Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Gjelder fra høst 2014
Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav... 4 Eksamen og sensorordning... 5 Vurderingsuttrykk... 6 Pensum... 6 Opprinnelig plan Design, arkitektur og rom (DAK) 60 sp med fire emner, ble februar 2013 gjort om til enkeltstående studier/emneplaner på 15 sp. Design og idéutvikling 15 sp gjelder fra høst 2014 Side 2
IDE6100 Design og idéutvikling Engelsk navn Design and Idea Development Studiepoeng 15 Semester Ett semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Design og idéutvikling skal belyse hvordan man gjennom arbeid med design kan utvikle kreativitet og skape fornyelse innen ulike områder. Det fokuseres på prosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. Målgruppe Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Opptakskrav Bestått faglærerutdanning eller bachelorgrad innen visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Det kreves til sammen 60 studiepoeng innen disse fagene. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng, innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om sentrale emner og problemstillinger innen designfeltet har kunnskap om designprosessen fra idé til ferdig produkt har kunnskap om metoder for utvikling av innovative designløsninger Ferdighet Studenten: kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagfeltet design behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen design, som for eksempel tegne og presentasjonsteknikker kan identifisere ulike konseptuelle løsninger og utarbeide et eget konsept kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt eller tjeneste kan anvende kreative metoder for utforming av god design og gode produktløsninger Generell kompetanse Studenten: kjenner til designerens utfordringer og rolle i forhold til innovasjon har kunnskap om designregistrering og patentbeskyttelse og kjenner til fremgangsmåten for søknad om registrering/patent. Kjenner til etiske problemstillinger knyttet til design og tilpassing til ulike brukergrupper kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av design knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn Design og idéutvikling 15 sp gjelder fra høst 2014 Side 3
har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge undervisning i design og idéutvikling Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Design og idéutvikling (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til forskjellige designperspektiv og arbeidsmetoder. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til design og idéutvikling som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Design og idéutvikling 15 sp gjelder fra høst 2014 Side 4
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Eksamen og sensorordning Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell/prototyp i valgfritt modellmateriale, basert på et eget utviklet konsept, samt dokumentasjon av designutviklingsprosessen. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren. 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren Design og idéutvikling 15 sp gjelder fra høst 2014 Side 5
Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 950 sider Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Ca. 54 sider Bergan, Gunvor Øverland, Trinelise Dysthe. (2003). Tingenes århundre: 1900-2000: tiden, stilen, smaken. Oslo: Gyldendal fakta. 255 sider Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Farstad, Per. (2003). Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget. 297 sider Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. 256 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider http://www.geocities.com/athens/2360/nor.redesign.pdf Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider Design og idéutvikling 15 sp gjelder fra høst 2014 Side 6