlegg 9. Visualiseringer av tiltaket Vedlegg 10. INON og verneområde Vedlegg 11 Grunneierlister og servicebygg Side 5 av 89
Figurliste FIGUR 1 MULIG FRAMDRIFTSPLAN FOR TILLATELSESPROSESS OG UTBYGGING... 14 FIGUR 2 PLANLAGT LOKALISERING AV VINDKRAFTVERK, HARAMSFJELLET OG FLEMSFJELLET, HARAM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL FYLKE... 16 FIGUR 3 BILDET VISER HARAMSFJELLET SETT FRA HANESET I ØST... 17 FIGUR 4 FLEMSØY SETT FRA HARAMSFJELLET... 17 FIGUR 5 VINDROSE FOR ULLAHORNET... 18 FIGUR 6 VINDKART OVER PLANOMRÅDENE (UTARBEIDET AV HARAM KRAFT AS)... 19 FIGUR 7 FOR A ANSKUELIGGJØRE STØRRELSEN PA VINDTURBINENE VISES DET HER HVOR STORE DE ER SAMMENLIGNET MED MENNESKER (TARNHØYDE80 M)... 22 FIGUR 8: PRODUKSJON FORDELT OVER ARET. ANDEL PR. MÅNEDANGITT I PROSENT... 25 FIGUR 9 KORRELASJON VINDKRAFTPRODUKSJON OG FORBRUK... 29 FIGUR 10 OMSØKT OG VURDERT KRAFTLEDNINGSTRASE FRA FLEMSFJELLET VINDPARK TIL EKSISTERENDE 22 KV- NETT. MØRK BLA STREK ER OMSØKT LØSNING, LYS BLA VURDERT ALTERNATIV... 31 FIGUR 11. EKSEMPEL PA 22 KV OG 132 KV MASTER... 33 FIGUR 12. TRASE FOR TILKNYTNING AV 22 KV-NETTETIL TRANSFORMATORSTASJONEN PA HARAMSFJELLET (BLA MARKERING). PLANLAGTRASE FOR 132 KV-LEDNING FRA HARAMSFJELLET VINDPARK ER VIST MED RØD STREK... 33 FIGUR 13 HAUGVIKA PA FASTLANDET, EKSISTERENDE OG PLANLAGT ILANDFØRINGSPUNKT FOR SJØKABEL. I BAKGRUNNEN SER VI HARAMSØY TIL VENSTRE OG FLEMSØY TIL HØYRE... 35 FIGUR 14 FOTOSTANDPUNKT FOR VISUALISERINGER AV VINDPARKEN HARAMSFJELLET... 38 FIGUR 15 ULLAHAMMAREN MED ULLAHORNET I BAKGRUNNEN SETT FRA VEGEN TIL FLEMSØY... 41 FIGUR 16 VINOPARKEN PA HARAMSFJELLET MED KRAFTLEDNINGER SETT FRA FJELLETMANNEN... 42 FIGUR 17 HARAMSØY SETT FRA LØVSØYA... 42 FIGUR 18 FLEMSFJELLET VINDPARK SETT FR AUSTNES. VED DISSE LYSFORHOLDENE ER MØLLENE SVÆRT LITE SYNLIGE... 44 FIGUR 19 ULLAHAMMAREN... 50 FIGUR 20 VINDPARKEN PA HARAMSFJELLET SETT FRA LONGVA PA FLEMSØY... 51 FIGUR 21 PLATAET PA HARAMSFJELLET SETTFRAFJELLET MANNEN... 56 FIGUR 22 BERGEDALEN MED TJERNET FLEMSDEMMA SETT FRA LIA OPP MOT FJELLET SKULEN. PLANOMRÅDET OMFATTER BADE DE DYRKA OG UDYRK AREALENE PA DE FLATERE PARTIENE I BILDET... 57 FIGUR 23 MYSKJAURANE, RIKT HASSELKRATT SOM ER VERNET SOM NATURRESERVAT... 58 FIGUR 24 HARAMSFJELLPLATAET MED DYRKA AREALER SETT FRA MANNEN... 62 FIGUR 25 BERGEDALEN... 63 FIGUR 26. STØYSONEKART. EKVIVALENT STØYNIVA FRA VINDMØLLENE. FORDI STØYNIVAETER BEREGNET MED MEDVIND I ALLE RETNINGER, VIL DET I PRAKSIS BLI NOE LAVERE STØYNIVÅ ENN VIST, SÆRLIG INNE I PARKEN. * BYGNING MED EKVIVALENT STØYNIVA OVER GRENSEVERDI... 68 FIGUR 27 HILDRE MED EKSISTERENDE KRAFTLEDNINGER... 72 Tabell liste TABELL 1 KOMPONENTER SOM OMFATTES AV SØKNADEN... 9 TABELL 2 AREALBEHOV FORDELT PA TILTAKSTYPE. AREALBEHOVETER BEREGNETFOR EKSEMPELAY-OUT MED 24 VINOTURBINER. (ADKOMSTVEG UTELATT I TABELLEN)... 23 TABELL 3 FORDELING AV FORVENTEDE INVESTERINGSKOSTNADER... 26 TABELL 4 AREALBEHOV KRAFTLEDNINGER - OMSØKTE ALTERNATIV... 34 TABELL 5. STATUS- OG VERDIBESKRIVELSE LANDSKAP, FRILUFTSLIV OG REISELIV... 40 TABELL 6. STATUS OG VERDIVURDERING AV DELOMRÅDER MED HENSYN PA KULTURMINNER... 49 TABELL 7. RØDLISTEKATEGORI OG ANTALL HEKKENDE PAR AV DE FUGLEARTER SOM VURDERESOM MEST SÅRBARE VED VINDKRAFTUTBYGGING PA HARAMSØYA OG FLEMSØYA... 56 TABELL 8. LYDNIVÅER FOR KJENTE SITUASJONER... 66 TABELL 9 KONSEKVENSERFOR BEBODDE OMRADER... 69 TABELL 10. BYGNINGER VED OMSØKT TRASSALTERNATIV 1 INNENFOR 50 METER FRA LEDNINGENS SENTERLINJE... 72 TABELL 11 SAMLET KONSEKVENSVURDERING AV VINDPARK OG OMSØKT LEDNING I DRIFTSFASEN... 80 Side 6 av 89
INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for søknaden Norske myndigheter har en målsetting (jfr. Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken) om å bygge ut en produksjonskapasitet på 3 TWh vindkraftproduksjon innen 2010. Fram til våren 2004 var det gitt konsesjon for etablering av vindkraftverk som vil gi en produksjon tilsvarende 1,9 TWh vindkraft, men foreløpig er lite av dette utbygd. (ca. 0,35 TWh). På verdensbasis framstår vindkraft i dag som en av de rimeligste former for energiproduksjon blant nye fornybare energikilder. Når miljøkostnader tas med i betraktningen framstår også vindkraft som et gunstig alternativ sammenlignet med annen, forurensende energiproduksjon. Veksten av vindkraftanlegg på verdensbasis var i 20(3 på ca. 21% og har fortsatt en stigende tendens. Haram Kraft AS søker konsesjon på et vindkraftverk på Haramsfjellet og på Flemsfjellet i Haram kommune på Sunnmøre. Anlegget er planlagt med en installert effekt på inntil 66 MW og vil kunne produsere 225 GWh. Det tilsvarer energi til over 10.000 husstander. Haram Kraft AS ønsker med dette å delta i arbeidet med å oppfylle de mål Stortinget har fastsatt. 1.2 Formål og innhold Energiloven krever konsesjon for elektriske anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm. Plan- og bygningsloven 33 stiller krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for store utbyggingstiltak. Når det gjelder vindparker gjelder krav om konsekvensutredning ved investeringskostnader over 50 mill kr og dersom det er sannsynlig at nærmere angitte miljøverdier (jfr forskriftens vedlegg 2) blir påvirket. Dette dokumentet omfatter søknad etter energiloven og etter havne- og farvannsloven og konsekvensutredning etter plan og bygningslovens 33. Søknad med konsekvensutredning gjelder planlagt vindkraftverk på Haramsfjel let og på Flemsfjellet i Haram kommune i Møre og Romsdal fylke. Søknaden gjelder også nødvendige anlegg for nettilknytning, som transformatorstasjon og 132 kv kraftlinje og sjøkabel til Alvestad transformatorstasjon. Side 7 av 89
