Høgskolen i Bergen. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Bergen sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 12.04.005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 30.august 2005 Berit Karseth Førsteamanuensis Universitetet i Oslo Komiteens leder Kenneth Asplund Professor Mittuniversitetet, Sundsvall Astrid Wahl Professor Høgskolen i Oslo Katrine Elida Aaland Student Diakonhjemmet Høgskolesenter 2

Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 5 1.1. Bakgrunn 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen 5 1.4. Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 8 2.1. Studietilbudets profil 8 2.1.1. Beskrivelse 8 2.1.2. Vurdering 8 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 9 2.2.1. Beskrivelse 9 2.2.2. Vurdering 9 2.2.3. Konklusjon og anbefaling 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 10 3.1. Studieplanen 10 3.1.1. Beskrivelse 10 3.1.2. Vurdering 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø 12 3.2.1. Beskrivelse 12 3.2.2. Vurdering 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling 12 3.3. Infrastruktur 13 3.3.1. Beskrivelse 13 3.3.2. Vurdering 13 3.3.3. Konklusjon og anbefaling 13 3.4. Kvalitetssikring 14 3.4.1. Beskrivelse 14 3.4.2. Vurdering 14 3.4.3. Konklusjon og anbefaling 14 3.5. Bachelorgradsreglement 15 3.5.1. Konklusjon og anbefaling 15 3

4. INTERNASJONALISERING 16 4.1. Beskrivelse 16 4.2. Vurdering 16 4.3. Konklusjon og anbefaling 16 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN 17 5.1. Beskrivelse 17 5.2. Vurdering 17 5.3. Konklusjon og anbefaling 17 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 18 6.1. Kandidatenes tilfredshet 18 6.2. Studentenes tilfredshet 19 6.2.1. Beskrivelse 19 6.2.2. Vurdering 19 6.2.3. Konklusjon og anbefaling 19 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 20 6.3.1. Beskrivelse 20 6.3.2. Vurdering 20 6.3.3. Konklusjon og anbefaling 20 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 21 6.4.1. Beskrivelse 21 6.4.2. Vurdering 21 6.4.3. Konklusjon og anbefaling 21 7. HELHETLIG VURDERING 22 8. KONKLUSJON 23 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING 24 10. VEDLEGG 25 10.1. Komiteens mandat 25 10.2. Program for institusjonsbesøket 26 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 26 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Bergen (HiB), avdeling helse- og sosialfag, har lokaler i Haukelandsbakken, Møllendalsveien og Haugeveien. Sykepleierutdanningen er lokalisert i Haukelandsbakken like ovenfor Haukeland sykehus. Den er en statlig institusjon med fullmakter til selv å opprette og nedlegge studietilbud til og med bachelorgradsnivå. Institusjonen fikk godkjent sitt kvalitetssikringssystem i 2005. Der er 158 studieplasser ved sykepleiestudiet og høgskolen tar opp noe i overkant av dette antallet hver år. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøk av den sakkyndige komiteen 12.04.2005. Til sammen møtte komiteen 38 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 12.11.2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15.06.2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. Høgskolens tilbakemelding forelå 29.06.2005. Komiteen har foretatt visse justeringer i teksten i samsvar med høgskolens tilbakemelding 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Sykepleierutdanningen ved HiB ønsker å profilere seg som en utdanning hvor teoretisk og praktisk kunnskap kombineres og hvor samarbeid med praksisfeltet prioriteres. I selvevalueringens profilbeskrivelse fremgår det at 2/3 av de faglige tilsatte synes at praksisfeltet er det viktigste lærested i dag, men for fremtiden mener halvparten at skolen er det viktigste lærested. Videre vises det til at for dagens situasjon mener flertallet at undervisning og veiledning prioriteres og at det forskes når det er tid til overs. For fremtiden er ønsket at forskning og utvikling skal være en like prioritert oppgave som undervisning. I selvevalueringsrapporten trekkes det fram at utdanningen skjer nært et miljø hvor det nyeste innen forskning og spesialkunnskap brukes, men at dette ikke bare er positivt for en grunnutdanning. HIB sykepleierutdanningen har et høyt antall søkere pr. studieplass. 2.1.2. Vurdering Studietilbudets profil framstår som gjennomtenkt og tydelig. Komiteen er imidlertid usikker på hva som menes med at miljøets nærhet til forskning og spesialkunnskap kan virke negativt inn på en grunnutdanning. 8

