POLITIFORUM 12.11.2014 LØSSALG KR 65,- NR 11 DERFOR ER DET SÅ VIKTIG AT PELLE FÅR LEVE Hele hundeordningen står på spill i rettsprosessen mot politihunden Pelle. SIDE 10-19
volvocars.no
DESIGNET FOR KOMFORT, SIKKERHET OG FREMKOMMELIGHET Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car Norway AS som gir deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmeside www.pf.no for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1 000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. VOLVO XC70 D4 AWD SUMMUM 163 HK, AUT Veil. tilbudspris inkl. høyeste utstyrsnivå Summum og ekstrautstyr VEIL. MEDLEMSPRIS KR 556 800,-* (Lokale priser vil variere) Veil. medlemspris er fratrukket Politiets Fellesforbunds totalrabatt på kr 65 000,- Rabatten inkluderer Volvo On Call pakke og Teknikkpakke, samt PF medlems rabatt. Rabatten trekkes fra hos forhandler ved dokumentasjon av medlemskap i PF. * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil i 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 6,4 l/100 km, CO 2 -utslipp 169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
4 LEDER POLITIFORUM «Selvsagt er det slik at fra toppen av maktpyramiden ser verden enklere ut jo færre hender makt samles på. Mer makt til POD? De som minnes politireformen i 2000, husker et storting som var opptatt av at et nyopprettet Politidirektorat (POD) ikke skulle ha for mye makt. Det fremkom både gjennom debatter og konkrete lovbegrensninger. Resultatet ble at sjefen for POD skulle ha det sivilt klingende navnet politidirektør, og ikke rikspolitisjef som i Danmark og i Sverige. I Norge var fremdeles rikspolitisjef en belastet tittel, etter at embetet ble nedlagt i 1946. Stortinget bestemte før politireformen samtidig at politidirektøren skulle utnevnes for et åremål på seks år, med mulighet til tre års forlengelse. Ved første prøvestein, valgte daværende justisminister Knut Storberget (Ap) å se bort fra de prinsippene Stortinget hadde lagt til grunn, da han argumenterte for at politiloven måtte endres slik at politidirektøren kunne sitte seks + seks år. Slik ble det. Det daværende Stortingets bekymring for maktansamling hos POD var godt begrunnet. Gjennom Politianalysen har politidirektør Humlegård gitt råd til seg selv om å flytte mer makt fra politisk nivå til politidirektørens hånd. I analysen foreslås det nemlig at det nå skal være opp til politidirektøren å bestemme om et lensmannskontor skal nedlegges eller ikke - langt utenfor politisk kontroll. Dette vil gjøre det langt lettere å legge bedriftsøkonomiske analyser til grunn når politiets tilstedeværelse skal vurderes. Ikke som i dag, hvor politikerne, folkets tillitsvalgte, bestemmer hvilke lokalsamfunn som skal ha politinærvær. I tillegg ønsker politidirektøren selv å ansette politimestere, i stedet for at de som i dag utnevnes som embedtsmenn av Kongen i statsråd. Lysten på mer makt til sentral politiledelse stopper ikke der. POD ønsker i tillegg å ta over den operasjonelle styringen av politidistriktene i krisesituasjoner. POD ønsker å utsette en nasjonal politioperativ sentral ved Oslo politidistrikt, og heller bruke ressurser på å oppskalere et situasjonsrom hos seg selv, slik at ledelse under større katastrofer kan gjøres derfra. Fra et politioperativt ståsted er dette merkelig. Det er operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt som har desidert mest erfaring og kompetanse til å håndtere større hendelser. Om politiets innsats i katastrofer skal ledes fra POD, sitter man der med folk som var gode, men som ikke har nødvendig ferskvarekompetanse til svært krevende roller. Selvsagt er det slik at fra toppen av maktpyramiden ser verden enklere ut jo færre hender makt samles på. Sett fra toppen, er lykken å samle all politimakt i ett rom. Det blir færre innsigelser, det blir lettere å være enige, og toppsjefsmøtene blir som ledermøter i store, kommersielle konsern. Politiets Fellesforbund (PF) skal drøfte politianalysen og strukturreformen under landsmøtet i Bodø. I forslaget fra forbundsstyret lister styret opp fem punkter som skal kjennetegne fremtidens politi. PF legger vekt på lokal tilstedeværelse og god integrering av politiet i lokalmiljøene. Det er et sprik mellom det sentral politiledelse og politiets største fagforening ønsker. Skal justisminister Anders Anundsen (Frp) lykkes med gjennomføringen i sin kommende stortingsproposisjon om politiets fremtidige struktur, er han helt avhengig av å spille på lag med en organisasjon som har over 95 prosent av de politiansatte i sine rekker. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER At Follo politidistrikt har lagt til rette for et sikkerhetskurs for sivilt ansatte. Slik tar politidistriktet konsekvensen av at sivile i politiet i større grad utfører oppgaver politiutdannede før gjorde. Et godt eksempel til etterfølgelse for andre politidistrikter. VI MISLIKER At det ser ut som at Politidirektoratet (POD) lot avisartikler være førende for noen av sine vedtak i saken om politihunden Pelle. POD bør ha nok faglig integritet til å ikke la seg påvirke av følelsesladde medieoppslag. Vi forventer at de ikke anker saken.