1.3 Presentasjon av søkerne Haram Kraft AS står som søker på utbyggingen av et vindkraftverk kommune, Møre og Romsdal fylke. i Haram Haram Kraft AS eies av Kraftmontasje AS og Vardar AS, og ble etablert i 2003 med formål å planlegge, utrede, søke og bygge ut Haram Vindkraftverk. Tafjord Kraftnett AS står som søker på ny transformatorstasjon på Haramsfjellet og ny 132 kv-forbindelse fra Haramsfjellet til eksisterende transformator på Alvestad i Haram kommune. Tafjord Kraftnett AS eier og driver regionalnettet i området. De eier og driver også Alvestad transformatorstasjon. Tafjord Kraftnett AS vil bli eier av den omsøkte transformatorstasjonen og 132 kv kraftledningen fra Haramsøy til Alvestad og vil stå for drift av disse anleggene. Kraftmontasje AS er et entreprenørselskap med hovedvirksomhet innen bygging og vedlikehold av kraftlinjer. Kraftmontasje tar også oppdrag med prosjektering av anlegg samt konsulenttjenester vedr. måling av vind og utarbeidelse av komplette vindstudier. Kraftmontasje ble etablert i 1995 og eies med 37,5 % avl ussa Nett AS og 62,5 % av de ansatte. Ved utgangen av 2003 var det 30 ansatte i bedriften og omsetningen i 2003 var på 48 mil I. kr. Vardar AS er et holdingselskap som er eid av Buskerud fylkeskommune. Vardar eier virksomheter innenfor energi og eiendom. Gjennom det felles kontrollerte selskapet Kvalheim Kraft AS eier og driver Vardar, i samarbeid med Østfold Energi Produksjon AS, et vindkraftverk på Mehuken i Vågsøy. Kraftverket består av 5 turbiner på til sammen 4 MW. Side 8 av 89
2. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 2.1 Søknad etter energiloven Haram Kraft AS søker i medhold av energiloven av 29. juni 1990 3-1 om konsesjon for ci bygge og drive et vindkraftverk med vindturbinder plassert på Haramsfjellet og på Hlemsfjellet i Haram kommune. Det søkes om en varighet på konsesjonen på 30 år. Tafjord Kraftnett AS søker i medhold av samme lov om tillatelse til å bygge og drive ny transformatorstasjon på Haramsfjellet, samt ny 132 kv-ledning fra Haramsfjellet til eksisterende transformatorstasjon i Alvestad. De omsøkte anleggene består av følgende komponenter: Tabell I Komponenter som omfattes av søknaden Søker: Haram Kraft AS Vindturbiner, 2-3 MW Inntil 33 stk Installert effekt Inntil 66 MW Jordkabel internt i vindparken Ca 21 km Haramsfjellet, 7,5 km Flemsfellet Jordkabel 22 kv fra Flemsfjellet /Bergedalen til Ca 0,8 km eksisterende nett Luftledning 22 kv fra Flemsfjellet mot eksisterende Ca 1,2 km nett Jordkabel 22 kv fra Haramfiellet vindpark til Ca. 1,6 km eksisterende nett _ Luftledning 22TkV fra Haramtelletil eksisterende nett Ca. 0,6 km Transformator i hver vindturbin med koblingsanlegg Inntil 33 stk Veger Ca 0,4 km ny adkomstveg, alternativt 1 km eller 0,8 km (alternativ ikke valgt) + nye interneveger ca 4 km Kaianlegg Alternativ er ikke valgt Søker : Tafjord Kraftnett AS: Transformatorstasjon med servicebygning, 1 stk koblingsanlegg o bryterfelt å Harams ellet Haramsfjellet-Austnes(Johannesneset): Luftledning Ca 5,5 km 132 kv + ordkabel Johannesneset- Hau vika: Sjøkabel Ca. 4 km Hau vika-alvestad: Alt. 1: Luftledning 132 kv ca 3,3 km Hau vika-alvestad: Alt. 2: Jordkabel 132 kv ca 3,65 km Utvidelse i Alvestadtransformatorstasjon i felt 2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse I medhold av oreigningslova av 23.10.59 2 pkt. 19, søkes det om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av vindparken med tilhørende utstyr (vindturbiner, kabler, transformator-/koblingsstasjon, Side 9 av 89
adkomstveg og tilknytningsledning), herunder rett til nødvendig ferdsel og transport i anleggs- og driftsfasen). Samtidig søkes det i medhold av oreigningslova 25, om tillatelse til forhåndstiltredelse. Haram Kraft AS har imidlertid framforhandlet avtaler om leie av grunn med Haram og Ulla Fjelleigarlag og med Haram og Ulla veglag som organiserer de fleste grunneierne på Haramsfjellet. Haram Kraft AS har også hatt møte med grunneiere på Flemsøy som er positive til forhandlinger med basis i de avtaler som er inngått på Haramsøy. Tafjord Kraftnett AS vil forhandle med grunneierne som vil bli berørt av tilknytningsledningen med formål å oppnå frivillige avtaler om avståelse av grunn. 2.3 Godkjenning av konsekvensutredning Haram Kraft AS og Tafjord Kraftnett AS har fått utarbeidet en konsekvensutredning for utbyggingstiltaket i medhold av plan- og bygningslovens 33-2 og i samsvar med utredningsprogrammet fastsatt av Norges vassdrags- og energiverk 09.01.2003, se vedlegg 1. Tiltakshaverne ber om at denne konsekvensutredningen blir godkjent, jfr plan- og bygningslovens 33-7. 2.4 Søknad etter havne- og farvannsioven For utbyggingstiltak som kan påvirke farleder og bruk av havne- og sjøområder kreves tillatelse etter havne- og farvannsloven. I medhold av havne- og farvannsloven av 08.06.1984, 6 og 8 søkes det med dette Kystverket Midt-Norge om tillatelse ti I å bygge en ca 4 kmm lang 132 kv-sjøkabel fra Johannesneset på Haramsøy til Haugvika på fastlandet. Søker ber samtidig om at konsekvensutredningen, se kapittel 9, godkjennes i henhold til havne- og farvannsloven. 