Krødsherad kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. PLANBESKRIVELSE



Like dokumenter
- OMRADEREGULERING FOR - ØVEDELAVNOREFJELLSKISENTER _ KRØDSHERAD (OMMIJNE *--. - S. Zz2 L I. I J_.

PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KAMBESETH. GNR 25 BNR 1 og 2 I TINN KOMMUNE.

Krødsherad kommune. Planforslag. Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell PLANBESKRIVELSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato:

1 INNLEDNING Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent PLANPROSESS...

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

Barnehage og skole, Skoleveien, Hana

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

FERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1. Fergeli Eiendom Elliott Kvalstads veg Namsos

Krødsherad Kommune. Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan Del av Byåsen. Utgave: 1 Dato:

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

1 INNLEDNING Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent PLANPROSESS...

ROS-ANALYSE LAUVÅSEN 1

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

Krødsherad kommune. Planforslag. Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell PLANBESKRIVELSE

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

Barnehage, Varatun Gård

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde

Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:

REGULERINGSPLAN FOR F6 HELLSENNINGEN, GBNR 89/26 OG 88/21

Vurdering av risiko og sårbarhet

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR 414R SKRUBBMOEN NEDRE DEL MAI Pb 223 N-3603 Kongsberg Norge. dato ADRESSE COWI AS. TLF WWW cowi.

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

Gaustatoppen Invest AS. Detaljreguleringsplan for område H25. Planprogram

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Nystølen i Nes.

REGULERINGSPLAN FOR F8 HELLSENNINGEN, GBNR 89/11, 94/1 OG 88/7

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Vestlia Fjelltak

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eitjernhaugen HV4-HV5b.

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for åstumhaugen, arealplan-id : , Utarbeidet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergheim grustak

Analysen skal kartlegge uønskede forhold og hendelser i og i nærheten av planområdet.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Liaset/Liaberget hytteområde i Nes.

ROS ANALYSE SANDVINHAGEN. Bilde mot Sandvin

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Lillesand Senter- etappe 1

OMRÅDEPLAN FOR JEVNAKER SENTRUM. PLAN NR.66 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

Planbeskrivelse Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lyseren hytteområde i Nes.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Eid småbåthavn. Planforslag datert 24/3 2015

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Øvre Ranten hyttegrend i Nes.

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAFTOR JONSSONS GATE 36/38

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Bryggegården, Plan-ID: , utarbeidet , revidert

Bakgrunn for reguleringsplansaken. Planområdet

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Ros Sjekkliste for Planid: Detaljreguleringsplan for bustader ved Åslandsbekken, Kvernaland, Time kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Mineralparken Offentlig høring og ettersyn

Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum

Prosjekt: Fv 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet

Ja Nei Merknad. Naturgrunnlag og biologisk mangfold. Innsjøer og vassdrag. Viltforvaltning og fiskeforvaltning

Forhold som kartlegges Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak

ELVERUM KOMMUNE. Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for <*>, arealplan-id <*> 1 Bakgrunn. 2 Dagens faresituasjon

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Fjellstølknatten Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Risiko og sårbarhetsanalyse, sjekkliste. Reguleringsplan for tursti Røstad

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Fjære kirke Utført av COWI AS. Dato:

ROS- analyse for Fridtjof Nansens gate 8

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALGARHEIM SKOLE

Planbeskrivelse 3002 SØREGATA 15, GNR 58/320

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A Utført av COWI AS. Dato:

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for gang-/sykkelveg langs Johan Falkbergets veg og Henrik Wergelands veg, arealplan-id

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/kjenner tilfeller 1.Lite sannsynlig/ingen tilfeller

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

Sjekkliste for areal og reguleringsplaner

Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE BESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE ROS-ANALYSE

Detaljregulering for Geilohovda alpinnedfart 64/55 m.fl. Geilo, politisk sluttbehandling

Reguleringsplan for: B3 Vestre Havn 1. PLANBESKRIVELSE

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA mars 2011

Reguleringsplan 424R Hengsleveien 6 - Boliger Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for: "Delendring Vestre Havn Strandvegen 7"

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. Reguleringsplan for Øvre Klokkehaugen steinbrudd Vardø kommune