5 INNHOLD NR.11 2014 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 105. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 10 POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no HUNDEN NORGE IKKE KUNNE MISTE Politihunden Pelle fikk leve, sa Oslo tingrett. Det er det mange i politiet som er glade for. Vi har fulgt rettssaken og møtt Norges mest omtalte politihund. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 erik@pf.no 6 22 MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no NÅR IKKE IP3-MÅLET Det finnes ikke nok kompetente politifolk. SIKRER POLITISIVILE Trenes og utstyres til farlige situasjoner. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 torkjell@pf.no 34 37 LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 12, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen 01.12.14 UTVIKLER LEDERNE Salten politidistrikt satser på god ledelse. FASTE SIDER LANDSMØTE I OMSTILLINGENS TID PF-lederen håper på reform-avsløringer. RESPONS ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 46 Kronikk 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Et klart skille mellom politi og påtalemyndighet har den fordel at integriteten og uavhengigheten til påtalemyndigheten bevares.» Åse Berg Nordheim om etterforskning side 48. ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske 40 50 4 Fax: 22 40 50 spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no
6 BEREDSKAP NÅR IKKE IP3-MÅLET Ikke nok politibetjenter som kan dra på kursene Målet om 1200 IP3-trente politifolk før sommeren 2015, blir ikke nådd. Da tar det også lenger tid før Norge får døgnbemannede utrykningsenheter. TEKST: Torkjell Trædal FOTO: Erik Inderhaug Politiets mål er at det skal være 1200 politifolk med IP3- godkjenning i Norge. Planen til Politidirektoratet (POD) og Politihøgskolen (PHS) var å få det til innen sommeren 2015. Med 1200 IP3-godkjente politifolk kan alle distriktene ha mannskaper trent til skarpe oppdrag på vakt døgnet rundt. Men målsettingen ryker. Selv om politidistriktene har fått en oversikt over hvor mange politibetjenter de må avgi til kurs, har ikke antallet deltakere vært fulltallig på de siste IP3-kursene ved PHS. På kursene er det 40 plasser. Det som er fakta fra de foregående gjennomførte kursene er at det møtte 30 og 35. På kurset som startet i begynnelsen av november møtte 30, forteller Per-Øyvind Lange, politioverbetjent ved PHS og stedlig leder for operativ seksjon i Stavern. IKKE NOK FOLK Å TA AV Dersom målet om 1200 IP3-trente politifolk til utrykningsenhetene skulle vært mulig å nå, måtte alle de resterende kursene fylles opp, og vel så det. Det er åtte planlagte kurs i tiden fram mot sommeren 2015, når målet skal være nådd. Det er litt bekymringsverdig at vi ikke får fylt opp 40 plasser. Nøkkelen ligger hos distriktene, sier Lange. Han fremholder at det Til sommeren kan vi i beste fall være oppe på 60 prosent av PODs måltall. er mulig å nå målet dersom distriktene klarer å sende nok folk. Hvis distriktene klarer å sende nok personell til de siste kursene skal vi kunne klare målet neste sommer. Men det betinger at nok personer meldes på kursene, og at de er kvalifiserte slik at de består kurset, forklarer Lange. Men det går ikke. Politiforum har snakket med noen av de største distriktene i landet. Tom Henriksen, sjef for UEH-mannskapene i Oslo, sier det er umulig for distriktet å oppfylle sin kvote. Det lar seg ikke gjøre å oppnå målet som er satt for Oslo innen den ønskede tidsfristen. Vi har fått beskjed om å utvide betydelig, sier Henriksen. Ved nyttår tror Henriksen at Oslo-politiet vil ha rundt halvparten av målet som er satt for sommeren 2015. Distriktet er langt unna å kunne doble det antallet i løpet av våren. Fram mot sommeren håper jeg på å ha mellom sju og ti nye betjenter som er ferdig selektert og klare for kurs. Det er alt. Til sommeren kan vi i beste fall være oppe på 60 prosent av PODs måltall. Det vil dermed bli vanskelig for politiet å nå målet om 1200 IP3-mannskaper innen sommeren. Det nasjonale måltallet vil ta tid å nå, mener Henriksen. BLIR SENDT TILBAKE I Hordaland politidistrikt er det stabssjef Gustav Magne Landro som er ansvarlig for å få fylt IP3-kvota til distriktet. Også han forteller at de begynner å gå tomme for folk å sende på kurs. Noen av de som blir sendt blir også sendt tilbake, fordi de ikke består kurset og kravene som stilles. Vi har problemer med å få nok folk, og det føler jeg at vi ikke er alene om. Vi har nådd et tak der vi ser at personer vi sender blir sendt tilbake igjen. Det er de vi har vært i tvil om vi skal sende som blir sendt i retur, forteller Landro. Dermed må stabssjefen lete blant de yngre betjentene etter ledige kandidater. Samtidig møter vi en del formalkrav der de unge ikke har nok erfaring eller har hatt fast ansettelse lenge nok. For å delta på IP3-kursene ved PHS må man ha jobbet minimum ett år som polititjenestemann eller -kvinne. Hordaland politidistrikt skal ha 100 UEH-mannskaper til sommeren. Foreløpig er de 85. Klarer dere å nå målet? Landro tar en tenkepause. Jeg håper at vi kan nå målet. Men vi vet også at en del ryker ut ved nyttår og at vi er i ferd med å gå tomme for råmateriale, konkluderer han. I Trondheim, der Torgeir Moholt er stabssjef, merker de også at mange forsvinner ut av IP3-styrken, samtidig som de rekrutterer nye. Vi skal være 60 totalt, men det er to ting som gjør at det kan være vanskelig. Vi må finne kompetent personell, men også tette i bunnen. Vi har hatt gjennom 7-8 på IP3-kurs, men det er vanskelig å øke totalantallet, fordi folk som allerede er IP3-utdanna begynner med andre jobber i politiet, sier Moholt. Han håper de kan nå målet sitt, men mener de bør være enda flere. Vi må bare fortsette å rekruttere. Målet vårt er 60 for 2015, men da har vi sagt at vi vil være 70 for å kunne ta unna for fri og utilgjengelige mannskaper. MÅ PRØVE NYE METODER Landro i Hordaland tror også det er andre årsaker til at målene kan være vanskelige å nå for distriktene. Strenge krav fra PHS og færre IP3-betjenter enn politiet regnet med i utgangspunktet er blant årsakene, tror han. Når våre folk ikke består kurset er det
7 SKARPTRENTE: På kurs som dette skal politifolk lære å håndtere skarpe oppdrag. Men for få deltar til at politiet kan nå målet om antall IP3-trente politifolk. ikke på grunn av fysikken, men på kapasitet til å ta inn flere ting på en gang. Det handler om erfaring, og det krever erfaring og drilling på operative ferdigheter før de drar på kurs. Både formalkravene og manglende erfaring gjør det vanskelig å finne nok folk, sier han. I Oslo er Henriksen klar på at de trenger flere folk. Vi er avhengige av nye ansatte da vi nå har selektert de som fyller kravene i egen styrke. Oslo politidistrikt kommer ikke til å sette i gang noen ny selektering før høsten 2015. Først da har jeg kanskje noen å ta av. For å kunne nå målet må det også prøves nye muligheter for å finne nok folk, tror stabssjefene. I Trondheim har de blant annet utvidet opptaksområdet. Tidligere var rekrutteringa til IP3 tillagt Trondheim sentrum. Men siden vi så vi begynte å gå tomme for folk, utvidet vi nedslagsfeltet slik at flere er søknadsberettiget. Vi har valgt sentrumsnære regioner, som Melhus, Heimdal, Orkanger og Fosen. Vi har valgt slike regioner for å kunne etablere IP3-miljøer, siden vi ikke ønsker enkeltmannskaper ute på lensmannskontorene, konstaterer Moholt. MEDGIR AT MÅLET IKKE NÅS I Hordaland kan det være aktuelt å trene politifolk spesielt på forhånd for å få dem gjennom kursene, mener Landro. Vi må lage alternative strategier for å få folk gjennom kursene. Det er vanskelig å få gjennomført, men skal vi nå målet må vi sette av flere instruktører og tjenestemenn lokalt. Disse må kunne trene særskilt slik at tjenestemennene er klare for PHS sitt IP3-kurs, og kan det grunnleggende før de skal inn og lære mer på PHS sitt kurs. Men dette vil koste folk og krefter å få til. Politidirektoratet medgir nå at målet om 1200 IP3-trente politifolk innen sommeren blir umulig å oppfylle. Det bekrefter politiinspektør Rune Andersen i PODs avdeling for politiberedskap og krisehåndtering. Det vil ikke være mulig å oppnå 1200 innen sommeren. Det skyldes blant annet at rekrutteringsgrunnlaget ikke er på det nivået som forventet. Men målet om antall mannskaper står fortsatt ved lag. Det er tidsaspektet som utvides. Politidirektoratet har bedt om forlengelse ut 2016, sier Andersen. Hva får dette å si for målet om døgnbemannede utrykningsenheter i alle distrikter? Det vil ta lenger tid å nå det målet.