2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Sykepleierutdanningen vil utdanne stolte sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot. Instituttet har som ambisjon å bli en av de beste utdanningene i landet og vil i den forbindelse sette mer fokus på praksisveiledningen og klinisk kompetanse. I løpet av de neste fem årene vil instituttet videreutvikle gode modeller for samarbeid med praksisfeltet. Videre å sette ytterligere fokus på internasjonalisering. Instituttet skisserer følgende 5 hovedutfordringer: 1) Arbeidsfordeling mellom faglig og administrativ stab 2) Utvikling av kollegaveiledning 3) Ivaretakelse av nyansatte 4) Utvikling av utdanningsprogrammet i tråd med rammeplanens krav om praksis 5) Utvikling av samarbeidsprosjekter med praksisfeltet som inkluderer studentene 2.2.2. Vurdering Visjonene når det gjelder studieprogrammet understøtter den praksisnære profilen. Ambisjonene knyttet til utviklingen av den teoribaserte undervisningen er imidlertid ikke tydelig. 2.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vurderer institusjonens visjoner for studietilbudet som høye særlig når det gjelder praksisopplæringen. Komiteen vil likevel anbefale institusjonen å: Utarbeide en tydeligere strategi for å sikre og utvikle studietilbudets forskningstilknytning. 9

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse I selvevalueringsrapporten redegjøres det for hvordan fagplanen ivaretar de krav som stilles av NOKUT når det gjelder dette kriteriet. Sykepleierutdanningen er underlagt en nasjonal rammeplan, noe som gjenspeiles i fagplanen. Utdanningen er inndelt i moduler der hver modul henter tema fra et eller flere av rammeplanens hovedemner. Praksis inngår i 10 av de 16 modulene. I tillegg til fagplanene er det utarbeidet egne modulbeskrivelser som inneholder beskrivelse av modulen, mål, arbeidsformer, vurderingsformer, beskrivelse av praksisstudier, pensum og timeplan. I følge fagplanen benyttes en rekke ulike læringsformer i undervisningen. Utdanningen bygger på et læringssyn hvor målet er at studentene skal utvikle evne og vilje til en bevisst og reflektert holding i utøvelsen av sykepleie. Det understrekes at selvstendighet, moralsk ansvarlighet og ansvar for egen læring utvikles best i et miljø som preges av trivsel, trygghet, engasjement, utfordring, tillit og stolthet. Eksamens- og vurderingsformene som benyttes er av ulik karakter. Vurderingen skjer både individuelt og i gruppe. Utdanningens pensumlitteratur består av i hovedsak av lærebøker. Det er svært få vitenskapelige artikler og engelskspråklige tekster er så godt som fraværende. 3.1.2. Vurdering Det er komiteens oppfatning at fagplanen, modulbeskrivelser og praksisperm gir en meget detaljert oversikt over studiets kunnskapsinnhold, undervisnings- og læringsformer, vurderingsordninger og lærestoff. Komiteen ønsker imidlertid å påpeke at utdanningen består av for mange moduler som resulterer i mangel på rød tråd gjennom utdanningen, samtidig som det vanskeliggjør en helhetlig fremstilling av utdanningens forløp og progresjon i studiet. Komiteen finner at pensumlitteraturen i for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur. Litteraturtilfanget bidrar derfor ikke i tilstrekkelig grad til at studentene utvikler kompetanse til å anvende relevante forskningsresultater. 10