BEBYGGELSESPLAN FOR DEL AV HESSENG SENTRUM GNR./BNR. 25/2/290. Beskrivelse av planforslaget

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for eiendommen 20/8 i Teltburgata, Verdal Christina Eiendom AS: Sentrumsgården II. side 1

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Transkript:

Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PLANBESKRIVELSE innledning...3 1.1 Formåletmedplanarbeidet... Planforslag 11.06.20103

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 2 1.2 Planområdet og planmessige forutsetninger... 3 1.3 Endringer i forhold til vedtatt kommunedelplan.... 5 1.4 Begrunnelser for endringer av eksisterende heiser og nye anlegg... 5 1.5 Hovedskiturløype fra Skistuaområdet opp mot Høgevarde.... 5 1.6 Sikringssone alpint vannreservoar... 7 2 Planens konsekvenser... 8 2.1 Konsekvenser for landskap... 8 2.2 Friluftsliv... 16 3 risiko og sårbarhet... 17

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 3 1 INNLEDNING 1.1 Formålet med planarbeidet Områdereguleringsplanen for Øvre del av Norefjell Skisenter er et samarbeid mellom Norefjell Skisenter AS og. Planarbeidet er samordnet med utarbeidelse av en sti og løypeplan for Norefjell. Planprogrammet for områdereguleringsplanen ble fastsatt 25.03.2010. Områdereguleringen skal legge til rette for en bedre funksjonell sammenknytning av alpinanleggene i Bøeseterområdet med de eksisterende alpinanleggene i øvre del av Norefjell, samt en generell oppdatering for fremtidens krav for slik type virksomhet. 1.2 Planområdet og planmessige forutsetninger Planområdet ligger hovedsakelig innenfor det området som i kommunedelplanen for Norefjell er avsatt til Byggeområde Alpinområde, jfr 20 4 første ledd nr 1. i pbl fra 1985 Avgrensningen av planområdet med planbehov og endinger i forhold til gjeldende kommunedelplan er vist i figur 2. Figur 1. Utsnitt fra vedtatt kommunedelplan for Norefjell.

OmrådereguleringforØvredelavNorefjellskisenter. 4 Figur2. Illustrasjonavavgrensningavplanområdeogendringeriforholdtilgjeldendekommunedelplan. Krødsheradkommune

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 5 1.3 Endringer i forhold til vedtatt kommunedelplan. I hovedsak omfatter områdereguleringen byggeområde alpinformål i gjeldende kommunedelplan for Norefjell. På noen områder er arealene noe justert i forhold til LNFformålet. Alpinområdet er utvidet i et relativt lite trekantformet område sør for Ravnås for å ha rom for alpinnedfart fra Ravnås i retning Bøeseteranlegget og en forlenget heis fra Bøeseteranlegget i retning Ravnås (denne heisen er planlagt plassert innenfor det arealet som i kommunedelplanen for Norefjell allerede er avsatt til byggeområde for alpinanlegg). Utvidelsen ved Ravnås består i at avgrensingslinjen mot LNF er rettet ut slik at utvidelsen på det meste er ca. 70 m i har en smal trekantform jf figur 2. I området på sør østsiden av Bøeseterheisen, er alpinområdet (dvs en forbindelsesløype til alpinanlegget) forskjøvet nederst i samsvar med eksisterende situasjon. Ellers er alpinområdet innskrenket som følge av at plangrensa i godkjent reguleringsplan for område H6 er utvidet mot nord. 1.4 Begrunnelser for endringer av eksisterende heiser og nye anlegg Fra toppen av den eksisterende Bøeseterheisen er det for lite fall til at alpinløpere, og særlig brettkjørere, naturlig kan komme bort til alpinanleggene både ved Ravnås og ved Norefjellstua. Ved å anlegge en heis ved den eksisterende Bøeseterheisen som går ca 400 m lenger opp i fjellsida i retning Ravnås, vil en oppnå en bedre sammenknytning. I tillegg planlegger skisenteret et alpinanlegg med skitrekk og nedfarter ca 200 m vest for Brennberga som ender ca 200 m nordvest for toppstasjonen på øvre toseter skiheis. Dette anlegget vil bidra til sammenknytning av den øvre delen av alpinanlegget på Norefjell. 1.5 Hovedskiturløype fra Skistuaområdet opp mot Høgevarde. I dag starter hovedskiløypa fra Norefjellstuaområdet opp mot Høgevarde på toppen av Fjellheisen. Dette gir krysninger mellom alpint og turskiløpere som både gir sikkerhetsutfordringer og er en funksjonell utfordring i forhold til drift av alpinanleggene. I området er dette til tider et sikkerhetsmessig problem for driverne av skisenteret som er ansvarlig for sikkerheten i området (alpinløpere i nedfart i forhold til turløpere oppover med barn og hunder). Økte krav gjennom sikkerhetsforskrifter vil forsterke behovet for en god funksjonsdeling mellom alpint og turløpere. I områdereguleringen, som er samordnet med kommunedelplanen for stier og løyper på Norefjell, er det planlagt at hovedskiturløypa merkes til å følge Øvre Djupsjøløype, og stige opp til fjellet etter å ha passert Bøeseterheisen. Alternativ trasé starter ved toppen av

