TEK 10 Sikkerhet ved brann
Skader ved branner i Norge Kapittel 11 Sikkerhet ved brann
Skader ved branner i Norge Statistikk Eksempler på branner som skulle vært unngått Kapittel 11 Sikkerhet ved brann
Antall omkomne ved brann i Norge, 2002-2012 Pr 16.09.13 er det hittil omkommet 42 personer ved brann.
Anslått utbetaling ved brann i Norge 2002 2012. Milliarder kroner
En røyker stumpet sigaretten i en tørr blomsterpotte. Boligblokk på Kattem i Trondheim. 16. juni 2012.
Uheldig løsning av svalgang. I strid med preaksepterte ytelser og løsninger
Vik Torg, juli 2006. Feil bruk av sandwichpaneler med brennbar isolasjon 16.04.07
Vik Torg, juli 2006. Feil bruk av sandwichpaneler med brennbar isolasjon
Brann i ungboleiligheter, Sundvollen, 2007 Feil-, mangelfull- eller ingen brannteknisk prosjektering? 16.04.07
Brann i ungboleiligheter, Sundvollen, 2007 16.04.07
Skader ved branner i Norge Kapittel 11 Sikkerhet ved brann Brannfaget som premissgiver Fortid og fremtid Bakgrunn for endringene De viktigste endringer med TEK 10 Sikkerhet ved brann Kort om uavhengig kontroll
Brannteknisk prosjektering permissleverandør for detaljprosjekterende
Utfordringer stammespråk i regelverket Det må forventes at aktørene i bransjen kan begrepene i TEK og VTEK og vet hva de betyr. Dette er basiskunnskap.
Hva ble nytt med TEK 10? Forbedret struktur Vesentlig flere detaljkrav (mindre funksjonsbasert enn TEK97/07). Bruk av modale hjelpeverb er kraftig innskjerpet (skal, kan, må, bør, kan). Den gyldige versjon finnes bare på internett (www.dibk.no) Hyppigere revisjoner, med sporbarhet
Hva er nytt? Nettversjon Søkbar Interne koblinger i forskriftene Linker til NS Kan legge inn smart flagg
Bakgrunn for innskjerpelser Krav til universell utforming og økt tilgjengelighet i byggverk, for å redusere brannrisiko mht aldersutviklingen i befolkningen. Det er et ønske om, og samfunnsmessig lønnsomt, at flere eldre bor hjemme så lenge som mulig. Antall eldre >70 år øker fra ca. 600000 i dag til ca. 1,2 mill. i 2050 (kilde: SSB). Dødshyppigheten i boligbranner hos personer >70 år er 4-5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er derfor valgt å treffe tiltak som øker tilgjengelige rømningstid. Det mest effektive tiltaket er automatisk brannslokkeanlegg.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann Kapittel 11 - Innledning Ved ferdigattest skal det etter pbl. 21-10 foreligge dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for FDV. Denne dokumentasjon skal gi et tilstrekkelig grunnlag for at eier selv kan utarbeide en manual for bruksfasen. Stikkord er forutsetninger, betingelser og begrensninger for bruken av bygningen som er lagt til grunn i prosjekteringen. Ansvarlig søker (SØK) skal påse at all dokumentasjon samles inn fra prosjekterende og utførende og overlevere dette til eier mot kvittering.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-6 og 11-7 Brannvegg og seksjoneringsvegg Isolasjon i brannvegg og seksjoneringsvegg klasse A2- s1,d0 [ubrennbar] og må kunne motstå mekanisk påkjenning. Isolasjonsmaterialer som ikke tilfredsstiller klasse A2- s1,d0 [ubrennbar] kan likevel benyttes når det er dokumentert ved prøving at materialet ikke blir involvert i brannen i den forutsatte brannmotstandstiden. Eksempel betongsandwichelementer må være dokumentert gjennom prøving og sertifisering. Det er ikke lenger tilstrekkelig med beregninger eller antagelse.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-8 Brannceller Brannspredning mellom brannceller i ulike plan (mot kaldt tak) Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra med mindre byggverket har automatisk slokkeanlegg.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-9 Brennbar isolasjon Enetasjes lager/industribygg, med bærende konstruksjoner i stål (uten brannisolering), betinger at isolasjon på tak er ubrennbar. Skal brennbar isolasjon benyttes må bærende konstruksjoner utføres med 15 minutter brannmotstand. Dette innebærer at stålkonstruksjoner må brannisoleres eller at godstykkelse på stålet økes vesentlig.