3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet tilfredsstiller de krav som NOKUT stiller til en studieplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Redusere antall moduler og sammenskrive disse slik at utdanningens helhetlige løp tydeligere fremtrer hva gjelder mål og kompetanse. o Gjennomgå studiets litteratur slik at den forskningsbaserte tilnærmingen styrkes. 11

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Det var ved utgangen av 2004 tilsatt 33 faglige i faste stillinger og 11 i vikarstillinger. Mange faste ansatte har FoU-tid og andre oppdrag. Dette medfører at vikarlærerne i større grad enn tidligere har ansvar for undervisningen. Ved utgangen av 2004 var det 4 personer på 1. nivå. Personer med større andeler FoU-tid trekkes ut av miljøet og inn i et eget tverrfaglig forskningsinstitutt HESOF. Det er følgende fire forskningsmessige satsningsområder ved avdelingen: Praktisk pedagogikk, kunnskapsbasert praksis, sosial marginalisering og reproduktiv helse og kjønnsforskning. Det understrekes i selvevalueringen at dette var et strategisk tiltak i avdelingen for å øke forskningsaktiviteten. Hva slags betydning disse satsingsområdene så langt har hatt for sykepleierutdanningen framkommer ikke. Utdanningen tilstreber i sin moduloppbygging å gi studentene teoretisk og praktisk innføring i FoU-arbeid. FoU-produksjonen var i 2004 betraktelig redusert fra foregående år. I 2004 ble det produsert 7 faglige artikler mot 12 i 2003 og 16 i 2002. 3.2.2. Vurdering Komiteen finner at HIB sykepleierutdanningen i dag ikke oppfyller kravet om at 20% av fagmiljøet skal ha førstestillingskompetanse. Det foreligger ingen forpliktende kompetanseutviklingsplan. Videre dekkes en stor del av undervisningen av midlertidig tilsatte. En relativt stor andel (6) av disse er høgskolelærere. Tallene viser at det er en pågående satsning når det gjelder FoU-virksomhet og kompetanseheving. Det paradoksale er imidlertid at denne satsningen fører til at undervisningen ved grunnutdanningen i omfattende grad ivaretas av personale uten forskerkompetanse. Det presenteres ingen strategiske grep med tanke på å sikre at den forskningskompetanse som utvikles kommer grunnutdanningen til gode. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studiet pr i dag ikke tilfredsstiller de krav forskrift om kriterier for akkreditering av studietilbud stiller til bachelorgradsstudier med hensyn til fagpersonalets formelle kompetanse. Komiteen ber institusjonen å: o Utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan slik at kravet om 20% førstekompetanse oppnås o Redusere antall vikarer og høgskolelærere ved utdanningen 12

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Instituttet har tilgang til en data-lab med 20 stasjonære PC tilknyttet skriver. I tillegg er 5 stasjonære PC lokalisert i inngangspartiet. Samtlige undervisningsrom og grupperom har stasjonær PC. I undervisningsrommene er PC tilknyttet tak - monitor projector. Trådløs sone finnes i kantinen. Utdanningen har felles bibliotek med Radiografutdanningen. I tillegg er alle bibliotek i høgskolen tilgjengelige. Utdanningen har en øvelsespost som brukes til ferdighetstrening. Komiteen la under sitt besøk merke til at lesesalkapasiteten var noe begrenset. 3.3.2. Vurdering Komiteen har ikke noe å tillegge når det gjelder infrastruktur. 3.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningens infrastruktur er tilfredsstillende. 13

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse HiB har utviklet kvalitetssystemet Sherpa som tidligere er godkjent av NOKUT. Kriterier for evaluering av universitets og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er ivaretatt og nedfelt i klare prosedyrer med beskrivelse av ansvar, prosess og gir mulighet for melding av ikke ønskede hendelser. Sherpa inkluderer tiltak på ulike nivå. Studenttilfredshetsundersøkelser foretas jevnlig. Som ledd i høgskolens kvalitetssikringssystem, evaluerer studentene undervisningen både underveis og gjennom sluttevaluering. Resultat av disse rapporteres og danner grunnlag for handlingsplan / forbedringstiltak. All sluttevaluering av teoriundervisningen gjøres elektronisk, underveisevaluering kan gjennomføres på ulike måter. 3.4.2. Vurdering Komiteen har ikke noe å tillegge når det gjelder kvalitetssikringssystem. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen tilfredsstiller NOKUTs krav til kvalitetssikring. 14