2.5 Andre nødvendige tillatelser og godkjenninger 2.5.1 Plan- og bygningsloven - planbestemmelsene I henhold til plan- og bygningslovens 23 skal det utarbeides reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. Haram Kraft AS tar sikte på å fremme en privat reguleringsplan for det planlagte vindkraftverket på Flemsøy og Haramsøy. Utforming og detaljering av planen vil drøftes med Haram kommune. Det taes videre sikte på å søke om dispensasjon fra reguleringsplikten. når det gjelder de planlagte 22 kv og 132 kv-kraftledningene. 2.5.2 Plan- og bygningsloven - byggesaksbestemmelsene Elektriske anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven, er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i plan- og bygningslovens kap. XVI. (Jfr. forskrifter av 22.01.97 med endring av 13.12.99 til plan- og bygningsloven vedr. saksbehandling og kontroll i byggesaker). Dette gjelder likevel ikke for bygningsmessige konstruksjoner. Side 10 av 89
2.5.3 Forholdet til forurensningsloven Det forventes ikke at det planlagte vindkraftverket vil komme i konflikt med forurensningslovens regler og bestemmelser mht støy. De beregnede støynivåene ved nærmeste bebyggelse er ikke så høye at dette utløser krav om egen utslippstillatelse etter forurensningsloven. Ved nedspyling og nedgraving av sjøkabelen kan det oppstå oppvirvling av sedimenter i anleggsfasen. Under driftsfasen kan tilsvarende skje dersom kabelen tas oppi forbindelse med reparasjon. Det er ikke kjent at sedimentene i området er forurenset. 2.5.4 Forholdet til kulturminneloven Den planlagte utbyggingen vil ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredede kulturminner eller vedtaksfredede kulturminner. Det legges opp til at nødvendige undersøkelser ihht 9 i kulturminneloven gjennomføres samtidig med detaljering av planene. Bergen sjøfartsmuseum som forvaltningsmyndighet for marinarkeologi, vil bli holdt orientert om videre traseundcrsøkelser i forbindelse med detaljplanleggingen av sjøkabeltrasen, og det forutsettes at marinarkeologisk personell deltar under utlegging av kabelen. Bergen sjøfartsmuseum vil også bli kontaktet ved detaljplanlegging av eventuelt midlertidig anlegg for lossing av tyngre komponenter fra lektere. 2.5.5 Forholdet til luftfart Vindturbinene vil ha en farge som gjør at de er synlige i samsvar med de krav luftfartsmyndighetene stiller, jfr. normer for merking av luftfartshinder BSL E 2-2. Markeringslys vil bli installert der dette kreves. Den planlagte kraftledningen vil ikke medføre hinder for luftfarten, jfr. forskrifter for elektriske anlegg og forsyningsanlegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2.5.6 Tillatelser og tiltak ved kryssing av veger, ledninger m.v. Haram Kraft AS og Tafjord Kraftnett AS vil ta kontakt med eiere av ledninger, veger og lignende for å inngå nødvendige avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. forskrift for elektriske forsyningsanlegg 11. 2.6 Forholdet til andre offentlige eller private planer 2.6.1 Statlige planer Vindparken på Haramsjellet og Flemsfjellet vil ikke komme i direkte konflikt med vernede områder, vernede vassdrag eller områder der det pågår en formell Side 11 av 89
verneplanprosess. Vindparken på Flemsfjellet grenser til myrreservatet Bakkedalen. Kraftledningen fra vindparken på Haramsfjcllct vil passere i kanten av cdellauvskogreservatet Myskja-urane. 2.6.2 Kommunale planer Konmm neplanen for Haram kommune gjelder for perioden 1999-2010. Planområdet for vindparken på Haramsfjellet og Flemsflellet ligger innenfor det som i gjeldende arealdel til kommuneplanen er klassifisert som landbruks -, natur- og friluftsområder (LNF-L områder) der landbruk er dominerende. Kraftledningen vil også gå gjennom områder definert som LNF- områder i Haram kommune. Haram Kraft AS og Tafjord Kraftnett AS søker nødvendig dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene for bygging av ny kraftledning, jfr kap. 2.5. 2.6.3 Private planer Det foreligger ingen kjente private utviklingsplaner i Haram som kan være i konflikt med dc foreslåtte planene for vindpark eller kraftledningstraseer Side 12 av 89
3. FORARBEID OG INFORMASJON - TERMINPLAN 3.1 Formelle høringer, uformelle samrådsmøter Kraftmontasje AS sendte melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om planlegging av vindpark på Haramflell og Flemsfjell i mai 2002. NVE sendte meldingen på høring 14.06.02 med 3 måneders høringsfrist. Under høringen arrangerte NVE offentlig møte i Haram og møter med representanter fra Haram kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. der tiltakshaver også deltok. Under arbeidet med konsekvensutredningen av det planlagte tiltaket høsten 2003 har utrederne hatt møter og samtaler med representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling, fylkeskommunen i Møre og Romsdal, kulturavdelinga, Haram kommune og lokale ressurspersoner og organisasjoner. Formålet med disse møtene har vært å samle relevant informasjon som grunnlag for konsekvensutredningene, og å informere om utvikling og framdrift i prosjektet. Under planleggingen har også Tafjord Kraftnett AS arrangert åpent møte lokalt om kraftledni ngsplanene på strekningen Hildre - Alvestad. Planene om sjøkabel mellom Haramsøy og fastlandet er forelagt Kystverket midt- Norge og Fiskeridirektoratet, region Møre og Romsdal ved brev av 21.11.03 der det ble bedt om opplysninger om sjøfarts- og fiskeriinteresser i området. Spørsmål knyttet til innhold i og utforming av søknad etter havne og farvannsloven har også vart drøftet med kystverket. 