WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg, Svein Sundby Norsk matproduksjon og matforsyning, Oslo, 18. sept 2014
Oppvarminga er reell og menneskeskapt
Global temperaturendring Helge Drange
Temperaturavvik, 2003-2012 Helge Drange
IPCC 2013 Energi (10 21 Joules) Varmare hav mindre is stigande hav Svarar til 300 TW oppvarming, 0.6 Wm -2
The size of this warming is broadly consistent with predictions of climate models, In the light of new evidence and but it is also of the same magnitude The taking balance into account as natural of climate evidence the remaining suggests uncertainties, variability. a discernible most of the human observed Most influence warming of the on global over observed the last increase 50 in years global is climate likely average to have temperatures been due to since the increase the mid-20th in greenhouse century is gas very likely Second Assessment due Report 1996 concentrations. to the It observed is extremely increase likely in that anthropogenic human influence greenhouse has been gas the Third Assessment Report 2001 dominant concentrations. cause of the observed Fourth Assessment warming Report 2007 since the mid-20th century.. First Assessment Report 1990 Fifth Assessment Report 2013
Oppvarminga har så vidt begynt
Global population (billion) Global CO 2 -emissions (Gt-C/yr) 2006 2012 RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 IPCC 2013 WG1
Global temperaturendring (relativt 1961-1990) Temperaturutvikling til i dag (IPCC modellar) Bjerknessenteret
Global temperaturendring (relativt 1961-1990) +2 C 2025-2050 Business as usual scenarie Bjerknessenteret
Global temperaturendring (relativt 1961-1990) +2 C 2035-2075 Utsleppstopp i 2040, 650 ppm CO 2 -eqv i 2100 Bjerknessenteret
Temperaturavvik frå 1861-1880 ( C) CO2 utslepp og oppvarming 2 graders mål: Totale utslepp under 800 GtC Ca 500 GtC brukt. 300 igjen. Dagens rate, 30 år på oss Idag Samla utslepp av CO 2 frå menneskeaktivitet etter 1870 (GtC) IPCC 2013 WG1 Summary for policymakers
Global oppvarming mot slutten av dette århundre ( C, 2090-99 vs 1961-90, RCP8.5) Bjerknessenteret
Størst oppvarming i nord og over land Størst nedbørsauke på høge breidder og langs ekvator. Størst reduksjon i subtropiske område IPCC 2013 WG2
Allereie store konsekvensar -ekstremvêr, mat
Ekstremvêr og konsekvensar Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes (1970-2012) 2013 2014
Fleire vêr og klimarelaterte katastrofar? 5000 4000 3000 2000 1000 0 Flom Stormer Skred Ekstreme temperaturer Tørke Skogbrann 1971-1980 1981-1990 1991-2000 2001-2010 Tal på rapporterte hendingar firedobla på fire tiår Flom og stormar står for dei fleste hendingane Flom har auka mest Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes
Har dei økonomiske tapa auka? milliarder $ 1000 800 600 400 200 Flom Skred Stormer Ekstreme temperaturer Tørke Skogbrann Totalt tap 2001-2010 Ca. 5000 milliardar kr. Femdobling av økonomiske tap på fire tiår Flom og stormar står for dei største tapa 0 1971-1980 1981-1990 1991-2000 2001-2010 * Alle tall i milliarder $ (justert til 2012) Stormar aukar mest Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes
Ein ny type katastrofar - hetebølgjer 200 000 160 000 120 000 80 000 Flom Skred Tørke Tal på døyde i Europa Stormer Ekstreme temperaturer Skogbrann 138153 To store hetebølgjer: 2003: Sentral Europa 2010: Russland 40 000 0 1645 3565 4583 1971-1980 1981-1990 1991-2000 2001-2010 Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes
Varmebølgja i sentral-europa sommaren 2003 (Jul-Aug avvik) Madrid London Paris Oslo Roma JJA temperaturar 4 C over normalen 70 000 døyde av varmestress Italia: 36% reduksjon i maisavlingane Frankrike: 30% reduksjon i mais, 25% i frukt, 21% i kveite Refs: UNEP 2007; Easterling 2007; Earth Policy Institute 2006; Eurosurveillence 2005
Russia Varmebølgje heat wave og brannar i Summer Russland 2010 sommaren 2010 Varte ein månad Ca 55.000 døyde av varmestress 25% reduksjon i avlingar Utrekna kostnadar: 15 billion US$ Forklårt som uvanleg ver + global oppvarming Kjelde: Wikipedia
Tørke i USA sommaren 2012 22 August: Halvparten av USAs kommunar erklært for katastrofeområde September: 64% av USA hadde tørke 51% mais og 38% soya i dårleg eller svært dårleg forfatning (US Dep. of Agri.) Dyraste naturkatastrofen i USAs historie
Effekt av klimaendringar på produksjon av mais 1980-2008 Global effekt den same som den totale produksjonen av mais Mexico (23 MT) Kilde: Lobell et al., 2011
Effekt av klimaendringar på produksjon av kveite 1980-2008 Global effekt den same som den totale produksjonen av kveite i Frankrike (33 MT) Kilde: Lobell et al., 2011
Globalt matvaremarked dei fattige får svi
Har me nok mat i framtida? - veksande befolkning, urbanisering, biobrensel, meir protein i kosten
Sjanse for 2080-2100 vekstsesong varmare enn den varmaste observert 1900-2006 45 N 30 S Prosent (%) Kilde: Battisti og Naylor,, 2009
Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
Tal på studie (%) som viser meir eller mindre avling som følge av klimaendringar IPCC WG2, figur SPM.7
Kva med havet?
Halvparten av jordas primærproduksjon i havet.
Bredt spekter av marine økosystem 1. Våroppblomstringssystemene 2. Ekvatorielle oppstrømningsystemer 3. Innhavene 7. Dyphavet 4. Kystoppstrømningssystemer 5. De store oppstrømningssystemene 6. Subtropiske virvler 80% av verdenshavenes fangst på mindre enn 20% av arealet IPCC WG2, figur 30.1
Klimaendringane fører til omfordeling. Reduksjon i tropane, auke på høge breidder. IPCC WG2, figur 6.14
Makrellforekomster ICES Working Group on Widely distributed Stocks (WGWIDE). Icelandic-Faroese-Norwegian cruise trawl survey on mackerel (Nøttestad et al. 2013) Juli-August 2013 t o C, 20 m dyp Bergens Tidende, 2 Sep 2014
Beringhavet pollock Temperatur Gytebestand Barentshavet torsk Temperatur Gytebestand Hollowed and Sundby (2014)
Oppsummert
Observert så langt Kloden varmare på grunn av utslepp av drivhusgassar. Meir ekstremt vêr. Vind, nedbør, hetebølgjer. Matproduksjon Allereie negativ effekt på global matvareproduksjon. Hos oss, lengre vekstsesong meir fisk Framtida Berre sett starten. Varmare somrar enn nokon har sett. Endra nedbørsmønstre. Meir flom og tørke. Framtidig matvareproduksjon Over land: Sterk reduksjon i sør, svak auke i nord I havet: Reduksjon i sør, lang meir fisk i nord?