3.5. Bachelorgradsreglement Bachelorgradsreglementet ble fastsatt av styret for høgskolen i Bergen 08.05.02. Komiteen vil peke på at de definisjoner som forskriften baserer seg på ikke samsvarer helt med høgskolens fagplan for bachelorprogrammet. I reglementet brukes betegnelsene emne, fag og emnegrupper. Studieprogrammet for bachelor i sykepleie er organisert i moduler. Komiteen har imidlertid ingen innvendinger mot at dette gjøres, siden det kan ses som hensiktsmessig ut fra de krav som blant annet settes i rammeplanen. 3.5.1. Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at reglementet er tilfredsstillende. 15

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Instituttet har samarbeid med Tanzania, Etiopia og Australia og samarbeider inn i Erasmus og Nordplus. Studentene reiser i hovedsak ut i moduler med mye praksis. Instituttet følger HIBs kvalitetssystem også innen internasjonalisering. Tallet på antall utreiste studenter var i perioden 2002, 2003.2004 på henholdsvis 43, 81, 91 studenter. Antallet utenlandske studenter ved høgskolen var i samme periode henholdsvis 5, 6, 4 studenter. I utdanningsprogrammet er det en egen modul, modul 12- Cultural Awareness. Dette er et samarbeidsprosjekt innenfor Erasmus, og kurset varer en uke. Seks sykepleierutdanninger fra like mange land deltar i dette samarbeidet. Modulen avvikles i fellesskap ved at lærere deltar i undervisningsopplegget ved de ulike lærestedene. I tillegg til denne modulen har utdanningen i dag 2 moduler som er oversatt til engelsk. Det foreligger ingen oversikt over utveksling av tilsatte. 4.2. Vurdering Komiteen vurderer det slik at utdanningen legger godt til rette for utenlandsstudier og for å gjøre studietilbudet attraktivt for utenlandske studenter. Komiteen finner at utdanningen står overfor en utfordring når det gjelder å øke lærerutvekslingen, ikke minst i tilknytning til forskningssamarbeid. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen er organisert slik at den legger godt til rette for internasjonalisering. For å øke den internasjonale lærerutvekslingen vil komiteen anbefale institusjonen å: o Utarbeide en strategi for internasjonal lærerutveksling som bidrar til kompetanseutvikling 16

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Et flertall av modulene henter studiepoeng fra mer enn et kunnskapsområde. Praksis inngår i 10 av totalt 16 moduler. Rammeplanens fellesdel (30 studiepoeng) er fordelt mellom modulene og det gjennomføres felles undervisning for studentene i alle helse- og sosialfaglige grunnutdanninger i til sammen 6 av 30 fellespoeng. Utdanningen har valgt en praksisnær lærerrolle. Det er utviklet veiledningsmodeller i samarbeid med praksis og utdanningen har praksisveilederopplæring (DUE-modellen). 5.2. Vurdering Komiteen vurderer at utdanningen oppfyller rammeplanens læringsmål, faglig innhold, fellesdel og krav til praksis. Komiteen ser at utdanningen har lagt inn mye ressurser i å få til en god praksisundervisning med fokus på integrasjon av praksis og teori. Komiteen ønsker spesielt å berømme utdanningens arbeid i forhold til praksisundervisningen og utvikling av veiledningsmodeller. 5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet i tilfredsstillende grad oppfyller UFDs rammeplan. 17