3.2 Videre saksbehandling og terminplan I samsvar med krav i energiloven sender NVE konsesjonssøknaden med konsekvensutredning på høring til lokale, regionale og sentraler myndigheter og organisasjoner. I samband med høringen, som trolig vil strekke seg over 3-4 måneder, vil det bli arrangert åpent informasjonsmøte i Haram. Parallelt med N V Es høring av søknaden etter energiloven foretar Kystverket høring av søknaden etter havne- og farvannsloven. En mulig framdriftsplan for tillatclsesprosess og utbygging er vist i Figur 1. Side 13 av 89
AktIvlte4/ Dokument 2004 2005 2006 Høringav søknad KU Konsesjonsbehandling Kontraktsinn åelselb in Figur 1 Mulig f'rarradriftsplara for tillatelsesprosess og utbygging Side 14 av 89
4. LOKALISERING 4.1 Kriterier for valg av område Ved valg av områder for planlegging av vindkraftverk viktigste er: vurderes flere forhold. De Vindforhold, sterk og stabil vind. Infrastruktur, nærhet til eksisterende veger og kraftledninger Energiøkonomisering, avstand til sentralnettet og kraftproduksjon med tanke på tapsreduksjoner i kraftnettet Bebyggelse, det er ønskelig med en viss avstand til eksisterende bebyggelse Næringsvirksomhet, unngå å etablere vindparker slik at det gir negative visninger for annen kommersiell virksomhet Topogrtrfi, terrengforhold som gjor det mulig å bygge ut uten for store inngrep i landskapet Verneområder, unngå etablering i områder som er vernet etter naturvernloven Kulturrn..in.ner, unngå etablering i områder med nasjonale kulturmimzeinteresser Jaki og friluftsliv, unngå å etablere vindparker i områder som har særskilt stor verdi for friluftsliv 4.2 Begrunnelse for valg av område Den valgte lokaliteten for planlegging av vindkraftverk er vist på kart i Figur 2. Side 15 av 89
Eide Fræna Sandøy Aukra Haram vindpark Haramsøy w ram Midsund Molde Giske r J./:.: Vestnes Ålesund Skodje Rauma Ulstein Hareid Sule Sykkylven Ørskog Stordal Figur 2 Planlagt lokalisering av vindkraftverk, Hrara.msfjellet og Flemgfjellet, Haram kommune, Møre og Rornsdalfylke Hovedforutsetningen for etablering av vindkraftverk er stabil og relativt sterk vind. Vindmålinger som er utført i området siden 1997 viser at forholdene er meget gode for produksjon av energi fra vindkraft, se kapittel 5. Haram Kraft AS vurderer det slik at de andre kriteriene for utbygging også oppfylles på en tilfredsstillende måte. Det er eksisterende veger opp til planområdene, områdene har en gunstig topografi for utbygging. Videre er direkte konflikter med verneområder unngått og konfliktpotensialet i forhold til fornnunner er relativt lavt. Den planlagte utbyggingen er positivt mottatt i Haram kommune. 4.3 Beskrivelse av de valgte områdene Det planlagte vindkraftverket omfatter to separate delområder, også kalt vindparker i denne utredningen. Det største området finnes på Haramsfjellet, et fjellplatå som ligger på den vestligste delen av Haramsøya ca 350-400 meter over havet, se Figur 3. Det andre delområdet ligger på Flemsfjellet vest for fjellet Skulen på Flemsøy/ Skuløy. Planområdet består av to fjellrygger som ligger 260-280 m.o.h. Se Figur 4. Begge planområdene er preget av oppdyrking. Nærmeste bebyggelse til området på Haramsfjellet er Haram mot sør og Ulla mot nord. Nærmeste bebyggelse til området på Flemsfjeilet er Indre Flem. Side 16 av 89
Side 17 av 89
5. VINDRESSURSENE Beskrivelsen av vindressursene er basert på analyser utført av vindnuelleleverandøren NECT Micon AS [31, 5.1 Datagrunnlag Det er utført vindmålinger tosteder i planområdet, Ullahornet og Nova. På Ullahornet er det målt vindhastighet i tre høyder (20,31 og 32m over bakken), og det er målt vindrekning i to høyder (20 og 32 m over bakken). På Nova er det målt vindhastighet 19 og 20 m over bakken, og vindretning 20 m over bakken. Masta på Ullahornet har registrert data fra september 1998 til mars 2001. Masta på Nova har registrert data fra juni 2000 til mars 2001. For å kunne beregne forventede vindressurser i vindkraftområdet er måleresultatene sammenlignet med data fra Ona. Meteorologisk institutt har utført vindmålinger her i en årrekke. Med de siste 10 års data fra Ona brukt som referanse er det beregnet forventet årsmiddelvind, retningsfordeling og månedsfordeling. 5.2 Middelvind og fordeling På Ullahornet er det beregnet en årlig middelvind på 8,7 m/,5. Vindrose som viser vinden fordelt på retninger er vist i Figur 5. Dette viser at hovedvindretningen er fra sørvest. Ved plassering av vindturbinene legges det vekt på å finne høyder og rygger som gir optimal energiproduksjon, samt at de plasseres med så stor avstand at innbyrdes skyggevirkning blir minimal. Frequency (%) u-!,rrrc 5 IOrrl: -III-ILm'x R,- ]Il m'ø -2040In's F gnr 5 Vindrose. for Ullahornel Arstidsvariasjonene er relativt store, med mest vind om vinteren. Dette gir en energiproduksjon som er i takt med det generelle energiforbruket i regionen og i Norge forøvrig. Side 18 av 89