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 6 skiheisen på Ravnås, slik som i dag. Dvs at turskiløpere bruker heisen opp til Ravnås for videre tur innover fjellet. Dagens situasjon og planlagt løsning er vist i figur 3 og 4 under. Figur 3. Dagens situasjon.. Atkomst til fjellet fra Skistua og Norefjellstuaområdet. via Fjellheisen. Figur 4. Planlagt situasjon. Atkomst til fjellet fra Skistua og Norefjellstua.området.

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 7 1.5.1 Krysning alpinnedfart og turløype ved Bøseter Med omlegging av skiløypa fra området ved toppen av Fjellheisen til Høgevarde, vil en ha redusert krysningproblemer mellom turtrafikk oppover og alpinløpere nedover på en lengre strekning. En forbindelsesløype mellom den eksisterende alpinbakken ved Bøeseterheisen og den nye alpinbakken ned til Bøesetermyra krysser Øvre Djupsjøløype. Her er det imidlertid grantrær som står på en slik måte at farten bremses for alpinløpere som skal fra den ene bakken til den andre. Figur 5. Sted med krysning av Øvre Djupsjøløype og forbindelsesløypa mellom alpinbakken ved Bøeseterheisen og alpinbakken ned til Bøesetermyra. Ved krysningsområdet kan det i tillegg settes opp en sluse som senker farten på alpinløpere. Dette krysningsområdet ligger innenfor reguleringsplan for Bøeseter. 1.6 Sikringssone alpint vannreservoar Sikringssone for framtidig vannreservoar til snøkanonanlegg er vist som hensynssone i områdereguleringsplanen.

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 8 2 PLANENS KONSEKVENSER Konsekvensene av planen er vurdert i forhold til dagens situasjon. I forhold til fastsatt planprogram er det to hovedtema som skal vektlegges særskilt: Konsekvenser for friluftsliv knyttet til konkrete konfliktpunkter (krysning alpin og turløyper). Landskapsmessige konsekvenser. Planområdet utgjør i hovedsak arealer for alpinformål i gjeldende kommunedelplan og har ikke konsekvenser for biologisk mangfold i forhold til dagens situasjon. Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen har i uttalelse til planprogrammet pekt på at planområdet må utredes mht automatisk fredede og nyere tids kulturminner. Det er liten sannsynlighet for funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. På denne bakgrunn er utredning av automatisk fredede kulturminner lagt til sommeren 2010 integrert i høringsperioden for områdereguleringen. Dersom planen skulle berøre automatisk fredede kulturminner vil dette bli tatt opp ved andre gangs behandling av planforslaget. 2.1 Konsekvenser for landskap 2.1.1 Karakteristika ved landskapet i dag De nederste partiene i planområdet ligger dels i granskog (i Bøesetersiden) og i åpen granskog. Det er snaufjell over ca. 1000 meter på Bøesetersiden og 880 meter på østsiden mot Krøderfjorden. Dagens alpinanlegg fra Norefjellstua mot Ravnås ligger i et snaufjellområde med lite og ingen trevegetasjon, mens løypene ned fra Norefjellstua og ved Bøeseterheisen går i granskog, til dels åpen granskog. Fra avstand er det alpinløypene nede i skogsterrenget som er mest synlig i landskapet. Om vinteren som hvite brede renner i skogsidene, og om sommeren som åpne grønne renner, ikke ulikt myrområder, og kanskje mer beitemark fordi løypetraseene er behandlet og graskledd. I figur 6 er det vist utsnitt fra en overordnet analyse av landskapstrekkene i området. Analysene viser hovedtrekkene før utbygging av Bøeseter hotell, og må sees i sammenheng med den funksjonelle hovedinndelingen området har i dag jf. figur 7.