6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet 6.1.1 Beskrivelse Svarprosenten på SINTEF Helses delrapport fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen oppgis til 59 prosent. (N= 131). Dette er litt i overkant av svarprosenten for hele undersøkelsen. 40 % er fornøyd med studietilbudet som helhet. Dette er noe lavere enn andelen fornøyde i undersøkelsen totalt. Over halvparten er verken misfornøyd eller fornøyd. 62 % er fornøyd med praksisdelen, mens drøyt ¼ svarer at de verken er misfornøyd eller fornøyd. Når det gjelder tilfredshet med undervisningsopplegget skårer Høgskolen i Bergen jevnt over noe lavere enn gjennomsnittet. Tilfredshet med kompetanse etter endt studium varierer noe, men er tilnærmet likt gjennomsnittet. Det samme gjelder for teoretisk kunnskapsgrunnlag og medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper / ferdigheter, samt individuelle kunnskaper ferdigheter. Når det gjelder forskning og organisasjon og ledelse oppgir omtrent 3/4 av kandidatene at kunnskapsgrunnlaget i liten grad eller begrenset grad har vært tilfredsstillende. Dette er under gjennomsnittet. 36 % mener at lærerne i stor eller middels grad bruker egen forskning i undervisningen. 49 % mener at relevansen av forskningen inn i undervisningen er middels eller stor. Når det gjelder vurdering av den veiledete praksisen, med unntak av veiledet praksis i psykisk helsearbeid, viser tallene at mellom 30 og 40 prosent ikke var tilfreds med læreres tilgjengelighet og deres pedagogiske kompetanse. Dette tallet er høyere enn for gjennomsnittet. Det samme gjelder for vurderingene av den veiledete praksisen gitt av sykepleiere innenfor praksis i medisinske og kirurgiske avdelinger. Mellom 28 og 37 prosent var ikke fornøyd med sykepleiernes tilgjengelighet og deres veiledningskompetanse. Selv om det her kan være en del feilkilder er det noe overraskende for komiteen at ikke kandidatene fra HiB er mer tilfreds enn utvalget forøvrig når det gjelder oppfølging i praksis. Dette kan imidlertid skyldes at en klar praksisnær profil kan ha skapt en forventning om en høyere lærertilgjengelighet ved Høgskolen i Bergen enn ved andre utdanninger. 6.1.2 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen må ta kandidatundersøkelsen til etterretning. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Styrke studietilbudets kunnskapsgrunnlag innen forskning, organisasjon og ledelse 18

6.2. Studentenes tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med en gruppe av studenter som var satt sammen av 2 studenter fra hvert av årskullene. Studentene var ikke tillitsvalgte, men tilfeldig plukket fra sitt kull. 6.2.1. Beskrivelse Studentene gav varierende tilbakemeldinger m.h.t tilfredshet. Det ble gitt uttrykk for blant annet ujevn arbeidsfordeling gjennom studieforløpet. Videre ble det påpekt store variasjoner i veiledning fra lærerne, og at retningslinjene ikke alltid er like entydige og klare. Det blir stilt store krav til innlevering av arbeidskrav, men lærerne følger ikke alltid opp med tilbakemeldinger. Det blir også bemerket at lærerne gir forskjellige svar på samme faglige spørsmål. Lærerne blir karakterisert som gode og omsorgsfulle, men studentene opplever også organisatorisk rot og manglende informasjon. Utdanningen tilstreber i sin moduloppbygging å gi studentene teoretisk og praktisk innføring i FoU-arbeid. Studentene gir derimot uttrykk for at de hører lite om forskningen som foregår ved instituttet og opplever ikke at de deltar i denne virksomheten. 6.2.2. Vurdering Ut fra de 6 studentene synes det som om fagmiljøet er lite samstemt i samhandlingen med studentene og at studiet tildels preges av organisatoriske uklarheter og at arbeidsmengden er noe ujevnt fordelt. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen må arbeide videre med fagmiljøets entydighet i veiledning og undervisning, samt bedre informasjon og rutiner i samhandling med studentene. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Vurdere arbeidsbyrden gjennom studiet med tanke på en jevnere arbeidsbelastning. Gjennomføre tiltak som bidrar til en økt studentinvolvering i FoU-aktiviteter. 19