8 IDRETT MARATON-MESTER I AFRIKA ELDSTEMANN: Ekspolitimester Bjørn Hareide (66) var den eldste løperen som fullførte Masai Mara Maraton i år. I september ble den norske politisjefen Bjørn Hareide (66) den eldste som gjennomførte Masai Mara Maraton i Kenya. TEKST OG FOTO: Nina Hanssen Mens et helikopter rydder løpetraseen for løver, varmer den tidligere politimesteren i Bodø, Agder og Romerike, og nå seniorrådgiver i Politidirektoratet (POD), opp på den store sletta i nasjonalparken Masai Mara, en time før start. Det er en sprek og solbrun 66-åring som løper raskt frem og tilbake mellom de kenyanske løperne i kort bukse og gul t-skjorte. Den blide, skjeggete nordmannen skiller seg ut blant deltakerne, blant annet på grunn av alderen. Men overalt hvor han går hilser han med noen enkle ord på swahili og ser ut til å trives. Hareide har aldri vært redd for utfordringer, men det å løpe i et område med ville dyr er heller ikke hverdagskost for ham. Jeg hadde lest mye om dette eksotiske løpet, og hadde så lyst til å løpe på savannen. Så var det bare å ta en beslutning. Da jeg hadde meldt meg på og flybillettene våre fra Norge var bestilt, var det ingen vei tilbake, sier Hareide, som sammen med kona Astrid har tilbragt mye tid i Kenya. Siden 2010 har Masai Mara Maraton hentet inn rundt 680.000 kroner til støtte for byggingen av en skole for jenter. Før jul står skolen ferdig, og flere tusen Masai-jenter får skolegang. Over 2000 løpere - svært få av dem europeere - står på startstreken i løpet, hvor deltakerne rett etter start kommer tett på både sebraer og gaseller mens de løper over elver og savanner. Det er vakter hver fjerde eller femte kilometer, men ellers er løperne mye overlatt Alder er ingen hindring. til seg selv under det 21 kilometer lange løpet. Hareides kone Astrid (på bildet) venter spent mens ektemannen løper rundt på savannene. Hun er med som heiagjeng og lover å stå klar med drikke i målområdet. I teten er nordmannen ikke, til det er de kenyanske løperne overlegne. Dessuten har han aldri løpt maraton før. Da Hareide meldte seg på var det heller aldri for å løpe fort, men for å nyte joggeturen. Han skulle kun konkurrere mot seg selv. Det er en sliten Hareide som passerer målstreken som en av de siste. Jeg klarte det! sier han mens svetten renner. Nå er jeg glad og stolt! Men det stopper ikke der for den sporty 66-åringen. Jeg er storfornøyd og har allerede meldt meg på neste års Masai Mara Maraton. Alder er ingen hindring. Jeg gleder meg allerede til 15. august 2015! Politiforum retter I siste utgave brakte vi et portrett av politimester Ellen Katrine Hætta fra Østfinnmark. I spalten «Tre om Hætta» hadde beklageligvis teksten til bildet av sjefen for grensevakten, Jan Erik Haug, falt ut. I omtalen av politimesteren sa Haug følgende: Jeg verdsetter at Hætta har integritet, og sier hva hun mener, at hun er rett frem og ikke går rundt grøten, og at hun har vilje og evne til samarbeid. Hun er folkelig sagt i vater og godt jorda.
9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 27. oktober «Meget prinsipielt uheldig å splitte politimyndigheten opp i biter. Kunn ett politi og en påtalemyndighet.» OPERASJONSSENTRAL PÅ VENT VIL TILBAKE SOM POLITIMESTER Christine Fossen (52), tidligere politimester i Søndre Buskerud politidistrikt, er en av fem søkere til politimesterstillingen i Vestfold politidistrikt. Fossen takket for seg i Søndre Buskerud i mars 2013, da hun begynte som sjef for den internasjonale politistyrken på Vestbredden. Nå er Fossen en av fem søkere til toppjobben i Vestfold. De andre er lensmann Lars Reiersen (49), lederutviklingskonsulent Stig Rusti (51) og visepolitimester Steinar Kaasa (55), mens en fjerde mannlig søker har trukket søknaden. Arbeidet med å opprette en nasjonal operasjonssentral i Oslo, har stoppet opp, melder ABC Nyheter. Den forrige regjeringen bevilget fem millioner kroner til å utrede en «nasjonal, operativ politisentral» i Oslo, i tråd med anbefalinger i 22. juli-rapporten. I november i fjor la Oslo politidistrikt fram sin utredning, hvorpå Politidirektoratet varslet igangsettelse av en konseptutvalgsutredning for en slik sentral. Så stoppet arbeidet opp. Det haster med å få på plass en funksjonell operasjonssentral - ikke minst for å kunne takle store hendelser, men også for den daglige driften i politidistriktet, sier Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold til ABC Nyheter. ANMELDT AV ARBEIDSGIVER En svensk polititjenestemann arbeidet deltid i 15 måneder, men fikk betalt for heltidsjobbing. Når arbeidsgiver oppdaget dette, anmeldte de polititjenestemannen for forholdet til tross for at vedkommende i hele perioden hadde rapportert inn antall utførte arbeidstimer. Problemet var at tidsrapporteringssystemet ikke kommuniserte med lønningssystemet. Polistidningen.se melder nå at dommen har falt. Retten konkluderte med at polititjenestemannen har handlet i god tro, og vedkommende får også beholde alt som er utbetalt. Robert Thorsen, Oslo PD: 25. oktober «Rolf Arne Kurthi med veldig fin opptreden på Lindmo, flott representant for norsk politi!» Rune H., Oslo PD: 15. oktober «Rolig dag på jobb, men ekstra trivelig for de to makkerne mine som fikk hopp på-tur med heli. Sjelden politifolk gliser så mye.» 28. oktober «Jeg er prinsipelt for fornyning og forandring, men kaffebar med tilhørende kø i kantina burde vært utredet mer før gjennomføringa.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 29. oktober «Bra med fokus på å få ned ventetiden på avhør av barn. Men hold fast på kravene til kvalitet både på avhør og etterforskning» Lommetyvgruppen, Oslo PD: 27. oktober «På en buss i Oslo sentrum gjenkjente en av våre dyktige betjenter en person etterlyst for legemsfornærmelse. Pågrepet og kjørt til arresten.» Operasjonssentralen Oslo PD: 25. oktober «Vi minner om at klokken stilles èn time tilbake i natt. Noen lurer på om utesteder kan skjenke èn time lenger da. Det kan de ikke!» Morten Drægni, Oslo PD: 20. oktober «Jeg synes vold mot offentlig tjenestemenn- og kvinner burde straffes mye hardere. Angrep på hele samfunnet.» Telemark politidistrikt: 19. oktober «Porsgrunn: Under kontroll av bil ble ordførerkjede til Skiens ordfører funnet. Kjedet overbringes ordføreren i Skien.» GJØR SOM OVER 6800 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Er du fornøyd med bevilgningene til politiet i statsbudsjettet? Ja, det var et godt budsjett for politiet 18 % Ja, men skulle ønsket mer frie midler 8 % Nei, ikke når det samtidig kuttes overtid 21 % Nei, dette er ikke noe bedre enn tidligere 37 % Usikker, det spørs hvordan fordelingen blir 15 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Er det riktig å la politihunden Pelle leve?