OmrådereguleringforØvredelavNorefjellskisenter. 9 Figur6.Overordnetlandskapsanalyse.Kilde:KommunedelplanforNorefjell2004. Krødsheradkommune

OmrådereguleringforØvredelavNorefjellskisenter. 10 Figur7.OversiktNorefjellfriluftsmarkogavgrensningenmellomaktivsidederfysiskaktivitetknyttettilalpin,syklingmv dominerer,ogstillesidederdettradisjonellefriluftslivetdominerer.norefjellfriluftsmarkervistmedgrønnfarge.kilde: KonsekvensutredningforBøeseterFjellandsby,AsplanViakAS2005). Krødsheradkommune

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 11 2.1.2 Nye nedfarter Nye nedfarter vil, med noen mindre justeringer, bli etablert innenfor områder som er satt av til alpinområde/skianlegg i gjeldende kommunedelplan jf figur 2. Løypene på snaufjellet er generelt vanskelig å se på avstand både om vinteren og sommeren. Nede i skogsbeltet vil alpinanleggene sees som åpne partier, på samme måte som åpne myrområder. (Jfr. Fig 8 og fig.13.) Figur 8. Alpinbakkene med Bøeseterheisen på sommerstid (flybilde 2005). Figur 9. Alpintrasé fra Ravnås i retning mot Bøeseter.

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 12 Etablering av nye nedfarter innenfor områder satt av til alpinformål vil ikke ha vesentlige konsekvenser for landskapet i forhold til dagens situasjon. 2.1.3 Nye heisanlegg Innenfor eksisterende byggeområde og heisstruktur vil gamle heiser bli erstattet og flyttet etter behov. Dette gir ingen vesentlige virkninger i forhold til dagens situasjon. Figur 10. Heistrase opp til Ravnås. Figur 11. Øvre del dagens Bøeseterheis.

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 13 Figur 12. Alpinbakke ned mot Bøester. Ved dagens Bøeseterheis blir det bygget en ny heis parallelt med eksisterende som går opp mot Ravnås. Toppen av denne heisen vil ligge noe mer visuelt eksponert fordi den ligger på en høyderygg. Figur 13. Ny Bøseterheis vist med stiplet rødl linje.

OmrådereguleringforØvredelavNorefjellskisenter. 14 Ifigur14og15erdetvisteninnsynsanalysemotdennyeheisenfraAugunshaugog Danserflata. Ståsted Figur14.NyBeøseterheis innsynfraaugunshaug.grønnfargemarkererområdermedinnsynfraståstedved Augunshaug. Innsynsanalysenviseratområdenevedtoppenavdennyeheisenvilførstværesynligfrade høyestepartienepåaugunshaug.hererimidlertidavstandensåpassstoratmastenebarevil skimtes.samtidigerutsynetoglandskapsrommetsværtvidt.opplevelsenavmastenevil derforværeperifer. Krødsheradkommune

OmrådereguleringforØvredelavNorefjellskisenter. 15 Ståsted Figur15.NyBøeseterheis innsynfradansarflata.grønnfargemarkererområdermedinnsynfraståstedved Dansarfalta. FraDanserflatavilarealenemasteneliggerpåikkesynes,ogmankanskimtetoppenav masteneideøverstedeleneavheisennårmannærmeresegalpinområdene.envilher nærmeseg Norefjellsaktiveside derdeteralpinanleggognedfarter. Krødsheradkommune