5.3 Vindkart Ved hjelp av vindmålingene og vindfeltmodcllcr er det utarbeidet et vind kart over området- Figur 6 viser at vindressursene på de to platåene er gode. Forventet gjennomsnittlig vindhastighet for hele vindparken er beregnet til 8,7 m/s.,,.,5rnmxwr '... u PMerr.,:,...! Snrrcidrv PA.JnnAmP.- SrY.kp.,!.p,,.. (IgP.FwPMp. Hmxbwp tidryrnn.. Anr rv. ' hr.l nmm.,.. K.r rmpherrv.' i". l!ila fj't.: "saprmmmmxll wr tr iy KiBYStl+a...:. å'" / / rrv, (.'.w r v., r. Kive. uwakm rr,+; s,,, UA 5ner. M'g7/«7`...,... u HsD Raft".. Lvn![em.rrl ' " (. SHViM. M ' ( NfM.. "'.. llxem ' rv 5Ww,xr4xn LrAarden-.. :, '... ' auk- "yet 7 '........ f..... t ÅMr.rYr '.,. Mpskia '.. Y.. I. rtu,. r ' l, HcOkwYcp fyr ø. Arrnru.rknia 0 500 1000 1500 2000 m Map: Haremsgellet, print scale 1:45,000, Map center l1tm WG684 Zpne: 32 East'. 358,13a Nprm' 6,952,904 Isplines shøving: Mean wind speed Height: 70.0 Y.+1rv6.6mis ~ 7.4m/s. 8.2m/s. 9,0m/s ~ 9.8m/5 a 8 rns ++ Y.6 m/s ~ 8.4 m/s `+ 9,2 I*m/i.rwn 10.0 mh e'i.0 mjs vun+7.8 mis - 6.6 m/s 9,4 m/s ~ 7.,dnys. 8.0mh ~8.8 M/S ~9,6 MN Figur 6 Vindkart over K/lanofrrråderre (utarbeidet au Hrrrafrr Kraft AS) Side 19 av 89
6. UTBYGGINGSPLANENE - VINDPARKEN 6.1 Hoveddata Den omsøkte utbyggingsplanen slik den blir presentert i denne søknaden er i store trekk lik planen slik den ble beskrevet i meldingen som Kraftmontasje AS sendte til NVE i juni 2002 [2]. Vindkraftverket er planlagt med en maksimal installert effekt på 66 MW 13]. Turbinstørrel.se vil avhenge av hvilken leverandør som blir valgt. Aktuell turbinstørrelse vil være fra 2 til 3 MW. Konsekvensutredningene som er utført er basert på en eksempel lay-out for vindparkene med totalt 24 vindturbiner å 2,75 MW, hvorav 5 stk. er plassert på Flemsfjellet og 19 på Haramsfjellet, se vedlegg 2. 'Tiltakshaver ønsker en fleksibel planløsning der turbinstørrelse og detaljert planløsning for endelig plassering i området fastsettes etter at turbinleverandør er valgt. Den skisserte planløsningen må derfor betraktes som et eksempel. på største aktuelle utbyggingsomfang med hensyn på total installert effekt. Navhøyden for de aktuelle vindturbinene vil bli mellom 70 og 90 meter, rotordiameteren vil bli mellom 80 og 95 meter. I denne utredningen er det tatt utgangspunkt i turbiner med navhøyde på 70 meter og rotordiameter på 80 (for 5 vindturbiner) og navhøyde på 92 meter for de øvrige vindturbinene. Opp til H.aramsfjellet vindpark er det aktuelt å benytte eksisterende veg fra Ilolda/Ilaram. Vegen må utvides noe, særlig ide krappeste svingene, men traseen vil bli den samme. To alternative løsninger for ny adkomstveg fra nordsida til eksisterende veg på Tverrfjellet vurderes også. Aktuelle vegtrasser opp til og i vindparken er vist i vedlegg 2. Hvilken løsning for adkomstveg som velges, vil avhenge av valg av ilandføringssted for vindmøllene. Eksisterende veg opp på Flemsfjellet vil bli benyttet. Fra adkomstvegene vil det bli bygd veger til hver vindturbin. I tillegg vil det bli planert en oppstillingsplass for mobilkran (20m. x 40 m) ved hver turbin. Denne plassen skal benyttes ved montering av turbinene og ved senere vedlikehold og service. På Haramsfjellet vil det bli lagt jordkabler fra hver vindturbin og fram til transformatorstasjonen. På Flemsfjellet vil det bli lagt jordkabler fra hver vindturbin fram til en koblingsstasjon. Fra denne stasjonen planlegges bygget en 22 kv luftledning ned fra fjellet til boligfeltet på Flem, for så å bli lagt i jordkabel ned til Nordvestnett sin nettstasjon på Langeneset, se Figur 10 og vedlegg 2. I Ier vil vindparken bli koblet til eksisterende 22 kv-nett. Side 20 av 89
Fra transformatorstasjonen på Haramsfjellet er det planlagt en 132 kv overføringslinje til Alvestad på fastlandet, samt en 22 kv luftledning til Tverrfjellet for: tilknytte Nordvestnett sitt distribusjonsnett til den nye transformatorstasjonen, se vedlegg 2 og Figur 12. 132-kV-ledningen til Alvestad planlegges lagt i sjøkabel på strekningen Johannesneset-Haugvika, ca 4 km. På strekningen Haugvika - Alvestad transformatorstasjon (ca 3,6 km) søkes det om to alternative løsninger: Alternativ 1: 132 kv luftledning parallelt med eksisterende 22 kv ledning. Alternativ 2: 132 kv jordkabel langs eksisterende veg. Alvestad transformatorstasjon må utvides med ett bryterfelt. 6.2 Vindturbiner, veger og fundamenter 6.2.1 Vindturbiner I vindkraftverket omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi- De viktigste elementene i en vindturbin er: Rotor, hovedaksling, gir, generator og styringssystemer. De fleste komponentene er bygd inn i et maskinhus som er montert på toppen av et høyt ståltårn, se Figur 7. Vinden beveger vingene som via en rotor driver en generator inne i maskinhuset. Vindretning og vindhastighet blir målt kontinuerlig i hver enkelt vindturbin, og de vil snu seg opp mot vindretningen og utnytte vinden optimalt. Vindturbinene produserer energi når vinden blåser med vindhastighet mellom ca. 3 m/s og ca. 25 m/s. Produksjonen er nesten null ved 3 m/s og øker til full produksjon ved ca. 14 m/s. Fra 14 m/s til 25 m/s vil det være full produksjon. Ved vindhastigheter over 25 