10 POLITIHUND
11 HUNDEN NORGE IKKE KUNNE MISTE I over ett år har politihunden Pelles skjebne vært gjenstand for tabloide medieoppslag, uenighet i politiet og til slutt en rettssak med politifolk på begge sider. Nå har dommen falt. TEKST: TORKJELL TRÆDAL FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN
12 POLITIHUND Det er ulykkesdagen, fredag 13. september 2013. Pelle har vært på jobb gjennom natta. Nå sitter han i buret sitt under trappa hjemme i det fredelige nabolaget i Østfold. Eieren sover etter nattevakta. Litt utpå dagen kommer sønnen til hundeføreren hjem. Han vil sette hundene ut i hundegården siden de bråker og spinner rundt i buret, selv om han vet han egentlig ikke får lov. Ute på gårdsplassen møter de den seks år gamle nabojenta som pleier å komme over for å leke. Derfor vet også sønnen at nabojenta er redd for hunder. Han setter fra seg vannskåla, går bort og spør henne om det går bra. Sønnen vil hjelpe henne med å komme bort fra hundene ved å løfte henne opp på en mur. Han bøyer seg ned, jenta strekker armene i været. Og så angriper Pelle. Pelle biter tak i skulderen hennes og ifølge en nabo som så hendelsen blir hun kastet rundt på bakken. Eieren har fortalt i avhør at han våkner av skrikene til sønnen og jenta, og ut av vinduet roper han «nei, nei, slipp!», og Pelle slipper. Vitnet har fortalt at hun hørte ham rope i det hun kom løpende bort og tok tak i nakken på hunden og fjernet den. Den seks år gamle nabojenta blir fraktet til sykehus, der hun blir liggende i seks dager. Hun bruker lang tid på å få skulderen til å fungere normalt. Pelle blir satt inn i hundegården. Men hva skal skje i tiden fremover? Hundelovens paragraf 18 er klar: «En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives». FAMILIEHUNDEN Pelle, en hund av rasen Malinois, blir født 5. juli 2005. Valpen vokser opp slik alle norske politihunder gjør, i et privat hjem. Pelle vokser opp i en familie med barn. Slike oppvekster gjør at norske politihunder blir sosiale og glade i mennesker. At de ikke blir aggressive og sinte, som politihunder i andre deler av verden. Det er om å gjøre å ha sosiale hunder. Norske politihunder brukes mest til å søke etter mennesker, mens bare en liten del av jobben er å stoppe mennesker ved å bruke makt. Vi anser det som veldig viktig at de bor hjemme hos hundeeieren, fordi det er viktig for hundens sosiale ferdigheter og samarbeidet som må eksistere mellom hunden og hundeføreren, forteller Jo Geir Grande. Han er fagkoordinator for hundetjenesten ved Politihøgskolen (PHS). Det er slik vi gjør det med hunder i stort sett hele Skandinavia. Lenger sørover eller øst i Europa har man en helt annen kultur når det kommer til omgang med dyr. Men når vi er ute internasjonalt og lærer opp hundeførere og instruktører, er det vår måte å håndtere dyrene på som blir tatt til følge. Det handler om ikke å bruke så mye makt, og i stedet legge vekt på positive forsterkninger, forteller Grande. Hundeeieren til Pelle har brukt utallige timer på å drille samarbeidet de to imellom. Formelt sett kreves mange hundre timer med trening for å få godkjent en politihund. Med all tiden hundeførerne bruker på fritiden gjennom flere år, er det trolig snakk om langt mer enn det også. Fire år etter at Pelle er født blir han godkjent som narkotikahund. Tre år senere blir han også godkjent som skarptrent patruljehund. Pelle er blitt en kombinasjonshund med en sjelden kompetanse. Og politihunden prøver å være det samfunnet vil at han skal være: Trent for skarpe oppdrag i arbeidstiden til hundeføreren som eier han. En familiehund på fritiden. Det er bare det at det for en hund ikke alltid kan være så enkelt å skille mellom de to rollene. En politihund går aldri helt av vakt. TRENT TIL Å ANGRIPE Ett år og én måned etter at Pelle biter nabojenta, den 14. og 15. oktober i år, sitter hundeeieren til Pelle i rettssal 227 i Oslo tingrett. Overfor ham sitter assisterende avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD) Atle Roll-Mathiesen i uniform, ved siden av Hadde man sagt at hundeholdet ikke var godt i denne saken, kunne man ikke hatt privat politihundehold i Norge. regjeringsadvokat Ida Hjort Kraby. I februar bestemte Søndre Buskerud politidistrikt at Pelle skulle avlives. Men hundeeieren var uenig. Han er svært lei seg for at Pelle bet, men mener det er galt at Pelle skal avlives. I hundeloven som sier at avliving er normalen i slike saker, står det også at man skal vurdere framtidig risiko og hundens nytteverdi. Dette er ikke vurdert godt nok, mener hundeeieren og advokaten hans, Tor Erik Heggøy. Heggøy skriver en klage på avlivingsvedtaket, som han sender til POD. Der skriver han at han mener politiet i Søndre Buskerud ikke har lagt nok vekt på undersøkelser som viser at Pelle er frisk og ikke aggressiv. Svaret på klagen kommer 7. mai. Der sier POD seg enig i at «Pelle generelt ikke medfører større fare for fremtiden, enn andre skarptrente politihunder». POD legger til grunn at også andre hunder ville reagert på samme måte. I retten vises det blant annet film av tester av Pelle, der Pelle biter en kriminell som prøver å angripe hundeføreren, slik den er trent til. POD skriver i sitt vedtak at Pelle trolig misforsto situasjonen som et angrep på fører. Likevel opprettholder POD vedtaket fra Søndre Buskerud. Pelle skal avlives. «Ved en avveining av hundens nytteverdi opp mot den utrygghetsfølelse som har oppstått på grunn av angrepet, finner Politidirektoratet at hensynet til borgernes utrygghetsfølelse må gå foran», konkluderer POD. Det er dette vedtaket retten i siste halvdel av oktober skal ta stilling til om er gyldig eller ikke. Med den nytteverdien Pelle har for samfunnet, så bør han heller omplasseres hos en kollega enn å avlives, mener eieren. EN VIKTIG HUND Lederen for Hundetjenesten i Oslo, Tor Sverre Paulsen, og lederen for Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, Ole Vidar Dahl, vitnet i retten i oktober. Mens POD mente Pelle