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 16 Skitrekkene/heisene med sine stålmaster og vaiere er vanskelig å se på avstand, og gjør lite av seg i landskapet. De nye nedfartsløypene og skiheisene som er vist i denne områdereguleringsplanen, ligger i områder hvor det i dag er nedfarter og skiheiser, eller ligger på samme måte i forhold til landskapet. Samlet sett er konsekvensene for landskapet små/begrensede i forhold til dagens situasjon. 2.2 Friluftsliv De viktigste konsekvensene for friluftslivet er knyttet til konfliktpunktene og løsningene mellom alpint og turløyper. I planforslaget gjelder dette omlegging av hovedskiturløype fra toppen av Fjellheisen og opp mot Høgevarde jf. løsningsbeskrivelse i kapittel 1.5 I tabell 1 er det gitt en oversikt over de viktigste virkningene av omleggingen. Ny trase via Øvre Djupsjøløype er beskrevet som ny løsning. Tema Konsekvenser Opplevd sikkerhet mht krysning alpinløyper Turopplevelse 0/- Ingen vesentlige konsekvenser Traselengde og stigningsforhold + Positive Omlagt løype vil gi ett krysningspunkt ved Bøeseter der det kan gjøres tiltak for kontrollert krysning, i motsetning til flere krysninger i dagens situasjon. 0 Ingen vesentlige konsekvenser Både dagens løsning og ny løsning (jfr. Fig 4) vil gi en god turopplevelse. I dagens løsning vil en komme raskere til fjells, noe som for mange er vesentlig. Begge traseene har akseptable stigningsforhold. Ny trase er noe lengre. Tilgjengelighet + Positive Ny løsning vil gi tilgjengelighet til løypa også fra ny stor hovedparkering for turutfart ved Bøeseter. Alpindrift + Positive Bedre og mer effektiv drift av alpinanleggene. Endring av innarbeidet adkomstrute til fjellet - Negativ Ny løsning vil endre innarbeidet adkomstrute til fjellet. Effektene vil avta etter hvert som ny løsning blir innarbeidet Tabell 1 Oversikt konsekvenser endret adkomstløype av hovedskiturløypa fra Fjellheisen (ved Norefjellstua området) til Høgevarde. Samlet er konskvensene ved omlegging av løypa positive eller nøytrale mellom de to løsningene. De viktigste negative konsekvensene er knyttet til mulige endringer i turopplevelsen ved at en i dagens løsning kommer raskere til fjells.

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 17 3 RISIKO OG SÅRBARHET Alle reguleringsplaner skal ha risiko og sårbarhetsanalyse jf 4 3 i plan og bygningsloven. I oversikten nedenfor er det gjort en systematisk gjennomgang av naturfarer og menneske og virksomhetsbaserte farer som følge av områdereguleringsplanen. Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak NATURFARER 1. Snø eller steinskred Nei 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Nei 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. Nei 4. Er områdene spesielt vindutsatt? Ja De høyereliggende delene av områderegulering ligger i fjellområder som er kraftig vindutsatt. Det er innarbeidet rutiner for stenging av heis ved sterk vind. 5. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Nei MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER 6. Krysning alpin og turlangrenn Ja Omlegging av turløypa til Høgevarde (Høgevardeløypa) som foreslått i planen vil redusere risiko for ulykker ved krysning tur alpint. 7. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 8. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? Nei Nei 9. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet Ja Drift av heissystem. Rutiner er innarbeidet i tilnytning til eksisterende anlegg. - Teletjenester Nei - Vannforsyning Nei - Renovasjon/spillvann Nei

Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. 18 10. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei - Spesiell klatrefare i master Nei 11. Spesielle farer ved bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Nei 12. Brannberedskap Nei 13. Regulerte vannmagasin som må sikres 14. Regulerte vannmagasin med fare for dambrudd TIDLIGERE BRUK 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet ULOVLIG VIRKSOMHET Ja Nei. Nei 16. Sabotasje og terrorhandlinger Nei Tabell 2. Risiko og sårbarhetsanalyse samlet gjennomgang. Krav om sikring er fastsatt i tilknytning til tillatelse gitt 20.04.2010. (jfr. Sakspapirene) Mange forhold knyttet til samfunnssikkerhet er innarbeidet i dagens drift av skisenteret. Avdekkede farer kan ivaretas ved tiltak og er dels innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.