m/s i en 10 minutters periode vil vindmøllene stanse for n redusere den mekaniske påkjenningen. Omdreiningshastigheten vil være avhengig av vindstyrken og vingediameteren. Ved vindstyrker fra ca. 3 m/s til ca. 8 m/s vil omdreiningshastigheten være variabel. Ved høyere vindstyrker vil omdreiningshastigheten være fra ca. 14 til ca. 16 omdreininger i minuttet, avhengig av vingediameteren. Generatoren i vind turbinen leverer vekselstrøm med en spenning på 960 V. transformatoren i bunnen av tårnet transformerer spenningen opp til 22 kv vekselspenning før den blir matet inn på det lokale nettet i vindparken. Få det kommersielle markedet finnes det i dag vindmøller fra noen få kw og opp til 3000 kw (= 3 MW). Det utvikles stadig større vindmøller. Avstanden mellom vindmøllene bestemmes av vindforholdene og topografien. Minsteavstand vil være ca. 3-5 ganger rotordiameteren (240-475m). Side 21 av H9
Figur 7 For å anskueliggjøre størrelsen pa vindtturbinene vises det her hvor store de er sammenlignet med mennesker (tårnhøyde 80 m) 6.2.2 Veger - oppstillingsplasser Adkamah'eg IIaramsfjelie! Det går i dag en veg fra fylkesveg 150 ved Holda over E3aramsfjellet og ned til Ulla i nord. Vegen er bygget i forbindelse med oppdyrking av myrområdene på Haramsfjellet og er i god stand. Det er aktuelt å benytte denne vegen fra Holda som adkomstveg til Haramsfjellet (alternativ A). Vegen må utvides til 5 ni vegbredde og stigning mindre enn 1:7. Lengde på adkomstvegen fra Fv 150 franc til transformatorstasjonen er ca. 3,5 km. I tillegg må det bygges en veg fra fylkesvegen ned til sjøen ved Gardsvika dersom møllene taes i land her. To alternative løsninger for adkomstveg (B og C) som innebærer bygging av ny veg fra nordsida av øya og inn på eksisterende veg på Tverrfjellet er vurdert, se kart i vedlegg 2. Side 22 av 89
o Alternativ B fra like øst for Håneset langs dyrka mark og skrått opp lia til Tverrfjellet, lengde ca 1 km. o Alternativ C fra Åkre nord for Austnes og i vestlig retning opp lia til Tverrfjellet, lengde ca 0,8 km. Disse løsningene vil være aktuelle dersom tyngre komponenter taes i land ved Håneset eller Aust nes, se nærmere omtale i kap.6.4.1. Adkomstveg Flemafjellel Det er i dag veg opp til dyrkingsområdene på Flemsfjel let fra fylkesveg 150 ved Hem og gjennom Bergedalen. Eksisterende veg må utbedres fil 5 m bredde og stigning mindre enn 1:7. Vegen er i god stand, og det vil bare være behov for mindre utbedringer. Veglengde fram til kryss i Bergedalen er ca. 2,5 km. Interne veger og kranoppstlllingsplassert Oppe på Haramsfjellet og Flemsfjellet vil det bli bygd veg fram til hver vindturbin, samt at det vil bli planert et oppstillingsareal for kran ved siden av fundamentet for turbinen. Areal for kranoppstillingsplass vil bli ca. 20m x 40m, og areal til fundament vil bli ca. 15-20 m'. For arealbehov, se Tabell 2. Mulige traseer for interne veger i vindparken er vist på kart i vedlegg 2. 6.2.3 Servicebygg I tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen på Haramsfjellet planlegges et servicebygg. Bygningen vil ha et grunnareal på ca 200 m' og vil bl, a, omfatte kontrollrom, verksted /lager, oppholdsrom og sanitæranlegg. Det vil bli benyttet vannsisterne for vannforsyning, lukket tankanlegg for sanitæravløpsvann og infiltrasjonsgrøft for gråvann. Totalt arealbehov for servicebygg og transformatorstasjon beregnes til ca 2 daa. 6.2.4 Permanent arealbehov Tabell 2 Arealbehov fordelt pd. tiltakstype. Arealbehovet er beregnet for eksempel lay-nut nied 24 vindturbiner. (Adkomstveg utelaatt'i tabellen) Tiltak Haramsf eltet Flemsfjellet Totalt da Areal daa Areal daa Interneveger 34,0 12,0 46,0 Fundament o o stillin s tasser 160 4,0 20,0 Serviceb ltransformatorstas'onikoblin sanne 2,0 0,1 2,1 Sum 68,1 De alternative adkomstvegene til Iaramsfjellet vil legge beslag på følgende arealer: Alternativ A: Utvidelse av eksisterende veg og ny veg til Gardsvika (ca 400 m); arealbehov ca 3,6 daa. Alternativ B: Arealbehov: ca 9 daa Alternativ C: Arealbehov ca 8 daa. Side 23 av 89
6.3 Anleggsvirksomheten Vindturbinene er tenkt transportert med skip til Haram. Aktuelle ilandføringsplasser er beskrevet i kap. 6.4.1. Fra ilandføringssted og til vindkraftverket blir vindturbinene transportert med spesialkjøretøy. Det regnes med 10 lass pr. vindturbin, totalt 240 lass. Lengste komponenter er vingene, som for en. 2,75 M W turbin er ca. 45 meter lange. Fundamentene stupes i betong, og det er beregnet ca. 50 lass pr. fundament, til sammen 1200 lass. Vindturbinene reises ved hjelp av to mobilkraner og settes sammen på stedet. Byggematerialer som armeringsjern og lignende vil kunne transporteres med skip og losses på ilandføringsplasser som beskrevet i kap. 6.4.1. Ved prosjektering av veger i tiltaksområdet vil det bli lagt vekt på å oppnå massebalanse. Dersom det blir behov for uttak av masser, kan dette gjøres på steder der det tidligere er tatt ut masser under bygging av bestående veger. 