13 PELLE OG PROFFEN: Pelle sammen med eieren, som ikke ønsker å stille opp med navn og bilde i Politiforum. Hundeføreren til Pelle blir i retten omtalt som svært kompetent og en faglig sterk hundefører.
Nr. 114 Søndag 27. april 2014 Uke 17 Kr. 20,00 Dørsalg kr. 20,00 14 POLITIHUND PELLES LANGE LØP Biter jente 13. sept.2013: Utenfor huset til hundeføreren i Våler i Østfold biter Pelle en seks år gammel nabojente, slik at hun må ligge på sykehus i seks dager. På kennel 24. sept.2013: Pelle omplasseres midlertidig i kennel hos Hundetjenesten i Oslo. Kommer hjem igjen 28. nov. 2013: Pelle kommer hjem til hundeeieren igjen, etter at en veterinær mente det var uforsvarlig å la Pelle stå alene i bur. Hunden hadde da bitt seg selv. Får første dødsdom 13. feb, 2014: Søndre Buskerud politidistrikt, som har behandlet saken etter at Østfold, Follo og Oslo meldte seg inhabile, vedtar at Pelle skal avlives. Eieren anker saken 13 dager senere. Pelle flyttes til lederen av en førerhundskole. Flyttes frem og tilbake 3. mars: Pelle flyttes til Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger, hvor hundeføreren er på instruktørutdanning. 3 uker senere blir Pelle på nytt satt i forvaring hos Hundetjenesten. Tilbake til eieren 11. april: POD bestemmer at Pelle kan bo hos eieren igjen og at hunden kan være i tjeneste som vanlig mens de behandler anken fra eieren. I mellomtiden skal de innhente informasjon fra Hundetjenesten i Oslo politidistrikt og Politihøgskolen. Store oppslag 27. april: VG slår saken opp på forsiden med tittelen «Skambitt av politihund». Til avisen sier familien at de er redde hver gang de går ut på gårdsplassen. skulle avlives av hensyn til utryggheten i befolkningen, ønsket både Hundetjenesten og Oslo politidistrikt at Pelle skulle få leve. I sin avslutningsprosedyre tegnet også hundeeierens advokat Tor Erik Heggøy et bilde av et trygghetsdilemma internt i etaten. Denne saken handler på mange måter om politi mot politi. De som ikke er på gata mener Pelle skal avlives. Mens politiet på gata som skaper trygghet, mener hunden må få leve for å skape nettopp trygghet, sa Heggøy. I etterkant av rettssaken har ikke Dahl eller Paulsen villet uttale seg, men i vitnemålet omtalte Paulsen i Hundetjenesten Pelle som en komplett politihund. Pelle er en av de beste vi har. Han er veldig lydig, har godt søk og er effektiv. Han er ikke en fare for de han skal samarbeide med, på den måten at Pelle er god på å skille mellom venn og fiende på jobb, sier Paulsen i retten. Han forteller også at Pelle er en av bare tre hunder som har de kvalitetene som gjør at den kan utføre oppdrag sammen med Beredskapstroppen. Under rettssaken i oktober sa Paulsen til Politiforum at beredskapen vil svekkes dersom Pelle blir avlivet. For Hundetjenesten i Oslo er Pelle avgjørende, for der er de allerede beit for hunder. Hundetjenesten skal egentlig ha 22 hunder, men vi har bare 17 med Pelle i dag. Konsekvensen er at vi blir en hund mindre hvis han avlives, og det klarer vi ikke fylle opp igjen. Vi blir ekstra sårbare og klarer ikke utføre samfunnsoppdraget uten å bruke overtid. Men det er også en grense for hvor mye overtid vi kan pålegge de ansatte, sa Paulsen til Politiforum. Hundeføreren til Pelle blir flere steder omtalt som svært kompetent. Grande ved PHS sier i retten at eieren framstår som en faglig sterk hundefører. EN PRINSIPIELL SAK Smellene fra anleggsmaskiner og konteinere gjaller gjennom nederste del av Groruddalen i Oslo. Røyken stiger til værs fra de høye pipene på søppelforbrenningsanlegget. I industriområdet på Haraldrud er alt av fargeløs betong, like kjølig som høstlufta. Men den varme, brune pelsen enser ikke det grå og kalde, i det den spretter rundt på flekken med grønt gress utenfor Hundetjenesten i Oslo. De gule bladene virvler opp når politihunden Pelle setter fart i kveldslyset. Akkurat nå har Pelle blikket kun rettet mot den røde ballen. Han tenker ikke på hva som kan vente ham på utsiden av gjerdene i morgen. At han selv, Vi anser det som veldig viktig at hundene bor hjemme hos hundeeieren. politihunden Pelle, kan bli dømt til døden. Tirsdag 28. oktober kommer dommen fra Oslo tingrett. I dommen står det at retten har kommet til at Pelle ikke kan bo i nabolaget til hundeføreren. Men hundeloven åpner for at man kan omplassere hunden i stedet for å avlive den, og hundeførerens kollega har sagt at hunden kan omplasseres hos ham - der Pelle også har bodd gjennom sommeren. Når dette er mulig, skal ikke Pelle avlives, sier retten. Retten er dermed ikke enig med POD i at vilkårene for å avlive Pelle er oppfylt. Vedtaket er opphevet. Hundeføreren har vunnet saken. Pelle får leve. I dommen fra tingretten legges det også til grunn at eieren er svært godt kvalifisert til å ha politihunder, og at Pelle ikke var mindre sikret enn andre politihunder. Det er slik privat politihundehold gjøres her til lands. Slik er saken også prinsipiell for politihundehold generelt i Norge. Hvis måten Pelle bodde på hos hundeføreren var kritikkverdig, vil det kunne fått konsekvenser for alt norsk politihundehold. Det mener i alle fall Kristin Aga, leder i Oslo politiforening. Dommen sier at denne måten å opp-