6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med ansatte ledere ved avtakerinstitusjonene. I alt 5 personer fra hjemmesykepleie, sykehjem og sykehus (medisinsk og psykiatrisk avdeling). Vi vil også nedenfor trekke inn kommentarer fra praksisinstitusjonenes veiledere/kontaktsykepleiere da disse utfyller utsagnene fra lederne. 6.3.1. Beskrivelse Arbeidsgiverne har i følge de fem lederne behov for endringsorienterte og kompetente sykepleiere. Samarbeid mellom høgskolens lærere og praksisveiledere beskrives som godt. Arbeidsgiverne og praksisveilederne er positive til praksisveiledningsmodellen. Imidlertid ble det gitt uttrykk for at studentene har for mange oppgaver samtidig (teoretiske arbeidskrav), slik at praksis blir fragmentert. På denne måten blir læresituasjonene lite helhetlige i forhold til sykepleieutøvelsen. Flere gav uttrykk for at studentene kan velge å være observatører og shoppe interessante praksissituasjoner, i stedet for å gå inn i komplekse pleiesituasjoner. Praksisperiodene oppleves også som noe korte og det er mange studenter samtidig på postene, noe som medfører press og ansvar. Det påpekes at en del studenter ikke er tilstrekkelig forberedt i grunnleggende sykepleie når de kommer i praksis i sykehuset. I samtalen med praksisstedenes praksisveiledere (5 personer) kommer det fram ulike synspunkter på studentenes kunnskap. Det blir hevdet at de kan mindre generell sykepleie nå enn tidligere. Det pekes også på at 1.års studentene bør følges bedre opp i praksis. Praksis i første år må være veiledet slik at studentene blir evaluert og eventuelt veiledet ut av studiet i en tidlig fase. Veilederne trekker videre fram at det gis ulike vilkår for å ha et opplæringsansvar. Det er ikke alltid de opplever at dette prioriteres av arbeidsgiver. 6.3.2. Vurdering Komiteen vurderer at samarbeidet mellom skole og praksis er generelt godt. Komiteen finner å måtte påpeke at faktorene som nevnes i beskrivelsen synes noe uavklart mellom arbeidsgivere og utdanningens fagmiljø. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at arbeidsgivere og utdanning må avklare forhold og rammer rundt læring i praksis for sykepleierstudenter. Arbeidsgivere må forholde seg til utdanningshjemmel i helsetjenestelovgivingen og utdanningen til sitt lovverk. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utarbeide en tydeligere ansvarsfordeling og rolleavklaring mellom utdanning og praksisfeltet. o 20

6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer I et faktaark som var vedlegg til selvevalueringen ble institusjonen bedt om å oppgi statistikk på gjennomstrømming og eksamenskarakterer. 6.4.1. Beskrivelse Tabell 9 er uklar hva gjelder gjennomstrømning. Karakterfordelingen har hovedtyngden på A- C. Et mindre antall får karakterene D-F. 6.4.2. Vurdering Karakternivået kan virke noe høyt. Det er imidlertid en endring da 10 prosent færre studenter fikk karakteren A-B våren 2004 enn våren 2003. Gjennomstrømmingen finner ikke komiteen å kunne vurdere da tallene ikke er oppgitt. Det sies i selvevalueringen at disse takkene er ikke regnet ut for 2004. 6.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at karakterfordeling er tilfredsstillende. Komiteene vil imidlertid påpeke mangelen i datagrunnlaget når det gjelder gjennomstrømning. Dette er tall institusjonen og utdanningen bør kunne dokumentere for å drive kvalitetssikringsarbeid. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utarbeide årlig statistikk over gjennomstrømning og overvåke eventuelle forsinkelser som kan ha studiemessige årsaker 21