6.4 Behov for offentlige og private tiltak 6.4.1 Kaianlegg og veger Fem lokaliteter er vurdert som aktuelle for ilandføring av komponenter og tyngre utstyr til vindkraftverket. Tre av disse er eksisterende kaianlegg og to lokaliteter er basert på lekterløsninger. De tre aktuelle kailøsningene er: Havna på Austnes på Haramsøya Kaia ved Ocean Star ( tidligere H-vinduet) på Haramsøya Kaia på Longva (gammel ferjekai) på Flemsøy/ Skuløy Kaianleggene må forbedres noe for å få plass til mobilkran og spesialkjøretøy. I tillegg vurderes altså to alternativ med mottak av utstyr på lektere. Utstyret heises på land med mobilkran og settes direkte på spesialkjøretøy for frakt opp til montasjestedet. Det må da opparbeides et område ved sjøen som i anleggsperioden har plass til kran, og dybde til at en lekter kan ligge mot land. De to aktuelle lokalitetene er: Gardsvika ved Holda der vegen går fra Fv 150 opp til Haramsfjellet. Bukta øst for Håneset på nordsida av Haramsøya. De ulike alternative ilandføringsløsningene aktualiserer ulike løsninger for adkomstveg til Haramsfjellet vindpark. Tre mulige løsninger for adkomstveg til Haramsfjellet vindpark er vurdert og beskrevet i kap. 6.2.2. Dersom kaia ved Ocean Star blir benyttet eller en velger lekterløsning ved.h.åneset vurderes bygging av ny adkomstveg til Tverrfjellet som aktuelt (vegalternativene. B eller C). Dette for å unngå stor anleggstrafikk gjennom tettbebyggelsen på Austnes. Dersom en tar i land vindmøllene ved Gardsvika vil bruk av eksisterende veg opp til Haramsfjellet være den aktuelle løsningen. Side 24 av 89
Fordelen ved lekterløsningene er at et slikt anlegg kan fjernes etter at anleggsperioden er over, eller det kan benyttes som molo / småbåthavn dersom det er ønske om det. Begge lekterløsningene gir også den fordelen at en unngår tung anleggstrafikk gjennom bebyggelsen. Det er ikke tatt beslutning om hvilke alternativ som velges. Dette vil bli gjort i samråd med Haram kommune, grunneierne og turbinleverandøren. 6.5 Produksjonsdata Det forventes en total årlig energiproduksjon fra vindparkene på Haramsfjellet og Flemsfjellet på ca 225 GWh. Figur 8 viser hvordan produksjonen fordeler seg over året for vindkraftverket. Vlndkrafproduksjen 1998-2000... PmeuIelnn [awn] R 7 Figur 8: Produksjon jbrdeli over året. Andel pr. måned angitt i prosent. 6.6 Kostnader Den totale investeringen for det planlagte vindkraftverket inklusive nødvendig infrastruktur ( kraftledninger, veger, kaier med mer) er beregnet til ca. 530 MNOK. Tabell 3 viser hvordan kostnadene fordeler seg på ulike deler av utbyggingsprosjektet. Med basis i de vindstudier som er utført og med de forutsetninger myndighetene legger til grunn med hensyn på kapitalisering av slike prosjekt, vil dette gi en produksjonspris på 29 øre pr. kwh. Kostnadsberegningene er basert på erfaringstall fra tilsvarende prosjekt, samt foreløpige studier. Det er ikke innhentet anbud eller tilbud i forbindelse med prosjektet. Kostnadsanslaget refererer seg til 2002 nivå. Det er ikke tatt hensyn til eventuell offentlig investeringsstøtte. Side 25 av 89
Tabell 3 Fordeling av. forventede investeringskostnader Kostnader MNOK Vindturbiner inkl, frakt og forsikring 400 Montasje 20 Infrastruktur ; veger, kaianlegg, kraftledninger, sjøkabler 70 Transformatorstasjon, servicebygg, interne kabler og grøfter 20 Prosjektledelse, engineering, reserver etc. 20 Sum 530 Lønnsomheten i prosjektet er i stor grad avhengig av prisen på elektrisk energi. I tillegg vil prisen det er mulig å oppnå på grønne sertifikater være av stor betydning, samt at det gis offentlig støtte. Årlige driftskostnader er beregnet til ca. 10-12 millioner kroner eller ca. 5 øre / kwh. Dette omfatter daglig drift, vedlikehold/ service, forsikring, leie av grunn samt nettariffer. Et vindkraftverk på Haramsøy og Flemsøy ser u t til å være et godt prosjekt av flere årsaker. Det er svært gode vindforhold. Det gir en innmating av elektrisk kraft ute ved kysten der det ikke er vesentlig energiproduksjon fra før. Dette gir vesentlige tapsreduksjoner i overføringsnettet. Transformatorstasjonen på Haramsfjcllet vil virke som reserve for Alvestad transformatorstasjon som forsyner Haram og Sandøy kommuner. 6.7 Drift av vindkraftverket Haram Kraft AS vil stå som eier av vindkraftverket og vil også ha driftsansvaret. Det er også mulig at turbinleverandøren vil stå for den praktiske delen av driften i de første årene i samarbeid med eier. I alle tilfeller vil det være aktuelt å benytte lokal hjelp til drift og vedlikehold. Aktuelle samarbeidspartnere kan være Tafjord Kraftnett AS og / eller Nordvestnett. Side 26 av 89
7. UTBYGGINGSPLANENE - NETTILKNYTNING - KABEL OG KRAFTLEDNINGER 7.1 Innpassing i kraftsystemplan - kraftsystemvurderinger Elektrisk energi til Haram blir i dag levert fra Alvestad transformatorstasjon. Denne er knyttet opp mot regionalnettet via to 132 kv-ledninger. Den ene direkte til Giskemo, den andre til Ålesund via Nørve og Holen tilbake til Giskemo. Giskemo er knyttet direkte til sentralnettet. De regionale 132 kv kraftledningene eies og drives av Tafjord Kraftnett AS. Vindkraftverket er tatt med i kraftsystemplan for Møre og Romsdal, jfr Kraftsystemutredning Møre og Romsdal 2002. Det er dårlig reservekapasitet i Alvestad transformatorstasjon. Tafjord Kraftnett AS har hatt planer om å bygge en ny transformatorstasjon i Haram (Vatne- området) for å bedre dette. En ny stasjon på Haramsfjellet vil kunne utsette, eventuelt erstatte denne stasjonen. Nordøyene blir forsynt fra Alvestad via 22 kv linje og sjøkabler. En forsyning går som kraftlinje fra Alvestad til Haugvika på Hildre og videre som sjøkabel til Rogne på Flemsøy/ Skuløy. Den går herfra videre til Fjørtoft og til llarøy i Sandøy kommune. Denne forsyningen tilhører Tafjord Kraftnett AS. En annen 22 kv kraftlinje går fra Alvestad til Gamlem. Videre går det sjøkabel fra Gam lem til Lepsøya. 