6 6 Tirsdag 2. september 2014 Av OLA MJAALAND, ERLEND OFTE ARNTSEN og ROGER NEUMANN (foto) VÅLER (VG) Politihunden bet av en del av skulderen til Naomi (7). Politimannen mener hunden er for verdifull for samfunnet til at den skal dø. Hunden er vedtatt avlivet, men politimannen som eier den har påklaget vedtaket og støttes av Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt. Tidligere er saken mot politimannen henlagt på bevisets stilling. Når avlivningen skal Hole kommune stanser ikke AUFs planer om utbygging på Utøya. Et enstemmig plan- og miljøutvalg valgte i går kveld ikke å ta en klage fra de pårørendes til følge. Reguleringsplanen legger rammene for fremtidig utbygging og er basert på forslag fra AUF. Den ble godkjent 16. juni, og i kveld opp i Oslo tingrett 14. og 15. oktober, kan også den skarptrente malinoisen «gå fri». Frustrert far Det er frustrerende og opprørende. Politiet har ingen garanti for at den ikke angriper igjen. Jeg kan ikke begripe at de tar den sjansen, og ikke tar har vi behandlet klagene, sier utvalgsleder Per Christian Gomnæs (H) til NTB. En av klagerne ønsket å frede Utøya, og dermed ikke tillate landsbyen som AUF ønsker å bygge der. Saken oversendes nå til Fylkesmannen for endelig behandling. (NTB) mennesker på alvor, sier Ernst Funkner (45), pappa til Naomi (nå 7). Den er testet mange ganger og har ikke unormal oppførsel, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl i Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt. Det var fredag 13. september i fjor at Naomi skulle til naboen for å leke. Isteden ble hun angrepet av politihunden. Den bet av en del av skulderen. Muskel og ledd ble revet over. Full av blodige sår på ryggen fikk seksåringen ristet seg løs fra hundens grep ved hjelp av en nabokvinne som kom til. Naomi ble brakt til legevakt og videre til Fredrikstad sykehus for operasjoner. Politimannen, ved advokat Tor Erik Heggøy, har påklaget avlivningsvedtaket. Med FANGET: Jeffrey Fowle, amerikaner anholdt i Nord-Korea, snakket i går med Associated Press i Pyongyang. Nord-Korea har gitt utenlandske medier anledning til å snakke med tre anholdte amerikanere som alle sier de har kunnet kontakte sine familier, og, med vakter til stede når de snakket, hatt kontakt med Washington om å få tilsendt noen som kan forhandle og få dem satt fri. Foto: AP SKREMT: Naomi (7) viser frem sårene som hun smører med salve for at huden skal gro best mulig. Her sitter hun sammen med mamma May Linda Funkner (36) hjemme i Våler i Østfold. bakgrunn i hundeloven mener han at hundens nytteverdi og fremtidig sikkerhetsrisiko er tillagt for liten vekt. Hunden er ifølge advokaten en betydelig ressurs innen kriminalitetsbekjempelse, ordens- og redningstjeneste. Behandles fremdeles Ett år etter angrepet får syvåringen fortsatt behandling av fysioterapeut én gang i uken for skadene i skulderen. Samtidig opplyser politiet til VG at hunden fortsatt er i tjeneste og bor privat. Hvordan nabolaget er der han bor, det vet jeg ikke. Hunden er veldig sosial og skader seg selv om den er for lenge i kennel uten menneskelig kontakt. Det er rett og slett av dyrevernhensyn at den ikke bare sitter i kennel, sier Dahl. For oss hjelper det ikke at den er i et annet nabolag. Naomi kunne blitt drept om ikke naboer kom til og fikk henne løs, sier mor May Linda Funkner (36). Naboene fikk stoppet blødningene og renset sårene. Nabostøtte I dag er hunden delvis i tjeneste og gjør enkelte oppdrag med restriksjoner, som å søke på mennesker og å være med i redningsaksjoner. Da har den på munnkurv på grunn av den uavklarte situasjonen, opplyser politiet. Men for familien Funkner og naboer er det dramatiske angrepet mot Naomi bevis nok på at hunden er farlig. Naboer har skrevet under på at 15 KOMMUNEN STANSER IKKE UTØYA- UTBYGGING Naomi ble bitt av politihund Ett år etter behandles hun fortsatt for skadene HUNDEN ER FORTSATT I TJENESTE STYGT KVESTET: Politihunden bet og klorte, og Naomi måtte ligge en uke på sykehuset i Fredrikstad etter angrepet. Det dype bittet i venstre skulder krever fortsatt behandling. Foto: PRIVAT Får andre dødsdom 7. mai: POD vedtar at anken ikke tas til følge. Pelle skal avlives. Advokaten mener POD ikke har innhentet informasjonen de sa de skulle innhente. To dager senere informeres POD om at eieren bringer saken inn for retten. Blir flyttet 15. mai: Pelle blir flyttet til en kollega av eieren, for at den ikke skal skape frykt i nabolaget. POD bestemte dette, i påvente av at saken skulle få rettskraftig dom. Flere oppslag 2. sept.: VG slår opp saken «Hunden er fortsatt i tjeneste». Pelle blir avskiltet 3. sept.: POD sender et brev der de legger sterke begrensninger for hva slags tjeneste Pelle kan være i. Hunden får ikke lov til å ha kontakt med publikum. I praksis er han avskiltet, mener advokaten. I retten igjen 14.-15. okt.: Tvistesaken mellom eieren til Pelle og Justis- og beredskapsdepartementet ved POD er oppe i Oslo tingrett. Pelle får leve 28. okt.: Dommen faller. Pelle får leve hvis den kan omplasseres, skriver retten. POD i tenkeboksen Nov. 2014: POD bestemmer om de skal anke saken videre i rettssystemet eller ikke. Dette var ikke avgjort da Politiforum gikk i trykken. bevare hund på er innafor. Den sier at man aldri kan gardere seg mot uhell, selv om hundeeieren er svært kompetent og har tenkt gjennom alle sider ved hundeholdet. Hvis man hadde avlivet hunden og sagt at hundeholdet ikke var godt hos denne kompetente eieren, så mener jeg man ikke kunne hatt privat politihundehold hjemme, sier Aga. Alternativet er å velge et konsept der hundene bor i kennel, forklarte Paulsen i Hundetjenesten i retten. Men politiet ønsker dagens konsept, fordi hunden blir sosial og kan skille mellom tjeneste og andre situasjoner. STRYKKARAKTER TIL POD Aga i Oslo politiforening skryter av Oslo politidistrikt, som mente at Pelle skulle få leve. Jeg vil rose arbeidsgiveren. De har virkelig tatt medarbeideransvar og støtta Hundetjenesten og hundeeieren, som alle har tatt dette tungt. Jeg må berømme lederne i Oslo, som har vært under stort press ved å være uenige med POD, sier hun. Direktoratets opptreden i saken er hun imidlertid ikke fornøyd med. PODs behandling av saken står til stryk. Jeg synes det er uheldig at det er gjort vedtak og snudd. De har snudd i forvaringsspørsmålet og i om spørsmålet om Pelle skal få jobbe, sier Aga. Etter at Pelle angrep seksåringen ble han tatt ut av tjeneste og satt i forvaring hos Hundetjenesten. Men 11. april bestemmer POD at Pelle kan flytte tilbake til hundeføreren og være i tjeneste som vanlig, mens de vurderer anken til eieren. Ifølge advokat Heggøy sier også POD på dette tidspunktet at de skal innhente informasjon fra Hundetjenesten i Oslo politidistrikt og PHS. 27. april slår VG opp saken «SKAMBITT AV POLITIHUND» på forsiden. 