7. HELHETLIG VURDERING Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen tilbyr et studietilbud som er i tråd med den nasjonale rammeplanen og NOKUTs krav til en fagplan. Studietilbudets profil framstår som gjennomtenkt og praksisnært. Komiteen vil berømme utdanningens innsats for finne gode måter å integrere teori og praksis på. Når det er sagt er det også komiteens mening at utdanningsprogrammet i for liten grad tydeliggjør utdanningenes forskningstilknytning og komiteen etterspør en sterkere ambisjon når det gjelder forskningens rolle i undervisning og læring. Komiteen vil i denne sammenheng trekke fram pensumlitteraturen. Det tyder på at pensumlitteraturen i for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur. Litteraturtilfanget bidrar derfor ikke i tilstrekkelig grad til at studentene utvikler handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater. Sykepeierutdanningen i Bergen skjer nært et helse- og sosialfaglig forskningsmiljø som tydeligvis ikke utnyttes godt nok og komiteen savner et strategiske grep med tanke på å sikre at den forskningskompetanse som utvikles kommer grunnutdanningen til gode. Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i dag ikke oppfyller kravet om at 20% av fagmiljøet skal ha førstestillingskompetanse og det foreligger ingen forpliktende kompetanseutviklingsplan. Videre dekkes en stor del av undervisningen av midlertidig tilsatte. En relativt stor andel (6) av disse er høgskolelærere. Komiteen savner en klarere strategi fra institusjonens side for å heve de ansattes formelle kompetanse. Tilbakemeldingene fra tidligere kandidater, studenter og representanter fra praksisfeltet tyder på at utdanningen ligger på et tilfredsstillende nivå, men at det er områder som kan forbedres. Det er en del utfordringer knyttet til kvalitetssikringen av praksisstudiene som høgskolen må arbeide videre med i samarbeid med praksisinstitusjonene. Komiteen vil imidlertid peke på at en utdanning der halvparten av utdanningstiden består av ekstern praksis stiller ekstra store krav til klare administrative rutiner og prosedyrer så vel som utvising av godt faglig skjønn. Å utvikle kvalitetssikringsordninger som sikrer begge disse dimensjonene er en stor utfordring og et stort ansvar ikke bare for utdanningsinstitusjonen, men også for de ulike praksisinstitusjonene. 22

8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Bergen ikke tilfredsstiller kravene til revideringen. 23

9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille de krav som stilles i revideringen må institusjonen: o Utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan for det faglige personale slik at 20 % førstekompetanse oppnås. Institusjonen bør i tillegg: o Utarbeide en tydeligere strategi for å sikre studietilbudets forskningstilknytning. o Foreta en gjennomgang av studiets litteratur slik at den forskningsbaserte tilnærmingen styrkes. o Gjennomføre tiltak som bidrar til en økt studentinvolvering i FoU aktiviteter. o Styrke studietilbudets kunnskapsgrunnlag innen forskning, organisasjon og ledelse. o Redusere antall moduler og sammenskrive disse slik at utdanningens helhetlige løp tydeligere fremtrer hva gjelder mål og kompetanse. o Vurdere arbeidsbyrden gjennom studiet med tanke på en jevnere arbeidsbelastning. o Redusere antall vikarer og høgskolelærere ved utdanningen. o Utarbeide en strategi for internasjonal lærerutveksling som bidrar til kompetanseutvikling. o Utarbeide en tydeligere ansvarsfordeling og rolleavklaring mellom utdanning og praksisfelt. o Utarbeide årlig statstikk over gjennomstrømning og overvåke eventuelle forsinkelser som kan ha studiestrukturelle årsaker. 24

10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni 2005. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 25

10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Bergen Dato: 21. april 2005 Tid Tema 0830-0915 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 0915-0930 Pause 0930-1015 Møte med studenter 1015-1030 Pause 1030-1115 Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig 1115-1215 Lunsj 1215-1300 Møte med faglig / vitenskaplig personale 1300-1345 Omvisning på studiestedet 1345-1430 Møte med høgskolens praksisveiledere 1430-1445 Pause 1445-1530 Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner 1530-1545 Pause 1545-1630 Møte med arbeidsgivere 1630-1700 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse februar 2005 26