22 kv nettet på Haramsøya er knyttet sammen med sjøkabel i sør til Lepsøya og i nord til Flemsøy/ Skuløy. Det lokale fordelingsnettet eies og drives av Nordvestnett AS. 7.2 Nettanalyser I forbindelse med planleggingen av vindkraftverket er det utført analyser av høyspentnettet 11]. Dette er gjort både for 22 kv fordelingsnettet og for 132 kv regionalnettet. Formålet med disse har vært å synliggjøre tiltakets innvirkning både lokalt, regionalt og sentralt, og å avdekke eventuelle begrensninger som vil medføre tiltak ved utforming av det planlagte vindkraftverket. Analysene viser at det ut fra stasjonære forhold er mulig å etablere et 66 MW vindkraftverk på liaramsfjellet/flemsfjellet. En 132 kv transformatorstasjon på Haramsøya vil forbedre leveringskvaliteten til Nordøyene. Ved å utbedre små flaskehalser i nettet på Flemsøy/ Skuløy vil også tiltaket kunne virke som full reserve for transformatorene i Alvestad transformatorstasjon. En slik utbedring vil bestå i å øke ledningstverrsnittet på linja fra Longva til Rogne. Dette vil medføre at en avbruddskostnad på 12 mill. kr blir eliminert. Bygging av en planlagt transformatorstasjon på Ilaram fastland kan eventuelt sløyfes. Side 27 av 89
Analyser av sentralnettet gjort av Istad Nett AS viser at vindkraftverket vil bedre effekt- og energibalansen i Midt-Norge generelt, og på Sunnmøre spesielt, se egen utredning [1j. Ut fra erfaring med feil i nettet kan en regne med en årlig utetid for vindkraftverket på 1-2 timer pr. år. Dette vil resultere i et lite produksjonstap for anlegget. Det økonomiske tapet dette medfører må betraktes som beskjedent, og det vil ha marginal betydning for økonomien i prosjektet. Vindkraftverket kan påvirke el-kvaliteten i nettet. Dimensjonering og valg av kompensering for reaktiv energi må utformes på en slik måte at kvalitetskrav ivaretas. En mer nøyaktig analyse av nettpåvirkningene vil bli utført når fabrikat og type vindturbin er endelig valgt. 7.2.1 Bygging av et vindkraftverk med Innmating i 22 kv lokalt fordelingsnett NVE har i utredningsprogrammet (vedlegg 1) stilt krav om at en skal vurdere et vindkraftverk som kan mate inn på lokalnettet. Beregninger viser at ved å forsterke linjenettet på strekningen Myskja -- Hånes og Longva - Rogne, samt legge en ekstra sjøkabel fra I Iånes til Longva, kan det bygges ut ca. 12 M W vindkraft som kan mates på 22 kv-nettet. Dette vil medføre en vindpark på ca. 4 vindturbiner a 2,75 MW. Erfaring med små vindparker, som mates inn i fordelingsnett langt unna transformatorstasjoner, viser at det blir store problemer med å opprettholde elkvaliteten i nettet. En empirisk regel har derfor vært at man ikke bygger ut større vindkraftverk enn det som er bestående uttak av effekt i tiltaksområdet. Dette vil medføre at en fornuftig størrelse på et vindkraftverk i dette tilfelle vil være ca. 12 MW. Dersom et slikt alternativ velges må det utføres grundige statiske og dynamiske nettanalyser med de vindturbiner som skal installeres. 7.2.2 Tapsreduksjoner Dete omsøkte vindkraftverket vil gi en tapsreduksjon i regionalnettet som kapitalisert over en 25 års analyseperiode vil ha en verdi i størrelsesorden 4 mill. kr. I tillegg vil sammenknytningen av 22 kv nettet mot en ny transformatorstasjon på Haramsøya medføre tapsreduksjoner i det lokale fordelingsnettet [1j. Side 28 av 89
Haramvindkraftverk Energiforbruk /vindkrattproduksjon1997-2001 r-proq. rn. t l Ona_,_ - Forbruk [GWh] 25 t 20 C w Y a å 0 F Y.5 > 10 2 i A e C W Figur 9 Korrelasjon zyindkraflproduk.sjon og forbruk Figur 9 viser at det er en klar sammenheng mellom vindstyrke ( produksjon) og energiforbruk i Haram. Dette er noe av forklaringen på at vi får tapsreduksjoner i nettet. Energiforbruk er basert på energiuttaket fra Alvestad transformatorstasjon. Vindkraftproduksjon er basert på vindmålinger fra Ona i samme periode, og innmatingen fra et vindkraftverk tilsvarende det omsøkte. 7.3 Kabelanlegg i vindparkene Kablene vil i hovedsak bli lagt langs veg. I noen tilfeller vil det bli laget egne groftetraseer i terrenget. Til alle turbiner vil det bli lagt opp signalkabler for kommunikasjon. Disse vil bli lagt i samme grøft som. hrayspentkablenc. Haramsfjellet Fra hver vindturbin vil kraften bli overført i jordkabel fram til transformatorstasjonen. Det vil bli 5 stk. 22 kv kabler ut fra transformatorstasjonen med ca. 4 turbiner pr. kabelavgang. Tverrsnitt på disse vil bli fra 95 mm' til 240 nun2. Total lengde med 22 kv kabel blir ca. 7,5 km (basert på eksempel lay-out). Disse kablene vil i hovedsak gå langs bestående eller nye veger men 760 meter vil bli lagt i terreng (ikke dyrka mark) utenom veggrøft. Flernsfjellet Fra en koblingsstasjon i Bergedalen vil det legges ut 2 stk. 22 kv kabler. En mot vind turbiner i nord og en mot sør. Det vil bli ca. 3 turbiner pr. kabelavgang. Tverrsnitt på disse vil bli fra 95 mm' til 150 mm'. Total lengde med 22 KV kabel blir ca. 2,5 km, alt i veggrøft. Side 29 av 89