7. mai kommer vedtaket der POD sier at anken ikke tas i følge, at Pelle skal avlives, og må settes i forvaring igjen. I vedtaket skriver POD at de har innhentet «hundefaglig informasjon vedrørende skarptrente politihunder/ hunder i Forsvaret» og sett gjennom kvalitetskontroller av Pelle, men advokat Heggøy mener POD ikke har innhentet den informasjonen de sa de skulle. Også senere skriver VG om saken. 2. september skriver avisa at Pelle fortsatt er i tjeneste. Dagen etter kommer et brev fra POD der de legger begrensninger for tjenesten til Pelle. Han kan ikke lenger være i kontakt med mennesker på jobb. I PODs behandling av saken står til stryk. Jeg synes det er uheldig at det er gjort vedtak og snudd. praksis er han avskiltet, mener advokaten. Disse vedtakene, som kommer like etter store medieoppslag om saken, er uheldige, mener Aga. I det ene øyeblikket fikk Pelle jobbe, i det neste skulle han på kennel i påvente av å avlives. Det har kommet medieoppslag, og deretter har POD snudd. Jeg sier ikke at det har sammenheng, men det gir grunn til at mange stiller spørsmål. Det er uheldig, og jeg synes ikke POD svarte godt for disse avgjørelsene i retten heller, slår Aga fast. Hun mener også det var spesielt å høre i retten at det ble satt spørsmålstegn ved hundeføreren. De har satt spørsmålstegn ved en dedikert hundefører og politihundeholdet hans. Når det kommer fram i retten hvor kompetent hundeføreren er, så blir konsekvensen at de da må stille spørsmål til alle hundeeiere, mener Aga. STRAMMER INN PÅ HUNDEHOLDET Hundeføreren ønsker ikke å stille opp i Politiforum, men uttaler seg gjennom sin advokat. Min klient er fornøyd med dommen,
16 POLITIHUND RIKTIG DOM: Oslo politiforenings leder Kristin Aga håper Politidirektoratet ikke anker dommen fra Oslo tingrett. ADVOKATEN: Tor Erik Heggøy sier hundeføreren er fornøyd med dommen. STØTTER PELLE: Tor Sverre Paulsen, leder for hundetjenesten i Oslo. som også er viktig for mange politihundeførere landet rundt, som har skarptrente politihunder hjemme på vegne av politiet og samfunnet, sier advokat Heggøy etter at dommen er kommet. Politiets Fellesforbund (PF) sier dommen er rimelig, ettersom de mener den både tar hensyn til nabolaget ved at Pelle må flytte, samtidig som at politiet kan benytte seg av en hund med sjeldent god kompetanse. Før Politiforum går i trykken har imidlertid ikke POD bestemt seg om de vil anke dommen eller ikke. Det er ingen glede ved dommen fordi det er et lite barn som er skadd, men det er en riktig og prinsipielt viktig dom. Nå håper jeg POD tar arbeidsgiveransvaret og ikke forfølger saken videre. Hvis de gjør det er jeg redd det kan få konsekvenser for hele politihund-norge, sier Aga. Likevel: Nå ligger det an til innstramninger for privat politihundehold. Rune Andersen, politiinspektør i Politifagavdelingen i POD, sier de skal revidere de gjeldende bestemmelsene. Vi har bestemt at vi skal revidere rundskrivet som regulerer administrative bestemmelser for politihund. I rundskrivet står det ingenting om retningslinjer for privat hundehold hjemme, utenfor tjeneste. Dette ser vi kan være en svakhet, og da ønsker vi å revidere rundskrivet for å gi noen retningslinjer, sier Andersen. Han sier det er for tidlig å si hva de nye retningslinjer skal gå ut på og når de skal revideres. Men de skal gi tjenestemennene trygghet til hvordan de skal forholde seg til hundene hjemme, sier Andersen. Er det ment at rundskrivet også skal gi publikum mer trygghet? Ja, det blir også resultatet. Vi regulerer ulike tjenester og oppgaver gjennom rundskriv. Ved å gi rammer og retningslinjer for tjenestemennene, bidrar vi også til trygghet for publikum. Prosessen vil Min klient er fornøyd med dommen, som også er viktig for mange politihundeførere landet rundt. involvere tjenestemenn og interessenter som har eierskap til politihund. Samtlige instanser vil bli hørt, slik at alle parter blir tilfredsstilt, sier Andersen. Det siste er Oslo politiforening fornøyd med. Grande ved PHS - som hele veien har vært nøytrale i saken om Pelle - sier skolen er forberedt på å bidra til å utforme retningslinjer. POD er arbeidsgiver og sitter med myndigheten. Hvis det skal lages retningslinjer for privat hundehold, så antar jeg at vi skal inn og bidra med det. IKKE FERDIG ENNÅ Vi er tilbake hos hundetjenesten i Oslo, dagen før dommen faller. Pelle lystrer kommandoene på gresset. Det venstre øret står rett opp, det høyre er brettet på midten. Han dirrer av energi når han må sitte stille. Pelle virker ikke særlig berørt av at hans egen skjebne skal avgjøres av domstolen neste dag. Underveis i saken har det flere ganger vært vist til at pensjonsalderen for politihunder i snitt er ti år. Pelle er ni år og fire måneder. Noen grå hår har det blitt i pelsen rundt den sorte snuta, men heller ikke alderen ser ut til å bekymre Pelle. Og bilder av skjelettet tilsier at han kan jobbe i flere år til. Pelle er rett og slett klar for å gjøre mer. De to-tre siste årene sies av mange å være de beste for politihunder. Da er hundene erfarne. Pelle har stoppet tyver og voldsmenn før. Og han kan stoppe flere. Pelle har fortsatt en jobb å gjøre. POD er blitt forelagt opplysningene og påstandene i saken, men opplyste at de ikke hadde mulighet til å kommentere saken før Politiforum gikk i trykken. Etter at dommen ble forkynt, har partene 30 dagers betenkningstid for å avgjøre om de vil anke. I praksis innebærer det at POD innen 1. desember må avklare om de anker saken.