Brann i IKEA, Tel Aviv 2. februar 2011
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 (bolig, fritidsbolig) hvor det kreves heis, skal ha slokkeanlegg. Bygning med 3 etasjer som har boenhet skal ha heis. Velger man å installere heis i en toetasjes horisontaldelt bolig utløses uansett sprinklerkravet. Kravet gjelder også ved installering av heis i eksisterende bygninger, gitt at heisen utføres som båreheis (1100 x 2100). Byggverk i risikoklasse 6 (hotell, sykehjem, sykehus, fengsel, asyl, transittmottak, omsorgsboliger) skal ha slokkeanlegg.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk beregnet for virksomhet i Rkl 2-6 (dvs. stort sett alle bygg) skal ha brannalarmanlegg. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Røykvarslere kan benyttes i (utdrag): Barnehager i én etasje med inntil 50 barn. Skoler i én etasje når elevtallet er < 150 i barneskoler, og < 300 i ungdomsskoler, videregående skoler o.l. Eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus. Kontor, industri- og lagerbygninger med samlet bruttoareal inntil 1200 m 2 og hvor rømningsforholdene er enkle og oversiktlige. Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m 2 hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Følgende ytelser er nødvendige for boligbygg: Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Det må være minst én detektor pr. etasje. Optiske signalgivere må plasseres slik at de til enhver tid er synlig fra kjøkken og stue. Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres i disse områdene. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Krav til ledesystem i store uoversiktlige brannceller som salgslokaler og andre lokaler med mange personer, kontorlandskap, undervisningsbaser, store boligbygg med flere boenheter i mer enn 2 etasjer der beboerne har felles rømningsveier, byggverk med behov for assistert rømning. Der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må hele branncellen utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Der det kan bli røyk i fluktveier og rømningsveier, skal ledesystemet omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Alle byggverk må ha utgangsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider For byggverk i Rkl 5 og 6, samt byggverk for publikum og arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann o.a. situasjoner som krever evakuering. Beskrive scenarier som krever evakuering. Beskrive kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser ved evakueringen, som skal inkludere hensyn til alle personers mobilitet o.a. Plan for øvelser. Rømningsplaner.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-14 Rømningsvei I boligbygning med krav til heis, flerbolighus med tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal korridor og svalgang etter 12-6 ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-14 Rømningsvei Svalganger > 30 m må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbyrdes avstand < 30 m for å begrense horisontal brannspredning. For Rkl 5 og 6 (forsamlingslokaler og overnattingslokaler) gjelder at dør som krever manuell åpningskraft > 20 N må ha åpningsautomatikk, jf. 12-15. Dette innebærer i praksis alle dører med krav til selvlukkere.
TEK-10, de vesentligste endringer mht brann 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Parkeringskjellere uten slokkeanlegg og med bruttoareal > 400 m² må ha røykventilasjon, dimensjonert slik at det oppnås en lufthastighet i alle deler av rommet som hindrer tilbakestrømming av brannrøyk, normalt minimum 1,0 m/s. For å sikre brannvesenet radiokommunikasjon må det i byggverk uten innvendig radiodekning, og hvor det kan bli behov for røykdykking, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at brannvesenet kan benytte eget samband. Angrepsveier (trapperom) til parkeringskjellere med plan under øverste kjellergulv må ha brannsluse med tørropplegg for slokkevann på hvert plan. Automatiske garasjeanlegg må ha automatisk slokkeanlegg
SAK 10 Obligatorisk krav om uavhengig kontroll (SAK 10 14-2). Fra 1997: Egenkontroll eller uavhengig kontroll Fra 2013: Kvalietssikring og uavhengig kontroll Det skal være uavhengighet mellom kontrollerende og prosjekterende foretak, sikret gjennom separate juridiske enheter med ulike organisasjonsnumre og uten personlig eller økonomisk.
Intensjon med kontrollen, kommunal- og regionalminister Meltveit Kleppa Kvart år blir det i Noreg gjort byggjefeil for fleire milliardar kroner. Svaret vårt er både betre kontroll og meir tilsyn. I tillegg skal ein styrkja det kommunale tilsynet i byggjesaker. Kommunane skal skjerpa oppfølginga ved å kunna gje overtredelsesgebyr til dei som har bygd ulovleg. Strafferamma for slike lovbrot blir heva. Vi føreslår òg å gje kommunane moglegheit til å påleggja føretaka å utbetra feil i fem år etter at ferdigattest er gitt, utan å trekkja tilbake ferdigattesten. Slik vil føretaka kunne haldast ansvarlege for byggjefeil i opptil fem år. Dette vil forbrukarane tena på.
Veileder for gjennomføring av uavhengig kontroll Obligatorisk uavhengig kontroll kommer i tillegg til den kontroll som foretakenes egen kvalitetssikring. Veiledningen gir retningslinjer til den som skal kontrollere, med konkrete anvisninger for kontrollomfang og metode for gjennomføring av kontrollen. Veiledningen gjennomgår også krav som stilles til selve kontrollforetaket, med vekt på kravet til uavhengighet.