17 ENSOM VAKT: Politihunden Pelle får leve, men må flytte fra eieren og familien. Det er ingen glede ved dommen fordi det er et lite barn som er skadd, men det er en riktig og prinsipielt viktig dom, sier Kristin Aga i Oslo politiforening.
18 POLITIHUND POLITIHUND SÅ MANGE ER DE I Norge er det mellom 220 OG 240 politihunder. De fleste hundene eies av hundeførerne selv, og alle bor privat hos hundeførerne. Man skiller mellom to hovedkategorier: Søkshunder og patruljehunder SÅ MANGE KRIMINELLE TAR DE Søkshunder søker etter spesifikke ting, som for eksempel narkotika, sprengstoff eller våpen. Patruljehunder søker etter mennesker, eller ting som har vært i kontakt med mennesker. Hundetjenesten i Oslo alene pågrep mellom 1100 OG 1200 kriminelle i fjor. De hadde mellom 350-400 sporoppdrag med funn samme år. I Norge er 70-80 av søkshundene narkotikahunder. I Norge finnes det 120-140 patruljehunder. Noen hunder er kombinasjonshunder med ulike kombinasjoner av patrulje, narkotika og våpen.
19 ER I NORGE SÅ MYE TRENER DE En hund må være minst to år før den kan bli politihund. Vanligvis regnes funksjonsalderen mellom to og ti år. I tillegg kan hundene godkjennes for ett og ett år etter de er fylt ti år. For å godkjenne en hund må man ta et studie på 30 studiepoeng ved Politihøgskolen. Utdanningen er estimert til ca. 840 timer. I disse timene inngår 300 timer på fire ukesamlinger. Mellom samlingene er det også krav om minst 400 timer trening. I tillegg trener hundeførerne hunden 3-4 timer pr dag. Totalt snakker man trolig om tusenvis av timer for opplæring og vedlikehold av en god politihund. SÅ MYE KOSTER DE En hund som er mentalt frisk og som kan trenes til å bli politihund koster normalt 40.000-50.000 kr. uten noen form for opplæring.
20 FULLE FENGSLER SELVBETJENT VARETEK ENMANNSCELLE: Et ventilasjonsrør, en sovepose og en pute opp ET RØR I MØRKET: Vaktmesteren syntes det var rart at enden av ventilasjonsrøret var dekket med sølvtape i enden. IKKE RØR: Kamuflert som et rør, gjemte enmanncellen seg bak i politigarasjen. Da politiet på Hamar manglet varetektsplass, fikset den unge rumeneren selv en egen varetektscelle. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Politiet I midten av oktober pågrep Hamarpolitiet tre unge rumenere mistenkt for en serie innbruddstyverier. Saken fremsto som såpass klar, at tingretten ga politiet medhold i å holde rumenerne varetektsfengslet frem til hovedforhandling som ble berammet til 5. november. Men som så ofte skjer, fengslene var fulle. Politiet klarte bare å få varetektscelle til to av de tre arrestantene. Det var ingen annen løsning enn å løslate tredjemann, med stevning og tydelig forklaring om at politiet forventet å se ham i retten tre uker senere. BARE RØR Noen dager senere, oppdaget politihusets vaktmester Svein Lystad, en tidligere vaktleder som hadde beholdt politiblikket, en modifisering av et kraftig ventilasjonsrør som lå bak i den åpne politigarasjen. Hele den ene enden var dekket til med sølvtape. Men når vaktmesteren kikket inn i den åpne enden, så han en sovepose, en hodepute og en bærepose med druer inne i røret: Tydelige tegn på at røret ble brukt til overnatting og ly mot høstregn og vind. Informasjonen om røret ble spredd over kaffekoppen om morgenen. Tilfeldighetene ville at politistasjonssjef Bjørn Lier senere på dagen kikket ut gjennom kontorvinduet og så en ukjent person på tur ut fra området ved politigarasjen. En rask utrykning til fots, og politiet hadde slått kloa i den løslatte rumeneren nok en gang. Denne gangen uten at han hadde gjort noe direkte ulovlig, annet enn å ha tatt bolig i et ventilasjonsrør i politigarasjen. Men å ligge i et ventilasjonsrør i politigarasjen er ikke ulovlig, så politiet reiste ikke nok en fengslingssak. I lomma på rumeneren fant de stevningen til retten. ET DILEMMA Hva mannen har tenkt, vites ikke. Politiet sliter med å kommunisere på rumensk, og det er ikke aktuelt å bruke penger på tolk for et ikke straffbart røropphold. Men politiet klarte likevel å få rumeneren til å forstå at garasjen utenfor politihuset ikke er stedet å oppholde seg frem til straffesaken starter. Egentlig er jo dette et dilemma. Det er åpenbart at mannen ikke har midler til å forsørge seg selv. Men vi finner ikke va-